logo
Ságats eAvis Laatasveien, PB 53, 9711 LAKSELV  -  Tlf: 78 46 59 00  -  Fax: 78 46 59 01  -  E-post: avisa@sagat.no

Siste nyheter

Ajanas barnehage reddet - jubel for seieren

Ajanas

jubel i Ájanas:

Charlotte Johannessen og Matheo, Henriette Lille og Maiken, Ken Are Bongo og Noomi, Bente Buskum og Inger Elise, samt Mattis og Anna Petrine jubler for en fortsatt fremtid for Ájanas barnehage.

(Foto: Bjørn Arne Johansen)

AV BJØRN ARNE JOHANSEN/MARIUS THORSEN

Applausen var spontan og følelsene var sterke blant foreldrene som fulgte kommunestyrets behandling av Ájanas barnehages fremtid da de blå-blå politikerne snudde og reddet den samiske barnehagen i siste liten. Sterkest reaksjon hadde nok Charlotte Johannessen som i ren glede gråt noen tårer da vedtaket var et faktum. – Det kom noen gledestårer. Dette er lykke. Jeg rett og slett gråt av glede. Mine barn bruker å si «jeg elsker deg tusen ganger». Det her var tusen ganger glede, fastslår Johannessen overfor Ságat. Henriette Lille trodde ikke dette kom til å skje. – Jeg er helt målløs. Dette er en enorm lettelse, fastslår Lille. Bente Buskum kan fortelle at flytteplanene er skrinlagt. – Vi hadde egentlig vurdert å flytte hjem til Karasjok hvis barnehagen ble nedlagt. Men nå slipper vi det, smiler Bente Buskum.

Styrer Aud Snefrid Olsen har spontant planlagt en helt spesiell feiring i Ájanas og trekker frem en kasserolle med vaktel-egg som barna denne torsdagen skal kose seg med. Før torsdagens møte tydet mye på at det ville gå mot nedleggelse av barnehagen som egen enhet, og flytting av barn og ansatte til en tom avdeling ved Lakselv barnehage. Kuttet lå inne både i rådmannens og formannskapets forslag, og flere hadde gitt uttrykk for at man ikke hadde råd å opprettholde dagens ordning. Da møtet startet tegnet Kåre Olli (AP) seg for innlegg og gjorde det helt klart hva han mente om forslaget. – Hvis man legger ned barnehagen nå, kan vi ikke lenger si at vi er en trespråklig kommune. Da er vi en enspråklig kommune, sa representanten som selv har hatt fire barn i Ájanas barnehage.

Like etterpå tegnet også Reidunn Hesjevik (H) seg for innlegg. Hun kunne avsløre at partiene hadde funnet inndekning for bevaring av barnehagen som i dag. – Vi har funnet økonomisk rom til det, og synes det er riktig, sa Hesjevik fra talerstolen.  Torgeir Thomassen (FrP) forsikret tilhørerne om at posisjonspartiene var enige om å videreføre barnehagen som i dag. – Det er et enstemmig gruppemøte som har sagt ja til å støtte videreføring av Ájanas barnehage i dagens lokaler, sa Thomassen. Politikerne holdt også lovnadene sine og avgjørelsen var dermed enstemmig. Kåre Olli (Ap) ble selv rørt etter vedtaket. Olli har tidligere sagt at det har vært tøft å være same i Porsanger de siste årene. Derfor la han ikke skjul på at barnehage­seieren føltes veldig personlig.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 19.12.2014 |

Stoppet tvangsflytting av rein

Eira

Vil ikke:

Johan Mathis Eira og Per Anders Eira vil telle flokken i eget gjerde for å spare dyrene fra lang flytting.

(Foto. Stein Torger Svala)

AV STEIN TORGER SVALA

Reinbeitedistrikt 16C ville tvinge reinflokken til Johan Mathis og Per Anders Eira til å gjennomføre en mer enn 80 kilometer vintervandring gjennom nesten beiteløst land for at flokken skulle telles. Det stoppet landbruksdirektøren. Tidligere har flokken blitt telt i siidaens gjerdeanlegg ved Nattvann, like nord for Karasjok og helt øst i distriktet. Nå ble de beordret til et annet gjerde. – Det er minst fire mil herfra, én vei, sier Johan Mathis Eira til Ságat. – Argumentet var at siden alle andre måtte flytte dit for telling, så måtte vi også gjøre det. Men har vi telt dem her vi er, sier han. – Problemet er også at alle andre allerede har vært i de gjerdene, forklarer Per Anders Eira.

