logo
Ságats eAvis Laatasveien, PB 53, 9711 LAKSELV  -  Tlf: 78 46 59 00  -  Fax: 78 46 59 01  -  E-post: avisa@sagat.no

Siste nyheter

NSR-topper på naturvernseminar i Bodø

AV TORBJØRN ITTELIN

Både NSR-leder Beaska Niillas og NSRs parlamentariske leder  på Sametinget, Kirsti Guvsám, deltok torsdag og fredag på seminaret «Levende kyst - levende fjord» i Bodø. Beaska Niillas holdt et innlegg med tittel «Finnes sjøsamene i myndighetenes verdensbilde?».  Ságat snakket med Niillas før han gikk på talerstolen. – Jeg opplever at sjøsamene blir marginalisert og ignorert av myndighetene, sier Niillas til Ságat, og viser til flere eksempler. – Kystfiskeutvalget ledet av Carsten Smith fastslo at folk som er bosatt ved fjordene og langs kysten i Finnmark har rett til fiske i havet på grunnlag av historisk bruk og folkerettens regler om urfolk og minoriteter, forteller Niillas, som selv er fisker.

– Stortinget overså denne anbefalingen og påsto det finnes ingen historisk rettighet. Da Tveteråsutvalget nylig la frem sin innstilling med dramatiske forslag, ble det krevd at konsekvenser for sjøsamer skulle utredes. Det ble avslått. Ute i verden er Norge en fanebærer for urfolks rettigheter, men på hjemmebane er det noe helt annet. – Det synes som de sentrale myndighetene mener vi skal bare konsentere oss om språk og kultur og ellers være stille, konkluderer NSR-lederen. Det kommer stadig kritikk at NSR bare tenker på reindrift og innlandet. Er dette et forsøk på å heve NSR som sjøsamisk organisasjon? 

– Jeg registrer at det innimellom kommer slike påstander, men det tar jeg ikke så høytidelig. Det er en del av det politiske spillet, en kamp om å være mest sjøsamisk. Vi er trygg på vår sak og våre standpunkter. Et av de første vedtakene NSR gjorde, handlet om sjøsamiske rettigheter, og vi har ingenting å skamme oss over idag heller, avslutter Niillas. Seminaret, som foregikk i Bodø, samlet omlag 70 deltagere. Innledere var fra kunnskapsmiljøer og kommuner i Nordland.  Ordfører i Alta Laila Davidsen, holdt innlegget  «Kystsoneforvaltning i praksis, erfaring fra Altafjorden». Arrangør var Natur­vern­­forbundet og Hardange­r­fjordseminaret. 

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 31.01.2015 |

Sametingspresidenten til Vadsø den 6. februar

Sametingspresidenten til Vadsø den 6. februar

GLEDER SEG: 

Ragnhild Aslaksen gleder seg stort til markeringen av samefolkets dag i Vadsø.

AV TORBJØRN ITTELIN

Ragnhild Aslaksen er strålende fornøyd med å få sametingspresident Aili Keskitalo til Vadsø under feiringen av Samefolkets dag. – Hun kunne jo valgt mange andre steder å dra til for å feire Samefolkets dag, og så kommer hun til Vadsø. Det er vi kjempestolt og glad over, sier Ragnhild Aslaksen. Arbeiderparti-politikeren, som sitter både i kommunestyret i Vadsø og på Sametinget, har sammen med Maria Utsi, Knut Busk og fylkeskommunens representant Nina Merete Austad jobbet med å endelig få til en offisiell markering av Samefolkets dag i Vadsø lørdag 6. februar.

– Jeg synes det er på tide, og helt på sin plass at fylkeshovedstaden feirer samenes nasjonaldag. Tidligere har det vært slik her i byen at blant andre barnehagene og skolene har hatt sine egne arrangementer og markert dagen, men det har ikke vært noen form for offisiell markering av dagen, forteller Aslaksen som er leder av arrangementskomiteen. Det var hun selv som tok opp temaet om at det måtte bli en offisiell markering av denne dagen også i Vadsø. Men det tok sin tid å få gjennomslag for forslaget. Saken har vært oppe til behandling i to formannskapsmøter og et kommunestyremøte. 

