logo
Ságats eAvis Laatasveien, PB 53, 9711 LAKSELV  -  Tlf: 78 46 59 00  -  Fax: 78 46 59 01  -  E-post: avisa@sagat.no

Siste nyheter

AP vil etablere samiske «helsesiidaer»

Barbro

ledet utvalgsarbeid:

Barbro Hætta leverte et helsedokument med et eget avsnitt om samisk helse. Arbeiderpartiet vedtok dokumentet på landsmøtet.

(Foto: Steinar Solaas)

AV STEINAR SOLAAS

Arbeiderpartiets helse­polititiske dokument har nå et eget avsnitt om samisk helse. Dette kom til etter et utvalgsarbeid ledet av Barbro Hætta fra Harstad og helsepolitisk talsmann Torgeir Michalsen. Dokumentet, som ble vedtatt på landsmøtet sist helg, er en plattform for programarbeidet for neste stortingsperiode. – Vi valgte ut noen strategiske fokusområder innenfor helse. Blant annet familier, og det å lage gode lavterskeltilbud i kommunene til barn, unge og voksne som har det vanskelig, forteller Barbro Hætta til Ságat. Hætta jobber til daglig som kommunelege og leder for det medisinske senteret i trillingkommunene Evenes, Tjeldsund og Skånland.

Arbeiderpartiet mener den samiske helsekompetansen bør samles. Tverrfaglige «klynger» vil ifølge partiet styrke både rekrutteringen, og vil kunne stimulere samisk helsetjenesteforskning. – Vi foreslår å etablere det vi kaller siidaer. Der kan man samle samiske fagfolk fra både førstelinja, primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. For eksempel fastlege, en jordmor, en indremedisiner, psykolog og helsesøster. Da har du dekket veldig mange fagområder for den samiske befolkningen, utdyper Hætta.
 
Ifølge helsedokumentet skal man gjennom prosjektmodeller se på hvordan man samlokaliserer samisk helsekompetanse på denne måten. Arbeiderpartiet mener den samiske befolkningen må ha tilgang på helsetjenester på eget språk. Den generelle kunnskapen om samisk kultur bør heves innenfor utdanningen av helsepersonell, spesielt i områder med stort innslag av samisk befolkning. Partiet vil utarbeide en nasjonal oversikt over samisk språk og kulturkompetanse i primær- og spesialisthelsetjenesten, og styrke rekrutteringen av samisk helsepersonell. AP har også vedtatt å videreutvikle de samiske kompetansesentrene som SANKS og Samisk helsetjenesteforskning. Videre vil de styrke og utvikle ambulerende helsetjenester for den samiske befolkningen, samt utvikle bruken av telemedisin.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 25.04.2015 |

Samisk i Arctic Race i Evenskjer

Arctic Race kart

årets arctic-etapper:

Torsdag 13. august, 1. etappe: Harstad - Harstad, 210 km.
Fredag 14. august, 2. etappe: Evenskjer - Setermoen, 155 km.
Lørdag 15. august, 3. etappe: Senja (Finnsnes) - Målselv (Målselv fjellandsby), 175 km.
Søndag 16. august, 4. etappe: Narvik - Narvik, 160 km.

(Illustrasjon: Arctic Race of Norway)

AV STEINAR SOLAAS

Når andre etappe i årets sykkelløp starter på Evenskjer, vil det være med samisk tilstedeværelse. Årets utgave av sykkelløpet Arctic Race of Norway finner sted i området Nordre-Nordland og Indre Troms. Andre etappe starter på Evenskjer fredag 14. august. Midt i folkefesten der vil man finne en samisk camp. En blanding av foreninger og privatpersoner står bak planen. – Initiativet kom egentlig fra Sigbjørn Skåden. Márkomeannu, Várdobáiki og Stuornjarga sámi duodji har gått sammen for å fylle campen med innhold, forteller Ellen Dalbakk, som er produsent for Márkomeannu.