Totalt opp mot 80 kilometer ekstra vandring på flokken midtvinters, i et område der alle andre flokker har beveget seg og beitet allerede, og der beitene derfor er elendige, begeistrer ikke reineierne. Protesten førte frem, og onsdag ettermiddag fikk de utsettelse av tellingen. Det skjedde etter samtale med landbruksdirektøren i Alta. Distriktsleder Klemet Amund Eira er uenig i telling på vinterbeite, og mener Johan Mathis og Per Anders Eira lager egne lover. –Fylkesmannen har laget telle­instruksene, der flokkene skal telles i gjerder på høstbeitet, og ikke inne på vinterbeitet. Dette har distriktsstyret forholdt seg til, og derfor tilrådt at Johan Mathis Eira og Per Anders Eira skulle gjøre som alle andre, forklarer distriktsleder Klemet Amund Eira til Ságat.

Eira kjenner til at det er telt på Nattvann før, men tror det skaper forskjellsbehandling og gnisninger mellom reineiere.  – Det må være likhet for loven, sier han. At flytteveien skulle være for lang til tellegjerdet, mener han er tøv. – Johan Mathis gir seg ikke. Han skal ha sine egne regler. Og sånn kan vi ikke ha det, for da legger landbruksdirektøren opp til konflikter, for andre vil begynne å gjøre det samme, og telle på vinterbeite. Og da har vi det gående, mener Klemet Amund. Han er heller ikke begeistret for at landbruksdirektøren ikke tar hensyn til distriktets tilrådning. – Skal landbruksdirektøren hele tiden tråkke over det et enstemmig distrikt har bestemt, så kan vi like godt legge ned hele distriktet, mener Klemet Amund Eira.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 19.12.2014 |

Følg Porsanger kommunestyre live

 

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 18.12.2014 |

«Svenske samer er ikke svensker» Og Aili er ikke nordmann

Keskitalo

Ikke nordmann:

Den norske sametingspresident Aili Keskitalo er meget bekvem med å være same og norsk medborger. Men nord«mann» er hun definitivt ikke.

(Foto: Stein Torger Svala)

AV STEIN TORGER SVALA

Sverigedemokratenes partisekretær Björn Söder har uttalt at samer og tornedalsfinner tilhører en annen nasjon, melder SVT Sápmi. Den samiske folkerettsjuristen Mattias Åhrén er langt på veg enig. – Jeg blir personlig nesten mer bekymret når alle andre partier fra høyre til venstre tar debatten og sier at samer er svensker, for det er vi ikke, sier han til SVT. Han begrunner dette med at det er derfor samene har Sametinget, rett til utdanning på eget språk og spesielle rettigheter i naturen de har brukt i uminnelige tider. Åhrén mener det faktisk er farligere å argumentere for at samer er svensker. – Fordi det leder til assimilering og til slutt til at den samiske kulturen forsvinner, mener han.

Uttalelsen fra den svenske partisekretæren Söder har vekket debatt i Sverige. Sametingslederen, Håkan Jonsson og det svenske FN-forbundets leder Aleksander Gabelic samt diskrimineringsombudet mener dette leder til at samer og andre grupper diskrimineres og særbehandles i det svenske samfunnet. Mattias Åhrén mener det finnes to former for diskriminering. – En del er at alle skal behandles likt, men fra et samisk- og urfolksperspektiv så er den andre dimensjonen at forskjellige behandles forskjellig. Mye viktigere at om man har en kulturell bakgrunn som er forskjellig fra majoritetsfolkets, sier juristen og peker på at det er forskjellen som gir rettigheter til tradisjonelle land- og vannområder. Og til utdanning på eget språk.