Aslaksen forteller at de har fått til et innholdsrikt program som går fra formiddagen til sen kveldstid. Aslaksen mener man blant annet bør få til en større satsing på det samiske språket i barnehagene og i skolen. – Jeg synes kommunen bør ta en mer aktiv rolle i forhold til å gi et godt samisk språktilbud. Tilbudet ligger riktignok der blant annet for skoleelevene, men det er på en måte på tilbudssiden, der mye er avhengig av hva foreldrene ønsker, sier Aslaksen som nå gleder seg til 6. februar. – Jeg håper denne markeringer i Vadsø kan bli en god start til noe som kan bli enda større og bedre, sier hun.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 30.01.2015 |

Filmsuksess for Harry Johansen i Finland

Skabmagovat

mange på visning:

Skábmagovat filmfestival i Inari ble en suksess for Harry Johansens film «Fargene og livet».

(Foto: @Skabmagovat)

AV TOM HARDY

Harry Johansens film «Fargene og livet» ble en suksess på urfolks filmfestival i Inari. Visning av filmen gikk over to dag­er men filmskaper Harry Johansen fra Torhop i Tana var tilstede selv på lørdag. – Den ble veldig godt mottatt og vist på den store kinosalen som var nesten fullsatt, og det var jeg fornøyd med., sier Johansen til Ságat. «Eallin ja Ivnnit/Fargene og Livet» er en 40 minutter lang dokumentarfilm om Amund Anti fra Karasjok som så inderlig vil bli kunstner, men hans alkoholiserte fortid truer drømmen. – Det var viktig for meg å få vist filmen på denne samiske filmfestivalen, når både NRK og Tromsø Internasjonale Film­festi­val (TIFF) nektet å vise den. Jeg vet ikke hvorfor, og har ikke fått noen begrunnelse, den er vel kanskje dårlig, sier Johansen.

Filmen ble svært godt mottatt i Inari. – Mange kom bort for å takke meg for at jeg hadde laget denne filmen om et så viktig tema, sier den stolte filmskaperen. – Alle kjenner en alkoholik­er, men få vet hvordan en alkoholiker egentlig har det. Det viser denne filmen som er en nær og gripende fortelling om Amund som slites mellom kunsten og spriten, legger Harry Johansen til. – Dette er den koseligste filmfestivalen jeg har vært på, sier Johansen, som har vist to dokumentarfilmer tidligere år. –  Her blir jeg tatt vare på, da jeg kom i helga ble jeg invitert til en lokal kar på stekt reinkjøtt. Dette er mitt land og mitt hjemmepublikum, jeg kjenner flere folk her i Inari enn i Alta.

Skábmagovat filmfestival er en liten og nær festival som hvert år arrangeres i Inari i Finland. Den samler i underkant av 6.000 publikummere og viser omlag 70 ulike filmer. I mangel av visningsarenaer for «Fargene og Livet» har Harry Johansen satset på private visninger rundt i nord. Publikum har ikke uteblitt. Filmen skal vises i Vadsø på Samefolkets dag den 6. februar og på en lukket visning i Alta den 11. februar. Harry Johansen er ikke et ubeskrevet blad i nordnorsk film. Han har blant annet laget to dokumentarfilmer sammen med Torill Olsen, og en musikkvideo sammen med Studio Neiden og Kai Somby. Den ble vist på iskino på Skábmagovat filmfestival.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 28.01.2015 |

Lærere og elever er ikke interessert i nasjonale minoriteter

Midtbøen

SLÅENDE:

– Den manglende kunnskapen og interessen er slående, sier forsker Arnfinn Haagensen Midt­bøen.

(Foto: Kyrre Lien/www.kyrrelien.no)

AV ODDGEIR JOHANSEN

Skolebøker forteller lite om nasjonale minoriteter som f.eks. kvæn­ene, og en del elever og lærere er ikke særlig interesserte i å ha minoritetene på timeplanen. «Det er ikke så viktig med skogfinnene. Og jødene er det jo ikke så mange av.» «Jeg synes ikke vi har lært noe om andre minoritetsgrupper i det hele tatt. Jeg visste ikke at de gruppene fantes en gang!» Ungdomsskoleelevene som sier dette er intervjuet om undervisningen i samfunnsfag og religion, ifølge nettstedet forskning.no. Elevene opplever nasjonale minoriteter som tatere, sigøynere, jøder, kvæner og skogfinner som irrelevante, viser en ny studie om fremstilling av minoriteter i lærebøker og undervisning. Det skriver forskning.no.

