logo
Ságats eAvis Laatasveien, PB 53, 9711 LAKSELV  -  Tlf: 78 46 59 00  -  Fax: 78 46 59 01  -  E-post: avisa@sagat.no

Siste nyheter

Ságat-oppslag ga skjerping for matte-sensorene

Muotka

Handler om tillit:

Likebehandling av samiske og norskspråklige handler om tillit, mener sametingsråd Silje Karine Muotka.

(Foto: Stein Torger Svala)

AV STEIN TORGER SVALA

Ságats oppslag tirsdag om påstått forskjellsbehandling av samiske og norske besvarelser levert ved avgangseksamen i matematikk, har fått systemet til å reagere umiddelbart, dagen før eksamen: Samisktalende elever skal ha samisktalende sensorer. Det presiserer avdelingsdirektør Sissel Skillinghaug i Utdanningsdirektoratet til Ságat. Hun viser til at eksamenskandidater som skriver på nord-samisk i MAT0010 Matematikk (10. årstrinn) skal vurderes som alle andre eksamenskandidater i samme eksamenskode. Fra direktoratets side presiseres det at eksamensveiledningen inneholder retningslinjer for hvordan sensorene skal vurdere eksamensbesvarelsene.

– Alle sensorer er forpliktet til å følge disse retningslinjene. Å sensurere på bakgrunn av kun tallmateriale er ikke aktuelt, sier Skillinghaug som sier at ansvaret for at dette går riktig for seg ligger hos fylkesmannen som skal påse at sensuren følger retningslinjene også for disse besvarelsene. – Formålet med sensorskoleringene og fagdagene er å sikre at alle sensorer vurderer alle eksamenskandidater likt, sier Skillinghaug.

Marit Helness, som er seniorrådgiver ved avdeling oppvekst og utdanning hos fylkesmannen i Nordland sendte tirsdag ut en presisering til sensorene.– I forbindelse med sensorskoleringen ble det stilt spørsmål omkring hva dere skulle gjøre hvis dere fikk besvarelser som var på samisk. Dette sa jeg at jeg skulle undersøke og komme tilbake til, forklarer hun til sensorene. – Ved en sjekk i PAS da jeg kom tilbake til kontoret, fant jeg ut at dette ikke medfører problemer. Imidlertid får jeg ikke tilgang til opplysninger om samiske besvarelser før etter at besvarelsene er levert inn. Dette fordi det er samme fagkode på besvarelsene uansett målform, skriver hun.

Sensorene som er kilder for Ságats oppslag kritiserer fylkesmannen for manglende forberedelse av å være klar til å sensurere samiske eksamensbesvarelser.  – Fylkesmannen burde vite hvor mange samiske besvarelser det kan bli, i god tid før eksamensdagen, og derfor ha sørget for at nødvendige sensorløsninger foreligger, sier en sensor. Fra skolemiljøet får Ságat oversendt takk. Sametingsrådet reagerte på oppslaget i Ságat, og kontaktet fylkesmannen om saken, sier sametingsråd Silje Karine Muotka. Hun sier at Sametinget forutsetter at fylkene har sakene og rutinene i orden og at det eksamineres etter alle krav og gjeldende lover og regler også for elever som leverer matematikkbesvarelse på samisk. – I den grad opplysningene i artikkelen stemmer, er dette svært bekymringsverdig og slike systematiske brudd på forskrifter og sensorveiledninger kan gi et reelt klagegrunnlag for eksamenskandidatene, sier Muotka.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 23.05.2015 |

Reindrifta krever strakstiltak mot ørn

Reinkalv

vanlig syn:

Dette synet møtte Jonna Utsi, og det er ikke det eneste eksempelet han har dokumentert. Dette er en av de mange reinkalvene som er tatt av ørn i det siste. Flere reineierne forteller på Facebook at ørna dreper ikke for å spise, det virker mer som forlystelse.

(Foto: Jonna Utsi)

AV STEINAR SOLAAS

Reineiere har tatt i bruk video for å dokumentere ørnens og rovdyrs herjinger i reinflokk­ene. Videoer og bilder av drepte, skadde og døende reinkalver ­florerer på sosiale medier, og ­reaksjonen har ikke latt vente på seg.  Norske Reindriftsamers Lands­forbund (NRL) mener ørnebestanden er ut av kontroll og krever strakstiltak. – Vi er svært bekymret for ­situasjonen innenfor mange reinbeitedistrikter hvor antall ørne­drepte kalver har økt dramatisk. Det må snarlig iverksettes en forvaltning som bidrar til reduksjon av antall ørnedrepte kalv og at reineierne gis mulighet til å ta ut kongeørn innenfor kalvingsområdene, sier NRL-leder Ellinor Marita Jåma.