Den norske sametingspresidenten er ikke nord-«mann», men same og medborger i det flerkulturelle Norge. Aili Keskitalo er klar på forskjellen i identitet og statsborgerskap, og lar seg ikke definere som verken nordmann eller «mann». – Det jeg skal være tydelig på er at samer er et folk, sier sametingspresidenten. – De av oss som oppfatter oss som samer har jo en annen oppfattelse av identitet enn mange nordmenn har, sier hun, og vektlegger at det er opp til den enkelte å definere seg som nordmann eller ikke. – Jeg er både norsk og samisk. Jeg oppfatter meg som en same som også er norsk statsborger, og en del av det norske fellesskapet. Jeg synes det er viktig å skille på dette med å være borger i det norske samfunnet, og det å ha en norsk etnisitet. For det er ikke det samme, poengterer hun.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 18.12.2014 |

Lakselv: Stjernetreff på konsert

Mari og Tara

stjernemøte:

Verdensstjernen Mari Boine gratulerer den gryende stjernen Tara med en flott konsert, og spår Tara en lysende sangkarriere.

(Foto: Sonja E. Andersen)

AV SONJA E. ANDERSEN

En fullsatt kirke møtte Tara da hun åpnet sin egen julekonsert i hjembygda Lakselv med kjente juletoner. – Litt skummelt, men godt å bli tatt imot med åpne armer. Her synger du til publikum, mens i Idol synger du til kamera, sier Tara etter konserten tirsdag og smiler lettet. Med eget dyktig band i ryggen leverte Tara et bredt repertoar, som også besto av annet enn typiske julesanger og salmer. Men det er de tradisjonelle julesangene som gir folk flest julestemning,  og også her syntes Tara å innfri. Hun fikk nesten til fulle vist hvilket spekter stemmen hennes dekker, og ingen av dem som var til stede bør være i tvil om at styrke og klang har denne unge stemmen rikelig av.

Og hjembygda støttet opp om sin gryende stjerne med å fylle godt opp benkeradene i kirkerommet, der 240 av dem betalte billett for å høre Tara synge på hjemmebane. Med seg hadde Tara musikere Irene Persen, Knut Eilif Bakkevold, Tone Josefsen Hove, Jens Luehr, Hugo Barbala og Bjørn Arne Johansen. Søstrene Christina (9) og Victoria (10) Mikalsen syntes det var en nydelig konsert og at Tara er veldig flink å synge. Pappa Ola Mikalsen bekrefter at døtrene er skikkelig Tara-fans, og at de var ivrig å følge med på Idol. Etter konserten ble Tara også gratulert av verdensstjernen Mari Boine. – Hun er veldig flink. Tenk å ha sin egen julekonsert som 17-åring, sa en smilende Mari til Ságat.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 18.12.2014 |

Nesseby: Ordfører sa nei til lønnstillegg

Store

HAR TIL SALT I SUPPA:

Ordfører Knut Store kunne glede seg over kaffe og kaker etter at han sammen med resten av kommunestyret hadde fått budsjettet vel i havn – og han måtte konstatere at det ikke blir lønnsøkning neste år.

(Foto: Torbjørn Ittelin)

AV TORBJØRN ITTELIN

Ordfører Knut Store i Nesseby anmodet sine egne partifeller i Arbeiderpartiet om å stemme ja til forslaget om at han ikke skal ha lønnsøkning i 2015. Det var først Høyres Tor Gunnar Henriksen som i budsjettbehandlingen for neste år la frem et forslag om at ordførergodtgjørelsen skulle reduseres. Utgangspunktet for Nesseby-ordføreren er at han til enhver tid skal ha 85 prosent av lønna til en stortingsrepresentant. Henriksen foreslo denne ned til 80 prosent for neste år. Jarle Andreassen (Frp), som selv har vært ordfører, la frem forslag om en «mellomløsning». Han foreslo at ordførerlønna for 2015 fryses på dagens nivå, det vil si ikke noen lønnsøkning neste år.