Skånland kommune står ikke bak noen av arrangementene den dagen, men har åpnet for at folk skal lage fest. Dalbakk har ikke hele innhold­et i campen klart. Det skyld­es at det ennå er usikkert hvor stor plass Arctic Race vil kreve. Det vil bli avklart så snart arrangørene har vært på befaring på Evenskjer. – Så vi har ikke fått helt klarhet hvor vi skal være og hvor stor plass vi får til rådighet. Men det blir minimum en lávvu. Vi tenk­er salg av mat og duodje, aktiviter som lassokasting. Og så planlegger vi å ha TV i lávvuen, så vi kan følge med på innspurt­en i etappen, forteller Dalbakk til Ságat.

Starttidspunktet er ikke helt klart, sannsynligvis er starten klokka 14. Og folkefesten vil starte tidligere, og også vare etter at syklistene har dratt på sin runde. For mange som står langs løypa er selve lykken å komme på TV til hele verden. Den samiske campen har ikke det målet. – Vi skal delta på folkefesten sammen med øvrige innbyggere, og vise vårt innhold der. Dessuten starter ikke direktesending på TV før de to siste timene av hver etappe. De som vil komme på TV må stille seg i siste halvdel av hver etappe, forteller Dalbakk.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 24.04.2015 |

Lars Anders Baer tar til motmæle mot Ánde Somby

Baer

Langt på vei enig:

Lars Anders Baer er langt på vei enig i at det svenske Sametinget representerer «gammelmann»-lignende holdninger.

(Foto: Stein Torger Svala)

AV STEIN TORGER SVALA

– Gamlingene har feilet, og ungdommen må overta, uttalte førsteamanuensis Ánde Somby til Ságat (den 14. april) etter at den svenske Riksdagen vendte tommelen ned for en ILO 169-ratifisering. Kritikken var delvis rettet mot Lars Anders Baer og hans generasjon av samepolitikere i Sverige på bakgrunn av det Somby oppfatter som den generasjonens diplomatiske arbeid i forhold til svenske myndigheter. Somby mener samisk «snillisme» i Sverige har feilet, og hevder en viss radikalisering vil gjøre samene synlige også i svensk politikk. Men nå tar Baer til motmæle. – Ánde Somby tar vel til alt for store ord, mener han. Han er likevel positiv til oppslaget, og håper utspillet vekker debatt i Sápmi.

– At Riksdagen skulle si nei, var gitt på forhånd, men fra regjeringspartiene ble det indikert at man jobber med spørsmålet, sier Baer. Begge regjeringspartiene har også stilt seg positive til en ratifisering. – Det er kanskje viktig å understreke at spørsmålet om en svensk ratifisering av ILO-169 bare er en av de store problemstillingene som både regjeringen og Sametinget med flere strir med, sier Baer. Selv om det tilsynelatende ikke er gjort mye på svensk side, er det en positiv utvikling å spore, mener han. Som at i den nylig reviderte svenske grunnloven har samene blitt anerkjent som et «folk», noe som innebærer at samene har rett til selvbestemmelse. – Den grunnlovsmessige endringen var kanskje viktigere enn man tror, og skal man gjennomføre samenes rett til selvbestemmelse, så går den mye lenger enn ILO-konvensjonen, understreker Baer.
 
Som tidligere samepolitiker er Baer imidlertid enig med Somby i at Sametinget i Sverige har vært for passive de siste seks årene. I siste plenumsmøtet i februar 2015 besluttet Sametinget igjen å utrede Sametingets politiske program frem mot 2016. Den svenske regjeringen venter på initiativ og Sametinget utreder bare videre. – Det hviler en litt «gammelmann»-lignende holdning over Sametingets handlinger på svensk side, og jeg er enig med Somby i at det er på tide at ungdommen tar over slik at noe skjer, sier Baer. Baer minner om at det samiske området er delt mellom fire stater, med ulik historie, demografi og politiske systemer. – Det er ikke mulig å analysere og bedømme situasjonen på den norske siden fra et svensk ståsted, eller vice versa, men det er klart at vi kan lære av våre erfaringer, sier Baer.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 23.04.2015 |

– Vil samiskspråklige media gjemme bort psykisk utviklingshemmede?

