Ságat - Samisk avis AS

Ságat

Leserinnlegg:

Millionær fra Sveits sprer usannheter i Ságat

Basevuovdi Foto: Arkiv

Den utflyttede altaværingen og bankmannen Stig Harby, som har adresse i Hinterbergstrasse i Walchwill i Sveits, har skrevet et mildt sagt villedende leserinnlegg i Ságat 29. oktober. Han bruker sterke ord om undertegnede, som han hevder «er på personlige hevntokter».

Ságat
Ságat - Samisk avis AS

Publisert:

Sist oppdatert: 05.11.2018 kl 13:16

Les innlegget fra Harby her.

Innspill fra folkevalgte kommunestyremedlemmer som Vivian Boine og Mette Anti Gaup stemples for å være av «enfoldig karakter», og i tillegg får flertallet i kommunestyret passet påskrevet med at de driver med «skamfulle barnestreker».

De informerte lesere av Ságat vet godt at Harbys fremstilling av saken gir et meget skjevt bilde av virkeligheten. Stig Harby har i en årrekke kjempet for at han skal få gjør­e to gamle, samiske ødegård­er i Anárjohka om til et feriested for rike turister. Dette har han gjort under dekke av at han «ønsker å tilbakeføre det gjengrodde kulturlandskapet» på området ved Basevuovdi.

Sannheten er at han i lang tid har jobbet for å bygge opp et stort turistanlegg med to hovedhus på flere hundre kvadratmeter og en bro over Anárjohka til Finland. Da ville det bli lettere for ham å kjøre inn utenlandske, godtbetalende turister fra Ivalo flyplass.

I tillegg har han tidligere levert plantegninger til Karasjok kommune der det har vært tegnet inn utbygging av 12 hytter, etter en planlagt tomtefradeling som sikkert ville gi store inntekter for ham. En slik utbygg­ing vil gjøre området om til en stor turistlandsby, med betydelige ringvirkninger for reindriften som har et svært viktig vinterbeite her.

Overfor Finnmark jordskifte­rett og Hålogaland lagmannsrett kom han med krav om såkalt konfliktforebyggende gjer­de rundt hele eiendommen. Gjenn­­om et slikt krav forsøkte han å overføre mesteparten av den økonomiske kostnaden for gjerde­byggingen til reindriften, slik at han selv bare skulle betale 15-20 prosent av de faktiske utgiftene.

Både jordskifteretten og lagmannsretten avviste hans krav. En enstemmig Hålogaland lagmannsrett konstaterte at det ikke var noe behov for et slikt konfliktforebyggende gjerde.

«Reinen er ute av Basevuovdi før timoteien spirer», slo rett­en fast.

I Ságat-innlegget hevder Harby friskt at jeg ikke har rein rundt hans eiendommer. Det er totalt feil. Dette er mitt lovlige vinterbeiteområde, og jeg har hatt rein der i over 30 år. Jeg vet ikke hvordan han kan påstå at mine rein ikke beiter der. For jeg har aldri møtt ham ved Basevuovdi vinterstid.

Jeg har registrert at Harby ikke virker å være veldig oppdatert på den lovmessige status som reindriften har i Norge. I et leserinnlegg i Altaposten 13. august i år hevder han dette:

«Når de samiske reindriftsut­øverne innvandret fra Nord- Sverige og Nord-Finland til dagens Finnmark som den siste befolkningsgruppen, var fylket allerede befolket av sjøsamer, nordmenn og kvener».

Dette er et grovt forsøk på historieforfalskning, gjort av en mann som bare forsøker å mele sin egen kake.

Harby argumenterte også, under rettsbehandlingen i jordskifteretten og lagmannsretten med at ødegårdene i Anárjohk­a tradisjonelt ikke var reinbeiteland, og at det hersket en 5-6 kilometers fredningssone rundt gårdene. Det har nok vært praktisert før, for å verne levebrødet til folk som for 50-60 år siden var oppsittere ved statens fjellstuer og som var helt avhengig av å ha fôrtilgang for sine dyr.

Siden den gang har gjerdene forfalt og blitt borte. Reindriften har opparbeidet seg beite­rettigheter etter langvarig år­tids­bruk. Det burde være udis­kutabelt.

