logo
Ságats eAvis Laatasveien, PB 53, 9711 LAKSELV  -  Tlf: 78 46 59 00  -  Fax: 78 46 59 01  -  E-post: avisa@sagat.no

Siste nyheter

Ønsker seg «samisk ambassade» i Oslo

Politisk debatt

kvinnepanel på debatt på samisk hus:

Politikerene som stilte til debatt. Fra venstre: Randi Birkeland (KrF), Marion Godager Tveter (MDG), Saida Begum (H), Victoria Evensen (Ap), Guro Svenkerud Fresvik (V) og Gulai Kutal (SV).

(Foto: Erik Brenli)

AV ERIK BRENLI

Ann Finbog ønsker seg en samisk ambassade i Oslo. Det ønsket fremførte hun overfor politikere fra seks partier på en politisk debatt torsdag kveld. – Samisk hus har et enormt potensiale. Først og fremst begrenses dette nå av manglende midler og stort press på frivillige krefter. Vi jobber godt i dag sammen med andre urfolksgrupper, og jeg vet det er grupper som også føler Samisk hus er litt «deres» også. Vi har potensiale til ikke bare et Samisk hus her i Oslo, men også et urfolkshus, en samisk ambassade i Oslo, sa Ann Finbog på møtet.  Om ikke politikerne tok full «tenning» på ønsket om en samisk ambassade, uttrykte de i hvert fall stor forståelse for ønsket om et samisk kulturhus.

På spørsmål om ikke Oslo som hovedstad, burde ha et samisk kulturhus, meldte KrF at dette var en kjempegod idé. Høyres Saida Begum mente også at en type møteplass for den samiske befolkningen var viktig. Arbeiderpartiet, som har lovet en opptrapping av støtten til Samisk hus om de får makten i hovedstaden, mente det sittende byrådet burde vise sin entusiasme i handling. Det sittende bystyret har redusert bevilgningene til Samisk hus fra 200.000 kroner til 100.000 kroner.  Arbeiderpartiet uttalte at de ville være med på et spleiselag med stat, kommune og Sametinget for å sikre et godt tilbud for samene i Oslo.

KrF mente de jobbet godt for frivillige organisasjoner, og var heller ikke uvillige til å øke tilskuddet til Samisk hus. Miljøpartiet De Grønne (MDG), uttalte at de var opptatt av mer penger ut til bydelene, for så en fordeling ut til gode formål. SV på sin side har programfestet et internasjonalt kulturhus. – I en slik kulturell møteplass tror jeg også samene kunne få dekket sine behov. Vi er opptatt av å satse på driftsstøtte, slik at det er en forutsigbarhet for de som driver med kultur, sa Gulai Kutal (SV). Flere av politikerne som møtte opp til debatt på Samisk hus uttrykte at de kunne lite om samiske forhold i hovedstaden. Og de mente også samene selv der har en jobb å gjøre.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 29.08.2015 |

Mastergrad om samisk homofili

Oskal

vil ha reaksjoner hjemme i kautokeino:

Biret Margrethe Oskal håper at folk vil lese masteren hennes og at hun får reaksjoner på den. – Det er mye fokus på tradisjonelle familesammensetninger. De som ikke kommer inn under den normale standarden sees på som avvik, sier Oskal.

(Foto: Johan Mathis Gaup)

AV KRISTIN MARIE ERICSSON

Biret Margrethe Oskal (38) fra Kautokeino har i vår skrevet en master i samisk litteratur, ved Universitetet i Tromsø. I masteren ser hun på hvordan og om heteronormativitet kommer frem i den samiske litteraturen. Enkelt forklart er heteronormativitet at en tar for gitt at heterofili er det som er normalt, mens alle andre legninger sees på som avvik, sier Biret Margrethe Oskal til Ságat. Opp i gjennom årene har Oskal lest en god del samiske romaner, og det har slått henne at det er skrevet lite om alternative måter å leve på.

