logo
Ságats eAvis Laatasveien, PB 53, 9711 LAKSELV  -  Tlf: 78 46 59 00  -  Fax: 78 46 59 01  -  E-post: avisa@sagat.no

Siste nyheter

Samisk barnehage: Føler at vi er i veien og må vekk

Samisk barnehage: Føler at vi er i veien og må vekk

 håper øremerking kan hjelpe:

Foreldrekontakt Ida Karine Johansen i Ájanas barnehage tror øremerking av tospråklighetsmidler kan være veien å gå for Sametinget for å opprettholde samiske tilbud i kommunene. – Man føler virkelig på kroppen at man er i veien og man skal vekk, fastslår Johansen overfor Ságat.

(Foto: Marius Thorsen)

AV BJØRN ARNE JOHANSEN

I lørdagens Ságat kunne Ronny Wil­helm­sen opplyse om at Arbeiderpartiets sametingsgruppe vil foreslå å øremerke 340.000 kroner av Porsangers tospråklighetsmidler på sitt budsjett for å redde Ájanas barnehage i Lakselv. Dette er ganske nøyaktig samme sum Porsanger kommune regner med å spare på flytte barnehagen til Lakselv barnehage.  Ida Karine Johansen er foreldrekontakt i Ájanas barnehage og synes forslaget fra Arbeiderpartiets Ronny Wilhelmsen høres fornuftig ut. – Det er ikke så dumt. Kommunen bygger jo ned det meste som kan bygges ned av samiske tiltak. Jeg håper det kan vær­e en måte å motivere kommune til å opprettholde de samiske tilbudene, sier Johansen.

Hun synes det er selvmotsigende at man fronter kommunen som trespråklig, samtidig som man gjør tiltak som viser at man ikke ønsker det, sier Johansen til Ságat. – Alle signaler til nå har gått ut på at barnehagen skal bort. Den har vært på kuttlista mange ganger før, forteller Johansen, som har hatt eldstebarnet i Ájanas barnehage i tre år. Til nå har det kommet tre forskjellige kuttforslag. – Man føler virkelig på kroppen at man er i veien og man skal vekk, fastslår Jo­han­sen, og legger til: – Jeg håper inderlig kommunen ser hvor viktig Ájanas er. Jeg vil ikke at mine barn bare skal vite om et språk som heter samisk, jeg vil at de også skal snakke samisk. 

Leder Jonas Nymo i Porsanger Høyre er også leder for sektorstyret for oppvekst og kultur i Porsanger kommune. Han stiller spørsmål ved øremerkingen. – Generelt sett er det opptil Sametinget selv å bestemme hvordan de vil forvalt­e pengene sine. Men jeg stiller spørsmål ved at de gjør dette på én enkelt post. Skal de gjøre dette i flere kommuner? Eller er dette bare en måte å direkte påvirke Porsanger kommune i sitt budsjettarbeid? spør Ny­mo. – Nå skal vi ha et møte med Sametinget på onsdag hvor nettopp dette blir et tema. Blir det lagt føringer fra Sametingets side er det spørsmål som må løftes politisk. Summen må uansett spares inn ett sted, sier Nymo.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 26.11.2014 |

Statsbudsjettet: Tana får villakssenter

Statsbudsjettet: Tana får villakssenter

besøkte tana i høst:

Stortingsrepresentant Ola Elvestuen fra Venstre (i midten) kunne ikke love noe da han var i Tana i høst. Optimismen hersket imidlertid omkring etableringen av et villakssenter som nå ser ut til å bli realisert. Til venstre direktør Hans Erik Varsi og til høyre styreleder Helge Samuelsen i Tanavassdragets fiskeforvaltning. 

(Foto: Torbjørn Ittelin)

AV TOM HARDY

Tana er en av verdens beste lakselever hva angår mengder laks som tas opp årlig. I mange år har det vært ytret ønske fra ulike hold om et elvesamisk senter der villaksen naturlig nok står i fokus. I forbindelse med statsbudsjettet 2015 ble de styrende partiene enige om en avtale der man avsetter 35 millioner kroner til posten kalking villaks i budsjettet på 35 millioner kroner, og det er under denne posten man finner villakssentrene. Det er planlagt to nye sentre der disse skal ligge i Tana og på Sørlandet i Nam­sos, og Lærdal finnes det allerede slike sentre. Det melder NRK Sápmi.

