logo
Ságats eAvis Laatasveien, PB 53, 9711 LAKSELV  -  Tlf: 78 46 59 00  -  Fax: 78 46 59 01  -  E-post: avisa@sagat.no

Siste nyheter

Ny bok om Porsangers krigshistorie

Petterson

klar med ny bok:

Historiker Arvid Petterson er klar med sin nye bok.

(Foto: Roger Albrigtsen)

Deportering eller flukt? Dette spørsmålet sto Porsangers befolkning overfor i 1944. Historiker Arvid Petterson er redaktør for boken som utgis av Porsanger Historie- og Museumslag og lanseres under kulturminnedagene i september. – Det er kanskje litt lite kjent at i forhold til folketallet var det mange som rømte til fjells i Porsanger. 870 mennesker av en befolkning på 3.000 valgte overvintringen. I tillegg levde befolkningen som ble igjen her i et spenningsforhold mellom tyske styrker i Kistrand og norske styrker på andre siden av fjorden. Akkurat dette kommer godt frem i boken, forteller Petterson.

– Porsanger led et stort tap, per nå har jeg totalt 46 mennesker registrert døde under krigen eller som følge av evakueringen, sier Petterson som også har søkt landet rundt etter spor. Med utgangspunkt i 80 intervjuer fra 1970-, 80- og 90-tallet samt to dagbøker, har boken blitt til.  – Den nye tids mennesker som skal forstå vår egen bakgrunn, det folk opplevde var påkjenninger man ikke ble ferdige med: det går gjennom flere generasjoner. I tillegg fins det en del urettferdig behandling av materialet, man har ikke nådd frem med kunnskaper til sentralt hold.

Petterson forteller at han har fått tilsendt fortellinger fra mennesker som har sagt at de har behov for å få det ut. Historiene er levende blant folk og det er et stort behov for å få de ut, at historiene kommer på trykk gjør de mer verdifulle, sier Petterson. – Når jeg treffer folk får jeg historiene de sitter med, disse er brikker i et stort spill og mange av de jeg snakker med er kanskje ikke klare over at nettopp deres brikker er viktige.  Han har sagt det tidligere, men nå sier han det igjen; – Med denne boken anser jeg meg ferdig med krigen. Jeg kommer senere med en ny bok som inneholder fortellinger og livsperspektiver fra Altafjorden.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 16.09.2014 |

Eneste forslag som ny NSR-leder

Niilas

Favoritt:

Beaska Niilas (31) fra Tana ligger an til å bli NSRs neste leder.

(Foto: Steinar Solaas)

Når Norske Samers Riksforbund (NSR) holder landsmøte 3.-5. oktober blir det lederskifte. Aili Keskitalo ble valgt som leder på forrige landsmøte i 2012, og gikk av da hun tiltrådte som sametingspresident etter sametingsvalget i fjor. Gunn-Britt Retter fra Nesseby, som var organisatorisk nestleder, ble da konstituert som leder.  Valgkomiteen hadde gitt lokallagene frist til 10. september med å komme med innspill. Da fristen utløp var det kun Beaska Niillas sitt navn som lå på bordet. Forslaget kom fra Niillas eget lokallag, Tana sameforening, hvor han sitter som leder.

Áike Niillas Peder Selfors i valgkomiteen lukker imidlertid ikke døra fullstendig. - Vi skal ta en ringerunde til alle lokallagene, og så skal valgkomiteen møtes, antagelig til helga, forteller Selfors til Ságat. Men prosessen fortsetter helt til landsmøtet. Først da legger valgkomiteen frem sin innstilling. I ungdomsutvalget (NSR-U) har leder Piera Heaika Muotka meldt at han ikke stiller til gjenvalg, og det gjør heller ikke styremedlemmene Saia Stueng, Sara Elen Kuhmunen og Kai Henrik Skum. Selfors  understreker at det ikke er mangel på kandidater til å fylle de ledige vervene, verken i NSR eller NSR-U. - Jeg vil særlig trekke frem at det har kommet mange forslag til vervene i ungdomsutvalget, utdyper han.