– I det samiske samfunnet er det bestemte kjønnsroller. Man skal være mann og kvinne i et parforhold, og de som lever annerledes er tause om det.  Tradisjoner, kjønnsroller og familieverdier gjør det veldig vanskelig. Jeg ønsket å se på hva alle disse tingene innebærer, og hva som gjør det vanskelig å leve som homofil i det samiske samfunnet, sier Oskal. – Jeg ser på hvordan karakterene i de samiske romanene blir fremstilt, og hvordan man snakker om ting, blant annet om kjærlighet og kjønnsroller, og hvilke fordommer som kommer frem.

– Samfunnet har skapt forventninger om hvordan det bør være og hvordan det bør fremstilles. Det er veldig mye fokus på tradisjonelle familiesammensetninger med mor, far og barn. For å lykkes i livet må man liksom finne seg en ektefelle av det motsatte kjønn. Så langt har jeg ikke fått så mange reaksjoner. Masteren ble ferdig i juni, og nå har det jo vært sommerferie, men jeg håper på at det skal komme noen reaksjoner nå. At folk tar seg tid til å lese masteren min og bli kjent med begrepet heteronormativitet. Jeg er veldig spent på hvordan folk vil ta dette, sier Oskal.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 28.08.2015 |

Den første sørsamiske spillefilmen kommer i 2016

Sparrok

Sørsamiske søSTRE:

Lene Cecilia Sparrok (til venstre) og Mia Sparrok er søstre både i virkeligheten og på film, i rollene som Elle og Njenna i produksjonen Sameblod.

(Foto: Kernell/Östergren)

AV TORUNN STØBAKK

Den prisbelønnede svensk-sam­isk­e regissøren Amanda Kernell står bak filmen «Sameblod», som ifølge produsenten er den første sørsamiske spillefilmen noensinne. I hovedrollen som den samiske tenåringen Elle, er nams­skog­ing Lene Cecilia Sparrok (17), som debuterer som skuespiller i filmen. – Det er veldig rart og spenn­ende. Jeg tenkte «Hvorfor ikke bare prøve noe nytt?», sier ung­jenta som har vokst opp på Snåsa. Handlingen i filmen er lagt til cirka 1930, på en tid da samer ble rasediskriminert både i Norge og Sverige. Egentlig skal Elle før­e reindriften i familien videre. I stedet stjeler hun lærerinnens klær og flykter til Stockholm for å slippe unna sin sørsamiske identitet. For å bli «ordentlig» svensk må hun kutte alle bånd til familien og kulturen hun har vokst opp med. Det er enklere sagt enn gjort.
 
Mye av dialogen i filmen foregår på sørsamisk - og skuespil­ler­en er glad for at hun får snakke morsmålet sitt på film. – Jeg synes det er kjempeartig, og bra at det sørsamiske blir mer synlig, sier hun. Hun er ikke den eneste nordtrøn­deren som er med i filmen. Lille­søsteren Mia er også med - og spiller lillesøster «Njenna» i filmen. Mia har allerede debutert som skuespiller i den sørsamiske NRK-serien Laara og Leisa, som delvis er spilt inn på sameinternatet i Snåsa. Filmen spilles inn i norddelen av Västerbotten län, Stockholm og Uppsala, og skal etter planen ha premiere i 2016. – Jeg ser filmen som en kjærlighetserklæring til den eldre generasjonen, til de som brøt med alt og de som ble der de var, sier regissør Amanda Kernell i en pressemelding.
 
