Ságat - Samisk avis AS

Ságat

Godt å komme hjem

Jovsset Ánte Iversen Sara (27) kan puste lettet ut etter å ha sett til at hans reinflokk har kommet seg vel frem til sommerbeitet på Kvaløya. Foto: Jan T. Larsjord

Reineier Jovsset Ánte Iversen Sara (27) fra Kautokeino er tilbake igjen til huset i Kvalsund - eller rettere sagt på Kvaløya - med sin reinflokk etter én måneds vandring fra Gaiba i Kautokeino hvor dyrene har sitt vinterbeiteområde.

Ságat
Ságat - Samisk avis AS

Publisert:

Det er her på Kvaløya at den unge reineierens dyr beiter om sommeren. Det er her kalvingen finner sted og det er her nær sagt livet tar til og grunnlaget blir lagt før reisen går videre til høstbeitet i Joatka-området nord for Iešjávri en gang uti september.

– Det er godt å komme hjem - til øya, sier Jovsset Ánte.

Det gjenstår bare en svømmetur - i tradisjon tro - over sundet mellom fastlandet og Kvaløya før flokken er vel fremme, og gjetere og dyr forhåpentligvis kan puste lettet ut etter å ha krysset Finnmark fra sitt dypeste innland, over sine vidder, til sin ytterste kyst. Kvalsund-strømmen er sterk og lunefull, som betyr at overfart bare kan skje ved såkalt strømstille, før havet igjen setter seg i bevegelse. Ságat er blitt tipset om at dette skjer ved ett-tiden denne mandag formiddag sist i april, men det hele er over når vi ankommer og flokken har kommet seg vel over og alt har gått fint får vi vite.

– Det er ikke slik at vi bestemmer på klokka nøyaktig når reinen skal avgårde. Den prøver seg fram nede ved vannkanten og kjenner sjøl etter om tiden er inne og det er trygt nok å legge ut på, forteller en smilende Kirsten Ravna Sara.

Arven

Kvaløya har vært sommerbeiteområde for Jovsset Ánte Iversen Saras familie i manns minne helt tilbake til 1600-tallet og før. I dag beiter det omkring 2.000 dyr der, hvor halvparten eies av Sara-familien og resten eies av Buljo-familien. Jovsset Ánte selv, eier i dag 300 av Sara-familiens 1.000 dyr.

– Jeg skjøtter arven etter min far Iver Josefsen Sara, min bestefar Josef Iversen Sara og hans far Iver Mikkelsen Sara og alle forfedrene. I sin tid, er jeg blitt fortalt, har Kvaløya tatt i mot og vært beiteområde for opptil 5.000 rein. Det er slik at de mest fruktbare områdene avtegner seg som en stor sirkel i et belte langs med havet rundt hele øya. Gjennom tidene har storsamfunnet i stadig større grad lagt beslag på reinens naturgitte beiteland og slik kommet i konflikt med reindriftsnæringas behov og tradisjon, slik vi opplever det også her på Kvaløya i dag, sier Jovsset Ánte.

En symbolsak

Jovsset Ánte ble i desember i fjor etter fem års kamp og tre runder i norsk rettsapparat mot staten, pålagt av Høyesterett å slakte sin reinflokk ned til 75 dyr. Så tok 27-åringen saken videre til FNs menneskeretighetskomité der den nå behandles. Regjeringspartiene har imidlertid, med støtte fra KrF på Stortinget, stemt ned et forslag om utsettelse av tvangsvedtaket om nedslakting i påvente av en kjennelse fra FN.

(Saken fortsetter under bildet)

Kirsten Ravna Sara (til venstre) og Máret Ánne Sara med kjæreste Karl Alfred Larsen fra Kautokeino (til høyre) med flere møtes for en prat etter å ha hjulpet til og bivånet ei vellykket reinflytting over Kvalsundet. Foto: Jan T. Larsjord

– Vi er slitne av å snakke om dette og hvis staten får det som den vil, så er denne reinflyttinga den siste for oss, sier Máret Ánne Sara. Hun er Jovsset Ántes søster og kunstner som har fått internasjonal oppmerksomhet gjennom prosjektet Pile O’Sapmi. Hennes installasjon av 400 reinsdyrhoder satt sammen til et teppe som avbilder det samiske flagg blir å se hengende i det nye nasjonalmuseet når det står ferdig neste år. Installasjonen er et direkte resultat av kampen for hennes brors - reindriftssamenes - og urfolks rettigheter generelt. Slik har saken fått et monumentalt kunstnerisk uttrykk.

Levebrødet

Med flokken vel i havn til beiteområdene på Kvaløya kan reindriftsfamilien Sara, med støttespillere og andre oppmøtte ta seg en velfortjent hvil rundt leirbålet hvor praten helst går rundt mer trivielle ting. Ingen her kan svare på hva som skjer videre med Jovsset Ántes flokk. Dens skjebne står fortsatt på vent.

– Man kan ikke drive med rein på hobbybasis. Dette er en heltidsgeskjeft. 75 dyr er ikke nok til å brødfø hverken meg selv eller kone og barn. Med mine 300 klarer vi oss. Saken er derfor et være eller ikke være. Her og nå dreier det seg for meg om å sørge for at mine reinsdyr har det bra og får dekket sine behov, avslutter Jovsset Ánte Iversen Sara.

Jovsset Ánte i aksjon med arbeidet og det som skal til for å få reinflokken sin over sundet. Foto: Karl Alfred Larsen

I samlet flokk bærer det over til den andre siden Foto: Karl Alfred Larsen

I god behold og vel fremme til sommerbeitet på Kvaløya. Foto: Karl Alfred Larsen

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...