– Den manglende interessen og kunnskapen er slående, sier sosiolog Arnfinn Haagensen Midt­bøen, en av forskerne bak rapporten. Han jobber ved Institutt for sam­funns­forsk­ning, som sammen med Høg­skolen i Oslo og Akers­hus har gjort under­søk­elsen på oppdrag for Ut­dann­ings­di­rek­to­rat­et. Midtbøen ble over­rasket over hvor enstemmige elever og lærere var om hvor lite viktig det er å lære om dem. – Samtidig omtales disse minoritetene knapt i bøkene. Det tyder på en marginalisering av disse gruppene, noe som legger sterke føringer for hva lær­erne underviser om, sier han. Kunnskap om nasjonale minoriteter er læreplanmål for videregående skole, men ikke for ungdomstrinnet. Elevene skal likevel ha lært om dem på barneskol­en.

I intervjuene forklarte lærerne at de trodde kunnskap om nasjonale minoriteter var lite relevant for elevenes liv. En annen forklaring lærerne ga på at nasjonale minoriteter havnet nederst i bunken, var at det var mye pensum å gå gjennom. At det er mange store temaer som skal læres på liten tid, kjennetegner samfunnsfagene og religionsfaget, mener professor i samfunnsdidaktikk, Kjetil Børhaug. Han er ikke så opptatt av om kvæner eller skogfinner er godt representert i bøkene. – Vi må spørre oss hva vi skal fortelle om samfunnet. Da er det ikke sikkert at det er viktigere å fortelle mer om jødehat enn om for eksempel klasseforskjeller, som det også står lite om, sier han.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 27.01.2015 |

Tre nye band til Riddu Riđđu

Arvvas

samisk jazz:

Arvvas, bestående av Sara Marielle Gaup Beaska og Steinar Raknes.

(Foto: Lars Opstad)

AV STEINAR SOLAAS

Riddu Riđđu slapp fredag tre nye artister til årets festival. «Arvvas» er et nytt musikalsk samarbeid som består av joikeren Sara Marielle Gaup Beaska og bassisten og sangeren Steinar Raknes.  Sammen skaper de musikk som er inspirert av jazz, joik og americana. Sara Marielle er kjent for å blande den gamle joikestilen med moderne sjangre. Steinar Raknes er en av Norges fremste jazzbassister, vokalister og låtskrivere. Begge har vært delaktig i kritikerroste samiske samarbeid tidligere. Til festivalen kommer Arvvas med fullt band. – Da vi hørte om det nye samarbeidet mellom to så erfarne musikere som Steinar og Sara Marielle, visste vi med en gang at de ville passe perfekt på Riddu Riđđu, sier festivalsjef Karoline Tveitnes Trollvik.

«Nanook» fra Grønland spilte for første gang på Riddu Riđđu i 2010. Nå kommer de grønlandske indie-yndlingene tilbake til sommerens festival. Bandet har nylig gitt ut et nytt album som har høstet særs gode kritikker i dansk presse. – Nanook er et band som er inspirert av landskapet og miljøet de har vokst opp i på Grønland.  Identitet er viktig for disse guttene, og de har også valgt å synge på morsmålet sitt, sier festivalsjef Trollvik.  Til Riddu-festivalen kommer også det unge bandet «Resirkulert» fra Storfjord. Til tross for sin unge alder har bandet med sin spilleglede og sitt talent høstet oppmerksomhet.

De blir sammenlignet med andre store nord-norske artister som Kråkesølv og Moddi. I konkurranse med over 1000 andre band og artister er de valgt ut til å delta på by:Larm i mars. – Vi gleder oss til og endelig kunne presentere Resirkulert på vår storscene. Nå er bandet virkelig klare for det. Vi synes det er flott at bandet skriver tekstene sine på dialekt. Publikum kan forvente seg stemningsfull glad-rock fra de unge talentene, avslutter festivalsjefen.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 24.01.2015 |

Tromsø: – Sender samiskelever tilbake til start

Tromsø: – Sender samiskelever tilbake til start

inkluderende skole:

Ved Prestvannet skole i Tromsø er de samiske elevene en inkludert del av miljøet. 

