Ságat - Samisk avis AS

Ságat

Leserinnlegg:

Befaringsrapport 29.08.2018 Davvi vindkraft

I dette området er det planlagt vindkraftverk. Foto: Karsten Ugelvik

Deltakere fra Rbd 13 – Lágesduottar og Rbd 14A ser nødvendigheten å utstede en egen rapport for befaring med helikopter den 29.8.2018 som Grenselandet AS var initiativtaker og tiltakshaver for Davvi Vindkraft i forbindelse med planlegging vindkraft ved foten av Rastegaisa i Lebesby kommune.

Ságat
Ságat - Samisk avis AS

Publisert:

Ifølge befaringsplanen i regi av Grenselandet AS var følgende opplegg mailet skriftlig;

1. Hovedmålet med befaringen var å sikre at utredere i prosjektet får best mulig kunnskap om reindriftsfaglig spørsmål direkte fra de berørte reinbeitedistriktene (mail den 27.8.2018).

Det foretas 4 separerte flyginger a 45 minutter fra Tana, og på en av flygninger var avsatt plass til 3 deltakere/reindriftsutøvere fra Rbd 13 og 14A, 1 samisk tolk og 1 utreder, Ole Tobias Rannestad (norskspråklig).

Rbd 13 deltakere: Nestleder Piera H. T. Guttorm og styremedlem Nils Mathis A. Gaup

Rbd 14A deltaker: Styreleder Per John A. Anti

Rbd 13 - Lágesduottar sendte den 29.12.2017 en fyldig høringsuttalelse vedrørende melding om Davvi vindkraft til NVE med vedlegg av rapporten «Reindriftsfaglig vurdering av kumulative konsekvenser for reindriften som følge av Davvi vindkraft. Protect Sápmi, desember 2017». Disse dokumenter ligger åpen på hjemmesida til NVE.no.

Helikopterturen varte om lag 40 minutter, effekt tid omtrent 20 minutter befaring i plan- og influensområdene.

Kunnskaps utveksling om reindriftsfaglig spørsmål fra reindriftsutøvere til utrederen:

1. Samisk tolk som tiltakshaveren hadde lovt, var ikke med på befaring, av ukjent årsak. Dette slo negativt for hele befaringen mer eller mindre. Først og fremst at reindriftsutøverne ikke fikk anledning å bruke samisk språklige faguttrykkene til å utveksle kunnskapen om beitebruken og reinflyttingen i områdene.

Begge distriktene hadde allerede før kritisert befaringsopplegget som var lagt opp med at hele befaringen skulle foregå med helikopter flyging over området og at deltakere var fordelt i 4 grupper. Tiltakshaver per telefon før befaringen fastholdt at det var god tid etter helikopterturen til å treffe de andre deltakere og utveksle informasjon mv. Etter befaringen med helikopteret ble det ikke tid til å snakke om noe som helst angående befaringen med utreder. Helikopter landet ikke i planområde og alle deltakere (15 personer) så ikke hverandre hverken under befaringen og heller ikke etterpå slik tiltakshaveren hadde fastholdt.

Tiltakshaverens samisk språklig utreder (O. I. Solbakk) var i opplegget lagt opp slik at vedkommende fløy med de 3 andre flygninger, og dermed unngikk helt distriktets deltakere (nærværende) som vil kunne bli mest skadelidende av en eventuell vindkraftetablering. Dette er kritikkverdig i forhold til NVE utredningsprogram (tilsendt av Grenselandet AS), hvor NVE anbefaler at det opprettes et samarbeid med reindriftsnæringen, videre heter det at det er viktig at reindriftsutøverne medvirker i utredningsarbeidet med konsekvensutredningen. Den gjennomførte befaringen slik reindriften opplever det er helt tilsiktet opplegg, hvor utredere unngår mest mulig kontakt med reindriften under befaringen, og hvor den norsktalende utreder som fulgte samme helikopterflygingen som Rbd 13 deltakere, ikke var ville å ta imot kunnskapen om reindriftens bruk av område, jf. pkt nedenfor.

