Ságat - Samisk avis AS

Ságat

Sjørøye – en fisk man må vite mer om

Trond Eriksen starter kamera som ligger ute i Lille Porsangerelva. Foto: Helge Ovanger

Et spennende forsk­ningsprosjekt i Lille Porsangerelva og Veid­neselva i Lebesby skal nå avsløre sjørøyas hemmelighet­er. Spørsmålet er om sjørøya i elv og innsjø har sammen livssyk­lus.

Ságat
Ságat - Samisk avis AS

Publisert:

Professor Kjell Nils­sen ved NTNU i Trond­heim leder et spennend­e forskningsprosjekt for å få et innsyn i om sjørøya som lever mesteparten av sitt liv i innsjø - motsvarende i elv, har samme livssyklus.

Røyer i vassdrag med opphav fra innsjø har tre forskjellige former. Dverg- og kannibalrøye lever hel­e livet i ferskvann der. Den tredje art blir sjørøye.

Når sjørøya blir 18-20 cm, blir den til smolt og vandrer deretter hvert år ut i havet for en måneds sommeropphold. Kannibalrøya som hele livet oppholder seg i innsjøen, kan bli mange kilo - avhengig av tilgang på småfisk. Disse store kannibalene er viktige for å begrense antall dvergfisk.

Tredobler vekta i havet

Gjennom opphold i havet kan ungfisken faktisk tredoble sin egen vekt.

Store sjørøyer har sitt nær­ings­opptak under oppholdet i havet, og har «spisevegring» de øvrige 11 månedene. I denne perioden har de sterkt nedsatt appetitt.

Kjell Nilssen sier at sjørøya i forskningssammenheng er en «takknemlig» fisk å jobbe med. Den kan i prinsippet gjennomleve et «lakseliv» i løpet av ett år, da den hvert år (etter å ha blitt smolt) tilbringer en sommermåned i havet, for så å returnere til vassdraget den kom fra.

Sjørøyer i elv og vann

Sjørøya som gjennom hele sitt liv oppholder seg i elver - har sannsynligvis samme livsmønstre som de med opphav fra en innsjø. Imidlertid er det langt færre elve­lev­ende bestander - og man vet lit­e om dem.

Nå skal et forsk­ningsprosjekt i Lille Pors­ang­er­elva og Veid­nes­elva i Lebesby kommune forhåpentligvis gi mer informasjon. Pro­fessoren samarbeider med Veid­nes fiskeforening som forvalter begge disse elvene.

– De to elvene representerer begge typer livsmønstre. Derfor fremstår Lille Pors­angerelva og Veidneselva som ypperlige forsk­ningsobjekt da vassdraga er lokalisert i middelbar nærhet til hverandre. Å dokumentere eventuelle forskjeller mellom røyebestander med oppvekst i elv eller innsjø blir da langt enklere, forteller Kjell Nilssen.

Kritisk til laksemafia

Dette har stor betydning for å utvikle rett forvaltning. At samme fiskeforening administrerer begge typer vassdrag gjør det gunstig å administrere prosjektet.

Når det gjelder forskning, er Kjell Nilssen kritisk til det han karakteriserer som laksemafia. Det aller meste av forsk­nings­midlene tildeles lakseelvene. Nord-Norge har de fleste av sjø­røye­vass­draga. I de tre nordligste fylkene er det langt flere vassdrag med sjø­røye/sjøørret enn lakseførende vass­drag.

– Urettmessig store beløp er tildelt de lakseførende elver. Av denne grunn vet vi for lite om sjørøya og sjøørreten, hevder Kjell Nilssen.

Er i tilbakegang

Det finnes dokumentasjon og meldinger fra lokale aktører om at bestandene er under press og minker. Forutsetningen for å gi et begrunnet svar på hvorfor, er å få forsk­ningsbasert kunnskap om årsakssammenhenger.

– Dette forutsetter kunnskap om betydning av miljø, oppdrett, klimaendring, oppsving av andre arter i vassdraget med mer. Vi har to forskjellige livsformer, sjørøyer som bor i elv, den andre i vann (innsjøer). Vi ser at bestand­ene går tilbake, men vet ikke hvorfor, påpeker Kjell Nilssen.

Fredning som strategi

– Den strategi som har vært nærliggende, og som har vært forvaltningens mulighet - er å frede av mangel på kunnskap. Derfor er det hyggelig og faglig riktig at fylkesmannen og Finn­marks­eien­dom­men (FeFo) har tilgodesett midler til røyeforskninga, sier Kjell Nilssen.

Det man lærte om røyebe­stand­ene på Svalbard er at forsk­ningen må gjentas over flere år i samme vassdrag for å få riktig kunnskap.

Kunnskapsbasert

Professoren ser det slik at god forvaltning er avhengig av kunnskap som innebærer at sjørøya må følges over flere år. Dette for å kunne identifisere utviklingsmønster og dermed gi kunnskapsbaserte forvaltningsstrategier.

Nord-Norge, og spesielt Finn­mark, har et særlig ansvar for forvaltningen av bestander på elvelevende og innsjølevende bestander som samtidig representerer to forskjellige livsbetingelser.

Forskningssamarbeid

Kjell Nilssen uttaler at forskerne (og dermed kunnskapsinnhent­ing­en) er avhengig av et godt samarbeid med fiskeforeninger, grunn­eiere med eiendommer til elva, fylkesmannen og FeFo. Over tid kan man finne frem til fak­torer som påvirker bestand­ene.

Forutsetningen er å se på ting­ene over tid -det vil si over flere år. Arbeidet i 2018 er å anse som et pilotprosjekt - et første skritt på veien, avslutter professoren.

Artikkelforfatter Helge Ovang­er er leder i Veidnes fiskeforen­ing.

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...