Ságat - Samisk avis AS

Ságat

– Fagforeningsknusing og fryktkultur

Fagforbundets lokale leder, Ole Isak Strømeng, ønsker avvikling av kommunal fryktkultur. I stedet ønsker han en åpen dialog og samarbeid med politisk og administrativ ledelse i kommunen. Foto: Stein T Svala

Fagforbundet får ikke svar på henvendelser til kommuneledelsen, og tas ikke med på avtalefestet råd. Dermed er også de ansattes avtaleverk og rettssikkerhet truet.

Ságat
Ságat - Samisk avis AS

Publisert:

Sist oppdatert: 21.06.2018 kl 09:51

– Hva føler dine medlemmer om situasjonen i Karasjok kommune?

– Frykt! Det er blitt en fryktkultur. Frykt for represalier om man sier noe imot ledelsen. Vi er veldig bekymret over situasjonen.

Dette forteller leder i Fagforbundet Karasjok, Ole Isak Strømeng, til Ságat.

En representant fra KS har bekreftet dette overfor han og hovedtillitsvalgt Alma Helander, etter en intervjurunde blant ansatte i Karasjok kommune.

Fylkesmannen i Finnmark har påpekt utfordringer med lederskapet i Karasjok kommune, noe Ságat har skrevet om i tidligere artikler.

Ved ikke å svare på henvendelser trues innbyggernes rettssikkerhet. Det viser seg å være tilfelle også for de ansatte, og slår ut på ulike måter, sier Strømeng.

Forbigåelser ved ansettelser

Strømeng mener det finnes eksempler på at folk forbigås ved ansettelser dersom de har påpekt negative forhold i organisasjonen, eller fremstått som varslere.

I tillegg har han eksempler på medlemmer som har vært utsatt for upassende oppførsel fra ledere.

– Det vil da si skremmende oppførsel. Jeg sier til dem at vi må lage en sak på slikt, men de tør ikke. De er rett og slett redd for represalier, forteller han.

Mange medlemmer

Strømeng har ledet Fagforbundet lokalt siden januar 2017, og lokalt har de omkring 180 yrkesaktive medlemmer i kommuneorganisasjonen, i tillegg til 300 uføre og pensjonister som også er medlemmer.

Selv jobber han inne den tøffeste sektoren i kommunen, helsesektoren.

Nå er forbundet bekymret over en utvikling der kommunen er kommet i en situasjon der de må leie inn spanske sykepleiere for å få hjulene til å gå rundt.

– Ikke fordi det kommer spanske sykepleiere, men for det som har ført til dette. Vi er også bekymret for at kommunen ikke har innkalt oss til drøftinger om dette, understreker Strømeng.

Tas ikke vare på

– Vi har hatt masse sykepleiere her i Karasjok, men de blir ikke tatt godt nok vare på, mener han.

Manglende respons fra ledelsen på henvendelser gjør at pleierne søker seg andre steder, sier han. Forsøk på å få til møter med rådmannen lykkes ikke.

– Vi overses, mener han.

De ansatte er altså ikke tatt med på råd selv om det er et krav i arbeidsmiljøloven og i hovedtariffavtalen at tillitsvalgte skal tas med på råd i slike saker.

I hovedtariffavtalen står det at kommunen skal drøfte slikt to ganger i året. Kriseløsningen kommer uten at de ansatte visste noe før Ságat skrev om det.

– Kritikkverdig

– Jeg ble ringt opp av min hovedtillitsvalgte som hadde lest dette i Ságat, og vi synes dette er kritikkverdig, og det er helt klart at vi er bekymret, sier Strømeng.

Ved tidligere bruk av folk fra vikarbyråer har forbundet erfart at disse kan jobbe omtrent så mye de vil, og skrive overtid med bred penn, og nesten bo på sykeavdelingen, forteller han.

– Mens ansatte fra Karasjok ikke får lov å jobbe overtid. Dette vil vi i Fagforbundet ha en stopp på, forteller han.

Han vet ikke hva det koster kommunen å leie inn sykepleiere via vikarbyrå i stedet for å ansette flere faste for å få ned sykefraværet.

– De har ikke tatt oss med på råd. Vi er ikke blitt satt inn i noe, forteller han.

Får ikke svar

Det er ikke bare innbyggerne generelt som sliter med å få skriftlige svar vristet ut av rådhuset i Karasjok.

Både Strømeng og hovedtillitsvalgt har sendt e-poster til rådmannen med spørsmål om dette, man har ennå ikke fått svar. De første henvendelsene ble sendt i fjor høst.

– Det skjer gang på gang. Dette lukter fagforeningsknusing fra rådmannens side. Når man ikke svarer, eller tar med tillitsvalgte på råd, og ikke inkluderer oss, så er det også brudd på Hovedavtalen som kommunesektoren har med LO, mener Strømeng.

Bruk av rammeavtaler

En annen side er at midlertidige vikariater i form av rammeavtaler brukes i årevis, forteller han.

– Det brukes til å fylle hull i turnuser, i stedet for å skrive arbeidskontrakter, sier han.

Fagforbundet mener slike avtaler bare skal brukes for kortere tid. Strømeng mener forbundet er nødt til å bli hardere i klypene for å bli hørt. Både på vegne av medlemmer og befolkningen som helhet.