Jåma mener at et grunnleg­gende problem med dagens rovviltforvaltning er at den erfarings­baserte kunnskapen som reindriften har, ikke tillegges vekt. – Dette er en av årsakene til at ørne-bestanden har kommet ut av kontroll, sier Jåma. Hun legger til at det dette gjelder ikke bare kongeørn, men også havørn. Også sametingsråd Thomas Åhrén reagerer sterkt på de siste dagers bilder og videoer av døde og døende reinkalver på sosiale medier. – Bilder, videoer og reineierne selv forteller helt andre ­historier enn det vi hører fra ­norske vilt- og miljøvernmyndigheter. Situasjonen er alvorlig, fordi den rammer både dyr og mennesker og de berørte næringene sterkt. Det eksisterer veldig gale forestillinger om både antall rovdyr og skadene de forårsaker, mener Åhrén.

Åhrén finner det paradoksalt at mens reineiere og fylkesmannen i Finnmark nå rapporterer om gode beiter og dyr i god forfatning under flytting til sommerbeiter, så rapporteres det stadig om til dels store prob­lemer knyttet til kalvetap på grunn av rovdyr. Han understreker at bilder og videodokumentasjon viser med all tydelighet at ørn forvolder mer død og skade enn myndighetene hittil har vært villig til å erkjenne. – Rein drept og livstruende skadd av ørn har til for kort tid ­siden blitt sett på som ren fantasi fra reineiernes side.  Nå tar han til orde for en ny ­gjennomgang av den norske rovdyrpolitikken. – Når reindrifta selv gjør så store endringer for skape balanse mellom flokker og beiter, for­venter jeg at myndighetene ­viser vilje til gjøre sitt for å bringe økologisk og økonomisk balanse i næringen. Da kommer vi ikke utenom endringer i rovdyr­politikken, sier Åhrén.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 22.05.2015 |

Politi på andejegerjakt irriterer Kautokeino-ordføreren

Klemet

skaper reaksjoner hos folket:

Ordfører Klemet Erland Hætta sier til Ságat at politiets adferd skremmer og provoserer folk som bor i Kautokeino.

(Foto: Johan Mathis Gaup)

AV KRISTIN MARIE ERICSSON

Uniformert politi går fra dør til dør i Mieron i Kautokeino, på jakt etter ulovlige andejegere.  – Vårjakt på ender er en gammel og meget viktig samisk tradisjon her i Kautokeino. Nå går uni­for­mert politi og banker på dørene i bygda Mieron, og spør alle, også barn og unge, om de har hørt skudd og de spør om hvem som eier båtene som ligger ved elva, forteller ordfører Klemet Erland Hætta til Ságat. – Det virker som om politiet er i overkant ivrige med å finne noen såkalte ulovlige andejegere. Når en uniformert politimann står og banker på døra pleier det å være alvorlig. De har skremt folk med denne maktdemonstrasjonen sin. Det har kommet mange reaksjoner på den adferden politiet viser i Kautokeino nå. Folk er redde, sinte og provoserte, sier Hætta, som selv ligger søvnløs på grunn av politiets kriminalisering av folk­et i Kauto­keino, sier ordføreren.

Politiet har i flere dager lett etter andejegere som skal ha jaktet ulovlig i Kautokeino. Tirsdag denne uka gikk de til det skrittet at de gikk fra hus til hus og banket på dørene. Uniformert politi skaper sterke reaksjoner hos befolkningen. – Dette er en aksjonsform som er helt utrolig i Norge. Hvem er det som har funnet på dette? Å ha en båt i elva er ikke ulovlig, det burde politiet vite. Denne tiden er faktisk den beste perioden til å fiske gjedde til å lage gjeddekak­er. Så vidt jeg vet er ikke fiske u­lovlig. De har nesten klart å ta fra oss andejakta. Skal de ta fra oss fisket også, spør en meget opptrekt ordfører. Klemet Erland Hætta sier at å droppe opp i en liten bygd med flere politibiler er en stor maktprovokasjon ovenfor be­folk­ning­en.