Filmen blir den første spillefilmen hun produserer - og den første spillefilmen som blir produsert av en samisk kvinne. Tidligere har hun laget en rekke kortfilmer, hvorav flere har vunnet publikumspriser på anerkjente filmfestivaler som for eksempel Sundance. Filmproduksjonen, som har en kostnadsramme på 19,9 millioner svenske kroner, støttes av Sametinget, Film Fond Norge, Sparebank 1 Nord-Norge, de svenske og danske filminstitutt­ene, Film i Västerbotten og Eur­images. I tillegg til de to nordtrønderske jentene, medvirker blant annet Maj Doris Rimpi, Olle Sarri, Hanna Alström, Malin Crepin og Andreas Kundler i filmen.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 27.08.2015 |

Spesialrapportøren i anmarsj

Keskitalo og Corpuz

Spesialrapportøren:

FNs spesialrapportør for urfolks menneskerettigheter, Victoria Tauli Corpuz, besøker Sápmi i disse dager. Her sammen med sametingspresident Aili Keskitalo i FN.

(Foto: Stein Torger Svala)

AV STEIN TORGER SVALA

FNs spesialrapportør for urfolks menneskerettigheter, Victoria Tauli-Corpuz, besøker Hemavan på svensk side 25. til 27. august. I den anledning har Samisk Parlamentarisk Råd (SPR) invitert den norske regjering til å delta på en åpen konferanse sammen med SPR, Samerådet og regjeringene i Sverige og Finland.  Her blir det spesielt fokus på selvbestemmelse og utnyttelse av naturressurser, samt en oppfølging av spesialrapportørens anbefalinger fra 2011 om situasjonen for samene i de nordiske land.

I denne rapporten er selvbestemmelse, retten til land og vann og naturressurser, språk, barn og ungdom - da med fokus på utdanning behandlet. Programmet for konferansen er ikke ferdigbehandlet, og avventer spesialrapportørens godkjennelse. I utkastet til program er det foreslått at første dag avsettes til møte mellom spesialrapportøren og samerådet for å drøfte aktuelle problemstillinger. Den 26. august avholdes en rundebordskonferanse der Samisk Parlamentarisk Råd og de nordiske regjeringer deltar.

Sametingene vil presentere sine oppfatninger av menneskerettighetsstatusen i de ulike land, og de ulike regjeringer får komme med sine uttalelser om dette. Deretter åpnes det for en diskusjon ledet av spesialrapportøren. Etter møtet den 26. august er det avsatt tid for spesialrapportøren til direkte møter med regjeringsrepresentantene. Det er lederen for SPR, Tiina Sanila-Aikio som har sendt invitasjonen til kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 25.08.2015 |

Dyrevernalliansen krever fremdeles tvangsslakting av rein

Dyrevernalliansen krever fremdeles tvangsslakting av rein
Tvangsslakt rein:
Selv om reintallet er gått ned vil Dyrevernalliansen fremdeles tvangslakte rein. – Dette bør gjennomføres som et strakstiltak Jurist og informasjonsleder i Dyrevernalliansen, Live Kleveland.

AV SKJALG JENSEN

Reinsdyrene sulter i hjel i Norge, da det enda er langt flere dyr enn det er beite. Det lite som blir gjort for å løse situasjonen. Det mener Dyrevernalliansen. Fremdeles vil de tvangsslakte rein. – Hvis ikke, er det fare for at det blir en ny beite krise til vinteren. Dette bør gjennomføres som et strakstiltak for å sette en stopper for dyrelidelsene. Det er forsatt for mange rein i Vest Finnmark. Jeg har selv reist der og sett at det er et problem. Det sier jurist og informasjonsleder i Dyrevernalliansen, Live Kleveland. Nye tall fra august 2015 viser at reintallsreduksjon har nyttet, men målet er fremdel­es ikke nådd hevder alliansen. Land­bruks- og matminist­er Sylvi List­haug har gitt ros til reineierne som har redusert flokk­en sin i tråd med det fastsatte reintallet.