Det er foreløpig ikke kommet konkrete navn på leder i ungdomsutvalget, men Selfors ser ikke noe problem i det. Ságat kjenner til at Ánde Trosten fra Tana er ønsket som ungdoms­leder fra enkelte lokallag.  Piera Heaika Muotka forteller til Ságat at NSR-U ikke har levert forslag, verken på leder i NSR eller NSR-U. - Hvis det kommer forslag på flere kandidater, vil utvalget ta et møte og eventuelt gi vår støtte til en av kandidatene, utdyper han. NSR-U er ikke en egen organisasjon, men et utvalg som driver ungdomsarbeidet. Ungdomsutvalget blir valgt av landsmøtet i NSR.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 16.09.2014 |

Unge friidrettstalenter fra Tana og Nesseby

Jernsletten

SPENNENDE:

Johan Niilas Jernsletten er en utøver Finnmarks-friidretten kan få stor glede av de neste årene dersom han bestemmer seg for å satse på friidrett.

(Foto: Svein Halvor Moe)

Johan Niilas Jernsletten er et navn som idrettsinteresserte bør merke seg først som sist. 13 år gammel Nesseby-gutt som kan ha en stor fremtid foran seg på friidrettsbanen. Johan Niilas imponerte stort da han i helga debuterte i nasjonal sammenheng. Den lettbeinte Ilar-løperen var faktisk med og kjempet om seieren på 1500-meteren i PEAB-lekene. Jernsletten hadde ikke deltatt i stevner utenfor Finnmark, da han satte seg på flyet til Stjørdal. Johan satte seg skikkelig i respekt da han løp inn til fjerdeplass på 600-meter. Han fikk en god opplevelse og hadde forventninger til 1500-meteren ett døgn senere.

Friskusen lå godt plassert da feltet passerte 700-meter. Johan satte inn det som skulle være en langspurt. Jernsletten trodde nemlig at det var målgang neste gang de var inne på oppløpssiden. Han var ikke klar over at det fortsatt var 400-meter og en runde igjen til målgang. Johan Niilas ble overrasket da han så at konkurrentene la ut på en ny runde. Geir Vorren som var hovedleder for friidrettskretsen under PEAB-lekene, bebreidet seg selv for at han ikke hadde kommunisert det. - Det kunne fort ha blitt medalje på Johan Niilas dersom han hadde holdt på rundetellingene. Men det er lite vi får gjort med det nå, sa Vorren til Ságat.

Siri Maija Næss fra Karasjok debuterte i helga i nasjonal sammenheng som friidrettsutøver. Siri gjorde en flott figur i PEAB-lekene. Siri Maija måtte forlate Stjørdal og PEAB-lekene uten pallplasseringer denne gangen. Men hun var mange erfaringer rikere da trøndelagsoppholdet ble avsluttet. 13-åringen kunne fortelle at det var lærerikt å få være med en i en slik setting. Nordlys-utøveren syntes det var kjekt å få prøve seg mot de beste. – Jeg reiser hjem med fornyet motivasjon. Lysten til å trene og ikke minst satse har ikke blitt mindre etter de tre dagene her i Stjørdal, sa Siri Maija til Ságat da oppholdet gikk mot slutten.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 16.09.2014 |

Privatisering fjerner jobbene på GP

Privatisering fjerner jobbene på GP

som lyn fra klar, blå himmel:

Tillitsvalgt i NTL Forsvaret, Cecilie Gjennestad, konstaterer at regjeringens iver etter å privatisere gjør at Porsanger mister nye seks statlige arbeidsplasser på GP. Hun sier avgjørelsen om å frata Forsvarsbygg renholdsoppdraget og Forsvarets installasjoner kom ut av det blå, og at de tillitsvalgte aldri ble tatt med i prosessen. 

(Foto: Bjørn Arne Johansen)

Omtrent 400 statlige renholdere forsvinner på landbasis når regjeringen fra august neste år privatiserer renholdstjenesten i Forsvaret. Fra da av skal ikke Forsvarsbyggs ansatte lenger vaske militære installasjoner. Oppdraget skal settes ut på anbud til private aktører for å spare penger. – Minst seks arbeidsplasser forsvinner på Porsangmoen, kan NTL-tillitsvalgt, Cecilie Gjennestad fastslå overfor Ságat. Statssekretær Øystein Bø (H) i Forsvarsdepartementet (FD) forsvarte avgjørelsen overfor representantskapsmøte i NTL Forsvaret tirsdag. Gjennestad konstaterer at Bø strøk til prøven.

