Ságat - Samisk avis AS

Ságat

Leserinnlegg:

Professor Einar Niemi, Lyngstuva - et vedvarende hakk i plata

I Nordlys 14. juni tar Einar Niemi et kraftig oppgjør med geolog Vegar Einvik-Heitmann og hans likesinnede. 21. juni følger hans våpendrager (klakkør) Arnt Ryvold opp mot opponenter som «rir kjepphester». Sentralt i deres kritikk står den geografiske plasseringen av Lyngstuva – i dagens Lyngen eller på Fiskerhalvøya. Trolig bør Einar Niemi lese Tormod Torfæus Norges Historie (T. Torfæus 1636 – 1718, Bind 1). Plasseringen av Lyngstuva er avgjørende for å forstå Finnmarks historie i middelalderen.

Ságat
Ságat - Samisk avis AS

Publisert:

Om Finnmark skriver Torfæus: «Nord for Tromsø prefaktur ligger ømrådet som til vanlig kalles Finnmark, som begynner ved øya som er full av fiskere, som heter Loppa, som hollenderne kaller Nordkapen. Deretter bøyer landet av mot øst til øya Vardø, og herfra mot sørøst mot Karelstrand, rikets yttergrense. Og det blir ikke kalt Finnmark fordi det kun er finner som bor der, men fordi finnene, som de kaller sjøfinner, holder til på strendene innerst i fjordene, og lappene, som de kaller lappefinner, eller fjellfinner, holder til i innlandet og på fjellet Kjølen. På alle øyer og nes og landtunger som stikker ut i havet, derimot, bor nordmenn som lever av fiske».

Om Vardø: «Bortimot sju mil nord for Finnmarkskysten ligger øya Vardø, som er omgitt av et umåtelig stort hav. Den har et prestegjeld og en festning som kalles Vardøhus. Sørøst for denne, ved øya Lyngstuva ender Norge, slik det er sagt i den lille bok som er skrevet om landets grenser».

Tormod Torfæus plasserer uten tvil Lyngstuva på Fiskerhalvøya, og Karelstranden må være stedet der Karlstuene har stått. Tuftene etter Karlstuene utgjør spor etter de største mangeromstuftene vi kjenner til. Dersom Einar Niemi og Arnt Ryvold kjenner til ukjent kildemateriell som Tormod Torfæus ikke kjente til, må de framføre det skriftlig i deres avis.

Krig har fastsatt grensene i Finnmark: Karl.12. og slaget ved Poltava (28. Juni 1709). I dette sagnomsuste slaget ble den svensk-finske armé tilintetgjort av Peter den stores russiske armé. Karl.12 flykter til Tyrkia for senere å vende tilbake til Sverige. Sommeren 1718 angrep Karl.12s armé Norge, som den gang var i union med Danmark. Senhøstes samme år ble Karl.12 skutt ved Fredriksten festning i Halden. I årene som fulgte ble Sverige-Finland presset i en tofronskrig – danskene fra vest og russerne fra øst. Svenskene var i desperat nød for en fredsavtale med danskene. Forhandlinger ble innledet og førte fram til en avtale om å følge vannskillet langs kjølen som fast grense. Problemet var Jemtland-Herjedalen og Båhuslen (som tidligere var norske områder) og indre Finnmark som ble skattlagt av «tre konger», men som administrativt lå under Sverige-Finland. Avtalen som ble inngått la til grunn følgende premisser: Mot at Sverige til evig tid fikk beholde Jemtland-Herjedalen og Båhuslen (som hadde vært norsk) ga de avkall på indre Finnmark, som utvilsomt fra svensk side var sett på som de nordlige deler av Torne– og Kemi lappmark.

Major Peter Schnitler var sjef for den dansk- norske grensekommisjonen, mens sjef for den svensk-finske delegasjon var Lorens Kristoffer Stobe. Dersom Niemi har en annen versjon av denne byttehandelen (makeskiftet) må han framføre sin versjon i deres avis.

En videreføring av denne avispolemikken er destruktiv og fører ikke fram i sin nåværende form. Nord-Norge (Finnmark) trenger et forum som tar grep og åpner for en høring om eldre nordnorsk historie der kritikere av Einar Niemi og Universitetet i Tromsø slipper til, for det blir flere og flere av dem. Tormod Torfæus og flere avslørende kart er innlysende de dypeste «hakkene i plata» - de rokker ved Einar Niemis troverdighet.

Niemi bor merke seg den advarende finger professor Tormod Titlestad ved UiS viser når han skriver: «Historiografi er historien om historieforskningens utvikling og historikernes vekslende synspunkter på den historiske utvikling. Ved historiografiske studier forstår man at historiefortellinger ikke alene handler om utvalg av kilder og om kildenes ekthet, men spesielt om de synsvinkler historikerne bruker om den: Metode og teorier for historieforskning. Samme kilde kan gi ulike konklusjoner. Derfor er det en forutsetning å kjenne historikernes innfallsvinkel til materialet sitt, så vel av faglige som politiske årsaker. Ofte vil politiske ideer bli tildekket av tilsynelatende faglige årsaker».

Siste nytt i Mening Vis flere

Valg, makt og posisjoner –  Karasjok behøver handlekraft og endring!

Leserinnlegg:

Valg, makt og posisjoner – Karasjok behøver handlekraft og endring!

Det er mye jeg kunne ha skrevet om mine erfaringer som folkevalgt, både på godt og vondt, men jeg tenker å bruke mest tid på å fokusere fremover, og finne løsninger for fremtiden.

Svar til AP-medlem og Scandic-direktør Hans Paul Hansen

Leserinnlegg:

Svar til AP-medlem og Scandic-direktør Hans Paul Hansen

Vi vil ha en næringspolitikk for fremtida!

Leserinnlegg:

Vi vil ha en næringspolitikk for fremtida!

Jeg mener Sametinget brenner for flere bærekraftige og varige arbeidsplasser for å styrke bosetningen slik at fremtiden for samisk kultur og språk styrkes.

Leserinnlegg:

Rett rekkefølge i Nordkapp-saken

Dette er oppskriften på ny optimisme og Tana som magnet!

Leserinnlegg:

Dette er oppskriften på ny optimisme og Tana som magnet!

Navlebeskuende av Per Willy Amundsen

Leserinnlegg:

Navlebeskuende av Per Willy Amundsen

Jernbane til Tromsø, som alternativ, vil ikke ha noen praktisk betydning for min by. Mens oppgradering av veier, som ble bygd ut sist for 50 år siden, vil ha stor betydning.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...