Likevel mener Dyre­vern­alli­ans­en at det fremdeles er for mange reinsdyr i Vest-Finnmark. På spørsmål om hvor mange rein som nå må tvangsslaktes svarer Kleveland at de ikke har tatt konkret stilling til det. – Men det må ned på et tall som er biologisk bærekraftig, og de politiske myndighetene kan ikke lenger se igjennom fingrene med dette, sier Kleveland. Susanna Lybæk, biolog og vitenskapelig rådgiver i Dyre­vern­alli­ansen innrømmer at rein og reindrift ikke er en av deres hovedprioriteringer. Men i tillegg til til tvangsslakting mener Lybæk at tilleggsforing kan være et alternativ.

– Det er myndighetenes ansvar at dyrevelferden er god nok, og de må finne en plan for å gjøre dyreholdet bedre. All heder til de som har jobbet hardt for å få ned reintallet. Men de som ikke har fulgt opp bra nok er nødt til å få noen konsekvenser for det, sier Lybæk. Leder i Norske reindriftsamers Landsforbund (NRL), Ellinor Marita Jåma sier til Ságat at hun blir provosert av enda et slikt utspill fra Dyrevernalliansen. – Jeg anbefaler dem å sette seg bedre inn i saken, og se på hvor mye arbeid som er lagt ned i den for å få til denne reduksjon. Reindrifta er nå inne i en svært positiv utvikling, slår Jåma fast.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 22.08.2015 |

– Finnmarksloven har skadet folks rettigheter

– Finnmarksloven har skadet folks rettigheter
Rasisme skremte:
Rasisme skremte finnmarkingene fra større innflytelse over land og vann, mener jurist Odd Oskarsen.

(Foto: Stein Torger Svala)

AV STEIN TORGER SVALA

– Finnmarksloven er blitt annerledes enn man tenkte seg da man startet prosessen på 1980-tallet. Det sier jurist Odd Oskarsen fra Hammerfest, som fulgte folkemøtet om lokal forvaltning av utmarka i Karasjok. Han understreker at han var der som privatperson, men han har studert samerett og finnmarksloven, og legger til at han i årevis har fulgt rettsutviklingen i Finnmark med stor interesse. Da loven ble laget møtte rikspolitikerne så sterke samefiendtlige  motkrefter at selv Stortinget ble skremt.

– Man fikk et avlat i form av loven, og man turde ikke gjøre slik det var foreslått, sier Oskar­sen til Ságat. Oskarsen er en sterk kritiker av hvordan FeFo har utviklet seg som styreorgan og ikke som forsvarer av befolkningens kollektive rettigheter, og mener FeFo derfor ikke har svart til forventningene om oppfyllelse av både lov og overordnede konvensjoner.

– Det har de ikke gjort fra dag en, dessverre. De bør ta skjeen i en annen hånd, mener Oskarsen.
Siden staten aldri har eid utmarka i Finnmark, mener Os­kar­sen at lokalbefolkningen skulle hatt betydelig større innflytelse på styringen enn de fikk. – Man hadde en statlig nedlat­ende holdning til befolkningen i Finnmark. Så sa man at folk i Finnmark ikke kan eie noe som helst, i motsetning til folk i Sør-Norge. I Finnmark turde man gjøre dette fordi man betraktet folk her som mindreverdige, sier han. Han utelukker ikke at finnmarks­loven er resultatet av en iboende rasisme i det norske politiske systemet.

– De ble skremt av motstand­en der minst halvparten av befolkningen i Finnmark misforstod loven, fordi man sa dette handlet om retten til land og vann for samene, mens hensikten med lov­en er tilbakeføring av rettighetene til de egentlige eierne; Finnmarks befolkning, sier Oskarsen.
Oskarsen er overhodet ikke imponert over Finn­marks­kom­mi­sjones innsats med å avklare rettighetsforhold. – De har rett og slett ikke gjort jobben sin med å tilbakeføre eiendomsretten til befolkningen, og velger å fortsette i det samme sporet som staten alltid har holdt på med, mener han.  

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 21.08.2015 |

Samiske aktivister mobiliserer

Samiske aktivister mobiliserer

samler sameaktivister:
Max Mackhé fra svensk side av Sápmi, for tida bosatt i Skånland, er engasjert i kampen mot natur- og arealinngrepene i samiske områder. Nå samler han likesinnede til «Sámi skillshare». 