Ordfører Knut Store inntok deretter talerstolen og oppfordret sine partifeller i Ap til å støtte Andreassens forslag om «lønnsfrys». Ved avstemmingen ble det klart at Henriksens forslag om 80 prosent falt mot administrasjonens forslag om fortsatt 85 prosent, mens Andreassens forslag fikk full tilslutning da den ble satt opp mot administrasjonens forslag. – Jeg har ingen problemer med at jeg ikke får lønnsøkning neste år, sier Store. Ordførerlønna i Nesseby er i dag på 735.000 kroner. Lønna til ordføreren var det eneste som var oppe til diskusjon da budsjettet for 2015 og økonomiplanen for perioden 2015-2018 ble behandlet i kommunestyret tirsdag.

Dette har i hovedsak sammenheng med at Nesseby har en ordning der formannskapet, sammen med administrasjonen, gjennom arbeidsmøter jobber frem budsjettet, og det hele fremstår som ferdig diskutert når man kommer til kommunestyret. Jarle Andreassen kunne fortelle at ordningen med at formannskapet jobber frem budsjettet sammen med administrasjonen er 20 år gammel. – Vi startet med dette i 1995, og jeg mener vi gjennom denne prosessen også i år har kommet med et nøkternt og godt budsjett, sa politiker-veteranen, som har sagt nei til å stille til valg for en ny periode. – Dette var nok siste gangen jeg var med på behandlingen av budsjettet, sier han.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 18.12.2014 |

Porsanger: AP vil fjerne «daukjøtt» for å berge skolene

Skanke, Borch og Johnsen

vil gjøre strukturelle endringer:

Selv om skolene også må ta sin skjerv, tar Mona Skanke, Aina Borch og Torkjell Johnsen rådmann Gunnar Lillebos oppfordring om «større strukturelle grep innenfor alle tjenesteområder» på alvor. Arbeiderpartiet foreslår å opprette et omstillingsutvalg som skal gjennomgå hele kommunestrukturen for å finne innsparinger, blant annet gjennom å fjerne antall ansvarsområder og kutte bort daukjøtt i kommunen.

(Foto: Bjørn Arne Johansen)

AV BJØRN ARNE JOHANSEN

Den totale tiltakslista til AP trekker ned budsjettet med 19,23 millioner kroner. Dette uten å legge ned distriktsskolene eller Ájanas barnehage. Men oppvekstsentrene i Billefjord og Børselv må tåle kutt i sine budsjetter med henholdsvis 500.000 kroner og 350.000 kroner. Skolen i Lakselv mister 2,5 millioner kroner. – Vi gjør disse tiltakene fordi vi mener det er feil å gjøre så dramatiske strukturelle endringer for en forholdsvis stor del av befolkningen uten å ha tilstrekkelig informasjon om konsekvensene, forklarer APs ordførerkandidat, Aina Borch til Ságat. – Legger man ned distriktsskolene kan man potensielt tape millioner av kroner i fremtidige skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten. Det handler om at folk skal få bo der de ønsker. Vi har sterke signaler om at folk ønsker å bosette seg i distriktene. Og skolene er for store til å legges ned nå, sier Borch.

Porsanger Arbeider­parti planlegger å spare 2 millioner kroner ved å opprette et omstillingsutvalg som skal gjennomgå hele kommunen med finkam og kutte bort overflødige stillinger og ansvarsområder.  VEt omstillingsutvalg skal finne innsparinger på minst to millioner kroner til neste år. Tanken er å kartlegge og iverksette tiltak for å effektivisere kommunen med tanke på færre ansvarsområder, færre enheter i en ny struktur. – Vi ønsker en gjennomgang av kommunen sammen med sektorlederne og avdelingslederne. Vi er god på veldig mange områder, blant de mest effektive i landet på noen områder, men spørsmålet er likevel om vi gjør de riktige tingene, forklarer Borch.