– Betjenter fra lensmannskontoret i Kautokeino er ikke involvert i dette. Ut over dette har jeg ingen kommentar til saken, sier lensmann Klemet Klemetsen til Ságat. Ifølge sjef for reinpolitiet, Per Valved er ikke politiets metode i Mieron uvanlig. – Vi avdekket alvorlige forhold rundt ulovlig jakt i fjor. Vi gjorde store beslag av skutte ender. At vi starter med etterforskning i en sak der vi avdekker ulvoligheter bør ikke forundre noen, sier Valved til Ságat. Valved sier videre at det er en helt naturlig politimetode å snakke med folk. – Vi er ikke uhøflige eller noe, men vi etterforsker saken, og da må vi snakke med folk. Det ville være helt unaturlig om ikke politiet spør rundt i området der det har skjedd en straffbar handling. Per Valved vil ikke kommentere saken videre, på grunn av etterforskningen som pågår.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 21.05.2015 |

Årets unge kunstner er valgt av Riddi Riđđu

Årets unge kunstner er valgt av Riddi Riđđu

stor bredde:

Elina Waage Mikalsen har fått æren av å være Riddu Riđđus unge kunstner for 2015.

(Pressefoto)

AV ERIK BRENLI

23 år gamle Elina Waage Mikalsen er valgt som Riddu Riđđus unge kunstner. Waage Mikalsen er fra Tromsø og har sjøsamiske røtter fra Kåfjord. Mikalsen går første året på Nordland kunst- og filmfagskole i Kabelvåg, og eksperimenter­er både med kunstfilm, skulptur, tegninger, tekst og lyd/videoinstallasjon.  Waage Mikalsen brenner for saker som miljøvern, feminisme, skole og det å være same i Norge.
 
– Det er en stor ære å ha blitt valgt som årets unge kunstner. Dette er en unik mulighet til å videreutvikle kunsten min og nå ut til et publikum jeg ellers ikke ville ha nådd frem til Jeg har vært på Riddu Riđđu siden jeg var liten, og gleder meg til å vise hva jeg holder på med til et større publikum. Det er fantastisk å få gjøre dette i bygda min familie kommer fra, sier Waage Mikalsen.
Stipendet vil hun anvende til et kunstnerisk prosjekt der hun utforsker temaer som har med språk og identitet i samisk kultur å gjøre.

Riddu Riđđu Festivála ønsker å være en tilrettelegger for at unge samiske kunstnere skal kunne utvikle sitt talent og synliggjøres nasjonalt og internasjonalt. I samarbeid med Kultur­nær­ings­stiftelsen SpareBank 1 Nord-Norge tildeles en ung kunstner et stipend på kroner 25.000 kroner.
Årets unge kunstner vil bli behørig presentert på årets festival. Kunstneren får blant annet en egen programdel der hun selv velger format og visningsform.– Elina er alt det vi ser etter i et ungt samisk talent. Hun leverer kunst som oppleves moderne samtidig som den i stor grad tar utgangspunkt i den sjøsamiske kulturen og historien, sier festivalsjef Karoline Trollvik i en pressmelding.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 20.05.2015 |

Åarjel Saemiej gïel slipper tilbakebetaling til Sametinget

Jåma

– ikke overraskende:

Ellinor Marita Jåma i Åarjel Saemiej gïel mener det var en selvfølge at de fikk omgjort vedtaket om tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget.

(Foto: Steinar Solaas)

AV ERIK BRENLI

Åarjel Saemiej gïel leverte regnskapet sitt i tide, men glemte å «dele opp regnskapet» i to. Dermed fikk de krav om tilbakebetaling av tilskudd. Nå har plenumsledelsen snudd. – Vi var i ferd med å legge oss på en mye strengere praksis enn resten av Sametinget gjør i tilskuddssaker. Når det gjelder Åarjel Saemiej gïel leverte de også regnskapet et halvt år før fristen, og kunne således fint ha rukket å dele opp regnskapet i to før fristen, om de hadde fått beskjed om det. Dermed kom vi med et omgjøringsvedtak på møtet vårt nå i mai, sier plenumsleder Jørn Are Gaski (AP) til Ságat. Åarjel Saemiej gïel måtte opprinnelig tilbakebetale et tilskudd på 45.900 kroner, men det slipper de altså nå.

