logo
Ságats eAvis Laatasveien, PB 53, 9711 LAKSELV  -  Tlf: 78 46 59 00  -  Fax: 78 46 59 01  -  E-post: avisa@sagat.no

Siste nyheter

Lakselv: Lidenskap ble næring

Lakselv: Lidenskap ble næring

Helt ferskt:

Ekteparet Ann-Karin og Roy-Steve Steinli åpnet dørene til Fjellivet AS mandag 17. november.

(Foto: Kristin Marie Ericsson)

AV KRISTIN MARIE ERICSSON

Mandag 17. november åpnet Fjellivet AS dørene i Laatasveien i Lakselv. Ekteparet Ann-Karin og Roy-Steve Steinli har etter tre års planlegging startet opp for seg selv. Fjellivet har som hovedsatsingsområde å tilby naturopplevelser med og uten hund, til alle årstider. I lokalene, som deles av Fjellivet AS og veterinær Leon Cantas, finner man også en del hunde-og kattefôr, samt diverse smådyrartikler. Ekteparet Steinli har i lengre tid solgt hundemat hjemmefra, der de har sin kennel, og de har sett at behovet for andre typer fôr også er til stede. – Det er ikke det vi skal leve av, men våre egne åtte hunder må ha mat, så derfor er det naturlig for oss å selge det, sier Ann-Karin.

Det er hun som skal stå for hoveddriften i Fjellivet. Roy-Steve arbeider til daglig på Spar i Lakselv, men er delaktig i bedriften, han også. I utgangspunktet skal butikken bare holde åpent halve uka, fra mandag til onsdag. Da Ságat besøker Fjellivet torsdag formiddag, forteller Ann-Karin at det har vært en jevn strøm med folk innom butikken hele uka. – Mange kommer innom bare for å få tips og råd om turer mens de tar en kaffekopp. Når det gjelder veterinæren vi deler lokalet med er ikke alt klart ennå, men jeg kan love at det skal bli et godt tilbud til befolkningen i Porsanger, sier Ann-Karin.

Fjellivet skal gi både lokalbefolkningen og turister et tilbud av kvalitet. – Det skal være en god opplevelse å være med oss på tur. De som er med skal føle at de blir ivaretatt. For å kunne oppnå det er små grupper det mest ideelle, sier Ann-Karin. Ekteparet Steinli har lagt mye penger i denne bedriften, sier de til Ságat. – Alt er egne oppsparte midler. Rike blir vi nok ikke, men målet vårt er at vi skal få dette til å gå rundt og å leve av vår lidenskap som er jakt, fiske, hundekjøring og friluftslivet generelt, sier Roy-Steve. – Vi er opptatt av å ta vare på naturen. Den er sårbar. Mange steder blir naturen ødelagt. Det skal ikke vises at her har Fjellivet vært, avslutter Roy-Steve Steinli.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 22.11.2014 |

Same-AP øremerker 340.000 til Ájanas barnehage

Same-AP øremerker 340.000 til Ájanas barnehage

Ris bak speilet:

Porsanger kommune vil tape tilskudd om barnehagen flyttes som planlagt, og man ikke bruker de 340.000 på Ájanas, opplyser Ronny Wilhelmsen fra AP på Sametinget.

(Arkivfoto)

AV ERIK BRENLI

Arbeiderpartiets sametingsgruppe vil redde Ajanas barnehage i Lakselv og øremerker midler i sitt budsjett for kommende år.  – Gjennom tospråklighetsmidlene vil vi øremerke 340.000 kroner av midlene til Ajanas barnehage. Vi har lært øremerking av midler av regjeringspartiene, og ønsker å gjøre det samme gjennom tospråklighetsmidlene Sametinget gir til Porsanger kommune, sier sametingsrepresentant Ronny Wilhelmsen til Ságat.  Wilhelmsen regner med støtte fra de andre partiene og organisasjonene på Sametinget i denne saken. 

