Ságat - Samisk avis AS

Ságat

Leserinnlegg:

Bots- og bededag – fortsatt aktuell i Finnmark?

Siste søndag i oktober er det bots – og bededag. I følge den kirkelige kalender er alltid denne dagen siste søndag i oktober. Selve dagen fremkaller nok vage fornemmelse for befolkningen i Finnmark, særlig hos de yngre. Men kanskje noen eldre forbinder dagen med ord som synd og omvendelse?

Ságat
Ságat - Samisk avis AS

Publisert:

Sist oppdatert: 18.10.2017 kl 12:26

Hva betyr disse ordene i dagens samfunn? Vekker de bare et gufs fra en fjern fortid eller kan de fortelle oss noe både spesielt og allment om det å være menneske? Kanskje dagen fortsatt er aktuell? Den er en av den kristne kirkes eldste merkedager. Den går tilbake til 400- tallet.

I middelalderen lyste paven til bots- og bededag når pesten herjet. Vi kjenner til at pave Gregor den store på slutten av 500-tallet lyste ut bots- og bededag da pesten herjet som verst. I Danmark - Norge ble fredagene i 1631 innrettet som bots- og bededager med en spesiell liturgi. Ellers har vi eksempler på at dagen ble avholdt i forbindelse med ulykker og annen nød, som naturkatastrofer og pest.

Hva er så dagens særpreg? Den markeres først og fremst som et indrekirkelig anliggende. Innholdet i bededagsbønnen vender seg i generelle ordelag mot det kristne fellesskapet og hvordan det ikke har handlet i samsvar med Guds vilje. Innholdet i denne bønnen er den samme fra år til år. Den knyttes ikke inn mot konkrete hendelser i lokal eller storsamfunnet. Slik retter den seg først og fremst mot mennesker som er fortrolig med det kirkelige ritualspråket. Bededagsbønnen makter i liten grad å nærme seg de konkrete livsforholdene for folk flest.

Bots- og bededag som en kristen markering handler om å holde fast ved respekten for Gud og mennesker respekt for hverandre. Slik handler boten om å være i bevegelse, nærme seg noe enda nytt og ukjent, noe som er annerledes enn seg selv og sin egen historie. I tidligere tider har en god botspraksis verdt å vende seg bort fra verden og det verdslige. Den gode gjerning anno 2017 er å være mest mulig opptatt av verden og det verdslige, for menneskets skyld. Å leve i bot, handler om å leve seg inn i det menneskelig og de menneskelige forhold ved å være både åpen, kritisk og nysgjerrig. Og leve etter andre verdier som omsettes på børsen!

Det norske samfunn bygger på en grunnleggende respekt for det enkelte menneske og dets frihet. Med frihet mener vi blant annet personlig frihet, ytringsfrihet, friheten til å tenke og tro - altså frihet til å være forskjellig. Forståelsen av disse begrepene har blitt til i en enhetskultur. Enhetskulturen er i ferd med og erstattes av et flerkulturelt samfunn. I denne prosessen er det helt nødvendig at honnørord som «respekten for det enkelte menneske og dets frihet», trenger kontinuerlig debatt. Skal vi lykkes i dette, trenger vi en konstruktiv integreringsdebatt med en åpen kommunikasjon hvor alle stemmer blir hørt og hvor det er et ønske fra alle parter om å finne frem til en gjensidig forståelse.

Kanskje tiden er moden for å gi bots- og bededag et nytt innhold? Bots- og bedag kunne være en dag som samler det religiøse Norge, en allreligiøs dag som forener alt vi står sammen om?

Forsoning står sentralt både i islam, jødedom og kristendom. Det norske samfunn som internasjonale fellesskap bygger på gjensidig respekt, menneskerettigheter og menneskeverd. Og for de fleste av oss er noe fremdeles hellig. Gjennom forsoningsgudstjenester kunne vi legge fra oss hat og bitterhet og møte hverandre med et åpent sinn, nordmenn, samer, kvener, russere og nye landsmenn med muslimsk tro. For der mennesker møtes til forsoning, kan det skje noe. Forsoning er ikke bare en passiv aksept, men aktivt å ta i mot ny kunnskap. Ikke bare viten om det som er annerledes, men med muligheten til å delta og å ta noe nytt i bruk for å skape fellesskap i flerkulturelle miljøer i vårt nordligste fylke.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...