Ságat - Samisk avis AS

Ságat

– Snakk med små barn om kroppen sin

Både Marion Knutsen og moren opplevde seksuelle overgrep. Derfor snakket Marion åpent om kropp med sin egen datter allerede fra hun gikk i barnehagen. Foto: Frøydis Falch Urbye

Halvparten av samiske kvinner og 40 prosent av samiske menn har opplevd vold i løpet av livet.

Ságat
Ságat - Samisk avis AS

Publisert:

Tallene viser at det er en betydelig forskjell mellom samer og nordmenn på dette punktet. 35 prosent av norske kvinner og 23 prosent av norske menn har opplevd vold i løpet av livet.

Jobben mot vold

Rapporten «Om du tør å spørre, tør folk å svare» ble lansert på Sametinget på kvinnedagen 8. mars. Samisk taushetskultur, mangel på samisk språk- og kulturforståelse i hjelpeapparatet, en forventning om å «tåle alt og være sterk» samt lite fokus på vold i nære relasjoner blant samer er noen av årsakene rapporten peker på.

Sametingspresident Vibeke Larsen lover at rapporten vil være et viktig ledd i å få voldsstatistikken i Sápmi ned.

– Det er tre spor som blir viktige for oss nå. Vi mangler språk- og kulturkompetanse i hjelpeapparatet som er viktig for samers generelle tillit til hjelpeapparatet. Det andre er å bryte taushetskulturen og begynne å prate om vold og overgrep. Det tredje er å få til en sannhet- og forsoningsprosess, sier hun.

Ikke overrasket

En av årsakene til at volden i samiske samfunn ikke blir stoppet like raskt som i det norske, er ifølge rapporten at det har vært en vegring for å sette fokus på negative sider som økt vold i frykt for å bekrefte stereo­type oppfatninger av samer, noe Sametinget nå får skryt fra flere hold for å ta tak i. Marion Knutsen, som Larsen beskriver som en «kjempegod veiviser» når det gjelder å bryte den samiske taushetskulturen, er ikke overrasket over noe av det forskerne har funnet ut i løpet av arbeidet med rapporten. Men én ting er hun skeptisk til.

– Jeg tror det med at man skal være sterk i et samisk samfunn, kan være tilfelle i tidligere generasjoner. Det jeg kjenner meg mest igjen i er at vold og overgrep blir bagatellisert i samiske samfunn, sier hun.

Snakk med barna

Knutsen er kjent for mange etter at hun stod frem som offer for seksuelt misbruk etter at hennes mor tok sitt eget liv etter å ha opplevd det samme. Rapporten som nå er lagt frem, viser at det ikke bare er sannsynligheten for å bli utsatt for vold som er høyere for samer enn for ikke-samer. Der 16 prosent av ikke-samiske kvinner har blitt utsatt for seksuell vold, hadde hele 22 prosent av samiske kvinner blitt utsatt for det samme. Også fem prosent av samiske menn har opplevd seksuell vold. Selv mener Knutsen at noe av det viktigste man kan gjøre for å få ned volds- og overgrepsstatistikken er å snakke med barna tidlig om hva som er greit og hva som ikke er det.

– Når det gjelder overgrep er noe av det viktigste å snakke med små barn om kroppen sin. Hadde jeg lært om og visst mer forskjellig allerede fra jeg gikk i barnehagen, så tror jeg nok at ting kunne blitt annerledes enn det ble, sier hun.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...