Ságat - Samisk avis AS

Ságat

Leder:

Å ta i bruk alle ressursene i nord

Det er underskudd av norsk storfe­kjøtt i Norge, og det er behov for import av rundt 81.300 tonn fra utlandet.

Ságat
Ságat - Samisk avis AS

Publisert:

I dag utnyttes bare 3,5 prosent av Norges landareal til landbruk, mens man kunne brukt omtrent to tredjedeler. Av dette arealet er rundt halvparten mest egnet til dyrking av gress, særlig i arktiske strøk hvor klimaet begrenser hva man kan dyrke. Det fastslår forsker Inger Hansen ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

I dag utgjør melkekua rundt 75 prosent av den norske kjøttproduksjonen fra storfe. Resten kommer fra raser avlet til kjøttproduksjon. Egnede beitearealer er en av de viktigste forutsetningene for god drift. NIBIO mener beitebasert husdyrproduksjon er spesielt egnet i Nord-Norge og en fin måte å få utnyttet potensialet i utmarka, samtidig som man bidrar til å pleie kulturlandskapet.

Storfebrukene nord i Nord-Norge har tradisjonelt vært preget av melkebruk og egen produksjon av grovfôr. Med melkebruk følger det en viss kjøttproduksjon når melke­kyr tas ut av produksjonen. Men det er altså rom for å produsere mye mer storfekjøtt, også i nord. Det er en kjent sak at utmarka gror igjen, sammen med uutnytta beiteressurser. Samtidig går antallet gårdsbruk stadig ned og bygdene dør langsomt.

Men det er altså store mulighet­er for dem som vil satse på produksjon av storfekjøtt, også i Nord-Norge. Beitearealer mangler det jo ikke, og storfe, altså kyr, er mye mindre utsatt for rovdyr enn sau. Det heter seg at melkeproduksjon betaler seg best for bønder i nord, og det er selvsagt derfor så mange har satset på det.

Men i en stadig mer urolig verden er det viktig at sentrale myndigheter ser på hvordan man skal øke selvforsyningsgraden og dermed også matsikkerheten og beredskapen ved å stimulere til større produksjon av blant annet storfekjøtt. Norge er altfor avhengig av importert mat, og hvis dette kan rettes opp ved at større arealer også i Nord-Norge tas i bruk til matproduksjon, er ingenting bedre enn det.

Men da nytter det ikke å stirre seg blind på hvor billig man kan produsere i utlandet. Subsidiering av matproduksjon er absolutt ikke noe ukjent i for eksempel EU-land­ene. Det er ingen grunn til å holde igjen i Norge, i alle fall ikke hvis man ønsker å ta hele landet i bruk, slik politikerne ofte sier i sine festtaler.

Vi minner også om at landbruket er en viktig kulturbærer i Sápmi.

Leder Vis flere

En hård og heller uventa «Frexit»

Leder:

En hård og heller uventa «Frexit»

FrP har vært med på å fastslå samenes urfolksstatus og bevare Sametinget

Skremmende sløvskap fra UNN

Leder:

Skremmende sløvskap fra UNN

Penger kan ikke rette opp lidelser, men kan være et lite plaster på såret

En invasjon med fatale følger

Leder:

En invasjon med fatale følger

Å begrense sjølaksefisket vil være som å skjære av seg hodet under barbering

Soleklart at også Karasjok er med

Leder:

Soleklart at også Karasjok er med

Hver for seg er man kanskje for små, men sammen er man sterke

Et rimelig krav fra reindrifta

Leder:

Et rimelig krav fra reindrifta

Landbruksminister Olaug Bollestad må påse at KrF får et kraftig fotavtrykk

Beredskapen i Finnmark må løftes

Leder:

Beredskapen i Finnmark må løftes

Det vil nærmest være kriminelt å vende det døve øret til dette gode forslaget

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...