– Vil samiskspråklige media gjemme bort psykisk utviklingshemmede?

savnet samisk media:

Marianne Eira Olsen fra Alta savnet de samiskspråklige mediene da hun deltok på helsesportsuka i Porsanger tett før påske.

(Foto: Sonja E. Andersen)

AV SONJA E. ANDERSEN

Fraværet av samiskspråklige medier på helsesportsuka i Porsanger kan ha rot i samisk tradisjon med å gjemme vekk syke og funsjonshemmede. Det hevder Marianne Olsen Eira fra Alta, som deltok som ledsager på vinterens helsesportsuke i Olderfjord uka før påske. – Er det fordi det er psykisk utviklingshemmede her at samiskspråklige media glimrer med sitt fravær? Det samiske har jo tradisjon for å ikke snakke om sykdom. Syke skal gjemmes vekk. Spesielt når det gjelder sykdom i hodet, sier Olsen når Ságat treffer henne ved leirbålet i Olderfjord. Olsen poengterer at hun kjenner samekulturen innenfra. Hun er opprinnelig fra Kautokeino, men bor og jobber i Alta.

Marianne Eira Olsen poengterer at det var mange samiske deltakere på årets helsesportsuke i Porsanger. – Det gjør det ekstra rart at samiskspråklige medier er så fraværende. De var heller ikke på helsesportsuka i Porsanger for fire år siden. Men hadde det vært en indianer her, hadde de nok kommet med en gang. elsesportsuka er en kjempestor happening i Finnmark, som fortjener større oppmerksomhet, understreker Olsen. – For meg fremstår kritikken som uforståelig. Det er tydelig at hun ikke følger med i de samiskspråklige mediene, sier redaktør Kari Lisbeth Hermansen i den samiskspråklige avisa Ávvir.

– Vi prioriterer aktuelle saker som angår psykisk helse på lik linje med andre aktuelle saker, men vi er en liten redaksjon som ikke har ressursser til å dekke alle små og større arrangementer som arrangeres rundt omkring hver helg, sier Hermansen i en kommentar til kritikken. – NRK Sápmi har ingen strategi på å gjemme vekk de syke. Hvorfor skulle vi det? Tvert imot dekker vi mange helsesaker. Dette er snakk om vanlig nyhetsprioritering, og har ikke noe med psykisk helse å gjøre. Så klart kan vi alltid bli bedre, sier nyhets­redaktør Ravdna Buljo Gaup i NRK Sápmi i en kommentar til Olsens kritikk.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 22.04.2015 |

Reindrifta må søke kjøredisp i Reisa nasjonalpark

Roggejavri

reisa nasjonalpark:

Roggejávri i Reisa nasjonalpark. Reisa NP og Ráisdouttarhálti LVO ligger i sin helhet på statsgrunn i Nordreisa kommune.

(Foto: nasjonalparkstyre.no)

AV STEINAR SOLAAS

For ett år siden ferdigstilte Reisagruppen utkast til forvaltningsplan for Reisa nasjonalpark. To representanter for reindrifta tok dissens fra kapittelet som handler om reindrift. – Reindriften vil ikke gå god for en fremtidig forvaltningsplan som sakte, men sikkert presser reindriften ut av nasjonalparken, med bestemmelser i form av forskrifter som forbyr utøvelse av den vanlige reindrift som idag drives i våre reinbeitedistrikter, slår Peer M. Gaup fast. Gaup representerte rein­beitedistrikt 36 Ráisduottar (Cohkolat ja Biertavárri) i Reisagruppen. Sam­men med Mikkel Anders Gaup (reinbeitedistrikt 42 Beahcegealli), tok han dissens fra kapittelet om reindrift. – Det er 30 år siden Reisa nasjonalpark ble opprettet, og fortsatt prøver de å presse reindrifta ut av parken, sier Gaup til Ságat.