(Foto: Steinar Solaas)

AV STEINAR SOLAAS

Like før jul sendte byrådet i Tromsø ut et forslag om endringer i skolestrukturen. Her ble det foreslått å flytte de samiske klassene bort fra Prest­vannet skole til en av naboskolene. Foreldregruppen for de samiske elevene går sterkt imot dette. – Det er brukt 10-12 år på å bygge opp relasjoner og positive holdninger til det samiske. Prestvannet er en åpen landsskapsskole, hvor alle elevene er sammen. Det samiske til en naturlig del av skolemiljøet, og ikke en gruppe på utsiden. Hvis de samiske elevene skal flyttes til en annen skole, må man starte på scratch igjen, sier talsperson for foreldregruppen, Elisabeth Einarsbøl.

– De første samiske elevene på skolen slet veldig. Å være samisk ble en belastning for dem, og gruppen på 10 ble etter hvert redusert til seks, forteller hun til Ságat. – Nå opplever vi at mange av de samiske barna snakker nå sitt eget språk med hverandre, også utenom undervisningen. De snakker samisk i SFO, der de er sammen med norske barn, og det er helt naturlig både for dem og de andre. Dette er noe som er bygd opp over mange år, understreker Einarsbøl. – Prestvannet er en foregangsskole gjennom sitt fokus på mangfold og toleranse. Andre kommuner ringer spør hva som er gjort for at det lykkes så godt. Jeg skjønner ikke at Tromsø kommune vil sette dette i fare ved å rykke tilbake til start, avlutter Einarsbøl. 

Foreldregruppe for de samiske elevene i Tromsø har nå sendt sin høringsuttalelse til kommunen.  Der påpekes en rekke forhold som kommunens utredning ikke har gått inn på. Foreldregruppa reagerer på hvordan situasjonen ved skolen beskrives i kommunens utredning, hvor man bruker formuleringen «de sa­miskspråklige elvene legger beslag på relativt store arealer». FAU (foreldrenes arbeidsutvalg) ved Prest­vannet skole støtter den samiske foreldregruppens motstand mot å flytte de samiske klassene. Prestvannet skole har hatt undervisning på samisk siden 2003. For tiden er det 34 barn i samiskklassene, med en økning til 40 barn fra og med høsten 2015. Tromsø sameforening mener  i likhet med foreldregruppa, at plassproblemer må løses ved en utbygging av Prestvannet skole. 

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 23.01.2015 |

Spekket program på Skábmagovat i Inari

Spekket program på Skapmagovat i Inari

Nordlysteateret:

I Nordlysteateret er det to avdelinger med kortfilmprogram fra ulike deler av Amerika.

(Foto: Skábmagovat)

AV STEIN TORGER SVALA

Med et 70-talls filmer og spennende gjester står opplevelser, inntrykk og show i kø når Skábmagovat-festivalen i Inari i Finland starter i kveld. Harry Johansen er der. Du vil kunne møte Andte Gaup-Juuso, vinneren av finsk Big Brother, og  Elle Sofe Henriksen har lovet å kaste glands over festivalen. Det har også Ima Aikio-Aria­naick og Jouni West i tillegg til en gruppe unge filmskapere fra Kautokeino. På kveldene er det musikerne som byr opp. Maxida Märak,  kjent for sitt engasjement mot gruvedriften i Gállok har konsert. Det har også rapperne Amoc og Ailu Valle.

Syv ferske kortfilmproduksjoner fra Kautokeino står på programmets samiske del når Skáb­ma­govat tar løs. Det hele åpner, tradisjonen tro, med gratis familiedag både på Siida, Sajos og utendørs i Nordlysteateret bak Siida. På denne seksjonen av programmet står kortfilmer som verdenspremieren på «Buoidda jorrá borrá - Spin and feast, ferret», Amautalik», «The Light Swit­cher», «Huitzilopochtli» og «Stálu čiegát».

Et par produksjoner fra norsk side er blitt tekstet for det finskspråklige publikummet, deriblant er et par episoder av Frode Grønmo og Elle Márja Eiras populære dokumentar om verdens lengste melkerute og mennesker langs den, Melkeveien. Det blir også gjensyn for noen med Silja Sombys «Bonki», og Harry Johansens «Ivnnit ja eallin», om Amunds indre og ytre kamp som menneske og kunstner.