Gaski sier plenumsledelsen har vært veldig klar på at politikerne skulle følge vedlagt regelverk, og erkjenner at det nok her gikk ut over den sørsamiske lista. – Brukere og mottakere av midler fra Sametinget skal kunne forvente lik behandling. Men nå var vi i ferd med å behandle politiske partier strengere enn andre. Vi var bekymret for ikke å være strenge nok, men gikk nok for langt andre veien. I dette tilfellet har vi begått en feil, og da er det bare å rette det opp, sier Gaski. Ellinor Marita Jåma mener plen­umsledelsen har fattet en rett og god avgjørelse.

– Vi leverte regnskapet i god tid, og feilen vi gjorde var at vi ikke delte opp regnskapet. Vi leverte i god tro, og hørte ikke noe før fristen gikk ut. Det er klart at vi må ta selvkritikk på at vi ikke var oppmerksomme på at det skulle leveres to regnskap, men sakens kjerne for Sametinget var å få en oversikt over hvordan pengene til Åarjel Saemiej gïel var brukt. Og det fikk de. Det hadde vært urimelig om vi hadde blitt straffet for å levere ett regnskap i stedet for to, sier hun, og legger til: – Dette var ikke en overrask­ende avgjørelse. Det hadde vært mer overraskende om plenumsledelsen ikke hadde omgjort sitt vedtak, avslutter hun.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 19.05.2015 |

Advarer mot livsfarlig lek

Olaussen

Beslagla førerkort:

Politiet beslagla nylig førerkortet til en sjåfør som hadde kjørt med folk på taket, forteller politiførstebetjent Freddy Olaussen i Porsanger.

(Foto: Marius Thorsen)

AV MARIUS THORSEN

Politiet advarer russen i Lakselv mot livsfarlig lek på russebiler i fart, etter en slik episode.

– Vi kommer til å følge godt med, forteller politiførstebetjent Freddy Olaussen i Porsanger til Ságat etter at de nylig tok beslag i en sjåførs førerkort fordi vedkommende hadde kjørt med folk på taket.

Politiførstebetjenten sier at politiet har gitt russen mye informasjon om hva som er greit og ikke.

– Vi har gjort det klart for dem at de gjerne må danse og sitte på takene til russebilene sine når bilene står i ro, om de vil ødelegge dem. I fart er det likevel innlysende at folk skal sitte i bilen og ikke på bilen, sier Olaussen til Ságat.

Russebilsjåføren som ble hanket inn etter den uakseptable ad­ferden, har ifølge politiet fått førerkortet sitt midlertidig beslaglagt.

– Det er førers ansvar å forvisse seg om at det ikker er noen på taket når kjøringen starter. Vi skal være ganske aktivt ute i siste del av russetiden, og vi kommer til å følge med, fastslår han til Ságat.

Han sier reglene er like for alle, selv om det er russen det er mest aktuelt å advare akkurat nå i russetida, med nevnte sak i minnet.

– At man ikke kjører med noen på taket bør være innlysende for alle med førerkort, sier Olaussen.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 16.05.2015 |

Posten kom frem

Postsekken med tirsdagens Ságat til 9800 Vadsø har vært på vidvanke i posten. Men i dag melder glade abonnenter at de både har mottatt tirsdagsavisa og fredagsavisa. Hurra!

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 15.05.2015 |

Sørsamisk reineier frykter ny motorferdselslov

Reinsamling

frykter merarbeid og plager:

I slutten av januar var Ságat til stede da reineiere fra Gåebrien sijte samlet rein på Harsjøen mellom Brekken og Røros. Nå frykter Idar Brandsfjell at det skal bli en verre hverdag for reineierne om utmarka blir gjort enda mer tilgjengelig for skuterkjørerne. – For meg er ikke skuterkjøring en fritidsaktivitet, men en jobb. Og jeg forstår ikke hvorfor det skal legges til rette for enda mer fritidskjøring sier han.