Stortingsrepresentant Ola Elve­stuen fra Venstre var i høst på besøk i Tana, og det er han som har stått på for å få dette med i budsjettet. – Vi mener at det kan være et viktig bidrag til å få en bedre forvaltning av villaksstammen, at de ulike aktørene og interessegruppene kan jobbe sammen i et villakssenter, og at man i større grad kan trekke i samme retning, sier han til NRK Sápmi. Ordfører Frank M. Ingilæ i Tana jubler over vedtaket. – Det er jo veldig bra. Dette har vært jobbet i svært, svært mange år på forskjellige måter. En gang før nesten klart å få gjennomslag for at det skule rea­li­serers. Ingilæ sier at etter at Tana­vass­dragets fiskeforvaltning (TF) ble etablert, hadde kommunen samtaler med dem for å se på mulighetene for et villakssenter.

– Den prosessen som har vært kjørt er det TF som har ledet på vegne av Tana kommune, sier Ingilæ. Han legger til at man har nå satt av midler og påpeker at det viktige er at man ønsker å få det i gang og skal bidra fra statens side. – Det skal sikre at vi har villakssenter i landet. Når man ser hva som skjer innenfor oppdrettsnær­ingen og ser at laksebestanden går ned, også i Tana. Vi må ta var på laksen og den lokale kultur­en og, gjennom forskning, blant annet med fokus på gyro-bekjemping, sier ordføreren. Ingilæ gir en stor honnør til Tana fiskeforvaltning som han mener har jobbet godt med sak­en etter at de påtok seg å gå i samarbeid med de etablerte villaksentrene, og de som skal etableres. 

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 26.11.2014 |

NRL ber Solberg om hjelp mot reinpåkjørsler

NRL ber Solberg om hjelp mot reinpåkjørsler

til oslo:

NRL-leder Ellinor Marita Jåma møter statsminister Erna Solberg førstkommende fredag. Til det møtet har hun mange temaer hun vil drøfte med landets overhode.

(Foto: Steinar Solaas)

AV ERIK BRENLI

NRL-leder Ellinor Marita Jåma møter statsminister Erna Solberg fredag. Da vil påkjørslene av rein langs Nordlandsbanen stå høyt oppe på sakskartet. – Jeg mener dette bør være et problem som er enkelt å løse ved å sette opp gjerder. Reineierne som har rein, mister hvert år veldig mange rein i påkjørsler, så dette er et prosjekt som man bør prioritere og starte opp så fort det lar seg gjøre, sier Ellinor Marita Jåma til Ságat. Hun har selv hørt utsagn om at gjerder ikke er løsningen, men ønsker ikke skrekkvintre med mange påkjørsler år etter år. – Jeg mener vi bør sette opp gjerder langs Nordlandsbanen inntil man finner andre løsninger som er bedre. Med gjerder unngår vi i hvert fall påkjørsler, sier NRL-lederen.

Jåma sier hun kommer til Oslo og statsministeren med mange saker på blokka. Noe vil hun ta opp med statsministeren der og da, og andre saker vil hun overlevere i et notat. – Det er mange saker som berører reindriftsnæringen. Vi snakker om mange og alvorlige inngrep i områder reinen beiter, og vi snakker om en rovdyrsituasjon som er vanskelig for mange utøvere. I Finnmark har vi jo også reintallsproblematikken som er en sak jeg vil drøfte med statsministeren, sier Jåma.

Som sametingspolitiker og NRL-leder opplever hun også at konsultasjonsavtalene blir mindre og mindre verdt. – Erna innførte konsultasjonsavtalen med Sametinget og det var et godt grep. Men nå opplever jeg det litt slik at konsulta­sjon­en har blitt et pliktopplegg for de forskjellige departementene og at de ikke er så opptatt av våre innspill i konsultasjonene. Det blir litt for ofte konkludert med at man har konsultert, men ikke blitt enige. Det blir en litt for lettvint løsning, avslutter Ellinor Marita Jåma.  