– Da vi spurte om bakgrunnen for avgjørelsen og dokumentasjon på effektiviseringsgevinsten fikk vi ingenting. Ingen dokumentasjon, men heller et svar om at dette handlet om ideologi og at det var dette de gikk til valg på. Etter vår mening er det overhodet ikke et holdbart argument. Mange av renholderne har jobbet der et helt liv. De har lønns- og arbeidsvilkår som ikke kan opprettholdes ved en privatisering, sier Gjennestad. – Det vil bli en interessekonflikt mellom Forsvaret og den private aktøren som i fremtiden skal inn på militært område. Sikkerhet og forsvar kontra økonomisk gevinst, sier Gjennestad.

Fagforeningen fikk heller ikke plass rundt bordet da avgjørelsen ble tatt, sier Gjennestad. – Dette kom helt ut av det blå. Tidligere har det alltid vært en prosess i forkant der man har lyttet til de tillitsvalgte. Denne gangen har avgjørelsen bare blitt trødd nedover ørene våre, forklarer hun videre. Statssekretær Øystein Bø sier til LO Media at reaksjonene er forståelige. – Ansatte i staten har et veldig godt sikkerhetsnett, og vi må inn og vurdere hver enkelt og legge et omstillingsløp. Det kan også være, at noen lokasjoner ikke skal inkluderes i dette, om det ikke er hensiktsmessig, sier avdelingsdirektør Frode Halungset i Forsvarsdepartementet.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 13.09.2014 |

Tanajente vil bli lovens lange arm

Tanajente vil bli lovens lange arm

Første året på politihøgskolen:

Ida-Márjá Varsi Solbakk fra Tana har akkurat startet på politihøgskolen i Stavern etter å ha klart opptaksprøvene i Tromsø i sommer. Nå venter en tre år lang utdannelse før hun er ferdigutdannet.

(Foto: Erik Brenli)

Ida-Márjá Varsi Solbakk møtte, som Ságat-journalist opp på en rekrutteringskveld med politiet i fjor. Nå har hun startet opp som student på Politihøgskolen i Stavern - men hun måtte først rådføre seg med mamma.  – Jeg sa til mamma at jeg ikke helt visste hva jeg skulle bli og hvilke skoler jeg burde søke. Hun foreslo toller- eller fengselsskole, men endte opp med å foreslå Politihøgskolen ettersom hun mente det var passende. Min første tanke var at det var helt uaktuelt, men jeg tenkte litt på det, og plutselig en dag søkte jeg på Politihøgskolen, sier Ida-Márjá til Ságat.  – Jeg snakket også med noen venner av meg og lurte på hva de syntes om mine planer. De var enig med mamma, forteller politihøgskolestudenten.

Selv om det kanskje er litt tilfeldig at Ida-Márjá endte opp som søker til Politihøgskolen, og nå har startet opp som student, har fagfeltene som ligger under politiutdanningen fenget 21-åringen lenge. 

– Da jeg gikk på videregående hadde jeg lyst til å studere psykologi på høyere nivå. Siden startet jeg på jusstudiet, men hoppet av etter kort tid. Nå har jeg havnet på Politihøgskolen, og her har vi juss som eget fag. Det samme gjelder for psykologi. Begge deler går inn i hverandre og er sentrale deler av utdanningen, sier hun. 

Da søknaden var sendt før mars i år, startet den målbevisste treningen med tanke på å kunne klare opptaksprøven til Politihøgskolen.  Opptaksprøvene består av flere deler, personlighetstest, intervju og fysiske prøver.  – For min del var intervjuet verst. Opptaksprøven ellers synes jeg gikk bra. Men etter intervjuet var jeg sikker på at jeg ikke kom inn, forteller hun. Men inn kom hun. 16. juli fikk hun svaret. – Jeg hadde ventet i to lange måneder da, og var veldig glad for å komme inn. Skoleplassen ble feiret med to glass vin, og dagen etter ble det mer trening, sier hun.  Etter kun få uker på skolebenken er hun nå sikker i sitt valg. Hun har kommet på rett hylle.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 13.09.2014 |

Kvalsund: Nei til samisk språkforvaltningsområde

Kvalsund: Nei til samisk språkforvaltningsområde

Nei til språkområdet:

Ragnar Olsen (AP) vil gjerne at hans undersåtter skal få lære samisk om de vil, men utenfor samisk språkforvaltningsområde.