(Foto: Erik Brenli)

AV ERIK BRENLI

Reindriftsutøver Idar Brandsfjell fra Gåebrien sijte er bekymret over konsekvensene den nye motorferdselloven kan føre med seg.  – Jeg er veldig skeptisk til at kommunene nå selv skal få lov til å etablere skuterløyper. Jeg frykter det vil bli gitt tillatelser til løyper som går utover vår næring, sier Idar Brandsfjell til Ságat. Han frykter andre interesser enn reindriftsinteresser vil vinne frem, når det gjelder eventuelt nye traseer i Røros-området. – Her har nok mange en drøm om å knytte seg opp mot Funäsdalen og Tänndalen rett over grensa på svensk side. I Sverige har skuterkjøringen på disse stedene eksplodert. Om det kommer løype gjennom vårt beiteland, mot grensen, frykter jeg at det blir en dødsone hvor reinen ikke vil være, på hver side av løypa. Nye løyper vil føre til enda større press på vår næring, sier Brandsfjell.

– Skuterkjøring er en fritidsaktivitet, og kanskje vil også andre grupper ha sine løyper for å drive sin fritidsaktivitet.  Jeg frykter at en etablering av løyper i vårt beiteland vil kunne føre med seg nye krav, sier Brandsfjell. – Vi prøver å tilpasse oss, og er også med og legger til rette for skiløyper der vi mener det er greit. Men i visse områder må vi sette ned foten, sier han. Han sier de når frem med sine innsigelser til løyper og traseer i enkelte kommuner, men ikke i alle. Røros, en av kommunene som Gåebrien sijtes dyr beiter innenfor, har vært en av flere forsøkskommuner når det gjelder selvstyring av skuterløyper. – Vi har hatt muligheten til å anlegge løyper selv før, men vårt parti har ikke vært noen pådriver for å åpne flere løyper, forteller ordfører Hans Vintervold (AP).

– Det ligger i loven at vi skal ta hensyn til hytteområder, vi skal ta hensyn til samisk bruk av området, herunder reindrift, og så har vi hensyn å ta overfor grunneiere i området, sier han. Vintervold vet at det har vært snakket om å få løypenettet knyttet opp mot Sverige, men sier de ikke vil være noen pådriver for å knytte de to landene sammen på skuternettet. – Jeg tror nok vi finner en del politiske skillelinjer her. For meg er det mye viktigere å få til et godt flytilbud til Røros, enn det er å knytte Norge og Sverige sammen med skuterløyper, sier ordfører Hans Vintervold. Ellinor Marita Jåma, styreleder i NRL, deler Idar Brandsfjells bekymring. Hun ønsker en styrking av Statens naturoppsyn, og mener at saksbehandlingen har vært preget av hastverk.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 15.05.2015 |

Christina Henriksen blir ny styreleder for Riddu Riđđu

Christian Henriksen blir ny styreleder for Riddu Riđđu

den nye styrelederen for riddu:

Christina Henriksen fra Kirkenes er valgt til ny styreleder for Riddu Riđđu Festivala AS.

(Foto: Steinar Solaas)

AV STEINAR SOLAAS

Christina Henriksen (32) er headhuntet som ny styreleder for Riddu Riđđu Festivala AS. I helga ble hun valgt ­direkte til toppvervet.  Henriksen er fra Kirkenes, hvor hun arbeider som lærer ved Kirkenes ungdoms­skole. Henriksen overtar etter Susann Funderud Skogvang som fratrådte som Riddu-styreleder etter at hun ble konstituert som dommer ved Hålogaland lagmannsrett. Henriksen har hatt Mandal og Riddu Riđđu som fast punkter på sommerprogrammet de siste 13 årene og har flere ganger vært engasjert i ungdomsprogrammet under festivalen gjennom jobben i Barentssekretariatet. – Dette er stort. Jeg er glad og ydmyk for at Riddu Riđđu viser meg slik tillit, og jeg gleder meg til å få være med på festivalen i en helt ny rolle, sammen med et erfarent og dyktig styre, sier Henriksen.

Henriksens politiske erfaring, hennes kompetanse innen urfolksspørsmål og hennes bankende hjerte for internasjonalt urfolkssamarbeid er noe som trekkes frem ved oppnevnelsen til styrevervet i Riddu Riđđu. Den engasjerte 32-åringen er klar for utfordringen og ser det ikke som noe problem at hun går inn som styreleder uten å ha «gått gradene» som styremedlem. – Jeg kjenner både organisasjon og menneskene godt. Jeg har vært stabsmedlem og har samarbeidet med festivalen gjennom Barentssekretariatet. Jeg har hatt et hemmelig ­ønske om å bli styremedlem, og er glad og stolt over å bli spurt om å stille som styreleder, sier hun.

