Ságat - Samisk avis AS

Ságat

– FeFo er en bremsekloss for samfunnsutviklingen

Gunnar Lillebo må ha en endelig avklaring av grunnerverv fra FeFo før han vil gi startsignal for utbygging av Kvalsundlia boligområde. Foto: Bjørn Egil Jakobsen

Utbygging av et bolig­område i Kvalsund for over 30 ­boenheter er satt på vent ­fordi FeFo nekter å selge 30 dekar grunnareal til Kvalsund kommune. FeFo avviser imidlertid at de er til hinder for samfunnsutviklingen.

Ságat
Ságat - Samisk avis AS

Publisert:

– Finnmarkseiendommen (FeFo) er blitt en bremsekloss for samfunnsutvikling. Jeg synes FeFo har en rigid holdning, og en kommersiell tenkemåte som passer dårlig med kommunenes rolle som samfunnsutvikler, sier Gun­nar Lillebo, rådmann i Kval­sund kommune i Finnmark. Bak­grunnen er at kommunen kun tilbys feste av den delen av det regulerte boligområdet som forvaltes av FeFo.

Mellom to private

Kvalsund kommune vedtok regu­leringsplan for Kvalsundlia i Kval­sund tettsted så tidlig som i 2013. Kvalsund var i 2016 klar til å starte prosessen med gjennomføring og tilrettelegging av det regulerte området.

Kommunen har uten problem­er fått kjøpt opp de private eiendommene i det aktuelle området, og startet våren 2016 prosessen med å kjøpe FeFo-arealet på cirka 30 dekar mellom de private eiendommene. Kommunen så frem til et konstruktiv samarbeid også med FeFo i forbindelse med grunnerverv, men så enkelt ble det ikke.

FeFo nekter å selge

For på et møte med FeFo i Kval­sund i slutten av mai 2016, ble det klart at FeFo ikke ønsket å selge til Kvalsund kommune området som ligger i mellom de private eiendommene.

Ifølge saksdokumentene er grunnen at dette som er den policyen FeFo følger i slike saker. I stedet ga FeFo et tilbud til kommunen om feste av eiendommen.

– FeFo sier vi får feste området, men vi ønsker å kunne selge eiendommen til boligbygger. Det er trist å registrere FeFos holdning, spesielt i forhold til det lille arealet det her er snakk om. En holdning som er meget uheldig, for den stanser opp hele planen. I dag har vi ikke ledige boligtomter i Kvalsund. Kvalsundlia er regulert for mer enn 30 enheter, sier Lillebo, som har vanskelig for å forstå FeFos tankemåte.

– En bremsekloss

Lillebo påpeker at eiendommen som ønskes ervervet fra FeFo, er avgjørende for den planlagte boligbyggingen på stedet Kvalsund. Han anslår at kommunens grunn­lags­investeringer i vei, vann og avløp vil beløpe seg til langt over 15 millioner kroner. Han mener at av den grunn virker det urimelig at et område på om lag 30 dekar ikke kan frigjøres for et samfunnsnyttig forhold med salg til kommunen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Det nye boligområdet skal etableres sør for tettstedet Kvalsund og eksisterende bebyggelse i det som lokalt kalles Kvalsunddalen. I reguleringsplanen er det lagt inn 37 nye boligtomter.

– Når grunninfrastrukturen er på plass vil området ha en helt annen funksjon og verdi enn hva som er tilfelle i dag. Det virker underlig at FeFo skal kunne få en større avkastning på et område som kommunen, med bruk av samfunnets ressurser, har økt verdien av. Vi vil stå på vent til en endelig avklaring foreligger.

– FeFo er et hinder, en bremsekloss, for samfunnsutvikling. Hva er mer viktig enn å kunne legge til rette for boligbygging, spør Gunnar Lillebo retorisk.

Avviser påstanden

FeFo avviser påstanden om at de er et hinder for samfunnsutviklingen. At FeFo bare vil skumme fløten, mener de også er fullstendig feil.

Dette ifølge Sverre Pavel, leder for grunn og rettigheter i Finn­marks­eiendommen (FeFo).

– Å påstå at vi er et hinder for samfunnsutvikling er helt feil. Hadde vi derimot gått imot kommunens arealplaner, så kunne man ha en dekning for et slikt utsagn, sier Pavel om utspillet til kval­sundrådmann Gunnar Lillebo.

– Det blir nå fremstilt som om vi skummer fløten. Også det er fullstendig feil. En grunneier sørpå på FeFos størrelse ville ofte planlagt ting for å få mest mulig gevinst ut av arealet. Det er ikke noe unormalt. Det som er unormalt, er at man har grunneier som ikke har kommersielle interesser, sier Pavel.

En godt kjent strategi

Pavel mener at Kvalsund kommune ikke har grunn for å synes det er rart at de ikke får kjøpe det omtalte arealet. Dette fordi FeFos strategi om ikke å selge FeFo-grunn er godt kjent. Han viser til at FeFo har hatt den strategien hele tiden, og at FeFo-styret gjentatte ganger har vurdert den. Den er nedfelt i strategisk plan, og det har vært formidlet også offentlig at FeFo ikke ønsker å selge. Dette for å etterleve FeFos oppfatning av finnmarkslovens inten­sjoner.

Videre peker Paver på at formålet med etableringen av FeFo ikke var at de skulle selge unna (finnmarks)eiendommen.