(Foto: Lars Birger Persen)

Formannskapet sa torsdag nei til at Kval­sund kommune skal søke om innlemmelse i det samiske språkforvaltningsområdet. – Vedtaket ble gjort med tre mot to stemmer, bekrefter ­ordfører Ragnar Olsen (AP) etter formannskapets nei torsdag til det samiske språkforvaltningsområdet. Saken ble lagt fram for formannskapet uten innstilling, og et splittet Arbeiderparti fremmet to forslag på møtet. – Synes for så vidt det er greit at det er uenighet innen partiet i en sånn sak, svarer Olsen på spørsmål om hvorfor partipisken ikke kom fram på møtet. 

Videre ber formannskapet kommunestyret og rådmannen søke å få kvalifiserte samiskspråklige lærere til skolene i kommunen, slik at de som ønsker samisk språkopplær­ing i henhold til lov, får det. Og sist, men ikke minst, mener formannskapets flertall at det også må legges til rette for at interesserte som ikke kommer inn under det med språkopplæring i henhold til lov, også skal få anledning til å lære seg samisk språk, både ungdom og voksne. Olsen understreker at han ikke er imot samisk. – Ingen mennesker kan bestemme sin etniske tilhørighet. Dette vedtaket vil sikre at alle får anledning til å lære sitt språk selv om vi ikke innlemmes i det samiske språkområdet, hevder ordfører Olsen.

APs andre forslagsstiller, Ingar Eira, mener formannskapets vedtak kanskje bekrefter at befolkningen i Kvalsund kommune ikke ennå er moden for å anerkjenne samisk språk og kultur. – Jeg ble ikke veldig overrasket over at det ble slik. Vi her utenfra er vant til fornorskningen, som vi kanskje fortsatt er infisert av. Kanskje vi må gjennom et generasjonsskifte til før vi er moden for det samiske, sier Eira dagen etter vedtaket formannskapet. Samtidig som Eira godtar flertall­ets vedtak, fastslår han bestemt at personlig vil han aldri gi opp kampen for det samiske. Dessuten tar han det som en halv seier bare det at Kvalsund AP i det hele tatt ville utrede saken.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 13.09.2014 |

Karigasniemi: Alkos butikk åpnet

Karigasniemi: Alkos butikk åpnet

Ble første kunde:

Toivo Rasmus som bor i Karigasniemi og jobber i Karasjok ble første kunde ved Alkos nye utsalg i Karigasniemi.

(Foto: Marius Thorsen)

Torsdag ble Alkos nye utsalg i Karigasniemi i Finland åpnet. Fra norsk side av grensen har det i lang tid vært ønske om et polutsalg i Karigasniemi og på torsdag ble endelig poldørene åpnet. Det var likevel ikke mange nordmenn som hadde funnet veien til torsdagens åpning, for mesteparten av kundene var lokale kunder, med noen få hederlige unntak. At den norske oppslutningen var lav bekymrer likevel ikke grensekjøpmann Seppo Härkönen, som har vært pådriveren for det nye polet. – Nei, jeg tror nok at dette har sammenheng med at vi åpnet så tidlig og at mange nok er på jobb enda. Jeg vil tippe at lørdagen vil bli den første store dagen her. Da kan det nok være at ikke alle får plass inne samtidig, smiler han.

Toivo Rasmus fra Karigasniemi ble den første som handlet i butikken. Han jobber i Karasjok der han kjører bokbuss. – Vi har savnet et slikt tilbud i lang tid. Nå kan man spasere ved hyllene og lete litt. Det virker mye lettere enn å bestille fra katalog, og få det levert med buss hit, forteller Rasmus til Ságat. Anja Jaara er sjef for nypolet og i tillegg butikksjef i Nuorgam. Hun tror nordmennene vil strømme til, men er ikke umiddelbart enig i at det stort sett bare vil være norske kunder innom. Jaara tror i stedet at det vil bli en god kundemiks. – Jeg tror nok det vil bli en del norske kunder her, men det kommer også til å være en del finske her, sier Jaara.