I mange sammenhenger fikk man forståelse på at utrederen Rannestad, på en måte ikke forsto, eller ikke oppfattet beskrivelsen av reindriftens bruk av områdene, og kom flere ganger med mot spørsmål som om han ikke trodde på reindriftens praktiske bruk av området for de ulike sesonger og ulike beitesituasjoner mv. Man oppfattet situasjonen som om man snakket til en vegg.

Reindriftsutøvere prøvde å forklare at det er stor forskjell på beite om våren under reinflytting og om høsten/sommeren. Det har med snødypde og snøtype (hardt og isbelagt mv.) om våren, på lavere liggende terreng, langs elvedaler mv. der kommer ikke reinen ned til beite, og da må man drive reinen til terreng som ligger høyere oppe med mindre snødypde og som blir bart tidligere. Det hørtes ut som om Rannestad tok det som en selvfølge at reinbeitet på våren var helt likt som på høsten/sommeren.

Så påsto Rannestad at han ikke kunne forstå at reinen skal gå gjennom slike steinrøys og langt fra finne beite på høyere liggende områder. Påstanden var heller ikke rett, om våren er det snø og ikke steinrøys. Videre, som reindriftsutøver så har man sett tusenvis ganger at reinen beiter også på slike steder om våren, når lavereliggende områder er låst med is- og djupt tettpakket snø. I planområdet er det også godt beite i skråningene før man kommer helt opp til det høyeste punktet, det var i tillegg flere bekkeleier med godt beite som gikk på tvers over planområdet.

En annen påstand fra Rannestad var at det må være helt umulig å flytte rein gjennom høyfjell og vanskelig terreng mv, og gjennom «rassa» (steinrøys mv). Utøverne prøvde å forklare at det er mange ulike måter å drive flytting av rein. En måte er at reinflokken «ruvgla» dvs at man ikke presser rein tett gjennom område, men lar reinen trekke gjennom etter hverandre i en lang rekke. Det er slike reindriftsfaglige driftsmåter som Rannestad ikke skjønner og ikke vil forstå.

Rannestad fikk utdelt et notat under befaring som omfattet flytteleie omtale med arealbrukskart utkast. For å forstå nødvendigheten av de 9 flyttleier i området, vil Rbd 13 måtte presisere en del bakgrunn stoff om reindriftsfaglige selvfølgelig som faguttrykk, beitealternativer mv. samt beskrivelse og bruken av flyttleier i planområdet.

Konsekvenser for 14A, ved

leder Per John A Anti:

Selv om parken ikke er innenfor Rbd 14A, men er helt inntil grensen mellom Rbd 13 og 14A. Vest for Stuorrajohka, Reatkaskáidi og nordover mot riksveien over Børselvfjellet er det kalvingsland for Rbd 14A ifl oppdaterte kart. I følge forskning blir det en unnvikelsessone på minimum 5 km fra en sånn vindmøllepark, men som topografien er i dette området, så får man en unnvikelse på over 10 km fra parken. Dette får også store konsekvenser for RBD 14A da det er ca 3-4 mil fra Reatkaskáidi til riksveien på Børsselvfjellet. Utrederen var veldig påståelig om at det kun er på 5 km, men Rbd 14 A påstår at der er 10 km pga topografien i området.

En av de andre konsekvensene er at dersom vindmølleparken blir bygget så kommer det til å bli store konsekvenser for nabodistriktene som innebærer distriktene 14, 14a og 9. Det er fordi alle flytter og trekkveier blir stengt og ødelagt, og hvis flytte- og trekkleier blir stengt så sier det jo seg selv at reinflokkene sprer seg inn i nabodistriktene og konsekvensene blir enorme sammenblandinger i alle årstider.

Bakgrunnstoff om reindriftsfaglige uttrykk, beitealternativer

Arealbrukskart

Arealberegninger gir ikke alene det helhetlige bilde. Man må også vurdere hvor fremtidige arealinngrep er planlagt. Særlig er flyttleier av interesse, fordi disse er sentrale for hvordan ulike landskap knyttes sammen og anvendes. Flyttleier er på mange måter et av de viktigste grunnlag for opprettholdelse av en tradisjonell, nomadisk næring og levemåte. Flyttingene både mellom ulike arealenheter i landskap som brukes i sammenheng internt i et distrikt og ikke minst mellom ulike sesongbeiter, er sentrale.

