Ságat - Samisk avis AS

Ságat

Avlivet myten om «overbeite»

Professor Tor A. Benjaminsen avlivet myter om overbeite. Foto: Sunniva Bornøy

- Reindriften er langt ifra i en situasjon med generell overbeiting på Finnmarksvidda. Det sa professor Tor A. Benjaminsen fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet tirsdag 30. april under stortingsseminaret «Samisk reindrift under press».

Ságat
Ságat - Samisk avis AS

Publisert:

Seminaret ble arrangert av SVs samepolitiske nettverk sammen med SVs stortingsgruppe ved Torgeir Knag Fylkesnes.

Bakgrunnen for seminaret er de siste årenes saker som svært tydelig har vist at samisk reindrift opplever press fra flere kanter samtidig.

SV sier selv at «landbasert vindkraft og annen industriutbygging på reindriftsland truer selve grunnlaget for drifta. Reindriftsloven anklages for å skape problemer for næringa den regulerer. Beitesituasjonen lengst nord er under debatt - er reduksjon av reinflokkene nødvendig?» Svært viktige og store problemstillinger rundt reindrifta ble belyst og diskutert på seminaret. Juss, vindkraft og beiter var hovedmomenter.

7-8 stortingsrepresentanter innom

Reindrifta er ei fantastisk og unik næring. En næring vi kan være stolt av. Vi er forplikta til å ta vare på den og sørge for at den kan videreføres i fremtida. Vi i Sp mener at det er et stort behov for endring i reindriftsloven og politikken. Vi må anerkjenne den solide kompetansen som næringa besitter. Foto: Sunniva Bornøy

Fire eksperter fra næring og forskning innledet om juss, vindkraft og beiter. Etterpå ble det satt av tid til spørsmål og debatt. Siden møtet var lokalisert til Stortinget, var håpet at det skulle dukke opp stortingsrepresentanter som var interessert i å uttale seg om temaet. Det var 7-8 stortingsrepresentanter innom i løpet av de fire timene seminaret varte. Men det var bare én stortingsrepresentant som holdt et eget innlegg, nemlig Geir Adelsten Iversen fra Senterpartiet.

De som ellers var til stede, var aktive under spørsmål- og debattrunden. Her kan nevnes Unni Fjellheim, som er reindriftsutøver fra Selbu i Sør-Trøndelag, Jon A. Lange, som er advokat og i kraft av dette bistår flere reinbeitedistrikter i utbyggingssaker om vindkraft, kraftlinjer og gruveanlegg, og den samiske ungdomsorganisasjonen Noereh.

Reindriftens utfordringer med den nåværende reindriftsloven

Jussprofessor Kristi Strøm Bull fra Universitet i Oslo innledet med et innlegg hvor hun tok et utsnitt av det som i dag er den manglende lovgivningen på området.

(Saken fortetter under bildet)

Kirsti Strøm Bull innledet med hennes mange år lange arbeid med sameretten og forslag til endringer i reindriftsloven Foto: Sunniva Bornøy

– Det er behov for en snarlig revisjon hva gjelder ansvar for skade i reindriftslovens kapittel 9. Det burde vært gjort i 2007, da den nye reindriftsloven trådte i kraft. Et godt eksempel på dette er Femund Sitje-saken. Selv om Høyesterett har gitt ettertrykkelig beskjed om å endre disse reglene, så har jeg ikke sett noe signal fra departementet om å endre disse reglene, sier Bull.

– I Finnmark har det særlig vært fokus på jordskifterettens rolle når det gjelder overprøving av beitebruksregler. I 2016 kom det en rapport fra Landbruksdepartementet som foreslo å gi jordskifteretten større kompetanse. I forhold til beitebruksregler foreslo man at jordskifteretten skal ha adgang til regjerende beitebruksregler. Altså en hjelp til å få på plass hensiktsmessige regler. Forslagene i rapporten er enda ikke fulgt opp, sier Bull.

Istedenfor å hjelpe næringa, beveger forvaltninga seg bare enda lengre bort fra næringa den er ment til å hjelpe:

– Før påske kom de med forslag om lovendringer i en proposisjon, kun småendringer, som at de enkelte siidaandelers reintall skal gjøres tilgjengelig internt i næringen og obligatorisk individmerking av rein.

Vindmøller er den største trusselen nå

Leder i Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL), Ellinor Marita Jåma, holdt et innlegg om reindriftens utfordringer med vindkraftutbygging. Som leder i NRL, var Jåma i februar i år med på forhandlingene som førte frem til en ny reindriftsavtale for 2019/2020. Selv om det ble et rimelig godt resultat der, er det andre ting som bekymrer Jåma mer i disse dager.

Ellinor Marita Jåma holdt et tyve minutters langt innlegg om reindriftens utfordringer med vindkraftutbygging. Foto: Sunniva Bornøy

– Hvis reineiere må redusere rein­flokken i takt med arealutbygging av vindmøller, har vi ikke lenger samisk reindrift om noen år.

Hun sier at det er godt å se at både reindrifta og lokalbefolkninga har gått sterkt ut og protestert mot vindmøller i sine områder.

– Vindmølleparkene med veinett beslaglegger store landområder. Dem ruver i terrenget, genererer støy og for reindrifta representerer de stor negativ effekt i anleggs- og driftsfasen ved at de fører til tidsforstyrrelser i reindrifta.