Porsanger kommune har lagt inn et mulig sparepotensial på 346.000 kroner ved å legge Ajanas barnehage som en egen avdeling under en norsk barnehage i Lakselv. Dette har vakt stor bekymring for foreldre som har barn i den samiske barnehagen i dag, og flere har uttrykt at om det skjer, vil de vurdere å flytte vekk fra Lakselv. Også Ronny Wilhelmsen er bekymret for det han mener er en stemoderlig behandling av det samiske i Porsanger kommune. – Nå ser vi det med Ajanas barnehage, og vi har også sett det ved at de har meldt seg ut av Ávjovárri urfolksregion og kuttet i det sjøsamiske kompetansesenteret. Samtidig har de kuttet i språkmidler, og de har ikke brukt opp tospråklighetsmidlene Sametinget har tildelt, sier Wilhelmsen.

Om forslaget til øremerking av midler til Ajanas barnehage går gjennom, vil Porsanger kommune miste midlene om de ikke bruker de på nettopp Ajanas. – Ajanas barnehage er veldig viktig for den samiske befolkningen i Porsanger. Den er en av grunnen til at folk fra Karasjok og Kautokeino kan flytte til Lakselv, og fremdeles ha et godt samisktilbud til sine barn. Det er et fantastisk miljø rundt barnehagen, og det håper vi at vi med vårt forslag, kan bidra til å opprettholde, avslutter Ronny Wilhelmsen.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 22.11.2014 |

Karasjok: Vil ha ekstern granskning av utøyamidler

Karasjok: Vil ha ekstern granskning av utøyamidler

Presenterte rapport:

Rådmann Elfrid Boine (stående til høyre) i Karasjok la torsdag frem sin rapport om bruken av Utøya-pengene. Etter fremleggingen vedtok formannskapet å hyre inn eksterne for å gjøre en granskning.

(Foto: Marius Thorsen)

AV MARIUS THORSEN

Formannskapet synes ikke administrasjonen kan granske seg selv i spørsmålet om Utøya-millionene. Torsdag sa formannskapet ja til å få eksterne granskere til å se på saken. – Jeg er fornøyd med dette, sier Sissel Gaup (KL) til Ságat. Det var hun som fremmet forslaget i formannskapet torsdag. Det gjorde hun i etterkant av at kommunens rådmann hadde fremlagt sin rapport om pengene som i utgangspunktet skulle brukes for å ivareta ungdommene som hadde vært til stede på Utøya og familiene deres. Etter at rapporten var lagt frem, og før politikerne åpnet saken, snakket Ságat med Gaup. – Det vi fikk presentert var ikke noe annet enn det jeg hadde forventet at vi ville få presentert. Jeg er ikke beroliget, på ingen måte, heller snarere tvert imot, sa Gaup til Ságat i en pause.

Da saken ble åpnet for diskusjon la Gaup frem forslaget om å hyre inn eksterne granskere for å gjennomgå saken i sin helhet. Det ble enstemmig vedtatt. I vedtaket heter det blant annet at de på det sterkeste vil beklage at enkelte unge ikke har fått den hjelpen de skulle ha hatt i kjølvannet av terroren på Utøya. I formannskapets vedtak fremkommer det at det skal hyres inn eksterne granskere for å gå igjennom saken og at de snarest skal få inn SANKS eller liknende institusjoner for å kartlegge hjelpebehov og yte hjelp til ungdommene og deres familiemedlemmer. – Vi må ha svar på hvorfor de ikke har fått vår hjelp til å komme seg ut av sine traumer, sier Gaup. Fylkesmannen i Finnmark skal også kobles inn, og har varslet at de tirsdag kommer til Karasjok.