På æresgjestelisten står mapuche-indianeren Jeannette Paillán, som er dokumentarist fra Chile. Hun er også en av stifterne bak CLACPI, en organisasjon som fremmer urfolksfilm i Sentral-Amarika. I tillegg er hun leder for den største urfolks filmfestival i Sør-Amerika. På årets festival vises to av hennes filmer som begge handler om kampen for land- og vannrettigheter samt kampen mot gruvegiganters naturødeleggelser.

Fra New York og ærverdige Smith­sonian Institute kommer også Cin­dy Beni­tez som er engasjert i filmskaping blant de nordamerikanske urfolkene og ur­folksungdom i Sentral-Ame­rika.En annen langveisfarende denne gang er jakuten og prisvinnende filmregissøren Michail Lukachevskyi  fra Sakha-republikken. Han tilhører den unge generasjonen av filmskapere utdannet ved universitetet i Petersburgs avdeling for tv og film. 

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 22.01.2015 |

Samisk filmkunstner ønsker flere samiske ballespark

Samisk filmkunstner ønsker flere samiske ballespark

mer selvkritikk, takk:

Filmskaper Per-Josef Idivuome tar til orde for at samer må kritisere egne forhold mer. 

(Foto: Steinar Solaas)

AV STEINAR SOLAAS

Per-Josef Idivuome er en av regissørene bak kortfilmserien 7 Sámi Stories. Under filmfestivalen i Tromsø deltok han i seminar­et om fremtida for samisk film. Her tok han til orde for å rette det kritiske søkelyset mer mot egne forhold. Han mener samer må slutte å synes synd på seg selv. – Det er en gjennomgangslinje, spesielt i det kulturelle, at man ofte inntar offerrollen, sier Idivuome til Ságat. – Vi må akseptere det som har skjedd og komme oss videre. Når noen dør så sørger man, men man kommer over det. På samme måte må vi komme over det det som har skjedd med vår kultur og vårt språk, og begynne å tenke på hvorfor det har gått sånn. Og hva er vår egen rolle i vår historie? sier han.

Idivuome mener det er stor bredde i det det kulturelle. – Den store bredden er veldig bra, men det fins for lite av den siden som kritiserer oss selv. Vi må kunne sparke oss selv i pungen, sier Idivuome. Han har laget filmen Ellos Sápmi, som er en komedie om det som «egentlig skjedde» da Sametinget ble etablert for 25 år siden. – Filmen er om hva som gikk galt. Det er basert på en virkelig historie, men det er fortsatt fiksjon og en kunstform. Komedie er en veldig grei måte å begynne med når man skal kritisere oss selv. Det gir grunn til å le og det gir en liten distanse, og man blir ikke så hardt såret, understreker den unge regissøren overfor Ságat. 

Idivuome nevnte under debatten at der er tema i reindrift som bør behandles kunsterisk med kritisk blikk. – Vi er ikke klare for det ennå, å kritisere oss selv hardt, utdyper han til Ságat etter debatten. – Men noen må ta det første skrittet, og fortelle om de tingene som er tabubelagt. – Vi må fortelle de dårlige tingene om oss selv. Vi kan ikke bare slå oss på brystet og si vi er best og det norske storsamfunnet er dårlig. Vi må vise at vi er mennesker, avslutter Per-Josef Idivuome. 

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 21.01.2015 |

Karasjok-lensmannen: – Jeg inndrar ikke våpenlisenser!

Grønnli

Livsfarlig:

Å bli identifisert med politioppgavene kan være livsfarlig for både lensmannen og familien, mener lensmann Kjell Magne Grønnli i Karasjok.

(Foto: Stein Torger Svala)

AV STEIN TORGER SVALA

Av nyhetsmeldingene på NRK Sápmi og Ávvir framgikk det mandag morgen at lensmannen i Karasjok eksekverte uvanlige straffereaksjoner når han tok våpenkortet fra bråk­makere i bygda, en straff som blant jegerbefolkningen føles mye verre enn en bot. Lensmann Kjell Magne Grønnli reagerer kraftig på formuleringene. – Jeg vil presisere overfor alle at verken lensmannen eller Kjell Magne Grønnli som person har hjemmel i lov til å inndra våpenkort, kjøresedler, førerkort eller annet, slik det fremstår og ofte fremstilles fra medias side, sier han i en melding.