Problemet for reindrifta er verne­forskriften for parken. Der står det blant annet at det må søkes om dispensasjon for motorferdsel. – Vi kan ikke godta at vi skal leve på dispensasjoner. Ifølge loven kan man ikke ta tekniske hjelpemidler i bruk. Vi må forvente at også reindrifta har såpass utvikling at vi kan bruke moderne hjelpemidler. Vi har for eksempel skuterhytter vi tar med på fjellet. Når vi nektes å brukes disse må vi bygge permanente hytter på fjellet, sier Gaup. Hilde Anita Nyvoll er styreleder for Reisa nasjonalpark, oppnevnt av Sametinget. Hun er klar over problemet til reindrifta. – Det blir feil å skyte på oss, vi er nødt å følge verneforskriften. Og der må alle søke om dispensasjon for motorferdsel i nasjonalparken, sier hun.

– Vi i styret har foreslått at reinbeitedistriktene søker om dispensasjon på grunnlag av distriktsplanene, som alle distriktene skal ha. Når den er innvilget har de dispensasjon som varer like lenge som planen, sier Nyvoll. Hun understreker at hun har forståelse for reindriftens problemer i nasjonalparker. – Da parken ble opprettet ble det jo lovet at det ikke skulle ha noen innvirkning på reindrifta. Men det har jo blitt vanskeligere for dem, og de føler at de blir skviset ut. – Vi kan ikke leve på dispensasjoner. Dispensasjoner er i sin natur midlertidig. Hva skjer den dagen vi får avslag? Reindrift er en næring, men det er også et levesett. Vi søker ikke om dispensasjoner. Poenget for oss er at reindrift er et levesett som vi vil fortsette med. Vi snakker ikke om loven og politi i denne saken. Vi er ikke interessert i å være gangstere, sier Peer Gaup.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 21.04.2015 |

Reintap: Får ikke dokumentere med video

Gaup

Forverrer:

At John Tor Gaup må frakte kadaveret 100 km en vei, gjør at rovdyret mister maten og må drepe på ny.

(Foto: Privat)

AV STEIN TORGER SVALA

John Tor Gaup dokumenterer rovdyrtap med video, men det holder ikke for myndighetene. Reineieren er med flokken sin på sommerbeiteland ved Snefjord i Måsøy kommune. Kalvingen tar snart til for fullt, og egentlig skulle dette handle om vårglede og nytt liv. I stedet handler det om stadige rovdyrtap og frustrasjon over politiske reguleringer.

– Jeg har et problem med fuglene, sier John Tor Gaup til Ságat. Da snakker han ikke om snespurven. Problemet har han dokumentert vel med en video lagt ut på NRK Sápmi. De tydelige spor­ene etter en voksen reins håpløse kamp mot overmakta i form av en ørn.  For reineierne er det ikke uvanlig å være vitne til at ørn dreper voksen rein, og det skjer hele året. Gaups frustrasjon er ikke at naturen går sin gang. Han beundrer ørnen som predator. – Den er faktisk en god jeger, slår han fast.

Men at foto og video av ferske spor og kadaver ikke holder som bevis når rovdyrdrepte rein kreves kompensert, er uholdbart, mener han. Om Statens naturoppsyn (SNO) varsles om rovdyrangrep, så kommer de ikke, hevder han.

– Vi må frakte kadaveret til SNO, sier Gaup. Det har sine sider, og innebærer store merkostnader for reineierne. For avstanden fra Sne­­fjord til SNO på Stabbursnes i Porsanger er lang. I Gaups tilfelle omkring 100 kilometer og en drøy halvannen times kjøring.

– Det verste er at vi må ta kadaveret vekk, som ellers ville vært mat for rovdyrene. Da må jo rovdyrene drepe flere rein, poengterer reineieren. – Det forverrer problemet, sier han. Den statlige kompensasjonsordningen stiller nesten umulige krav til den enkelte reineier, mener han, og gjør at de knapt gidder å melde i fra.

SNO har meget strenge krav til dokumentasjon av rovdyrdrept rein, forklarer Torkjell Morset i SNO Pors­anger til Ságat. – Vi har våre prosedyrer for å dokumentere på kadaver. Vi er opplært på kadaver etter de store rovdyrene. Finner vi ikke noe, så kan vi ikke dokumentere rovdyrdrap, forklarer han. 