Kjøpmann Seppo Härkönen er overbevist om at det nye polet vil være svært positivt, ikke bare for hans egen butikk som holder hus vegg i vegg med polet, men også for andre som driver næringsliv i bygda og lever av nordmenn. – Jeg tror hele Karigasniemi vil tjene på dette. Om vi klarer å øke omsetningen vår med 15 prosent skal vi være glade. Samtidig er vi klar over at tallene i Nuorgam økte med 30 prosent da det åpnet pol der, så vi får se, flirer den alltid smilende kjøpmannen når avisen spør om ambisjonsnivået og troen på butikkens fremtid. – Det kan nok godt være at vi vil se en trafikkøkning. Nærmeste pol har for mange vært i Lakselv tidligere, så jeg tror nok at en del vil kjøre hit nå. Det igjen kan føre til at kontrollaktiviteten vår øker, forteller tollinspektør Irene Orti på tollstasjonen i Karigasniemi.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 12.09.2014 |

Ny bot for ordfører Hanssen

Ny bot for ordfører Hanssen

tilbakebetaler godtgjørelse:

i 2009 ble Knut Roger Hanssen valgt inn på Sametinget, før han søkte om permisjon og fikk denne innvilget i desember 2012. Nylig inngikk han forlik med Sametinget om å tilbakebetale 18.000 kroner han skal ha fått for mye utbetalt. 

(Foto: Bjørn Arne Johansen)

Ifølge Finnmark Dagblad skal ordfører Knut Roger Hanssen tilbakebetale 18.000 kroner av godtgjørelsen han fikk da han var sametingsrepresentant. Det er klart etter et utenomrettslig forlik mellom Hanssen og Sametinget. Sametinget mente Hanssen hadde fått utbetalt mer enn reglene tilsier i perioden han var sametingsrepresentant. Hanssen på sin side tilbakeviste dette, og hevdet at han hadde handlet i god tro. Saken har vært til behandling i forliksrådet. Her tilbød Hanssen seg å betale tilbake 8.000 kroner. Noe Sametinget avviste og sto på sitt opprinnelige krav.  Forliksrådets flertall mente Hanssen hadde handlet i god tro og i henhold til lovverket

På Sametinget så man annerledes på dommen og valgte å gå videre med saken. Same­tings­di­rektør Rune Fjellheim sier til Finn­mark Dagblad at de ikke mener Hanssen har gjort noe galt: – Det var premissene fra forliksrådet om Sametinget og arbeidsgiverforhold, som var problematisk for oss.

Forundret At Sametinget valgte å bringe saken videre til tingretten forundrer Hanssen.

– Jeg er overrasket over at Sametinget ikke slår seg til ro med forliksrådets avgjørelse, sier Hanssen til Ságat. Det er ikke mange dagene siden Hanssen fikk en bot fra Vestfinnmark politidistrikt på 100.000 kroner for brudd på plan- og bygningsloven. Denne valgte han å betale for ikke å kaste bort kostbar tid. Hanssen har kommet til samme konklusjon i denne saken.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 12.09.2014 |

Alle skuterløypene må vedtas på nytt?

Skuterløyper

skutere kan koste:

Tilrettelegging av sneskuterløyper for disse skuterne kan koste Tana kommune opp mot en million kroner. Det kan bli tilfellet om høringsutkastet til ny motorferdsellov blir vedtatt slik den står nå.

(Illustrasjonsfoto)

Tanarådmann Jørn Aslaksen frykter for mer og unødig byråkrati når det vil komme endringer i motorferdselloven - og en ekstraregning i millionklassen. – Jeg ser i høringsutkastet som ligger ute at det er lagt opp til at de som har godkjente skuterløyper per i dag, må kjøre en egen prosess i forhold til plan- og bygningsloven. Det vil si at allerede eksisterende løyper, hvor det har vært ferdsel i mange år, må behandles. Det anser jeg for tull, og lite vettug bruk av penger, sier Aslaksen til Ságat. Ekstraregningen kan komme i millionklassen, også i alle andre kommuner i Finnmark som har etablerte skuter­løyper, og som nå kan risikere en omfattende planprosess for å få dem stadfestet.