Henriksen har flere politiske og organisatoriske verv. Hun er leder i Arbeidsgruppen for urfolk i Barentsregionen (WGIP), er sametingsrepresentant for Østre krets for NSR/SáB og organisatorisk nestleder i NSR.  Riddu Riđđu-festivalen mottar direkte tilskudd fra Sametinget, for 2015 er tilskuddet 1,1 millioner kroner. Dette tilskuddet vedtas av plenum som en del av Sametingets budsjett. Henriksen er klar over at styreledervervet gjør at hun ikke kan være med på budsjettsbehandlingen i Sametinget.  Riddu Riđđu-festivalen er organisert som et aksjeselskap (Riddu Riđđu Festivala AS), som er heleid av medlemsforeninga Riddu Riđđu searvi. Christina Henriksen ble utnevnt som styreleder av generalforsamlingen i helga.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 13.05.2015 |

Jakt på røtter ble sørsamisk kunstprosjekt

Bergh og Boine

ville finne ut mer om sin hjemplass:

Sissel Berghs prosjekt er en krysning mellom vitenskap og kunst og handler om sørsamisk tilstedeværelse. Dalvedh betyr det som lenge har vært borte, for så å bli synlig igjen.

(Foto: Elin Margrethe Wersland)

AV ELIN MARGRETHE WERSLAND

Det lille lokalet i Grønnegata 23 i Tromsø var i helgen fylt til randen med folk som ville se den sørsamiske kunstfilmen Dalvedh av kunstner Sissel Mutale Bergh på Small Projects. Gripende musikk er spesiallaget til filmen av komponist Frode Fjellheim. Dalvedh er et prosjekt som undersøker den nordiske hi­sto­rie­skrivningen i et sørsamisk perspektiv. Berghs prosjekt er en krysning mellom vitenskap og kunst og handler om sørsamisk tilstedeværelse. Dalvedh betyr det som lenge har vært borte, for så å komme til syne igjen. I helgen fikk vi kun se video-delen. Prosjektet består ytterligere av blant annet en lydskulptur som forestiller et tre med roten opp, som er en del av den samiske mytologien.

– Prosjektet startet i 2009 etter at jeg kom tilbake til Norge etter et lenger opphold i Afrika. Da jeg kom tilbake til mitt hjemsted i Trøndelag, så visste jeg veldig lite om hvilket sted jeg egentlig kommer fra. Da jeg dro hjemmefra som 18-åring, så hadde jeg aldri tenkt å dra tilbake, sier Bergh. Hun forteller at hun derfor måtte finne mer ut av området, dersom hun skulle bli i Trøndelag.  – Og det er i denne prosessen jeg fant ut at jeg hadde samiske røtter, sier Bergh. Bergh håper at kunstprosjektet fører til at flere vil finne ut av det Mellom-Skandinaviske områdets samiske historie. – Har noen for eksempel sett på forbindelsen mellom trøndersk og den sørsamiske dialekta? spør hun. Bergh er utdannet billedkunstner fra Kunstakademiet i Oslo og University of Technology i Durban, Sør-Afrika. Hun arbeider med konseptuelle og sanselige installasjoner.

Det var et interessert publikum på Small Projects i Tromsø i helgen. Filmen ble vist flere ganger, ettersom stadig flere publikummere kom inn, og flere valgte å se filmen to ganger. Small Projects viser frem prosjekter som utfordrer grenser og fremmer kritiske diskusjoner, noe dette kunstprosjektet også gjør. Small Projects ble startet av en nomadisk artist i Manila i 2001, og har blant annet fokus på urfolksrett. Sissel M. Bergh bor denne uken sammen med Helle Storvik i Lásságámmi i Storfjord. Lásságámmi, som på norsk betyr Svaberggammen, var Nils-Aslak Valkeapääs hus i Storfjord kommune. Stiftelsen lar utvalgte personer bo og arbeide med egen kunst og forskning i huset. Denne uken jobber altså Sissel M. Bergh og Helle Storvik med et bokprosjekt med et samisk perspektiv på historien.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 12.05.2015 |

/assets/images/eAvis.gif

google plusfacebooklinkedintwitteremail