Ságat - Samisk avis AS

Ságat

Kronikk:

Kan vi beskytte oss bedre mot ID-tyveri?

Flere enn 100.000 nordmenn utsettes årlig for identitetstyveri. Kan vi leve med at det er så enkelt å utnytte andres identitet i Norge? Hvordan kan myndighetene i samarbeid sikre at alle med et norsk identitetsnummer ikke utsettes for ID-tyveri?

Ságat
Ságat - Samisk avis AS

Publisert:

Sist oppdatert: 19.08.2018 kl 13:54

Skatteetaten og Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) gjør årlig en undersøkelse for å kartlegge omfanget av identitetstyveri i Norge. Den siste undersøk­elsen viser at mer enn 100.000 som er bosatt i Norge, mener seg utsatt for ID-tyveri, definert som identitetskrenkelse gjennom forsettlig bruk av stjålet eller fiktiv identitet.

Enhver bør ha rett til å beskytte sin egen identitet mot misbruk. Vi ser allikevel at det stadig dukker opp personer som skaffer seg rettigheter i Norge på falskt grunnlag ved å benytte identiteten til EU-borgere eller norske borgere.

Imposter – en som utgir seg for å være en annen

Ett eksempel: En EU-borger skaffer seg arbeid, midlertidig personnummer (d-nummer) og rett til sosiale ytelser i Norge. Året etter kommer en tredjelandsborger (statsborger utenfor EU/EØS-området) til Norge og settes i arbeid av en arbeidsgiver som har sikret seg tilgang til identiteten til den ekte EU-borgeren. Dermed er veien kort til skattekort og det som tilsynelatende er et lovlig arbeidsopphold i Norge.

EØS-avtalen og Schengen-samarbeidet gjør tilgangen til det norske arbeidsmarkedet og rett til ytelser betraktelig enklere, og ID-dokumenter fra EØS-land (både ekte og uekte) er derfor i større grad utsatt for misbruk.

Den ekte eieren av identiteten kommer tilbake til Norge og blir avvist, enten fordi en annen allerede har fått d-nummer på denne identiteten, eller blir avvist som svindler fordi den som brukte ID-en for å skaffe seg rettigheter, har blitt avslørt og dermed blitt flagget i folkeregistret som falsk.

Imposteren kan under sitt opphold i Norge jobbe, enten lovlig eller svart. Jobber vedkommende lovlig opp­arbeides det velferdsgoder til den som er identitet­ens rette eier, blant annet i NAV. Hvis vedkommende ender opp som bakmann i et kriminelt nettverk, enten innenfor a-krim eller annen organisert kriminalitet, reduseres risikoen for at han eller hun blir tatt, fordi det er enkelt å skifte identitet.

Løser nye ID-kort problemet?

Jeg mener det er svært alvorlig at det fremdeles ikke finnes et godt nok system for å sikre at én person kun har én identitet i Norge. Vi har pass med innebygd bio­metri. Det betyr at det er relativt enkelt å bekrefte om en person som identifiserer seg ved hjelp av dette pass­et, er rette vedkommende. Men for utenlandske statsborgere er det ingen krav til ID-dokumenter med biometri når vi tildeler fødsels- eller d-nummer. Det gjør det alt for enkelt å misbruke andres identitet.

Det jobbes nå med å innføre nasjonale ID-kort som skal supplere passene som godkjent ID-doku­men­ta­sjon. Skatteetaten mener det er nødvendig at alle som skal oppholde seg her i landet, og derfor har fått et norsk ID-nummer tildelt av folkeregistret, også skal få et nasjonalt ID-kort, med tilknyttet biometri, enten i form av fingeravtrykk, eller høyoppløselige bilder. For å unngå at noen skaffer seg flere identiteter enn én, eller at flere personer kan benytte seg av én identitet, må det være mulig å søke på tvers i et nasjonalt biometriregister, administrert av justissektoren.

Noe bør gjøres – og det haster

I vår årlige spørreundersøkelse sier 79 prosent av de spurte at de er positive til bruk av biometri for å sikre egen identitet. Dette tyder på at det ikke er stor motstand i befolkningen mot en sikrere ID-forvaltning.

En alternativ løsning til å inkludere alle når nasjonale ID-kort skal utstedes, er at det lages egne ID-bevis som dokumenterer ID-nummeret for andre enn de med rett til pass eller nasjonalt ID-kort.

Men det haster. Vi skylder de som utsettes for ID-tyverier å gjøre noe som stopper svindel med andres identiteter, og vi skylder et seriøst arbeidsliv at vi vet hvem som er på arbeidsplassene.

Siste nytt i Mening Vis flere

Valg, makt og posisjoner –  Karasjok behøver handlekraft og endring!

Leserinnlegg:

Valg, makt og posisjoner – Karasjok behøver handlekraft og endring!

Det er mye jeg kunne ha skrevet om mine erfaringer som folkevalgt, både på godt og vondt, men jeg tenker å bruke mest tid på å fokusere fremover, og finne løsninger for fremtiden.

Svar til AP-medlem og Scandic-direktør Hans Paul Hansen

Leserinnlegg:

Svar til AP-medlem og Scandic-direktør Hans Paul Hansen

Vi vil ha en næringspolitikk for fremtida!

Leserinnlegg:

Vi vil ha en næringspolitikk for fremtida!

Jeg mener Sametinget brenner for flere bærekraftige og varige arbeidsplasser for å styrke bosetningen slik at fremtiden for samisk kultur og språk styrkes.

Leserinnlegg:

Rett rekkefølge i Nordkapp-saken

Dette er oppskriften på ny optimisme og Tana som magnet!

Leserinnlegg:

Dette er oppskriften på ny optimisme og Tana som magnet!

Navlebeskuende av Per Willy Amundsen

Leserinnlegg:

Navlebeskuende av Per Willy Amundsen

Jernbane til Tromsø, som alternativ, vil ikke ha noen praktisk betydning for min by. Mens oppgradering av veier, som ble bygd ut sist for 50 år siden, vil ha stor betydning.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...