Kontrollutvalgets leder Ingvald Laiti møtte Ságat i rådhusets korridor etter at rådmannens rapport var blitt presentert. Han sa da at det var for tidlig å konkludere, og at de ville gjennomgå rapporten. – Jeg må foreta en grundigere gjennomlesning av rapporten før jeg kan konkludere med noe. Jeg har fått med meg at rådmannen sier at det er satt iverk tiltak. Det er i så fall bra, dersom det stemmer, for vi har jo hørt at det ikke er gitt noe hjelp. Men før jeg kan konkludere vil jeg som sagt gjennomgå rapporten, uttalte Laiti.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 22.11.2014 |

Karasjok-ordføreren: Lovbrudd er administrasjonens feil!

Balto

Innsats:

Ordføreren krever umiddelbar innsats av administrasjonen.

(Foto: Stein Torger Svala)

AV STEIN TORGER SVALA

Ansvaret for lovbrudd og saksbehandlingsfeil i Karasjok kommune ligger hos administrasjonen, mener ordføreren. – Det er ikke sånn vi skal ha det i Karasjok kommune. Her er en rekke lovbrudd vi ikke kan stå inne for politisk, irettesatte ordfører Anne Toril Eriksen Balto under sitt innnlegg i hovedutvalget for omsorg og sosiale tjenester på onsdag. Lovbruddene og saksbehandlingsfeilene er det administrasjonen som har prestert, fastslo hun. Hun avviste sektorsjefens påstand om at dette skyldes en saksbehandler mindre innen omsorgssektoren. Hun løfter problematikken inn i kommunestyret. Samtidig ber hun rådmannen danne et ad hoc-gruppe med fagpersoner som skal få i oppgave å få fjernet all saksbehandlingsrestanse umiddelbart. Og da mente hun dette burde gjøres før jul.

Rådmann Elfrid Boine sier hun tar ordførerens kritikk til orienter­ing, og lovet hovedutvalget at hun ville følge opp signalene fra ordføreren.  Hovedutvalget erkjenner alvor­et i situasjonen, og har vedtatt et ekstraordinært møte før jul. Utvalget har lenge kjent til lovbruddene, uten at det er grepet inn. Utvalget mener det er noe feil med organiseringen av etaten siden saksbehandlingen har hopet seg opp, og ikke er innenfor lovens rammer. Heller ikke utvalget aksepterer at administrasjonen skylder på politikerne når jobbene ikke blir gjort. Politikerne krever også en øyeblikkelig slutt på at administrasjonen dikterer løsninger for befolkningen, men går i positiv dialog når behov skal kartlegges og tiltak iverksettes.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 21.11.2014 |

Porsangerrådmannen utreder skolestruktur - får kjeft

Lillebo

– Politiske signaler:

Rådmann Gunnar Lillebo i Porsanger sier politiske signaler er årsaken til at hans administrasjon har sendt skolestruktur ut på ny høring.

(Arkivfoto: Marius Thorsen)

AV MARIUS THORSEN

Administrasjonen forholder seg ikke til det politiske vedtaket om å la være å revurdere skolestrukturen i distriktene. Nylig sendte de saken ut på høring på nytt. – De går langt utover sine fullmakter, mener Kåre Olli (AP).  I administrasjonens høringsdokumenter fremkommer det helt klart at høringen gjelder skolestruktur, og at bakgrunnen for høringen er at det er gitt sterke politiske signaler om at saken vil bli fremmet i budsjettbehandlingen. Det sies i tillegg at det har kommet inn nye momenter i saken og at også det er en av grunnene til at de nå har valgt å be om å få nye innspill til skolestrukturen i distriktene.

Kommunestyrets flertall fattet i fjor vedtaket som sier at distriktsskolene skal fredes, og at endringer av strukturell art ikke engang kan revurderes før skolenes elevtall reduseres til under ti elever. – Rådmannen kan ikke holde på på denne måten når det er fattet et vedtak som sier at dagens skolestruktur er fredet. Det virker som om respekten for politiske vedtak er lik null hos rådmannen. Det kan virke som at rådmannen mangler respekt for vedtak fattet av kommunestyret, sier Olli til Ságat. En kommunestyrerepresentant som ikke ble overrasket over at den igjen er sendt på høring er SVs Helge Ragnvald Olaussen. – Vi har en administrasjon som anser politiske vedtak som å være av mer underordnet betydning. De styrer kommunen som de selv vil, sier Olaussen.