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 26.11.2014 |

Kongelig reinkjøttleverandør

Kongelig reinkjøttleverandør

fornøyd:

Jan Egil Trasti er godt fornøyd med kvaliteten på årets kjøtt, og mener beitene tåler litt flere dyr uten at kvaliteten forringes.

(Foto: Hallgeir Henriksen)

AV HALLGEIR HENRIKSEN

I helga var det reinsamling i Jarfjord-siidaen, der det ble slaktet til eget bruk mens et hundretalls gikk til slakteriet. Deriblant noen skrott­er til kongens bord. Reinen i Jarfjord har gradvis økt slaktevekta etter at flokken har minsket i antall. Dermed er det mer fett på reinen, noe som tydeligvis har slått an også i de kongelige kretser. Leder i reinbeitedistriktet, Jan Egil Trasti, bekrefter at dronningens kokk i flere år kun har servert de kongelige rein fra Jarfjord. – Jo, det stemmer det, og kokken er selv på slakteriet og tar ut de skrottene han vil ha av det vi har sendt til slakting. Selvsagt er det litt stas at slottet kun vil ha rein fra Jarfjord. Vi får vel ta det som en anerkjennelse på at vårt kjøtt holder høy kvalitet, mener han.

Jarfjordflokken er ikke blant de største i næringa, og ifølge Trasti er den etter årets slakting på  rundt 450 rein. – Vi har et tak på 900 rein, og vil nok øke antallet noe ved å ta ut færre dyr neste år. Samtidig er det her snakk om hårfin balanse. Blir det for mye rein, gå dette utover slaktevekt og kvalitet, så vi skal prøve oss pent frem, sier han til Ságat. Trasti er godt fornøyd med utviklinga av slaktevekta på vår østligste rein. – Slaktevekta på våre kalver ligger på 26 kilo mens simlene ligger på godt over førti kilo i snittvekt. Som du ser er det et fint fettlag på skrottene, og dette er absolutt et kvalitetsstempel, sa Trasti fornøyd. Dermed er reinen fra Jarfjord langt større enn rein fra mange andre distrikter.

På Pandurhøyda der årets samling ble avviklet slaktet rein­eier­ne til eget bruk mens et hundretall ble sendt til slakteriet. – I tillegg ble alle dyra vaksinert mot orm, forteller Trasti. Oddbjørn Bomban er veteran i slaktergjengen, og med drevne snitt med den sylkvasse kniven stikker han og flår de velfødde dyra. – Dette er blant høydepunkta her i Jarfjord, og spesielt artig er det når vi får så fine dyr til slakting. Med reinen er det jo slik at jo feitere jo bedre, sier han før han stikker en stor okse og lar blodet renne. – Før i tida var det mange som kom med bøtter og sikra seg blod, men idag er det få som gjør det. Synd er det, for det er mye godt å lage av reinblod, forteller han.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 25.11.2014 |

Skuter- og fritidsmesse i Lakselv

Skuter- og fritidsmesse i Lakselv

kjøpte seg sneskuter på messa:

3 år gamle Odin Nystad fra Lakselv var veldig fornøyd med årets innkjøp på messa: en sneskuter.

(Foto: Kristin Marie Ericsson)

AV KRISTIN MARIE ERICSSON

I helga ble Scooter- og fritidsmessa arrangert i Lakselv, for 25. gang. Porsanger snøscooterforening sto for Scooter- og fritidsmessa i Storhallen i Lakselv, i år som tidligere år. Rundt 50 utstillere var påmeldt til messa som foregikk lørdag og søndag. Lørdag var det, ifølge messeleder Magne Grøtte, 2.037 besøkende på messa.  – Tallene for søndag har jeg ikke fått ennå, men jeg vil tippe på et sted mellom 700 og 800 besøkende på søndag, sier Grøtte, og er fornøyd med at det er en økning i antall besøkende hvert år. 