Ideen har AP fått fra rådmann Gunnar Lillebo, som innledningsvis i siste tertialmelding konkluderer at man på grunn av fremtidige utfordringer må «ta større strukturelle grep innenfor alle tjenesteområder». Skanke mener man må bort fra ostehøvel-prinsippet i budsjettsammenheng og gjøre endringer på rammenivå. En del av prosessen er å innføre streng budsjettkontroll for hver enkelt leder med budsjettansvar. – Vi må ta i bruk verktøy vi ikke bruker i dag. Vi må ha månedlige rapporteringer av budsjettet. Hvor mange ledere har ansvar for budsjettet og hvor mange deler består budsjettet av? sier Skanke.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 17.12.2014 |

Rubelen faller: Bensinpris på 4,68 kroner

Olsen

stupet fortsetter:

Rubelprisen går fortsatt nedover, og mandag hadde Kjell Vidar Olsen (bildet) måttet betale latterlige 4,68 per liter om han handla bensin da.

(Arkivfoto)

AV HALLGEIR HENRIKSEN

For ei tid tilbake hadde Ságat en større artikkel om nordmenn, som sparer titusener av kroner årlig på å dra til grensebyene Nikel og Zapoljarny for å fylle diesel og bensin. Rundt 20. oktober var prisen på bensin, omregnet i norske kroner rundt 5, 70. Årsaken til stadig lavere pris på drivstoff og andre russiske produkter i Russland er rubelen, som har fortsatt stupet. Mens kursen for under ett år siden var over 18, var den mandag nede i 12,27. Denne kursen ga mandag en bensinpris på 4,68, mens dieselen var noen øre dyrere.

I Kirkenes merkes også en ytterligere nedgang i russere som er på handletur, og nedgangen i antall passeringer over Storskog fortsetter grunnet den stadig svakere rubelen. For å bøte på rubelfallet og prøve og dempe inflasjonen, økte den russiske statsbanken utlånsrenta mandag med hele seks prosent, slik at denne nå er oppe i sytten. Tiltak, som naturligvis svekker privatøkonomien til russere flest.

I tillegg til at rubelfallet og svekket russisk økonomi merkes i detaljhandelen får dette konsekvenser for all næringsvirksomhet i forhold til Russland. Dette til tross for at også den norske krona har svekket seg grunnet rentenedskrivinga forrige uke på 0,25 prosentpoeng. Mens sørvarangerfolk kan gni seg i nevene over svært lave priser i Russland, har alle som handler i våre andre naboland, Finland og Sverige, merket at krona har svekket seg. Euroen ble litt dyrere for nordmenn, men på grensebutikkene i Näätämö har de foreløpig ikke merket noen særlig effekt av kronas svekkelse.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 17.12.2014 |

Lakselv: – Angrer på at jeg skjøt «Bolfi»

Bolfi

skutt og fraktet bort:

Charlotte Pedersen og Lars Guttorm fant etter tips «Bolfi» død bak en sneskjerm i Časkil-bakken øst for Lakselv etter ett døgns leting. Men paret er sikker på at «Bolfi» ble skutt en annen plass og har vært på stedet der de mener drapet skjedde hvor de har sikret bildebevis.

(Foto: Privat)

AV BJØRN ARNE JOHANSEN

Charlotte Pedersen og Lars Guttorm har anmeldt mannen de er sikker på har skutt og drept hunden «Bolfi».  Det var søndag kveld litt før klokken 18.00 småbarnsforeldrene Charlotte Pedersen og Lars Guttorm fant familiens kjæledegge, «Bolfi», skutt og drept i Časkil-bakken øst for Lakselv. Da hadde paret lett etter hunden sin i over ett døgn. – Hunden var hos noen andre på fredag, og vi fikk ikke beskjed før på lørdag at han var blitt borte. , kan Charlotte fortelle til Ságat. De var begge rimelig sikker på at «Bolfi» ikke var blitt påkjørt. – Han var såpass smart at han gikk ut av veien når det kom bil, forklarer Lars. En navngitt mann er anmeldt i saken.

Mannens identitet kom frem etter at de la ut en etterlysning av «Bolfi» på Facebook. – Da fikk vi tips om at en mann hadde fortalt at han hadde skutt en hund fredag morgen. Vi skjønte kjapt at det var snakk om Bolfi. Vi har prøvd å ta kontakt, men han gir ikke livstegn fra seg til oss. Men han skal ha sagt at det var fordi han var lei av at «Bolfi» løp løs mens hans hund hadde løpetid. Hunden har vært løs en del ganger den siste halvannen uka mens han har vært hos noen andre. Hadde mannen bare sagt i fra så hadde vi henta han hjem, forklarer Charlotte.  Verken Lars og Charlotte kan helt forstå at familiens kjæledegge er revet fra dem på det mest brutale vis.  – Det er helt forkastelig det som har skjedd. Vi er begge i sjokk, sier Pedersen.

