Ságat - Samisk avis AS

Ságat

Brukte penger på ungdomstiltak for å bearbeide tysfjordsaken:

Sametinget krever tilskuddet tilbake

Lulesamisk ungdomsleder Kamilla Nergård håper å slippe unna kravet fra Sametinget. Foto: Steinar Solaas

Lulesamisk uke har fått annullert 2017-tilskuddet fra Same­ting­et, ­fordi det ikke ble holdt ­tradisjonelt arrangement i Musken. Márko­meannu arrangerte ikke ­festival i 2014, men fikk be­holde et over tre ganger så stort tilskudd.

Ságat
Ságat - Samisk avis AS

Publisert:

Sist oppdatert: 23.07.2018 kl 12:37

I budsjettet for 2017 ga Same­tinget 220.000 kroner i ­direkte støtte til lulesamisk uke i Mus­ken i Tysfjord.

Ifølge vanlig praksis utbetalte Sametinget 75 prosent, 165.000 kroner, av tilskuddet i mars, med beskjed om at resten ville bli utbetalt når foreninga hadde sendt inn ­aktivitetsplan for 2017, budsjettbehov for 2018 samt års­regn­skap og rapportering for 2016.
Den lulesamiske ungdomsfor­eninga Doaibma Siebrre Julev­sábme (DSJ), som står bak arr­an­gementet, hadde da bestemt at lulesamisk uke skulle ikke arr­angeres på tradisjonelt vis dette året.

Gammekurs

I stedet ble det arrangert et kurs i gammebygging i Tjudehårro (500 meter over havet) i Hellmobotn.

Problemene oppsto da for­en­inga ikke sendte de nødvendige dokumentene til Sametinget.
I september 2017 begynt­e saksbehandleren å purre. Da var Sametinget kjent med lulesamisk uke ikke var avholdt, og ber om en redegjørelse, ifølge en av e-postene til DSJ.
Daværende styreleder ba da om utsettelse på rapporteringa, og varslet en søknad om omdisponering av tilskuddet for 2017.

I flere e-poster ble Sametinget orientert hva pengene var gått til og var tenkt gå til.
DSJ hadde omprioritert tilskuddet til gamme­prosjektet, som ble regnet en variant av lulesamisk uke 2017. Gammen, når den nå står ferdig, er blant annet planlagt brukt til «fjellskole» for barn og unge. Tilskuddene til gammeprosjektet var ikke nok til å dekke utgiftene, og prosjektet gikk isolert sett med 112.000 kroner i underskudd.

Overgrep

På dette tidspunkt var Tysfjord-samfunnet i unntakstilstand etter avsløringene som hadde kommet fram i VG året før, og som nå er kjent som tysfjordsaken.

Leder i DSJ, Kamilla Nergård, forteller til Ságat at ungdomfor­eninga også var berørt av saken, og som eneste lulesamiske ungdomsforening ønsket man å bidra.

I samarbeid med Árran arrangerte DSJ en ungdomskveld. Her fikk ungdom møte politi, SANKS, ordfører i Hamarøy og representant for Tysfjord kommune. Det ble også servert middag og det ble holdt en konsert med Katarina Barruk.
Penger som var bevilget til lule­samisk uke, ble brukt til dette tiltaket.

– Ungdomskvelden ble godt mottatt. Vi bidro også i stolthets­konserten i Hamarøyhallen i mars, forteller Nergård, som over­tok som leder i mai. Hun vil ikke kommentere spørsmålet om Sametinget overser disse momentene.

Annulerer tilskuddet

Da Sametinget ikke hadde fått tilbakemeldinger innen den nye fristen som var satt, sendte Sametinget 21. november 2017 brev om at tilskuddet annulleres. De allerede utbetalte 165.000 kroner ­ble krevd tilbakebetalt.

Søker omdisponering

28. februar 2018 sender DSJ den formelle søknaden om omdispo­nering av tilskuddet, til gamme­pro­sjektet/-kurs, samt ungdomskveld i forbindelse med tys­fjordsaken.

Ifølge regnskapet for 2017 gikk det også penger til administrasjon og til husleie ved Musken skole.

Ved utgangen av 2017 hadd­e DSJ 179.000 kroner på kont­o, men ubetalte regninger for kr 139.000. Disse er gjort opp etter nyttår.