Rådmann Gunnar Lillebo avviser på sin side at de gjør noe galt eller bryter gjeldende vedtak ved å sende saken ut på en ny høringsrunde. Han sier bakgrunnen er at de har fått tilbakemelding fra posisjonen om at de ønsker strukturtiltak som en del av sin tiltaksliste. – Hvis noen av partiene ønsker å bruke sin suverene rett til å foreslå endringer i skolestrukturen, så har de full anledning til å gjøre det. Det er da min oppgave å sørge for at tiltaket som fremmes er valid. Det følger av kommuneloven at jeg har den utredningsplikten. At jeg ser bort fra kommunestyrets vedtak er bare tøv! Rådmannen kommer ikke til å fremme noen tiltak som innebærer endringer i skolestrukturen, understreker Lillebo.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 21.11.2014 |

Porsanger vi kaste ut pleietrengende

Sandvik

solbrått foreslått lagt ned - igjen:

Daglig leder Arnulf Sandvik ved Solbrått aldershjem fastslår at kostnadene vil følge beboerne uansett hvor de bor. – Man kan kanskje si at mange av disse er død innen den tid, men satser virkelig kommunen på det? spør Sandvik.

(Foto: Bjørn Arne Johansen)

AV BJØRN ARNE JOHANSEN

I økonomiplanen for Porsanger kommune fram mot 2019 står nedleggelse av Solbrått aldershjem i Børselv inne fra 2017. Avtalen må sies opp nå da avtalen har to års oppsig­el­sestid. Ved legge ned de 14 plassene ved Solbrått beregner kommunen å spare 7,1 millioner kroner. I sitt anbefalte budsjett sier rådmannen ingenting om hvor disse skal bo i fremtiden eller hvor mye dette koster. Det eneste som viser at tallknusern­e på rådhuset har tenkt så langt framover i tid er tekstlinjen: «En nedleggelse av Solbrått vil sannsynligvis medføre økt behov for hjemmebaserte tjenester. Omfanget av dette er ikke kjent.» For i budsjettet for hjemmebasert omsorg er ikke økt med én eneste krone fra 2017.
Rådmannen skal altså legge ned Solbrått for å spare peng­er, men vet ikke om man sparer noe, eller hvor de 14 menneskene som i dag bor på Solbrått, skal gjøre av seg.

Daglig leder Arnulf Sandvik ved Solbrått aldershjem er oppgitt over at Solbrått igjen foreslås nedlagt. Han reagerer også meget sterkt på at man i budsjettet ikke konkret kan vise innsparing­en. – De brukerne som må ut av Solbrått må jo plasseres et sted, og kostnadene følger dem uansett. De har fått vedtak om langtidsplass på institusjon som følger dem til de dør, forklarer Sand­vik. – Man kan dermed ikke legge ned de 14 plassene og tro at man sparer 6,5 millioner kroner. Da må noen dø, og ingen andre få en ny plass i mellomtiden, mener Sandvik. – Man kan kanskje si at mange av disse er døde innen den tid, men satser virkelig kommunen på det? spør Sandvik.

