Ságat - Samisk avis AS

Ságat

– Kysten skal ikke bare måtte være beiteområde

Bente Haug beskyldte Sametinget for å legge utilbørlig press på sine styrerepresentanter i saken om driftskonsesjon til Nussir. Foto: Erik Brenli

Styremedlem i Finn­markseien­dommen (FeFo), Bente Haug, mente styremedlemmene utnevnt fra Sametinget utviste en viss grad av arroganse.

Ságat
Ságat - Samisk avis AS

Publisert:

Sist oppdatert: 19.09.2017 kl 13:36

– Vi vil med vedtaket legge inn en klausul der vi sier at et ja vil fordre avbøtende tiltak for reindriften som de kan godta. Et annet poeng, om jeg forstår Marit Kirsten Anti Gaup rett, er at de er bekymret for kysten som beiteområder for samer fra Kautokeino. Man kan ikke se på kysten som bare beiteområder for innlandssamer. Det er en samisk kultur her, hvor man fra reindriftssamer, snakker ned representanter for sjøsamene. For sjøsamiske Kvalsund kommune har sagt ja til gruvedrift. De ønsker gruvedrift. Jeg føler styremedlemmene fra Sametinget har en viss grad av arroganse her når de mener de sitter på den hele og fulle sannheten, sa Bente Haug på styremøtet.

Arbeidsplasser

Reaksjonen til Haug kom etter at Marit Kirsten Anti Gaup tok ordet og påpekte at Nussir vil påvirke flere hundre personer som i dag har tilknytning til reindriften som enten driver med reindrift der, eller som flytter gjennom Kvalsund.

– Det er to distrikter som er berørt og det er snakk om 409 personer som er tilknyttet disse to distriktene på en eller annen måte. Det viser at det vil få store konsekvenser for mange om vi sier ja til å gi Nussir en mulighet for oppstart. Det virker som om de drøye 400 personene ikke har samme verdi som andre. Men de 400 som jeg snakker om utgjør også en grunnstein i Indre Finnmark og Kautokeino som reindriftssted. Det synes ikke som om man har tenkt på det, sa Gaup på møtet.

Som skissert

Styret i FeFo delte seg i to grupper da de behandlet Nussirs søknad om driftskonsesjon etter mineralloven. Nå havner saken i første omgang på Sametingets bord, som får mulighet til å komme med en ny uttalelse om prosjektet. Foto: Erik Brenli

FeFo-møtet forløp seg som skissert på forhånd. Sametingets representanter oppnevnt til FeFo-styret hadde snakket sammen på forhånd og lanserte et motforslag til direktøren.

Direktørens forslag om å si ja til driftskonsesjon til mineralloven fikk som ventet støtte fra fylkestingets oppnevnte representanter.

På stemmelikheten 3-3, og med leder Raymond Robertsens dobbeltstemme, ble så Marit Kirsten Anti Gaup «fjernet», slik reglene tilsier.

Dermed ble det vedtatt å si ja til driftskonsesjon for Nussir med stemmene 3-2.

Dermed havner nå saken i første omgang på Sametingets bord, for uttalelse innen rimelig tid.

Til slutt vil nok denne saken også havne på departementets bord, der saken vil bli endelig avgjort i forhold til driftskonsesjon.

Fikk ros og ris

Direktør Jan Olli i FeFo fikk både ris og ros på møtet. Ros for å legge frem et grundig saksfremlegg, men også ris fra Sametingets representanter, for å komme til en konklusjon, vel og merke med klare punkter om at Nussir og reindriftsnæringen må bli enige om avbøtende tiltak, før et ja «trår i kraft».

– Vi sier klart i fra at en avtale mellom Nussir og reindriftsnæringen må på plass. Det er et vilkår fra oss. En eventuell gruvevirksomhet før dette er oppnådd, vil slik sett være lovstridig, sa Olli på styremøtet i Båtsfjord.

Tolker forskjellig

Det kom tydelig frem på møtet at representantene oppnevnt fra hvert sitt organ, tolket finnmarksloven forskjellig.