(Foto: Steinar Solaas)

AV STEINAR SOLAAS

Siste helg i ­august treffes samiske ­aktivister fra norsk, finsk og svensk ­side i Jokkmokk. Max Mackhé, Jenni Laiti og Olivia Linander fra miljøorganisasjonen 350.org har invitert inn et 40-talls deltagere til «Sámi skill­share» i Jokk­mokk.
Formålet er å lære av og dele hverandres miljø- og rettferdighetskamp, heter det i en meld­ing fra initiativtagerne. Et av delmålene er å utforme en felles sak og mobilisere mot FNs klimatforhandlinger i Paris i desember. – Vi vil utvikle en samisk plattform for hvordan man i framtiden skal møte klimaendringer, arealinngrep og urettferdig behandling i politikk, juss og media, sier Max Mackhé. Både fremtredende politikere, kulturarbeidere, reineiere og en hel del andre er representert blant deltakerne.

På programmet står flere workshops, forelesninger og paneldebatter. Det hele avsluttes med en guidet tur rundt i Kallak/Gállok, områdene der kampen mot gruvenæringen stod som aller hardest på svensk side for et par år siden. På norsk side er gruveplanene i Kvalsund (Nussir) og vindmølleplanene i Bindal i Nordland (Kalvvatnan) de to mest aktuelle konfliktsakene. Begge stedene står reindriftsinteresser mot utbyggingsinteresser. Begge steder er konsesjon gitt og begge sakene ligger i regjeringen for endelig avgjørelse.

Mackhé regner med at begge sakene blir tema på konferansen i Jokkmokk. Selv om vindkraft defineres som klimavennlig kraft, er han ikke med på at den er bærekraftig. – I Kalvvatnan står vindkraft mot overlevelse av en annen næring, nemlig reindrifta. Vindkraft er dessuten økonomisk uforsvarlig idag. Jeg mener vi ser at det gjøres inngrep «in the name of miljø», og det er uakseptabel, avslutter Max Mackhé. NSRs leder Beaska Niillas er blant dem som har meldt sin ankomst i Jokkmokk. Ságat fikk ikke tak i ham for kommentar innen deadline. 

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 20.08.2015 |

Setter samisk ungdom i arbeid på Snåsa

Setter samisk ungdom i arbeid på Snåsa
tilbud til ungdom:
Eva Anette Wilks forteller at det ikke er noen påmeldingfrist på seminaret for sørsamisk ungdom i september. Der skal ungdommene finne ut mest mulig om «Finn-Pål».

(Foto: Anna Liisa Jåma)

AV ERIK BRENLI

I forbindelse med festival­en Tjaktien Tjåanghkoe blir ungdom fra sørlige deler av Sápmi satt i arbeid. Oppgaven er å finne ut mest mulig om en person av samisk opprinnelse. «Hvem tror du at du er? – vi dokumenterer vår historie», er temaet på ungdomskonferansen som finner sted på Snåsa 24. og 25. september. – Dette skal være både et seminar og en dokumentasjon av vår historie, forteller kontaktperson Eva Anette Wilks til Ságat.

Wilks forteller at ungdommene skal få benytte seg av alle mulige hjelpemidler for å finne ut mest mulig om en person, nærmere bestemt «Finn-Pål». – Ungdommens utfordring blir å bruke de tilgjengelige hjelpemidlene for å dokumentere fakta rundt denne personen. Vi skal ta med ungdommene ut til boplassen denne mannen har hatt, og vi skal se på gjenstander etter vedkommende. Vi skal selvsagt også se i arkivene våre hva som er skrevet. Det blir på mange måter en praktisk prøve i alle våre metoder for å dokumentere vår historie, forteller Wilks.
 
