Ságat - Samisk avis AS

Ságat

Med takknemlighet og ydmykhet ble veteranene æret

Harald Smette forteller at han fremdeles husker hvor fort han sprang opp trappa for å hente det norske flagget etter at han hadde fått beskjed om at Norge var fritt igjen. Foto: Birgitte Wisur Olsen

Veterandagen ble for første gang markert i Tana 8. mai, på den offisielle frigjøringsdagen.

Ságat
Ságat - Samisk avis AS

Publisert:

Tana har bidratt med forholdsmessige mange til FNs fredsbevarende styrker og andre internasjonale operasjoner. På frigjøringsdagen, og veterandagen, var en god porsjon av dem samlet ved Tana kirke i Rustefjelbma. De står der i det iskalde maiværet med lyseblå bereter med FNs emblem på og jakkemerker med teksten «noen ga alt». Her er veteraner fra Gaza-stripen, fra Gaza by og fra Rafah. Dessuten fra Libanon og Bosnia.

Ragnvald Wilsgård sier at han tror at siden mange i Tana hadde vært i utenriksfart, så var det flere som hadde lyst til å komme seg ut.

Trond Stensgård og Ole Nilsen ledet an i prosesjonen frem til minnesmerket. Foto: Birgitte Wisur Olsen

– Jeg var først i FN-tjeneste, i Gaza, og senere i utenriksfart, forteller han.

Trond Stensgård var først ett år i Bosnia for flyktningerådet, og så nesten ett år i IFOR-styrkenes 1. kontingent Norlog-bataljonen fra 1996 til 1997.

– Jeg var like under ett år og har aldri angra på det, forteller han.

Ved siden av han står Knut-Arne Eriksen som var i Libanon fra 1990-1991.

Motivasjonen til de som reiste kan ha vært opplevelser, eventyrlyst eller også arbeidsledighet.

– Jeg ventet i ti år etter første­gangstjenesten, og heter jo Eriksen til etternavn, så jeg ble kalt Gammel-Erik, smiler han.

Veteranforeningen har jevnlige møter. Da er det mye prat og historier som ikke nødvendigvis alle kan, eller får, høre.

Det var lederen for Tana og omegn veteranforening, Asbjørn Dalsbø, som la ned blomster på dagen ved monumentet Muitu, erindring.

Anerkjenne

Forsvarets representant kom seg ikke til Rustefjelbma fordi han ble værfast i Kjøllefjord, så ved monumentet var det ordfører Frank Ingilæ og veteran Harald Smette som holdt taler, Smette er veteran fra kontingent 5 Gaza.

Ordfører Frank Ingilæ takket Tana-veteranene for innsatsen, og sendte også en takk til veteranene som av ulike grunner ikke var til stede. Foto: Birgitte Wisur Olsen

– Veterandagen er en norsk merkedag innført i 2010 for å styrke anerkjennelsen av innsatsen til militære veteraner og er lagt til den 8. mai, den offisielle frigjøringsdagen. Veterandagen er for deltakere i 2. verdenskrig, for de som har tjenestegjort i FNs fredsbevarende styrker og andre internasjonale operasjoner, forklarte ordføreren og sa Tana kommune valgte å legge markeringen til Tana kirke og Rustefjelbma på grunn av minnesmerket Muitu. Minnesmerket markerer brenningen, raseringen, tvangsevakuering, rømmingen og frigjøringen av Tana høsten 1944.

– Tana ble frigjort av Den røde armé 8. november 1944 og monumentet er plassert her fordi det var omtrent her frigjøringen stoppet opp i sin tid, at fremrykkingen stoppet opp.

Ordføreren understreket at fred ikke er en selvfølge.

– Selv om mange av dagens oppvoksende generasjoner, som ikke har opplevd krig, kan tro det. Veteranene her har vært med på å sørge for at friheten opprettholdes og det er mange som har grunn til å være takknemlige for innsatsen som veteranene har gjort. I Norge har vi omkring 100.000 veteraner. I Tana så er det 31 veteraner, etter det vi har fått vite fra Forsvaret. Nordmenn har tjenestegjort i nesten hundre ulike internasjonale operasjoner i 40 land og fire verdensdeler, opplyste Ingilæ og takket Tana og omegn veteranforening for et stort engasjement.

– Og for at dere er med på å opprettholde et fellesskap for veteranene. Jeg vil på vegne av Tana kommune takke veteranene i Tana og anerkjenne den viktige jobben som er gjort. Det gjelder også for de som av forskjellige grunner ikke er her i dag. Det er sånn at det er veteraner som ikke ønsker å delta i noen offentlige foreninger, eller av forskjellige grunner. Men jeg vil takke også dem for den jobben de har vært med å gjort. Jeg vil takke for den innsatsen gjort for landet vårt og det internasjonale samfunnet.

Leder for Tana og omegn veteranforening, Asbjørn Dalsbø, la ned blomster på monumentet Muitu. Foto: Birgitte Wisur Olsen

Beslaglagt

Harald Smette påpekte at 8. mai for 74 år siden var Norge fri etter fem års okkupasjon med et jerngrep rundt befolkningen.

– Alle voksne måtte ha pass og vise det frem ved spesielle kontrollposter, om ikke ventet det deg mye trøbbel.

Det var blendingsforbud og portforbud. Aviser og radio var sensurert.

– Mange opplevde å måtte ha soldater boende i huset. Rasjoneringen kom tidlig, og det var ikke de store mengdene vi fikk av dagligvarer, hvis det i det hele tatt fantes, og mye var erstatningsvarer. På slutten av krigen beslagla okkupantene biler, motorsykler, hester og sykler. Min mor var en av dem som ble fratatt sin sykkel ved en veisperring i Smalfjord, på slutten av krigen.

Mange unge ble utskrevet til tvangsarbeid til tyske anlegg.

– Vi sivile hadde det trasig, men det var de som hadde det mye, mye verre og det var de mange russiske krigsfangene. Det var mange unge, som kunne hjelpe litte grann, blant annet mine onkler og mine fettere. Han og brødrene fisket, kokte og lurte seg inn til fangekolonnene, så det var noen som fikk en liten håndsrekning. Ved tilbaketrekkingen var veiene umulig å krysse på grunn av de mange fangekolonnene på tur vestover. En kolonne skal ha vært mye over én mil lang. De første hadde passert Torhop før de siste hadde passert Rustefjelbma. De som ikke klarte mer, ble skutt i nakken og liket slengt i en grøft. Etter krigen hadde Norge mye arbeid, også i Tana, med å ta vare på likene.

Store deler av Finnmarks befolkning ble deportert sørover.

– Og etter frigjøringen hadde vi det fullstendig travelt med å komme tilbake, til ingenting.

Finnmark var lagt øde, men vi hadde det fullstendig travelt med å komme tilbake, til ingenting, sa Harald Smette. Foto: Birgitte Wisur Olsen

Harald Smette tok frem et kjært minne, et norsk flagg som han 8. mai 1945 sprang opp trappa på Ramsøya i Trøndelag og hentet etter at kona på gården ropte: «Harald, spring opp og hent flagget, Norge er fritt.»

– Jeg husker fremdeles hvor fort jeg sprang opp trappa, og at kona på gården og min mor lot flagge vaie over Ramsøya.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...