Det burde også være opplagt for de fleste at en millionær fra Sveits, som tilfeldigvis kjøper noen nedslitte hytter og delvis forfalne eiendommer i ødemarken, ikke vil ha samme behov for vern av sin bruk av området. Derfor fremstår hans krav om å «gjenåpne kulturlandskapet» kun som fordekt argumentasjon for at han skal tjene store penger på å selge landskapet bit for bit til kjøpelystne rikinger.

Harby fremstiller det som at det kun er meg som har gått i mot hans planer.

Han har ikke forstått hvordan moderne reindrift i dag er bygget opp. Reinbeitedistrikt 16 er demokratisk organisert med 9 styremedlemmer. Vi representerer 350 personer i ni forskjellige sommersiidaer, som har hvert sitt sommerbeite ved kysten. Hver siidagruppe har sine egne vinterbeiter, som også reinbeitedistriktet har delt opp etter tradisjonell og sedvanlig bruk.

I min argumentasjon mot Har­bys planer, det være seg i rettsapparatet eller i kommunestyret i Karasjok, har jeg vært opptatt av kun en ting: Verne reindriften og vårt beiteland mot nye inngrep.

Dersom det kommer to stor­e hovedhus, 12 hytter og mass­e ny trafikk til området, vil det sterkt forringe kvaliteten på vinterbeitet. Vår reindrift foregår hovedsaklig rundt Basevuovdi fra senvinteren, det vil si fra februar til slutten av april. Reinen er da i en kritisk fas­e, før den lange flyttingen til sommerlandet. Vi har en av de lengste flytterutene i hele Norge, opp mot 220 kilometer til kysten.

Reinen er avhengig av å spise seg opp før flyttingen. Særlig simlene som har kalver i magen trenger ro. Erfaringer viser at forstyrrelse av flokken av sne­skutere, skigåere eller andre menneskeaktiviteter kan føre til at de skyr området, og at de trekker tilbake til tidligere beitegroper der det finnes mindre mat. Forstyrrelser kan gi sammenblanding av flokker og mye merarbeid i en kritisk fase. Resultatet kan bli katastrofalt med tap av dyr.

Det er også oppsiktsvekkende at Senterpartiets kommunestyrerepresentant Amund Peder Teigmo kritiserer reindriften for «å herje med kommunens folk som har eiendommer i elvedalen», fordi de ikke får bygge på sine eiendommer. Kom­munestyret bør og må ha en restriktiv politikk på dett­e feltet, for å verne reindriftsnæringen som allerede er under sterkt press. Reindriften representerer i aller høyeste grad «kommunens folk». Det gjør ikke utbyggingskåte rikinger som bor i Sveits aller andre steder i verden.

Harby har norske eiendommer i blant annet Gamvik, Hamar og Karasjok. For det betalte han i 2016 totalt 6.302 kroner i skatt til Norge, ifølge ligningen for 2016. Han har ikke betalt inntektsskatt til landet i alle fall de siste 10-12 år.

Da får Ságats lesere selv avgjøre hvem det er som skaper størst verdier for samfunnet. Harby eller vintersiidaen vår?

Siste nytt i Mening Vis flere

Valg, makt og posisjoner –  Karasjok behøver handlekraft og endring!

Leserinnlegg:

Valg, makt og posisjoner – Karasjok behøver handlekraft og endring!

Det er mye jeg kunne ha skrevet om mine erfaringer som folkevalgt, både på godt og vondt, men jeg tenker å bruke mest tid på å fokusere fremover, og finne løsninger for fremtiden.

Svar til AP-medlem og Scandic-direktør Hans Paul Hansen

Leserinnlegg:

Svar til AP-medlem og Scandic-direktør Hans Paul Hansen

Vi vil ha en næringspolitikk for fremtida!

Leserinnlegg:

Vi vil ha en næringspolitikk for fremtida!

Jeg mener Sametinget brenner for flere bærekraftige og varige arbeidsplasser for å styrke bosetningen slik at fremtiden for samisk kultur og språk styrkes.

Leserinnlegg:

Rett rekkefølge i Nordkapp-saken

Dette er oppskriften på ny optimisme og Tana som magnet!

Leserinnlegg:

Dette er oppskriften på ny optimisme og Tana som magnet!

Navlebeskuende av Per Willy Amundsen

Leserinnlegg:

Navlebeskuende av Per Willy Amundsen

Jernbane til Tromsø, som alternativ, vil ikke ha noen praktisk betydning for min by. Mens oppgradering av veier, som ble bygd ut sist for 50 år siden, vil ha stor betydning.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...