Ságat - Samisk avis AS

Ságat

Samisk samfunn uten krisesenter

Ordfører i Karasjok, Svein Atle Somby, erkjenner at Karasjok kommune ikke har økonomi til å imøtekomme de kravene som stilles for å kunne drifte et krisesenter. Foto: June Helén Bjørnback

10. desember blir det klart om Samisk krise- og incestsenter i Karasjok skal legges ned. – Et stort paradoks mener ordfører, Svein Atle Somby.

Ságat
Ságat - Samisk avis AS

Publisert:

Sist oppdatert: 02.12.2018 kl 13:11

Under seminaret «Taushet tar liv» som fant sted på Sametinget, snakket karasjokordfører Svein Atle Somby om viktigheten av å styrke kompetansen knyttet til forebygging av vold og overgrep i samisk samfunn. Samtidig meddeler han at det er en reell fare for at Samisk krise- og incestsenter legges ned.

– Formannskapet har gått med på å legge ned senteret, forteller han.

Ikke økonomi

Bakgrunnen for dette er at kommunen ikke har økonomi til å drifte senteret.

– Finnes det noen sjanse for at senteret kan bestå?

– Det vet man ikke, det er kommunestyret som bestemmer.

– Hva tenker du om at dere muligens må legge det ned?

– Det er jo et stort paradoks, at vi legger det ned, når vi ser tallene som blir presentert knyttet til vold og overgrep i samisk samfunn. Det gjør meg ekstra trist. Det er som at vi går baklengs. Krisesenteret burde absolutt styrkes.

Høye krav

Ordføreren forteller at det vil være vanskelig for kommunen å imøtekomme kravene med midlene de har til rådighet.

– Kravene som stilles er høye. Både bygningsmessige krav og kompetansekrav. Bare driften koster mye.

Nasjonalt ansvar

Han sier videre at han mener samisk krisesenter er et nasjonalt ansvar.

– Her må det komme støtte fra andre steder. Sametinget er ansvarlig for hele den samiske befolkning, det er ikke bare snakk om oss her i Karasjok. Jeg håper det finnes en løsning.

Problemer

Gudrun Lindi mener det er feil av kommunen å legge ned senteret, uten å se etter løsninger. Hun understreker at det finnes mye god kompetanse i Karasjok, der kommunen kunne henvendt seg for råd og veiledning. Foto: June Helén Bjørnback

Gudrun Eriksen Lindi er styremedlem ved Samisk krise- og incestsenter. I sitt innlegg under seminaret forteller hun at det ikke har vært noen møter angående driften av senteret.

– Det er ikke innkalt til et eneste møte siden jeg ble valgt i kommunevalget for tre år siden. Jeg har etterlyst og etterlyst informasjon om hva som er situasjonen, men ikke fått noe, sier hun oppgitt.

– I høst ble vi endelig innkalt til møte, og da var det allerede satt en plan om å legge ned krisesenteret, legger hun til.

Vanskelig situasjon

Lindi forteller at hun kan forstå at situasjonen er vanskelig for kommunen, og viser så til krisen som har vart over lengre tid.

– Samtidig finnes det mulighet for å søke midler. Det finnes ressurspersoner og miljøer i kommunen, der politikerne kunne henvendt seg og bedt om hjelp. Det er veldig trasig, at man ikke fikk informasjon, slik at man kunne bidratt.

Enig med ordfører

Lindi er enig med karasjokordfører Svein Atle Somby om at saken må være et nasjonalt ansvar.

– Det kan ikke bare være Karasjok kommunes ansvar, det må bli et nasjonalt ansvar, i og med at det er det eneste samiske krisesenter-tilbudet i hele landet.

Hun mener politikerne bør kjempe for å kunne beholde, samt styrke senteret.

– Jeg synes det er veldig defensivt å legge ned senteret, det er på en måte en lett utvei. Men nå skal vi ikke ha enkle utveier, nå må vi bygge noe opp. Kommunen må ta den utfordringen, og da må politikerne si det klart og tydelig!

Ikke samisk tilbud

Hun sier videre at hun etter hvert forsto at situasjonen var dårlig, grunnet både tilsyn fra fylkesmannen og Porsangers ønske om å trekke seg ut av samarbeidet. Imens har Kautokeino søkt seg til Alta krisesenter, ifølge Lindi.

– Alta har ikke samisk tilbud, de kan tilby tolk, men tolk er ikke et tilbud for mennesker som er i en krisesituasjon, understreker hun.

Enig med Lindi

Gunn Andersen ved Alta krise- og incestsenter opplyser at både Karasjok kommune og Kautokeino kommune har henvendt seg til senteret deres. Hun kan fortelle at senteret i Alta ikke har kunnskap og kompetanse nok til å gi samiske brukere den hjelpen de fortjener, med tanke på blant annet språk. Foto: June Helén Bjørnback

Gunn Andersen ved Alta krise- og incestsenter bekrefter Lindis påstand om Altas mangel på samisk tilbud.

– Vi har fått henvendelse både fra Karasjok og fra Kautokeino. Og det stemmer som Gudrun Lindi sier, vi har ikke samisk kompetanse, det har vi ikke, opplyser Andersen.

Hun mener at dersom de skal bistå de samiske kommunene, så må det bygges opp en samisk kompetanse.

Må ta ansvar

Andersen forklarer at samiske kommuner selv må ha hovedansvar for å bygge opp en slik kompetanse.

– Skal vi som Alta krisesenter hjelpe til, så må vi faktisk ha de samiske kommunene med. Kommunene er nødt til å fortelle hva de har behov for, og hva de kan stille opp med, konstaterer hun.

– Vi kan ikke snakke om det samiske, vi har ikke kompetanse nok, så der må det samiske selv komme inn for å hjelpe til.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...