– Rådmannen går ut og kaller administrasjonen for illojal. Det er bekymringsverdig, og det er sterke ord, mener Strømeng.

– I en kommune som skal være inkluderende, går han rundt og sier at han ikke er skuddredd. Det hadde jeg ikke sagt om jeg var øverste leder i en kommune, for det sender litt feil signaler, mener han.

Karasjok som versting

– Karasjok er verstingen i Norge med bruk av langtids deltid. Gjennomsnittet i Karasjok på en deltidsstilling er 65 prosent, og det er verst i hele landet, sier Strømeng som kommer fra et forbund som jobber for flest mulige faste og hele stillinger.

Ifølge en undersøkelse KS har gjort så ligger de beste heltids-kommunene stort sett i Nord-Norge.

Vadsø topper statistikken med 62 prosent heltidsstillinger (256) og 38 prosent deltidsstillinger (160).

På landsbasis er den gjennomsnittlige størrelsen på deltidsstillinger 50 prosent. Karasjok er den kommunen som har de største deltidsstillingene.

Strømeng sier han kjenner til tilfeller der folk har gått som deltidsansatte og vikarer i opp mot ti år uten å få fast jobb.

Ap-kommunen

Dette skjer i Arbeiderparti-kommunen Karasjok, og Strømeng sier han har prøvd å komme i kontakt med lokalpartiet.

– Vi har Arbeiderpartiet som styrer i Karasjok. Og Arbeiderparti-ordfører. Jeg savner politikerne inne på banen her med tanke på dette med hele og faste stillinger. Det er jo noe også AP står for, mener Strømeng.

– Nå har AP sagt at de er villige til å samtale med Fagforbundet, sier han, og forventer et snarlig møte med ordfører Svein Atle Somby.

– Jeg har snakket med ordføreren, og vi har avtalt møte om mulig politisk samarbeid i august, sier Strømeng.

Om å bedre omdømmet

Strømeng mener en mer proaktiv rådmann i forhold til sine ansatte ville bedret kommunens omdømme og fjernet bemanningsproblemene innen sykepleien.

– De går ut med stillingsannonser, og søker etter folk. Folk med kompetanse søker, men så får de aldri noe skriftlig svar, forteller han.

Dette åpner for at folk med formell kompetanse forbigås ved ansettelser. Slik praksis rammer kommunen ved at den ikke oppfattes som seriøs av jobbsøkere.

Strømeng sier dette høres ut som om det praktiseres «kompis- eller slektansettelser» i kommunen.

Fagforbundet kjenner til slike saker, men kan ikke gripe fatt i dem siden det ikke foreligger noen skriftlige ansettelsesvedtak.

– Kommunen lurer seg unna, sier han.

Skal bli slutt på

Praksisen med å unnlate å svare skriftlig på henvendelser skal det bli slutt på, har rådmann Kurt Maurstad sagt til Ságat.

– Jeg er spent på om det stemmer. Vi håper jo på det beste, men frykter det verste, sier Strømeng.

Han er i kontakt med ulike deler av Fagforbundet om avtalebruddene og manglende kommunikasjon med den administrative ledelsen i kommunen.

Siden kommunen velger strategien med ikke å gi skriftlige svar på henvendelser, er hovedtillitsvalgt Alma Helander satt i en vanskelig situasjon.

– Jeg tenker nå å gå videre ved å kontakte både KS og LO om dette. Jeg ser ingen annen utvei, sier Strømeng.

Siste:

Fagforbundsleder Ole Isak Strømeng har nå sendt Karasjok kommune en forespørsel om drøfting vedrørende bruk av innleie og deltid. Kommunen har ikke svart hovedtillitsvalgte på tidligere forespørsler om dette, men nå er forespørselen registrert via kommunes postmottak med svarfrist på 14 dager.

Både rådmann og ordfører er bedt om å kommentere det Fagforbundet nå kritiserer kommuneledelsen for.

Rådmann Kurt Maurstad vil ikke kommentere påstandene fra Fagforbundet. Foto: Stein T Svala

En ordknapp rådmann Kurt Maurstad sier han ikke vil kommentere det Fagforbundets leder sier, og viser til det han har uttalt tidligere om krisen i Karasjok kommune.

Bekrefter møte

Ordfører Svein Atle Somby ønsker bedre dialog mellom politikere, Fagforbundet og kommuneadministrasjonen. Foto: Stein T Svala

– Som ordfører bekrefter jeg at vi har vært i samtaler med Fagforbundet, og skal ha et møte mellom Fagforbundet og ordfører etter sommerferien, sier Karasjoks ordfører Svein Atle Somby i en melding til Ságat.

– Det er slik at vi i Arbeiderpartiet lokalt og jeg som ordfører ikke ønsker å toppe noen statistikker når det gjelder deltidsstillinger over lang tid. Dette vil jeg selvfølgelig finne bedre løsninger på, og ønsker derfor en bedre dialog mellom politikere, Fagforbundet og kommuneadministrasjonen. Det andre som leder i Fagforbundet i Karasjok påpeker her, anser jeg som saker som rådmannen og Fagforbundet må finne løsninger på.

Sier altså ordfører Somby.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...