Arealbrukskartene fra 1990-tallet er utdatert. Dette gjelder både i forhold til sesongbeiter, og særlig er kartene mangelfulle når det gjelder flyttleier. Arealbrukskartene som utbygger/Grenselandet AS har lagt til grunn i sin planlegging og i melding, kan derfor ikke brukes som grunnlag for reindriftsmessige konsekvensvurderinger i dag. På disse er for eksempel det størstedelen av det planlagte utbyggingsområdet kun avmerket som vårbeite for okser og simler og som sommerbeite, hvilket er viktig nok i seg selv, men som langt fra viser områdets helhetlige reindriftsmessige funksjoner, særlig i hht. de nødvendige tilpasningene siste 20 år.

Rein og reinflokker er meget nøye med å følge etablerte flyttleier som dyrene har vennet seg til å bruke. Hvis disse skal forandres, må man bruke mange år på avvenning av etablerte flytteadferd og tilvenne dyrene til nye flyttleier. Det sier seg selv at dette er meget tid- og ressurskrevende. Ofte er det ikke mulig å endre flyttleier i det hele tatt, fordi disse er jo tilpasset naturen, terrenget og klimaet.

(Jf. rapport fra Protect Sápmi).

Flyttleier

Det er i alt 9 ulike flyttleier i plan- og influensområdene, som også er tegnet på kartbilag. Hver enkelt av flyttleiene er fyldig beskrevet i hvilken sammenheng den enkelte benyttes mv. Denne skriftlige oversikten med kartbilag fikk også Rannestad under befaringen. 1 av disse 9 omtalte flyttleier er tegnet på 1990-tallet og er med i dagens arealbrukskartet. De resterende 8 flyttleier som er kommet i tillegg vises til omtalen under pkt 6 ovenfor.

Rbd 13 har igangsatt revidering av distriktets bruksregler jf Reindriftsloven, med blant annet revidering av flyttleier med arealbrukskart. Bruksregel utkastet sendes til Fylkesmannen til godkjenning i medio september 2018.

Herunder siteres de 9 benevnte flyttleier som er i plan- og influensområdene, og som er med utkast bruksregler og tegnet på arelbrukskartet, som forventes godkjenning høsten 2018. Det er spesielt omtalen av de enkelte nummerert flyttleier som gir kunnskapen om nødvendigheten av disse. Det må også nevnes det er store reinflokker som flyttes gjennom planområdet, anslagsvis 10.000 dyr om våren og 16-18.000 om høsten, selvfølgelig ikke samlet, men fra beiteområde til annet, og på siidanivå om våren.

Siste nytt i Mening Vis flere

Valg, makt og posisjoner –  Karasjok behøver handlekraft og endring!

Leserinnlegg:

Valg, makt og posisjoner – Karasjok behøver handlekraft og endring!

Det er mye jeg kunne ha skrevet om mine erfaringer som folkevalgt, både på godt og vondt, men jeg tenker å bruke mest tid på å fokusere fremover, og finne løsninger for fremtiden.

Svar til AP-medlem og Scandic-direktør Hans Paul Hansen

Leserinnlegg:

Svar til AP-medlem og Scandic-direktør Hans Paul Hansen

Vi vil ha en næringspolitikk for fremtida!

Leserinnlegg:

Vi vil ha en næringspolitikk for fremtida!

Jeg mener Sametinget brenner for flere bærekraftige og varige arbeidsplasser for å styrke bosetningen slik at fremtiden for samisk kultur og språk styrkes.

Leserinnlegg:

Rett rekkefølge i Nordkapp-saken

Dette er oppskriften på ny optimisme og Tana som magnet!

Leserinnlegg:

Dette er oppskriften på ny optimisme og Tana som magnet!

Navlebeskuende av Per Willy Amundsen

Leserinnlegg:

Navlebeskuende av Per Willy Amundsen

Jernbane til Tromsø, som alternativ, vil ikke ha noen praktisk betydning for min by. Mens oppgradering av veier, som ble bygd ut sist for 50 år siden, vil ha stor betydning.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...