Assisterende rådmann og økonomisjef i Porsanger, Helge Nicolaisen, har ikke regnestykket ferdig på dette aktuelle området, og kan derfor heller ikke si nøyaktig hvor mye lovendringen kan komme til å koste Porsanger kommune. Han uttaler seg derfor på generelt grunnlag. – Alle endringer som kommer fra sentralt hold vil påvirke kommunal sektor. Vi får stadig flere krav å følge opp og det er ikke alltid at det følger midler med. Da må man dekke dette innenfor de rammene vi har tilgjengelig, forklarer Nicolaisen til Ságat. Seniorrådgiver i Klima- og miljødepartementet, Hege Feiring, bekrefter at høringsutkastet innebærer at også eksisterende løyper skal behandles etter plan- og bygningsloven.

– Slik høringsutkastet ligger nå, innebærer det at de kommunene som har eksisterende løyper, må innarbeide disse på lik linje med andre kommuner. De må altså legge inn løypene i sin eksisterende kommuneplan, forteller Feiring til Ságat.  Politikerne i Tana kommune hadde høringen til ny motorferdsellov til behandling i miljø- landbruk og utmarksutvalget (MLU) tirsdag.  MLU sluttet der opp om rådmannens betraktninger om at det er unødvendig å gå gjennom en planprosess for å godkjenne allerede etablerte løyper.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 11.09.2014 |

Speiler samisk samtid

Gaup

Litt om livet selv:

Det er en høyst vital 70-åring som bretter ut litt av sin omfattende sjelsvidde i ukene fremover.

(Foto: Stein Torger Svala)

Kunsten har alltid ligget hans hjerte nær, men han ble nesten 29 år før drømmen ble virkelighet. Fredag kveld åpner Børselv/Karasjok-mannen Aage Gaups utstilling. Aage Gaup kvier seg ikke for noen materialer; tre, stål, bronse. Det arbeides på spreng med å få utstillingen klar til fredagskveldens åpning. Aage vet ikke selv hvor mange verker som vil presenteres på denne separatutstillingen. Samisk senter for Samtidskunst viser glimt av kunstnerens vidtfavnende kreativitet og dristige formsans. En kritiker skrev at Aages kunst er preget av underfundige blandinger av delikatesse og grovhet - en slags poetisk mangfold av mening som er vanskelig å forklare.

– Det er jo et merkelig språk, sier Aage selv. – Jeg ønsker å skildre en spørrende sjel, sa han selv en gang. Sammen med kunstneren vandrer Ságats journalist mellom halvmonterte skulpturer innen- og utendørs. På bakken ligger det stykker av rustfritt stål. Komponenter sveist sammen på slippen i Havøysund. Det er ikke først gang kunstneren allierer seg med fagarbeidere utenfor kunstnerkretsen. Utenfor galleriet står en av Aages skulpturer, eid av galleriet. Det var hans bidrag til etableringen og Samisk kunstnerssenters egenkapital da etableringen fant sted, slik andre samiske kunstnere bidro til spleiselaget.  – Så her fikk de 120.000 kroner i en smekk, smiler han lunt og uten anger.

Aage rakk å bli nesten 29 år før han ble kunstner på fulltid. Da startet han kunststudier på Nansenskolen i Lillehammer.  Aage Gaup er født i en gamme langt oppe i Børselvdalen i Porsanger krigsåret 1943. Som tenåring hadde han gjort alle papirer og oppgaver ferdig for å sende de til Kunst- og håndtverksskolen i Oslo. – Men jeg fikk ikke lov til det. Jeg skulle på gymnaset istedenfor. Det var fosterforeldrenes valg. Å være kunstner var ikke et yrke, tenkte kanskje de. Det var bittert, erkjenner han. Og det var en uinspirert ung mann som entret gymnaset. To dager etter at utstillingen er over, fyller mannen med de mange ideer 71 år.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 11.09.2014 |

/assets/images/reklame/Davvi_20_06_2014.gif
/assets/images/70_000_bingo.gif
/assets/images/Tana_VGS_nett.jpg
/assets/images/eAvis.gif

google plusfacebooklinkedintwitteremail