Ságat - Samisk avis AS

Ságat

Egen plan for Finnmark

Området Vieksa på østsiden av Porsangerfjorden er ett av områdene som er foreslått under kategorien våtmarksplan i Finnmark. Foto: Oddgeir Johansen

Miljødirektoratet har i forbindelse med arbeidet med nye verneområder i landet foreslått en egen plan for vern av myr- og våtmarks­områder i Finnmark.

Ságat
Ságat - Samisk avis AS

Publisert:

Fylkesmenn over hele landet har spilt inn 1.300 områder til arbeidet med å vurdere nye verneområder. Miljødirektoratet har nå valgt ut de 275 områdene som etter deres vurdering vil bidra best til å fange opp natur som er lite dekket i dagens vern.

– Store naturverdier

Forslaget fra direktoratet er nå gått til Klima- og miljødepartementet.

– Dette er viktige områder med store naturverdier og som er leveområder for et stort antall trua arter. Disse områdene er godt egnet for å nå Stortingets mål om et representativt vern av norsk natur, og vi anbefaler videre verneprosesser for disse områdene, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Egen plan for Finnmark

På grunn av stor lokal motstand ble arbeidet med verneplanen for myr og våtmark i Finnmark satt på vent i 2010.

I Stortingsmeldingen om naturmangfold fra 2016 står det at regjeringen vil vurdere verneplanen for myr og våtmark i Finnmark på nytt i forbindelse med supplerende vern.

Nå er ni områder prioritert fra denne verneplanen, som opprinnelig inneholdt 23 områder. Lite vern av myr og våtmark i Finnmark er av myndighetene identifisert som en av de klareste manglene ved dagens verneområder.

– Områdene inneholder noe skog, og vi anbefaler at et eventuelt vern av disse områdene skjer som frivillig vern, sier Hambro.

Type og geografi

Manglene i dagens vern er knyttet til både type natur og hvor i landet man har vernet natur. I utvelgelsen av de 275 områdene er det særlig lagt vekt på at de inneholder naturtyper som er underrepresentert i dagens vern. Det samlede verne­arealet er 584 km2.

Av de om lag 1.300 områdene fylkesmennene ga innspill om, er det mange områder som ikke inngår i direktoratets oversendelse til departementet. Nesten 700 områder med skog i kombinasjon med andre naturtyper er tatt ut, og vil bli vurdert som en del av skogvernet.

Nye nasjonalparker?

Miljødirektoratet ba også fylkesmennene å vurdere potensielle nye nasjonalparker, utvidelser av dagens nasjonalparker, og omgjøring av eksisterende verneområder til nasjonalpark.

Det er etter Miljødirektoratets vurdering 46 av de foreslåtte områdene som møter kravene til nasjonalparker etter naturmangfoldloven. Samlet utgjør dette 4.850 km2 som ikke er vernet idag.

Ingen av disse områdene er i Finnmark, mens i Troms er åtte områder anbefalt under kategorien nasjonalparker.

Departementet vil, etter å ha mottatt oversendelsen fra direktoratet, vurdere videre prosess og hvilke områder det skal settes i gang konkrete verneplanprosesser for.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...