– Videodokumentasjon burde jo være god nok, erkjenner han, men reglene åpner ikke for det. Finner SNO ikke de spor som avslører rovdyret som har drept rein­en, så har de ikke love å påstå eller tro at det er rovdyrdrept. – Men det betyr ikke at vi ikke tror på reineieren. Det er klart at man forstår at reineierne blir frustrert over å miste dyr, men slik er det erstatningssystemet vi har i dag. Vi har ikke folk nok til å dra rundt og undersøke alt; Da hadde vi ikke fått gjort annet, sier Torkjell Morset.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 18.04.2015 |

Fylkesmannen har svart

Rådmann Gunnar Lillebo har mottatt negativt svar fra fylkesmannen i Finnmark

AV LARS BIRGER PERSEN

Ledelsen i Porsanger kommune og snuhavnselskapet Northcape Turnaroundport har i hele dag ventet på svar fra fylkesmannen i Finnmark. Spørsmålet som må avklares er om Porsanger kommune kan ta opp lån på 10 millioner kroner som skal benyttes til innskudd i kailøsningen SeaWalk.

Disse pengene ville ikke fullfinansiert prosjektet, men den kommunale innbetalingen ville gjort at leverandøren av kailøsningen SeaWalk ville sendt kaia nordover. Det er tidligere signalisert fra selskapet en behov på 10-15 millioner kroner for at produsenten ville sende fra seg den mobile kaia.

Ved arbeidstidens slutt i dag hadde fylkesmannen ikke svart som lovet. Dette førte til at styret i snuhavnselskapet kaster kortene ved å melde oppbud. Konkursen blir meldt inn til Indre Finnmark tingrett neste uke.

Tidlig fredag kveld får Ságat imidlertid bekreftelsen fra rådmann Gunnar Lillebo via tekstmelding. Han forteller at fylkesmannen har avslått kommunens ønske om å få låne de omtalte 10 millionene.

Dermed er det offisielt at Porsanger kommune ikke kan gå inn med midler i snuhavnprosjektet.

Porsanger er en såkalt ROBEK-kommune, altså en kommune som ikke er så flink til å styre økonomien sin. Dermed er Porsanger avhengig av godkjenning fra fylkeskommunen blant annet på investeringssiden. Det, så langt Ságat kjenner til er ikke kommet noen begrunnelse fra fylkesmannen på avgjørelsen. Ságat har bedt om å få oversendt dokumentet, men i og med at det nå er helgefri regner vi kke med å motta dette før kontorene åpner igjen neste uke.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 17.04.2015 |

– Pengene er trygge

Initiativtaker Ainar Borch kan berolige de som var med på «kronerullingen» for snuhavna, mens styreleder Per A. Amundsen må konstatere at selskapet hans må melde oppbud. Bildet er tatt på det åpne møtet som ble arrangert i sammenheng med kronerullingen for snuhavna. (Foto: Lars Birger Persen)

AV LARS BIRGER PERSEN

Fredag ettermiddag meldte snuhavnselskapet Northcape Turnaroundport AS at de vil slå seg konkurs.

Tidligere har det via Porsanger i vekst vært gjort et forsøk på innsamling av penger til snuhavna. Privatpersoner har skutt inn til dels store beløp, helt opp til 60.000 kroner.

Initiativtaker Aina Borch, som for tiden deltar på APs landsmøte i Oslo, kan berolige de som har skutt inn penger. Dette melder hun via Facebook:

«Til alle som har bidratt til Porsanger i vekst sitt andelslag
Vi er i ettermiddag orientert via media om at snuhavnselskapet melder seg oppløst mandag. Dette er svært beklagelig. Vårt initiativ til et andelslag for snuhavna var todelt, vi hadde både en intensjon om å bidra til ny kapital samtidig som informasjon om en spennende mulighet for Porsanger var viktig. Totalt står det 350.000 på konto i dag.

Emisjonen har ikke funnet sted enda, noe som betyr at pengene til andelshaverne står trygt på vår konto og vil bli tilbakebetalt. Vi takker for alle bidrag, små og store!»