– Samtidig så er det slik at vi er fullt lojale overfor kommunens arealplanlegging. Vi stiller alltid grunn til disposisjon i tråd med kommunale planer. Om vi hadde gitt tomtene til Kvalsund gratis, så hadde ikke tomtene uansett blitt gratis ut fra kommunen, påpeker han. Derfor mener Pavel at Lillebos påstand om at FeFo er en bremsekloss, fullstendig feil.

Kun verdi av råtomta

Når det gjelder feste kontra kjøp, mener Sverre Pavel at der kan man være uenig.

– Men der har styret foretatt en grundig vurdering, og vi mener at vi skal stå som grunneier for disse områdene. Vi har tilbudt kommunen en avtale, som gjør at de kan disponere over arealet. Som om de eide det, sier han.

Pavel påpeker at kommunen kan tildele tomtene. Det er jo ikke slik at kommunen selv skal bosette seg der. FeFo skal ikke høste av kommunens investeringer.

– Det gjør vi jo ikke. Vi skal bare ha verdien av råtomta. Det betyr at festeavgiften settes med utgangspunkt i verdien av arealet slik det ligger uten opparbeiding, understreker han.

Også i Alta

På spørsmål om det er stor prisforskjell på råtomt og opparbeidet tomt, svarer Pavel at prisforskjellen er enorm.

– Enormt stor forskjell. Vi har samme diskusjon i Alta. Det er tydelig at her er det også kommunikasjon rådmenn imellom, for vi har samme diskusjon der hvor man er uenig i festebiten. Og at vi er prisdrivende, sier han.

Pavel viser til årsaken til at boligtomtprisen har økt er at opparbeidingskostnadene er blitt så dyre. Han viser til at opparbeid­ings­kostnadene i Alta ligger på mellom 500.- og 700.000 kroner per tomt. Dersom FeFo skulle ha solgt arealet, ville prisen per tomt blitt 200.-300.000 kroner dyrere.

– Nå fester vi dem bare, legger han til.

5 % i feste per tomt

Fordi Sverre Pavel er på ferie og ikke har tilgang til PC under samtalen, bruker han talleksempel fordi han ikke husker tallene fra Kval­sund. Vi refererer Lillebos uttalelse om at Kvalsund må ut med mer enn 15 millioner kroner til opparbeidelse av omtalt­e boligområde, som vil gi over 30 boenheter. Med det som bakgrunn anslår Pavel at opparbeid­ingskostnadene vil beløpe seg til en halv million kroner per tomt. Han understreker at FeFo ikke skal ha avkastning for denne verdiøkningen.

– Det har vi aldri sagt og aldri ment, og hvis noen tror det må det skyldes en misforståelse. Vi har vi ikke lov til det heller etter tomtefesteloven. Det vi skal ta, er for råtomta slik arealet ligger uten opparbeiding. Kommunen skal selvfølgelig ha refundert sine kostnader, og vi skal sitte igjen med en festeavgift på 5 prosent av råtomta. Eksempelvis vil vi da få 5.000 kroner i festeavgift for en råtomt som koster 100.000. Vi skal ikke ha festeavgift for opp­arbeid­ingskostnadene for den sam­me tomta, forklarer han.

Neppe i Kvalsund

På spørsmål om det kan være aktuelt for FeFo å dele opp­arbeid­ingskostnadene med kommunen, svarer Sverre Pavel at det neppe blir aktuelt i et boligfelt i Kvalsund. Han påpeker at det går på hvor vidt FeFo skal drive med eiendomsutvikling. Noe som er et diskusjonstema nå i styret nå.

– Da må vi eventuelt gå inn i prosjekter der vi vet vi får igjen investeringene våre. Så i områder med usikkert marked vil man vel være skeptisk til å gå inn med store investeringer. 15 millioner kroner er jo fem års overskudd fra FeFo på bare ett boligfelt. Det blir opp til styret om man eventuelt skal gå inn i noe sånt, sier han om det planlagte boligfeltet i Kvalsund.

Ødelegger ikke salg

Pavel mener at det ikke er belegg for kvalsundrådmannens utsagn om at FeFos festestrategi vil gjøre det vanskeligere for kommunen å få solgt boligtomter til folk.

– Det er ikke vårt inntrykk. Dette er det noen som prøver å argumentere for. Veldig mange av kommunene bruker også dette med feste, men det vil man ikke snakke om, sier Pavel. Han konkluderer med at dette utsagnet kommer fordi man ønsker å utfordre FeFos prinsipp om feste.

Erkjenner å ikke nå ut

På spørsmål om kommunikasjonsproblemer kan være årsak til slike diskusjoner som FeFo har fått med kommunene Kvalsund og Alta, medgir han at det er nok litt det.

– Tror kanskje du har et lit­e poeng der. Det har vært diskusjon både internt i styret og i admi­nistrasjonen om vi når frem med budskapet vårt. Det er nok litt det. Misforståelser blant rollene, og hva som er vårt oppdrag. Det er nok riktig. Og det sliter vi med, erkjenner han.

Pavel forklarer at styret på ethvert tidspunkt kan ta opp ting og snu om på det. Admini­stra­sjon­en må gjøre det styret bestemmer. De må forholde seg til de signaler som styret gir.

– Det er styret gjennom finnmarksloven som sitter på grunn­eiermakten. Så er vi delegerte gjennom gitte rammer, avslutter Sverre Pavel, leder av det administrative arbeid innen grunn og rettigheter i Finn­marks­eien­dom­men.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...