Ságat hadde gjettekonkurranser under messa. Lørdag var det antall aviser i sekken som skulle tippes på. Riktig svar var 153 aviser. Nærmest ble Else Marie Hansen fra Lakselv med 152 aviser.

Søndag var det vekta på sekken som gjaldt. Riktig svar var 11,46 kilo. De tre som var nærmest var Ken Nicolaisen, Lakselv, Marit Olsen, Billefjord, og Tor Einar Pedersen, Alta. Alle tippet 11,3 kilo. Alle fire som tippet nesten riktig, vinner et kvartalsabonnement på Ságat. Ságat har også trukket en julekurv blant de som tegnet abonnement for 2015 på messa. Vinneren ble Hjalmar Strømeng fra Karasjok.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 25.11.2014 |

Stadig mindre penger til samiske formål

AV STEINAR SOLAAS

Neste uke skal Same­tinget diskutere budsjett 2015 og penge­behov for 2016. Statistikken viser at samiske formål får stadig mindre bit av samfunnskaka. Statsbudsjettet vokser for hvert år, men det er en tydelig trend at bevilgningene til de samiske formålene henger stadig lengre etter bevilgningene til andre samfunnsformål. Realveksten i bevilgningene til samiske formål var i perioden 1998-2015 på 50 prosent. Realveksten til andre (norske) sam­funnsformål var på 129 prosent i samme periode. Samiske formål får altså mellom en tredel og halvparten av den veksten andre formål får. Det kan illustreres slik: Der samiske formål i 1998 fikk 100 kroner, får de nå 150 kroner.  Andre samfunnsformål får nå 229 kroner der de før fikk 100.

– Dette er noe som har bekymret meg som samepolitiker ­både i posisjon og opposisjon, sier Ar­bei­der­partiets Vibeke Larsen.  – Denne grafen er gjentatte ganger blitt vist både til regjering­en og stortingskomiteen, også i min tid som sametingsråd. Og den har vært en del av grunnlaget for kritikken som AP-sametingsrådene under sametingspresident Egil Olli fremførte mot den rødgrønne regjeringen. Jeg forventer at samisk satsing betyr mer enn kun vakre ord i festtaler, uav­hengig av parti. – I sin tid brukte man ca 1 prosent av statsbudsjettet til å fornorske samene. I dag brukes under 1 promille til å bidra til samisk språklig og kulturell utvikling. Og denne promillen har stadig krympet slik at den i dag er langt under 1 promille, konkluderer Larsen.

Også NSRs parlamentariske leder Kirsti Guvsám er bekymret for utviklingen. – Det er beklagelig at utvikling­en er slik. Det gir mye mindre rom for utvikling for samiske tiltak. For eksempel har kulturbygg generelt blitt støttet, men når det gjelder samiske kulturbygg så er det et stort etterslep, sier Guvsám til Ságat. Hun trekker også frem forvaltningsoppgavene Sametinget har. – Flere oppgaver er blitt overført til Sametinget fra staten, uten at det har fulgt tilstrekkelige midler med. Da blir det mindre rom for utvikling. Staten slipper ansvar, i stedet stilles Sametinget til ansvar. Og vi har ikke rom for å gi tilstrekkelige økninger til formål vi gjerne ville ha gjort det. Resultatet er at man sakker akterut i forhold til andre tilsvarende tiltak som får midler over statsbudsjettet, konkluderer Guvsám.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 25.11.2014 |

Ságat uteble i Kirkenes

Flere abonneter i Kirkenes-området klager over at de ikke fikk Ságat verken på fredag og lørdag. Postsekken til Kirkenes sendes med posttrailer fra Karasjok via Tanabru kvelden i forveien og er normalt fremme i Kirkenes omkring midnatt.

– Avissekken er levert på vanlig måte fra oss torsdag og fredag ettermiddag. Vi arbeider med å få klarhet i hva som har skjedd og beklager sterkt denne svikten i postgangen, sier daglig leder og sjefredaktør Geir Wulff i Ságat.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 24.11.2014 |

Lakselv: Lidenskap ble næring

Lakselv: Lidenskap ble næring

Helt ferskt:

Ekteparet Ann-Karin og Roy-Steve Steinli åpnet dørene til Fjellivet AS mandag 17. november.

