Etter store tap av sauer til bjørn har både bønder og ordfører sendt sterke ønsker om å få mer kunnskap om bjørnesituasjonen i Tana.

Den bakenforliggende frykten i Tana er å bli «et nytt Neiden», i den forstand at streifende bjørner forsyner seg av saueflokkene.

Rovviltnemnda har nå bevilget 400.000 kroner til kartleggingen, mens det fra NIBIO Svanhovd var søkt om mer, 542.000 kroner.

Bekymrer

– Det er svært ønsket av næring og kommunen i Tana om å få gjennomført et hårfelleprosjekt for å kartlegge og dokumentere hvor mange bjørn og hvilke individer som er i Tana, konstaterte NIBIO Svanhovd i søknaden og påpekte at de siste årene har det blitt gjort flere observasjoner av bjørn som folk forteller øker fra år til år.

Sauetapene til bjørnen som til slutt ble skutt i Tana i 2022 bekymrer mange. Folk gir uttrykk for en økende redsel for at det skal komme mange bjørn som vil ta sau og rein, og at bjørn blir nærgående til bebyggelse.

Lokale

I desember i fjor ble det holdt et informasjonsmøte om bjørn i Tana, og det ble vist frem bilder av ulike bjørn i Tana fra Leavvajohka og nedover dalen, blant annet ble det vist video av bjørnekull.

– Det er derfor stort behov for å påvise hvor mye bjørn som forekommer nedover i Tana, siden dette er beiteprioritert område med mange besetninger med sau, forklarer NIBIO som foreslår å sette opp et nettverk av 30 hårfelleruter fra kommunegrensen mellom Karasjok og Tana ned til Båteng. Dette vil dekke bjørn som beveger seg i Tanadalen og også fange opp bjørn som kommer over fra Finland.

NIBIO Svanhovd ved forsker Paul Eric Aspholm forklarer videre i søknaden at prosjektet vil gjennomføres i samarbeid med Ealáhus ja boraspiret Finnmárkkus/Næring og rovvilt i Finnmark, Tana kommune og faglag. Det skal brukes hovedsakelig lokale ressurser til røktingen av hårfellene.

Velter seg

Av vedlegget til søknaden går det frem at hårfellene er midlertidig installasjoner hvor en streng med piggtråd spennes opp med trær som forankring. Piggtråden spennes opp i knehøyde, og plasseres der bakken er noenlunde jevn, slik at bjørn ikke går lett under eller over tråden.

I midten av arealet innenfor piggtråden plasseres duftvæske av oksygenet storfeblod og fermentert olje fra laksefisk. Dette er godlukt for bjørnen, og NIBIO viste på møtet i Tana videoer av ulike bjørner som riktig koste seg med å legge seg ned og skikkelig velte seg i lukten.

Duftstoffet har en spredningsevne på opp mot fem kilometer slik at bjørn kan få ferten av den. Fellene skal ikke settes opp på dyretråkk eller stier eller der det er ferdaveg, og de settes opp 200 meter eller mer fra stier.

Hårfellene sjekkes for hår hver fjortende dag, og analysene er med på å fortelle hvilke bjørner det er snakk. Satt sammen med andre undersøkelser kan en få vite et bilde av hvordan bjørnene beveger seg gjennom livet, for eksempel om det er en Karasjok-bjørn som har vandret over til Tana, eller om det er en Pasvik-bjørn som er ute på en rusletur.