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 17.04.2015 |

Intet svar, oppbud neste

Nestleder Helge Nicolaisen i styret for Northcape Turnaroundport.

Fylkesmannen har ikke gitt klarsignal innen arbeidstidens slutt. Nå kaster snuhavnselskapet kortene.

AV MARIUS THORSEN/LARS BIRGER PERSEN

Styret i Northcape Turnaroundport AS har i hele dag ventet på svaret fra fylkesmannen i Finnmark. Porsanger kommune har lovet å gå inn med 10 millioner i kailøsningen Sea Walk, men investeringen krever et OK fra fylkesmannen.

Rådmann Gunnar Lillebo i Porsanger sier til Ságat at han har vært i kontakt med fylkesmannen i Vadsø tidligere i dag.

– Jeg ble lovet et svar inne kloken 16, men har ikke fått noen tilbakemelding, konstaterer Lillebo overfor Ságat. – I den grad det skulle komme en tilbakemelding etter klooken 16 vil jeg sørge for å videreformidle den, sier rådmannen.

Nestleder Helge Nicolaisen i styret for snuhavnseskapet konstaterer at manglende positivt svar fra fylkesmannen betyr stopp for snuhavnprosjektet:

– Vi er da mer eller mindre ute av drift, og i en situasjon der vi ikke vil klare våre forpliktelser fordi vi ikke har nødvendig kapital, konstaterer en skuffet Nicolaisen.

Styert vil nå bruke helga til nødvendig arbeid, og så går meldingen om oppbud avgårde til tingretten neste uke.

 

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 17.04.2015 |

«Deadline» klokka 16 for snuhavna

Fredag var styret i kriserammede North Cape turnaroundport AS samlet for å diskutere situasjonen selskapet er kommet opp i. Om svaret fra fylkesmannen er negativt, blir skifteretten neste stopp. Fristen er klokka 16 i dag fredag.


AV MARIUS THORSEN/LARS BIRGER PERSEN

Styret i snuhavnselskapet møttes klokken 10 fredag formiddag i et forsøk på å finne en løsning på de finansielle problemene de har havnet i. En av sakene som skulle diskuteres i møtet var om selskapet i det hele tatt var klar til årets cruiseanløp i juni. Like før møtet fikk Ságat understreket viktigheten av at de nå kom fram til en endelig løsning.

– Selskapet er inne i en ny kritisk fase og det er ikke tvil om at dette er krevende for oss. Møtet i dag vil trolig vare i flere timer, før vi ender opp med en konklusjon, sa nestleder Helge Nicolaisen til Ságat like før møtet startet.

Ságat meldte tidligere i uka at selskapet må ha på plass et tosifret millionbeløp, trolig mellom 10 og 15 millioner kroner, før produsenten vil sende den ferdige Sea Walk-løsningen til Porsanger.

Avventer fylkesmannen

Ságat tar kontakt med Nicolaisen klokka 14,30. Da får vi vite at møtet er ferdig, og at etterarbeidet nå pågår. Nestleder Helge Nicolaisen er klar på at det nok kan gå mot slutten av snuhavn-eventyret like før det egentlig skulle begynne:

– Om fylkesmannen ikke godkjenner at kommunen kan gå inn med 10 millioner i seawalken, er det i realiteten skifteretten neste for selskapet. Da vil ikke selskapet (NCTP) klare sine forpliktelser. Så fristen er i realiteten ved arbeidstidens slutt klokka 16 i dag. Vi har fortsatt ikke hørt noe fra fylkesmannen, sier han.

Nicolaisen opplyser videre at alt ikke er løst om fylkesmannen sier sa til kommunens investeringsplan. – Vi mangler fortsatt midler, og må gå i dialog med leverandøren på hvordan vi skal løse dette.

Ságat følger de dramatiske timene for snuhavnprosjektet, og vil oppdatere her på siden om en utvikling skjer.

marius@sagat.no

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 17.04.2015 |

/assets/images/eAvis.gif

google plusfacebooklinkedintwitteremail