Mens direktørens forslag om å si ja med forbehold ble vedtatt, det i tråd med finnmarksloven etter hans syn, argumenterte Sametingets representanter på en annen måte.

– Direktørens innstilling er bra sett med hensyn til de to vilkårene han setter. Men jeg mener han konkluderer feil. Om ikke drift ved Nussirs prosjekt vil innebære endret bruk av utmark, vet jeg ikke lenger hva endret bruk av utmark er, sa Mathis Nilsen Eira under møtet.

Marit Kirsten Anti Gaup fortalte i styremøtet at over 400 personer fra Kautokeino-området kan bli involvert, direkte eller indirekte, om det blir oppstart for gruvedrift i Kvalsund. Foto: Erik Brenli

– Vi vet at det har vært kontakt over lengre tid med de aktuelle reinbeitedistriktene og Nussir uten at de har kommet til enighet. Og vi ser at samiske interesser er truet. Derfor må Sametinget på banen. Det er ikke arroganse å si at vi må stramme inn tøylene, sa Marit Kirsten Anti Gaup.

Hartvik Hansen påpekte, som et svar på Bente Haugs påstand om at de sametingsoppnevnte representantene var satt under et voldsomt press, følgende:

Hartvik Hansen la frem forslag om å si nei til driftskonsesjon for Nussir, men fikk kun Sametingets andre oppnevnte styremedlemmer med seg på det. Foto: Erik Brenli

– Det er rett at Sametinget har sin oppfatning. Men jeg tror jeg kan snakke for oss alle tre oppnevnt fra Sametinget, når jeg sier at vi ser på saken også fra vårt eget ståsted.

Avveining

Styreleder Raymond Robertsen påpekte at det styret måtte gjøre, var å gjøre en avveining.

– Når man tar summen totalt sett mener jeg vi forvalter fellesskapets verdier om vi sier ja til driftskonsesjon til Nussir, sa styreleder Raymond Robertsen under møtet.

Robertsen sa videre følgende om direktørens innstilling, som han støttet med sin dobbeltstemme:

– Innstillingen er klok. Den inneholder et kompromiss som jeg mener er til det beste for Kvalsund, for Finnmark og for fremtidige generasjoner i Kvalsund, sa han.

Saksfremlegget

I saksfremlegget skrev FeFo-direktør Jan Olli blant annet følgende om prosjektet:

«Den omsøkte gruvevirksomheten er et av de største mineralprosjektene i Norge på lang tid. Kobberforekomstene i Kvalsund er de største som noensinne er påvist i Norge. Det er ifølge søknaden anslått at virksomheten vil gi om lag 150 arbeidsplasser i Kvalsund, og det forventes en årlig omsetning på 600-700 millioner kroner etter oppstartfasen. Uttaket skal skje ved underjordisk drift, og avgangsmassene skal deponeres i Repparfjorden. Det er i søknaden oppgitt et totalt volum for uttaket på 25.000.000 m3, med et forventet årlig uttak på 550.000 m3».

Olli problematiserer også forholdene for reindriftsnæringen om det blir gruvedrift i Kvalsund, men konkluderer følgende:

«Etter en samlet vurdering er FeFo positiv til Nussir ASAs søknad om driftskonsesjon etter mineralloven. Det legges stor vekt på at tiltaket vil gi grunnlag for en positiv samfunnsutvikling som igjen kan gi grunnlag for ivaretakelse av samiske interesser gjennom økt bosetting i marginaliserte kystsamiske områder»

«FeFo legger til grunn at tiltakshaver i samråd med reindriftsnæringen kommer frem til enighet om tilfredsstillende avbøtende tiltak slik at det fortsatt skal være regningssvarende å drive med reindrift i området, jfr. Kommunal- og moderniseringsdepartementets endelige godkjenning av reguleringsplanen. FeFo ber om at det settes vilkår i en eventuell tillatelse om at tiltakshaver inngår en avtale med kommunen som sikrer en ønsket samfunnsutvikling og at samiske rettigheter og interesser ivaretas».

Det var denne innstillingen som nå fikk flertall på styremøtet.

PS: Hele innstillingen kan du lese på FeFo sine egne nettsider.

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...