(Foto: Kristin Marie Ericsson)

AV KRISTIN MARIE ERICSSON

Mandag 17. november åpnet Fjellivet AS dørene i Laatasveien i Lakselv. Ekteparet Ann-Karin og Roy-Steve Steinli har etter tre års planlegging startet opp for seg selv. Fjellivet har som hovedsatsingsområde å tilby naturopplevelser med og uten hund, til alle årstider. I lokalene, som deles av Fjellivet AS og veterinær Leon Cantas, finner man også en del hunde-og kattefôr, samt diverse smådyrartikler. Ekteparet Steinli har i lengre tid solgt hundemat hjemmefra, der de har sin kennel, og de har sett at behovet for andre typer fôr også er til stede. – Det er ikke det vi skal leve av, men våre egne åtte hunder må ha mat, så derfor er det naturlig for oss å selge det, sier Ann-Karin.

Det er hun som skal stå for hoveddriften i Fjellivet. Roy-Steve arbeider til daglig på Spar i Lakselv, men er delaktig i bedriften, han også. I utgangspunktet skal butikken bare holde åpent halve uka, fra mandag til onsdag. Da Ságat besøker Fjellivet torsdag formiddag, forteller Ann-Karin at det har vært en jevn strøm med folk innom butikken hele uka. – Mange kommer innom bare for å få tips og råd om turer mens de tar en kaffekopp. Når det gjelder veterinæren vi deler lokalet med er ikke alt klart ennå, men jeg kan love at det skal bli et godt tilbud til befolkningen i Porsanger, sier Ann-Karin.

Fjellivet skal gi både lokalbefolkningen og turister et tilbud av kvalitet. – Det skal være en god opplevelse å være med oss på tur. De som er med skal føle at de blir ivaretatt. For å kunne oppnå det er små grupper det mest ideelle, sier Ann-Karin. Ekteparet Steinli har lagt mye penger i denne bedriften, sier de til Ságat. – Alt er egne oppsparte midler. Rike blir vi nok ikke, men målet vårt er at vi skal få dette til å gå rundt og å leve av vår lidenskap som er jakt, fiske, hundekjøring og friluftslivet generelt, sier Roy-Steve. – Vi er opptatt av å ta vare på naturen. Den er sårbar. Mange steder blir naturen ødelagt. Det skal ikke vises at her har Fjellivet vært, avslutter Roy-Steve Steinli.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 22.11.2014 |

Same-AP øremerker 340.000 til Ájanas barnehage

Same-AP øremerker 340.000 til Ájanas barnehage

Ris bak speilet:

Porsanger kommune vil tape tilskudd om barnehagen flyttes som planlagt, og man ikke bruker de 340.000 på Ájanas, opplyser Ronny Wilhelmsen fra AP på Sametinget.

(Arkivfoto)

AV ERIK BRENLI

Arbeiderpartiets sametingsgruppe vil redde Ajanas barnehage i Lakselv og øremerker midler i sitt budsjett for kommende år.  – Gjennom tospråklighetsmidlene vil vi øremerke 340.000 kroner av midlene til Ajanas barnehage. Vi har lært øremerking av midler av regjeringspartiene, og ønsker å gjøre det samme gjennom tospråklighetsmidlene Sametinget gir til Porsanger kommune, sier sametingsrepresentant Ronny Wilhelmsen til Ságat.  Wilhelmsen regner med støtte fra de andre partiene og organisasjonene på Sametinget i denne saken. 

Porsanger kommune har lagt inn et mulig sparepotensial på 346.000 kroner ved å legge Ajanas barnehage som en egen avdeling under en norsk barnehage i Lakselv. Dette har vakt stor bekymring for foreldre som har barn i den samiske barnehagen i dag, og flere har uttrykt at om det skjer, vil de vurdere å flytte vekk fra Lakselv. Også Ronny Wilhelmsen er bekymret for det han mener er en stemoderlig behandling av det samiske i Porsanger kommune. – Nå ser vi det med Ajanas barnehage, og vi har også sett det ved at de har meldt seg ut av Ávjovárri urfolksregion og kuttet i det sjøsamiske kompetansesenteret. Samtidig har de kuttet i språkmidler, og de har ikke brukt opp tospråklighetsmidlene Sametinget har tildelt, sier Wilhelmsen.