Mannen som skjøt og drepte «Bolfi» sier til Ságat at han angrer på det som skjedde. Mannen kan overfor Ságat fortelle at han selv har en tispe med løpetid som han skulle lufte fredags morgen. – Da satt den hunden på utsiden og ventet. Da hunden min hadde løpetid i fjor var den der en åtte-ti ganger, forklarer mannen til Ságat. Han slapp hunden ut for å gjøre sitt fornødne slik han vanligvis gjør hver morgen.  – Straks etter at hun hadde tisset, så jeg at hun reagerte på noe og sprang rundt hjørnet. Da ser jeg to stykker som drar avgårde i stor fart. Jeg kler på meg, og prøver å lete, men finner ikke hundene før etter én time. Jeg fant dem mens de parret. Det kokte bare over for meg dessverre og det går ikke å reversere det som har skjedd, forteller mannen videre.  – Jeg snakket med hunde­eier i dag. Jeg skjønner veldig godt at de er sint og frustert, og at de hater meg. Det forstår jeg, sier mannen.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 16.12.2014 |

Karasjok: Privatiserer hele teknisk etat

Helander

Bekymret:

Politikerne raser avgårde over hodet på de ansatte, mener lokallagsleder Alma Helander i Fagforbundet.

(Foto: Stein Torger Svala)

AV STEIN TORGER SVALA

Et 30-talls stillinger i Karasjok kommune berøres av en privatiseringsprosess bakt inn i kommunestyrevedtaket om omorganisering i Karasjok kommune. Avdeling for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) skal bli et aksjeselskap, har kommunestyret i Karasjok bestemt. I alt er det knyttet 20-30 stillinger til denne avdelingen som altså skal konkurranseutsettes i fremtiden. Dette dreier seg i hovedsak om renholdere og vaktmestere ansatt i kommunen. Men også transporttjenesten for eldre skal konkurranseutsettes. Forslagets økonomiske konsekvenser ble ikke presentert for kommunestyret.

Tillitsvalgt Alma Helander i Fag­for­bundet i Karasjok har forsøkt å få et overblikk over hva dette innebærer fra både rådmann og organisasjonssjef. – De sier de ansatte ikke blir sagt opp, forteller hun. Hun er forundret over at disse ansatte i så fall skal arbeide for et aksjeselskap, men være ansatte i kommunen. Helander har heller ikke sett tall som viser hva eventuelle besparelser med dette vil bli. Hun har imidlertid merket seg at under lønnsforhandlingene i oktober ble alle sjefslønningene i kommunen økt med 30-40.000 kroner i året. – Så skal ingen bli oppsagt, mens de skal ansette nye kommunalråd, og de får høyere lønn,  sier en forundret Helander.

Helander mener flertallspolitikerne farer for raskt fram til at de ansatte på en skikkelig måte kan ta stilling til de nå vedtatte omorganiseringsplanene. Mens de ansatte har vært del­aktig i rådmannens forslag til omorganisering, og som kommunestyret stemte ned, så har de ikke fått være delaktig i det forslaget politikerne selv har vedtatt. – Vi fikk bare en kort orienter­ing på et administrasjonsmøte om at de kommer til å endre litt på rådmannens forslag, forteller hun. I et medbestemmelsesmøte noen dager etter ble politikernes forslag presentert, og da kunn­e de ansatte konstatere at avvik­e­t mellom forslagene var svært stort. Hun sier måten dette nå skjer på er langt unna det som er nedtegnet i avtaleverket mellom kommunen og de ansatte. – Vi har påpekt avtalebrudd og arbeidsmiljølovbrudd, sier hun.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 16.12.2014 |

/assets/images/reklame/Davvi_26_11_2014.gif
/assets/images/70_000_bingo_2.jpg
/assets/images/eAvis.gif

google plusfacebooklinkedintwitteremail