Ságat - Samisk avis AS

Ságat

Lever som samer gjorde før

I dag sliter nenetsiske gutter med å stifte familie, fordi mange jenter gjerne forlater regionen om de får muligheten til utdannelse. Det er ikke så overraskende, for tradisjonell reindrift er hardt arbeid. Foto: Aurora Møllersen

I juni åpnet Inger Blix Kvammen sine to første utstillinger fra samlingen Minnearkiver, kalt Eriste Archives og The Other Side. Via bilder og smykker fortalte hun den sørgelige historien om tapt kulturkunnskap. For to uker siden åpnet hun Tundra Archives fra samme samling, og fredag 3. august på Savio-museet i Kirkenes, ønsket hun å gi de besøkende en omvisning. Dette er noe helt annet enn å se utstillingen på egen hånd.

Ságat
Ságat - Samisk avis AS

Publisert:

Slik som Ingers tidligere prosjekter, går begynnelsen en del år tilbake i tid. I 2007 dro kunstneren til Nordvest-Russland, et område hun har vært i ganske mange ganger før. Forskjellen var at hun denne gangen hadde en hensikt. Inger har i løpet av flere turer over mange år dokumentert hverdagen til et samojedfolk ved navn nenetserne. De driver i likhet med Skandinavias egen urbefolkning reindrift og fiske, og har dessuten sine egne (dessverre utrydningstruede) språk. Akkurat som i Sør-Kaukasus, ønsker hun å være en visuell historieforteller.

Inger Blix Kvammen er i utgangspunktet mest kjent for sine smykker, men gikk etter hvert over til foto.

– Smykkeformatet ble en begrensning. De sier noe om deg, og hva som har en sterk betydning for deg. De er svært personlige. Foto er derimot en kjærkommen fortellermåte, forteller kunstneren. For det var hverdagen som var viktig å portrettere. Inger vokste faktisk opp med at faren hadde mørkerom, og har alltid vært interessert i foto som uttrykksform. Men denne utstillingen besto av begge deler.

Kunstneren besøkte bl.a. Naryan-Mar, hovedstaden i en autonom nenetsisk region i Nordvest-Russland. Navnet direkte oversatt betyr rød by, som hun flere ganger har besøkt med andre kuratorer fra Pikene på Broen. Hun tilbrakte imidlertid mesteparten av tiden i en liten bosetting kalt Krasnoyes. Her er den tradisjonelle nenetsiske kulturen ganske godt bevart. Dette bet spesielt en av de besøkende seg merke i.

Inger Anita Smuk er styreleder i det internasjonale reindriftssenteret. Hun føler at norske samer er i ferd med å miste nesten alt.

– Med statens regelverk blir 60 % av reinen i Norge kastet, mens den utnyttes til det fulle av nenetserne. Vi er på samme kontinent, men med vidt forskjellige regimer å forholde oss til. Kunnskapen vi sitter på er uerstattelig, og de yngre generasjonene får bare mindre og mindre av den. Ingers utstilling får meg til å stille spørsmål ved bevaringen av samisk kultur i Norge, den setter virkelig ting i perspektiv, sier hun. Nylig vant den samiske kokeboken Eallu (flokk) som Smuk var prosjektleder for, en av verdens mest prestisjefulle bokpriser, nettopp fordi den satt på så mye bortgjemt kunnskap.

Uansett hvor Blix Kvammen dro, ble hun alltid godt tatt imot av hyggelige, gavmilde og hjelpsomme nenetsere.

– På ett tidspunkt ble jeg til og med tilbudt en rein jeg kunne ta med i helikopteret hjem igjen, forteller Kvammen. Mange nenetsere lever i dag slik samer gjorde før fornorskingen, med svære rein og stadig på flyttefot.

– Det var guddommelig å oppleve kulturen. Kvinnene gjorde spesielt sterkt inntrykk på meg, men man merker at de er under press. Inger fortsetter å fortelle om hvordan guttene blir igjen for å ta vare på reindriften, men ikke klarer å stifte familie fordi mange av jentene blir tiltrukket av et mer urbant liv.

– Jeg klandrer dem ikke. De er født inn i et tøft liv, så en ordentlig utdannelse kan virke svært fristende. Jeg hadde utvilsomt ikke klart å leve der. Samtidig opplever folket en «turistifisering» av deres tradisjoner og kultur.

Kunstneren har for tiden mange baller i lufta, og vil heller ikke si seg ferdig med dette prosjektet helt enda.

– Hovedmålet er å fremheve kvinnehåndarbeid, men først og fremst det som tar tid. Kunnskapen deres har stor verdi for det moderne samfunnet. Vi er et slavet forbrukersamfunn der alt skal effektiviseres, og da mister vi så mye på veien. På tundraen er tid helt uvesentlig. Det er et helt annet begrep. Når de bruker mer tid, blir de automatisk mer bærekraftige også, for de er klare over sine ressurser og begrensninger, sier Kvammen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...