Om forslaget til øremerking av midler til Ajanas barnehage går gjennom, vil Porsanger kommune miste midlene om de ikke bruker de på nettopp Ajanas. – Ajanas barnehage er veldig viktig for den samiske befolkningen i Porsanger. Den er en av grunnen til at folk fra Karasjok og Kautokeino kan flytte til Lakselv, og fremdeles ha et godt samisktilbud til sine barn. Det er et fantastisk miljø rundt barnehagen, og det håper vi at vi med vårt forslag, kan bidra til å opprettholde, avslutter Ronny Wilhelmsen.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 22.11.2014 |

Karasjok: Vil ha ekstern granskning av utøyamidler

Karasjok: Vil ha ekstern granskning av utøyamidler

Presenterte rapport:

Rådmann Elfrid Boine (stående til høyre) i Karasjok la torsdag frem sin rapport om bruken av Utøya-pengene. Etter fremleggingen vedtok formannskapet å hyre inn eksterne for å gjøre en granskning.

(Foto: Marius Thorsen)

AV MARIUS THORSEN

Formannskapet synes ikke administrasjonen kan granske seg selv i spørsmålet om Utøya-millionene. Torsdag sa formannskapet ja til å få eksterne granskere til å se på saken. – Jeg er fornøyd med dette, sier Sissel Gaup (KL) til Ságat. Det var hun som fremmet forslaget i formannskapet torsdag. Det gjorde hun i etterkant av at kommunens rådmann hadde fremlagt sin rapport om pengene som i utgangspunktet skulle brukes for å ivareta ungdommene som hadde vært til stede på Utøya og familiene deres. Etter at rapporten var lagt frem, og før politikerne åpnet saken, snakket Ságat med Gaup. – Det vi fikk presentert var ikke noe annet enn det jeg hadde forventet at vi ville få presentert. Jeg er ikke beroliget, på ingen måte, heller snarere tvert imot, sa Gaup til Ságat i en pause.

Da saken ble åpnet for diskusjon la Gaup frem forslaget om å hyre inn eksterne granskere for å gjennomgå saken i sin helhet. Det ble enstemmig vedtatt. I vedtaket heter det blant annet at de på det sterkeste vil beklage at enkelte unge ikke har fått den hjelpen de skulle ha hatt i kjølvannet av terroren på Utøya. I formannskapets vedtak fremkommer det at det skal hyres inn eksterne granskere for å gå igjennom saken og at de snarest skal få inn SANKS eller liknende institusjoner for å kartlegge hjelpebehov og yte hjelp til ungdommene og deres familiemedlemmer. – Vi må ha svar på hvorfor de ikke har fått vår hjelp til å komme seg ut av sine traumer, sier Gaup. Fylkesmannen i Finnmark skal også kobles inn, og har varslet at de tirsdag kommer til Karasjok.

Kontrollutvalgets leder Ingvald Laiti møtte Ságat i rådhusets korridor etter at rådmannens rapport var blitt presentert. Han sa da at det var for tidlig å konkludere, og at de ville gjennomgå rapporten. – Jeg må foreta en grundigere gjennomlesning av rapporten før jeg kan konkludere med noe. Jeg har fått med meg at rådmannen sier at det er satt iverk tiltak. Det er i så fall bra, dersom det stemmer, for vi har jo hørt at det ikke er gitt noe hjelp. Men før jeg kan konkludere vil jeg som sagt gjennomgå rapporten, uttalte Laiti.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 22.11.2014 |

/assets/images/reklame/Davvi_14_11_2014.gif
/assets/images/70_000_bingo_2.jpg
/assets/images/eAvis.gif

google plusfacebooklinkedintwitteremail