Han presiserer at både i Karasjoks tilfelle og alle andre tilfeller der det er snakk om inndragning av de nevnte tillatelser er det politiet ved påtalemyndigheten som foretar seg de nødvendige skritt. Om vedkommende ikke er fornøyd med vedtaket, sendes klagen til påtalemyndigheten. – For ettertiden vil jeg ha meg frabedt en fremstilling om at det er lensmannen personlig eller Kjell Magne Grønnli som inndrar når virkeligheten er at det er politiet, sier han og fortsetter: – En slik framstilling media kommer med kan i ytterste konsekvens være livsfarlig for meg ved at en eller annen finner det for godt å utføre en uønsket handling mot meg eller min familie, forklarer Grønn­li.

I en kommune der nesten «alle» driver en eller annen form for jakt, er bortfall av våpenkort nærmest som en katastrofe å regne. Påtalemyndighetenes knallharde reaksjoner mot voldsmenn fungerer, viser statistikken.  For ordensforstyrrelser på offentlig sted daler: 25 saker i 2012, 21 saker i 2013 og 12 saker i 2014. Ifølge NRK Sápmi er advokat Trond Peder­sen Biti skeptisk til om det er de utradisjonelle straffemetodene lensmannen i Karasjok har innført som har fått ned antallet ordensforstyrrelser i kommunen.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 20.01.2015 |

Samisk myte blir opera

Rawdna

Uforfær forfatter:

Intet mindre enn en operalibretto er under utforming av Rawdna Carita Eira inne på Finnmarksvidda.

(Foto: Bente Monica Hætta)

AV STEIN TORGER SVALA

Det er ikke måte på kreativitet blant samiske kunstnere for tiden. Opera er et eksempel på det. En bedre start på det nye året enn reisestipendet fra Sam­iske kunstneres og forfatteres vederlagsfond, kunne knapt Raw­dna Carita Eira få. De 30.000 kronene skal hun bruke godt, sier den meget plateaktuelle (CD: Circus Polaria) kunstneren til Ságat. For Canada er på reiseplanen for i år. Årsaken er at hun skal skrive noe så uvanlig som librettoen (teksten) til en opera. – Dette er helt ny mark for meg, ler kvinne født i Elverum, oppvokst i Brønnøysund og bosatt i Kautokeino.

Noe slikt har ikke skjedd siden Porsangers nylig avdøde John Persen komponerte og skrev sin opera «Under kors og krone», som dessverre aldri ble oppført i hans levetid. – Dette er en kjempeutfordring, og litt skrekkblandet fryd, erkjen­ner den tidligere læreren, rein­eieren og dramatikeren fra Beai­v­váš Sámi Nášunálateáhter. Det canadiske produksjonsselskapet Soundstream har invitert Eira med på dette operaprosjektet. – De har lenge drevet og produsert samarbeidsforestilling­e­r med klassisk musikk. De har blant annet produsert den ­første cree-indianske opera. De ønsker å gjøre dette med en samisk forfatter og ut fra en samisk myte, forklarer hun med henvisning til dette urfolket i Canada.

Eira bruker myten om kvinnen som giftet seg med bjørnen, og fødte bjørnesønnene. Noe lignende har vært gjort for teater før. – Men jeg har lyst til å gjøre den relevant i forhold til den moderne tid. Om samfunnets krav kontra individet, og det blir dramatisk, lover hun. Hun skriver tekst for to solister, samt koret på 12 eller 16 personer. I tillegg skal det være med tre dansere. Det noe begrensede rommet for utfoldelse som operaen gir et slikt sagn, ser hun på som en meget spennende kunstnerisk utfordring. – Det blir på en måte å skrive et dikt. Så jobber jeg tett med hun som er komponist, som heter Brita Byström, forteller hun. Hun skriver på samisk, for operaen skal framføres på samisk.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 17.01.2015 |

/assets/images/reklame/Davvi_29_01_2015.gif
/assets/images/70_000_bingo_2.jpg
/assets/images/eAvis.gif

google plusfacebooklinkedintwitteremail