Ingen nåde

I løpet av dette året har det vært kontakt, både skriftlig og muntlig, mellom ungdomsforeninga og Sametingets saksbehandler.

Etter et møte i mars, hørt­e DSJ ingenting fra Sametinget, før de 31. mai får melding om at ­kravet om tilbakebetaling opprettholdes.

Begrunnelsen er at det ikke ble arrangert lulesamisk uke, og at det ikke ble sendt inn aktivitetsplan 2017, rapport for 2016 og budsjettbehov for 2018.

Gjeld i fire år

Dermed skylder DSJ fortsatt Sametinget 165.000 kroner. Et stort beløp for ei lita for­en­ing som drives på frivillig basis uten andre inntekter enn det de kan samle ved arrangementer.

Kamilla Nergård har hatt om­fattende kontakt med Same­tinget, og styret har fått godkjent en nedbetalingsplan over fire år.

Fram til og med 2021 skal DSJ betale Sametinget 40.000 kroner per år. Pengene skal samles inn på kronerulling og overskudd på arrangementer.
Árran lulesamisk senter har tatt regninga for ungdomskveld­en, 20.000 kroner.

Beklager

Kamilla Nergård forteller at det var planlagt at lulesamisk uke skulle arrangeres på en annen måte i fjor.

– Jeg forstår at Sametinget har sine regler, og jeg beklager at Sametinget ikke ble involvert i denne prosessen, sier Nergård, som ikke var kjent med etterkrav­et fra Sametinget da hun ble valgt til leder.

– Det handler om uvitenhet om rutinene for slike tilskudd.
Hun understreker at tilskuddet er anvendt i beste mening til tiltak for lulesamisk ungdom.
– Det fins regnskap for hvordan pengene er brukt, utdyper Nergård.

Får 2018-tilskuddet

– Vi har gått noen runder i styret om hvordan vi skulle handtere dette. Vi ønsker at DSJ skal bestå. Jeg er glad for at Sametinget har godkjent nedbetalingsplan­en for 2017-tilskuddet, og at det ikke har gått utover årets tilskudd. Det gjør at vi er i stand til å arrangere lulesamisk uke i år, framholder Nergård.

Hun er enig at det ikke er ­ideelt at de som blir valgt inn i styret de nærmeste årene blir ansvarlig for ei gjeld.

Ikke gitt opp

Nergård var ikke kjent med at Már­komeannu i en tilsvarende situasjon i 2014 fikk beholde tilskuddet på 720.000 kroner, og i tillegg fikk 455.000 kroner i prosjektmidler.

Selv om Sametinget i to runder har krevd tilskuddet tilbake, har ikke styrelederen gitt opp å få godkjent omdisponeringa som pengene.

– Vi har bare fått det i mail, ikke noe formelt vedtak i Same­ting­et, understreker Ner­gård avslutningsvis.

Har døra på gløtt

Ságat spør sametingsråd med ansvar for kultur, Henrik Olsen (NSR) om det er forskjellsbe­hand­ling mellom lulesamisk uke og Márkomeannu.

– Den ene sida av saken er at DSJ ikke sendte inn de rapport­ene som kreves for slike tilskudd, og det andre at lulesamisk uke ikke ble arrangert. Márkomeannu søkte og avtalte med Sametinget at året skulle brukes til organisasjonsutvikling, innleder Olsen.

Før han røper at det døra ikke er helt låst for Doaibma Siebrre Julevsábme.

– Vi skal til høsten vurdere om det kan være grunnlag for å ­ettergi deler av beløpet, den andelen som kan sies å ha vært brukt i henhold til intensjonen for tilskuddet. Det er også naturlig å se på forskjellsbehandling, opp mot Márkomeannu, som du nevner; i tillegg har vi hatt en lignende sak i Alta, utdyper sametingsråden.

Han er enig i at det kan gå utover rekrutteringa hvis de som velges inn i styrer i foreninger må stå ansvarlig for gjeld.

– Vi ønsker jo å ha aktive og engasjerte foreninger, understreker Olsen.

Henrik Olsen forteller at i tilskudd til aktiviteter og prosjekter fins mulighet til å legge inn administrasjonsutgifter, sånn at det er mulig å drive organisasjonen som står bak arrangementene.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...