Hver plass ved sykeavdelingen i Lakselv koster i overkant av 1,12 millioner kroner. Dette er en kostnad kommunen ikke lenger kan forsvare. – Vi har altfor mange institusjonsplasser i forhold til innbyggertallet, fastslår rådmann Gunnar Lillebo. Hver plass på Solbrått koster cirka 480.000 kroner. Hvordan innsparingen skal skje, hvor mye man sparer, og hvor beboerne fra Solbrått skal bo etter 31. desember 2016, kan ikke rådmannen svare på. – Vi må bruke årene framover på å planlegge hvordan vi kommer oss dit, sier han. Har man fått vedtak om langtidsplass ved en institusjon er ikke dette et vedtak kommunen kan oppheve. Dermed må kommunen «stole» på at naturen gjør sitt i løpet av disse årene, og at tilstrekkelig antall pasienter avgår med døden innen 2017, noe også Lillebo bekrefter overfor Ságat.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 20.11.2014 |

Kommunal sjef i Karasjok om lovbrudd: – Politikernes skyld!

Paltto

Skyter oppover:

Politikerne har skylden, mener sektorsjef Randi Johansen Paltto.

(Foto: Stein Torger Svala)

AV STEIN TORGER SVALA

Lovbruddene innen avdelingen for omsorg- og sosiale tjenester i Karasjok kommune er meldt kommuneledelsen, uten at de tilsynelatende har reagert. Politikerne i hovedutvalget fikk listet opp saksbehandlingsrestansen til gårsdagens møte. Dette er lista over etatens tidligere og pågående ulovligheter,  men noen avvik fra den kontrollutvalget fikk. Saksbehandler i saken er sektorsjef for helse og sosiale tjenester, Randi Johansen Paltto. Hun opplyste at politikerne at «for å sikre forsvarlige tjenestetilbud, har helse og omsorgstjenestene gjennom årene utarbeidet mange rutiner. Disse rutinene har åpenbart hatt liten effekt når det gjelder å sikre innbyggernes rettigheter og forhindre lovbrudd gjennom år.

Skylden for at dette skjer sender Paltto til politikerne, når hun i sin  saksutredning til hovedutvalget for hennes sektor viser til at det var kommunestyret som inndro en saksbehandlerstilling for noen år siden. Til Ságat erkjenner hun at hun har et selvstendig ansvar for å holde etaten på riktig side av loven. – Det er det jeg gjør i saksbehandlersammenheng, og forteller om konsekvenser i saker som behandles politisk, sier hun. – Jeg har ingen rett til å opprette stillinger. Det er det bare kommunestyret som har, sier hun.

Redgjørelsene fra rådmann og avdelingsleder, med kritikk av politisk ledelse, får ordfører Anne Toril E. Balto til å love at lovbrudd og manglende fakta får konsevenser. – Jeg reagerer på at ansatte går ut og kritiserer politiske vedtak, er ordfører Anne Toril Eriksen Baltos umiddelbare reaksjon på det som er levert fra rådmannen og avdelingsleder for omsorg og sosiale tjenester, Randi Johansen Paltto. – Dette er illojalt i forhold til politiske vedtak, sier Balto. Hun avviser at fjerningen av en saksbehandlerstilling i kommunen er årsak til at systematiske lovbrudd og rettighetsfrarøvesle for kommunens innbyggere skjer. – Om man ikke klarer å følge opp politiske vedtak, så må man erkjenne det, og ergo så klarer man ikke å oppfylle rollen sin, sier ordføreren.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 20.11.2014 |

Karasjok: Dør mens de venter i saksbehandlingskø

Karasjok: Dør mens de venter i saksbehandlingskø

Svært kritisk:

Kontrollutvalget, ledet av Ingvald Laiti (midten) er svært kritisk til ulovlighetene i egen kommune.

(Foto: Stein Torger Svala)

AV STEIN TORGER SVALA

Forvaltningsloven er satt ut av spill i Karasjok kommune, der saksbehandlingen innen helse- og omsorgsetaten har proppet seg til over år. – Oppe i disse sakene ligger det også et titalls døde mennesker, kunne helse- og omsorgssjef Randi Johansen Paltto fortelle kontrollutvalget denne uka. Likevel mener hun innbyggerne har det bra. – Det er ikke folk i bygda som lider overlast, hevdet helse- og omsorgssjef Randi Johansen Paltto i kontrollutvalgets møte. Hun erkjente lovbruddene som begås, selv om hun understreker at det ikke er noen som ikke får tjenester, tross manglende vedtak for disse. – Vi bryter loven fordi vi ikke har gjort gyldige endringsvedtak, erkjente hun.

