Ságat - Samisk avis AS

Ságat

Ekstremvarmen ga dårlig vedtørk

Veden er i ferd med å bli rød, og når den omsider blir tørr skal den ha høyere brennverdi enn normalved. Foto: Hallgeir Henriksen

Åse Stenersen trodde den sterke varmen i sommer ville sørge for knusktørr ved. Det gjorde den ikke.

Ságat
Ságat - Samisk avis AS

Publisert:

Østerdølen Åse Stenersen er blant relativt få kvinner som sager ved i skogen og bringer den til tunet, der hun kapper den opp når den har fått tørke minst én vår/ sommer.

Veden henter hun ut fra skogpartier i nærheten av hennes eiendom ved Gamleveien mellom Hesseng og Bjørnevatn, like ved tunnelen og lysløypa.

– Her har jeg fått lov av FeFo å tynne i skogen, og jeg henter ut nok til å holde familien varm gjennom vinteren. Med to ovner går det mye ved, sjøl om jeg har byttet ut de gamle koksovnene med nye rentbrennende ovner, forteller hun.

Ikke tørt

Veden hun kappa i fjor høst tok hun først til huset, etter at de var blitt stripa med motorsaga for å tørke best mulig og satt inn mot en solrik vegg. Der fikk veden stå til hun skulle kappe den opp i september, og få den inn i vedsjåen, hun nylig har bygd selv, og som er svært utett og holder veden tørr.

Allerede før hun kappet veden opp i ovnslengder, merket hun at noe ikke var som det skulle være.

– Jeg kjente jo at vedskiene var tyngre enn de burde vært, og den var også begynt å gjære eller surne, forklarer Stenersen.

Mye av veden er farget rød, noe hun har fått bekreftet av fagfolk kommer av den kjemiske reaksjonen som oppstod i sommer.

– Det ble rett og slett for varmt for veden, så rart det enn høres. Dermed er den langt fra å være i nærheten av å skulle bli brensel så langt, iallefall, hevder hun.

På jobben hennes i Bjørnevatn er veden tidvis tema, og etter at hun fortalte om hennes opplevelse med ved, som ikke ville tørke i sommer, har flere fortalt om det samme.

– Det er naturligvis veldig greit å få bekreftet gjennom andres erfaringer at dette ikke kun er noe som gjelder min ved, smiler hun.

Det positive i denne saken er at når den omsider blir tørr, vil den varme bedre.

– Jeg har fått vite at slik ved av en eller annen grunn får større brennverdi enn «normal» ved, og det er uansett av det gode.

Arv

Det er ikke tilfeldig at Åse Stenersen sørger for veden sjøl.

– Jeg er fra Østerdalen, og hadde en far som var tømmerhugger. I mine mange år i Neiden tok jeg meg av klyvinga, men som alene her på Hesseng tar jeg meg av hele prosessen, forteller hun.

Hun viser stolt frem den flotte vedsjåen på tunet.

– Jeg fikk litt hjelp med takbjelkene, men eller har jeg gjort alt sjøl. Muligens bør det få enda bedre lufting, men det får jeg vurdere når jeg ser om det blir litt glippe mellom gulvbordene når de har tørket.

Åse hevder, og har fått faglig støtt for, at det skjedde en kjemisk reaksjon under den ekstreme varmen i somme, som stoppa tørkinga. Foto: Hallgeir Henriksen

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...