Beitesituasjonen i Finnmark fra en forskers ståsted

Seniorforsker ved NINA (Norsk institutt for naturforskning), Torkild Tveraa, holdt et innlegg om beitesituasjonen i Finnmark. En av hans nøkkelkvalifikasjoner er koblingen mellom næringstilgang, klima og rovdyrtap hos rein. Her er en oppsummering av hans innlegg:

Seniorforsker Torkild Tveraa snakket om beitesituasjonen i Finnmark gjennom vitenskapelige funn. Foto: Sunniva Bornøy

• Antall rein man kan ha i et område begrenses i stor grad av mattilgangen gjennom vinteren, mens slaktevektene på dyrene i stor grad begrenses av mattilgangen gjennom sommeren. I Finnmark har vi kalde, kontinentale vinterbeiter hvor beitetilgangen er generelt god. Det gir plass til mange dyr på vinterbeitene og åpner for relativt høy tetthet og konkurranse om maten på sommerbeitene. Fra Troms til og med Nord-Trøndelag utnyttes kystnære vinterbeiter som i større grad begrenses av dyp sne og låste beiter. Det gir plass til relativt færre dyr på vinterbeitene og lavere konkurranse om maten på sommerbeitene.

• I Finnmark har lavt slakteuttak tradisjonelt resultert i varierende, men ofte høye reintall og lave slaktevekter. Lave vekter på dyrene fører til økt sårbarhet (større sjanse for at reinen dør) i år med vanskelige beiteforhold. Høyt reintall og lave slaktevekter er de viktigste faktorene for å forklare hvor mange rein som søkes erstattet tapt til rovvilt. Bak disse tallene skjuler det seg utfordringer knyttet til dyrevelferd og driftsforhold.

• Selektivt slakteuttak, ulike slaktestrategier mv. gjør at de offentlige statistikkene ikke alltid gir det fulle bildet av reindriften. Derfor er det viktig å ha andre, uavhengige datakilder når en skal undersøke f. eks. optimale slaktestrategier.

• Undersøkelser basert på data fra individmerkede (produksjonsdyr) i Finnmark tilsier at mellom 60-70 prosent av kalvene bør slaktes for å maksimere slakteuttaket. En slik slaktestrategi gir et forventet slakteuttak på rundt 20 kilo per kvadratkilometer og slaktevekter på kalv på mellom 22-23 kilo. Det er vekter i den størrelsesorden som vi i dag finner i f.eks. Tana og på Røros. For de siste ti årene er gjennomsnittlige slakte­vekter for kalv på rundt 17 kilo i Kautokeino og Karasjok og de produserer mellom 15-20 kilo per kvadratkilometer til tross for at vektene er relativt lave. Det er derfor interessant å følge med på om de klarer å opprettholde produksjonen på det samme nivået i årene som kommer.

• Å unngå at lavbeitene i indre Finnmark ikke beites ned til de lave nivåene som ble observert på slutten av nittitallet er avgjørende for å opprettholde høy produksjon og lave tap. Etter bunnen i reintallet rundt tusenårsskiftet kom laven raskt tilbake og det var bra, for det viste at beitene henter seg inn igjen raskere enn det vi tidligere hadde trodd. Økningen i reintallet etter tusenårsskiftet førte imidlertid til at lavmengden gikk tilbake igjen i flere områder, og da særlig i vestre sone i Karasjok som er den sonen som har minst vinterbeiter relativt til sommerbeite-arealet.

• Intervjuer av nærmere 80 reineiere i Karasjok og Kautokeino viser at åtte av ti reineiere er enige i at reintallsreduksjonen var nødvendig for å få opp slaktevektene. Syv av ti reineiere er også enige i at kjøttproduksjon bør være hovedfokuset i reindriften. Sånn sett synes de fleste reineiere å være enige i dagens reindriftspolitikk på disse punktene. Store beiteområder med uavklarte grenser på vinterbeitene er med på å redusere slakteuttaket og inntektene.

Myten om «overbeite»

Professor Tor A. Benjaminsen fra NMBU holdt innlegget «myten om overbeite» og hadde følgende liste med konklusjoner da han var ferdig:

• Reindriften er langt fra en situasjon med generell overbeiting på Finnmarksvidda

• «Høyeste reintall» er dårlig fundert vitenskapelig som styringsverktøy

• Høyeste reintall burde kanskje døpes om til «det optimale reintallet»

• Slaktevektene har ikke gått ned, selv om det er blitt uttrykt i media

• Ia tallene kan en ikke påstå at det er noen krise i lavbeitene i Finnmark

Må jobbe med miljøene

Stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes var godt fornøyd med seminaret tirsdag ettermiddag, og sa dette til Ságat:

– Det er fortsatt en lang vei å gå før klokskapen preger majoritetssamfunnet sin politikk overfor samene. Vi må jobbe sammen med de samiske miljøene, få riktig informasjon spredt og få opp engasjementet. Med seminarer som dette er det en begynnelse.

Aktører med engasjement og interesse for reindriftsnæringa på ulike plan møttes på stortinget for en real gjennomgang av de største utfordringene for reindriftsnæringa i dag. Foto: Sunniva Bornøy

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...