Paltto sier hun har raportert til rådmannen en rekke ganger at det blir lovbrudd, men hun har ikke tatt affære for å forhindre det. Det har heller ikke rådmannen. Kontrollutvalget, anført av Ingvald Laiti, var svært hissige på å få grundig innsikt i konsekvensene for folk av de mange lovbruddene til etaten. Det fikk de i liten grad. – Dette er så alvorlig at alt annet er uinteressant. Stopp alt annet i kommunen. Steng rådhuset, og ta for dere hver enkelt av de søknadene. Det er det det handler om, var utvalgsmedlem Tore Jan Gjerpes råd til rådmannen. Rådmann Elfrid Boine erkjenner at kommunens helse- og omsorgsetat bedriver lovbrudd nærmest på permenant basis når søknader og henvendelser ikke saksbehandles over år. 

Ingen av kommunepolitikerne har grepet fatt i dette. Ikke før pårørende har klaget direkte til kontrollutvalget, som innkalte rådmannen og helse- og omsorgssjefen til møte for å forklare hvorfor 143 henvendelser til kommunen ikke er besvart, og vedtak ikke er fattet. Rådmannen kunne opplyse at saksrestansen på saker etter særlover nå er redusert fra 143 til 63 saker, og at disse sakene skal være ryddet opp i før ett år er gått. Det er åpenbart at etter at kommunestyret kuttet en saksbehandlerstilling ved helseetaten, så har søknadene om lovhjemlede tjenester hopet seg opp. Men rådmannen er fornøyd, uten å ha noe tidsperspektiv på når lovbruddene vil opphøre. – Sakene blir behandlet kontinuerlig og fortløpende, og det har vært en grei nedbanking av saker, sier hun til Ságat.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 19.11.2014 |

Lakselv: 6 siktet for narkotikabruk

Lakselv: 6 siktet for narkotikabruk

Effektiv jobbnatt:

Politibetjent Nikolai Fiskergård ved Porsanger lensmannskontor leverte i helga flere anmeldelser.

(Foto: Marius Thorsen)

AV MARIUS THORSEN

Natt til lørdag ble politiet kontaktet av puben Bar Børson i Lakselv som ville ha bistand til å fjerne en truende gjest. En patrulje ble sendt til stedet for å ekspedere gjesten, og mens de var på vei til utestedet fikk operasjonssentralen inn en ny melding fra det samme utestedet. Den lød på at den umulige gjesten og ytterligere to andre unggutter gjorde skadeverk utenfor utestedet. – Årsaken til at vi egentlig rykket ut var at gjesten ifølge betjeningen hadde opptrådt truende. I tillegg kom meldingen om skadeverk, sier operasjonsleder Asgeir Aule i Vestfinnmark politidistrikt. Da politiet ankom hadde imidlertid fuglene fløyet.

På bakgrunn av signalement og minst ett navn på blokka startet likevel politiet å søke i omkringliggende områder. Det resulterte til slutt i at politipatruljen befant seg på en adresse i sentrum. På adressen fant de både de mistenkte og flere andre. – Tre av disse personene er anmeldt for skadeverk og totalt er seks anmeldt for bruk av narkotika, forteller politibetjent Nikolai Fiskergård til Ságat. Han sier de gjorde funn av både brukerutstyr og mindre mengder hasj på den aktuelle adressa. Alle de anmeldte skal være i tenårene. Politiet valgte å pågripe de tre de mistenkte for skadeverket i sentrum. De pågrepne ble avhørt på lensmannskontoret før de senere samme natt ble dimittert.

Politiet mener det er sammenheng mellom personen som angivelig opptrådte truende på puben, og skadeverket som ble utført utenfor. Etter det Ságat forstår skal det ha blitt sparket i en bil tilhørende en av bartenderne etter episoden inne på puben. Ifølge politiet skal også samme tenåringsgjeng være skyld i at en rute ble knust ved det nedlagte utestedet Same same på andre siden av veien. Det skal ha skjedd i samme tidsrom. – Vi er ikke ferdige med etterforskningen, og har for eksempel ikke full oversikt over alt som har skjedd inne på puben. Vi avventer derfor anmeldelse for fornærmede, sier Fiskergård til Ságat.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 19.11.2014 |

Tana: Ny runde med DPS-flytting

DPS

SJOKKERT:

Fredagens melding om nedleggelse av DPS i Tana kom som et sjokk på de tillitsvalgte. Fra venstre Ingvild Haakedal, Stig Torheim og Eva Pedersen Biti.

(Foto: Tom Hardy)

AV TORBJØRN ITTELIN

De ansatte ved Distriktspsykiatrisk senter i Tana (DPS) fikk fredag melding om at det igjen foreligger forslag om nedlegging og flytting av tilbudet. – Det kom rett og slett som et sjokk på oss, sier tillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund DPS Øst-Finnmark, Eva Pedersen Biti. Dette skjer knapt ett år etter vedtaket om at den skulle bestå og videreutvikles.  Et vedtak som ifølge Biti og tillitsvalgt for Norsk Ergoterapeutforbund ved Døgnenheten Tana, Ingvild Haakedal, var grundig utredet i Finnmarkssykehuset i 2013. – Vi trodde vi var ferdig med dette og at man skulle bygge opp om det tilbudet vi har i Tana i dag, sier de to tillitsvalgte.

Ifølge Biti og Haakedal er døgntilbudet i Øst-Finnmark innenfor psykisk helsevern og rus redusert fra 21 til 10 sengeplasser i dag, i to omganger siden 2009. – Bakgrunnen for flytting er av økonomiske årsaker, og ikke bygget på faglige argumenter, sier de. Det skal nå investeres store beløp i nye bygg ved Finnmarkssykehuset - i Karasjok, Kirkenes, Alta og Hammerfest. Etter omfattende utredelse i 2013, ble det konkludert med at døgntilbudet innenfor psykisk helsevern og rus, ikke skulle flyttes til nye Kirkenes sykehus.
Det foreligger nå tre forslag til hvordan man ønsker å ha det i fremtiden: 1. Flytte døgntilbudet fra Tana til nye Kirkenes sykehus, eventuelt til annet bygg. 2. Flytte deler av døgntilbudet til nye Kirkenes sykehus, mens de resterende flyttes til Karasjok. 3. Flytte døgntilbudet til Karasjok.

– Det er urimelig at pasientene i Øst-Finnmark skal måtte reise helt til Karasjok. Vil ikke det være mer naturlig utfra befolkningsgrunnlaget at pasientstrømmen går motsatt vei? spør hun. – Den samiske pasienten kan få et vel så bra tilbud i Tana, da stor del av personalet ved døgnenheten, som er lokalisert i Indre Finnmark, innehar samisk språk og kulturforståelse. Døgnenheten har også finsktalende personale, sier Eva Pedersen Biti. – Vi har et godt etablert fagmiljø i Tana, med god rekruttering, og vi innehar høy kompetanse og lang erfaring innenfor  psykisk helsearbeid og rus.  Noen må få øynene opp for hva som er i ferd med å skje, og nå håper vi å få hjelp. Vi må ikke la pengene få styre alt, men fokuset må være på pasientene, det er tross alt de vi skal hjelpe, sier de to tillitsvalgte.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 18.11.2014 |

/assets/images/reklame/Davvi_14_11_2014.gif
/assets/images/70_000_bingo_2.jpg
/assets/images/eAvis.gif

google plusfacebooklinkedintwitteremail