Hun har store forventninger til ungdommene som kommer fra fjern og nær. – Vi ser også for oss en filmfestival med kino- og dokumentarfilmer fra området. Kanskje dukker det også opp kjentfolk. Vi regner med at det kommer opp mot 30 ungdommer, avslutter Eva Anette Wilks.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 19.08.2015 |

Samecamp for Arctic Race

Samecamp for Arctic Race
de fire joikerne:
Ailu Gaup, Mikkel Per Sara, Ante Mikkel Gaup og Lars-Ante Kuhmunen joiket 2. etappe av Arctic race av gårde fredag.

(Foto: Steinar Solaas)

AV STEINAR SOLAAS

«De fire tenorer» er kjent fra før. Sist fredag ble vi også kjent med «De fire joikerne». Gruppen består av Ailu Gaup, Mikkel Per Sara, Ante Mikkel Gaup og Lars-Ante Kuhmunen. De fire kom sammen for å sende 2. etappe av Arctic Race of Norway av gårde med en spesiell joik.  – Ideen om å starte etappen med en joik kom ikke fra samisk hold, den kom fra andre, sier Ellen Berit Dalbakk til Ságat. – Det New Zealandske rugbylaget starter alltid kampene med maoridans, en spesiell dans som er maorienes krigsdans. Det gjør de for å hylle maoriene. Så parallellen her ble da å hylle den samiske befolkning­en, sier Dalbakk..

I Skånland kommune var det i forkant av Arctic race nedsatt en ressursgruppe som sto for planlegging. Márkomeannus produsent Ellen Berit Dalbakk deltok på vegne av Samisk Camp. Ideen som en egen samisk camp kom fra forfatter Sigbjørn Skåden da det ble klart at Evenskjer skulle være startsted for andre etappe. Campen var et samarbeid mellom privatpersoner og organisasjonene Várdobáiki, Márkomeannu, Stuornjárga Sami Duodji. Gratis sameflagg var et av virkemidlene samisk camp brukte.

– Det er jo vanlig å ha flagg langs løypa. Da kom ideen om å også gjøre samiske flagg synlig. Det er ikke så mange som har sånne flagg hjemme, så vi fikk tilskudd fra Sametinget til å kjøpe inn 300 flagg som vi kunne dele ut gratis her og i Bogen, forteller Dalbakk. – Målet vårt både med campen her på Evenskjer og det som ble gjort langs løypa, var å synliggjøre at vi nå er i et samiske område. Og det lyktes vi med, avslutter en fornøyd Márkomeannu-produsent og for anledningen campsjef.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 18.08.2015 |

Ny frist for samisk logokonkurranse

AV ERIK BRENLI

Det første samiske landsmøtet ble avholdt 6. februar 1917 i Trondheim, og til 100-årsmarkeringen for den hendelsen, er det utlyst en logokonkurranse. Logokonkurransen har opprinnelig gått ut, men nå er fristen forlenget til 1. september. Jubileet som skal markere det første samiske landsmøtet, er et samarbeidsprosjekt mellom Sametinget, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune. Det har fått navnet Tråante 2017, og skal markeres som en nasjonal feiring og et felles samisk jubileum. Prosjektmålet for Tråante 2017 er å markere den historiske hendelsen og formidle kunnskap om samene, samisk kultur og historie i et 100-års perspektiv.

Jubileet skal bidra til deltakelse og engasjement for demokratiet, og vil også rette blikket fremover og spørre hva som gjøres for å utvide demokratiet i vår egen tid. Tråante 2017s profil vil være formidling, feiring, engasjement, deltakelse og demokrati.  Logoen skal kjennetegne og illustrere jubileet, samt være et varig offentlig symbol for begivenheten. Sammen med forslaget ønsker man en kort tekst med begrunnelse på valg av utforming. Alle rettigheter til antatt logo og andre forslag tilfaller jubileet.

– Vi åpner for full kunstner­isk frihet, alle bidrag vurderes likt uansett uttrykk. Logoforslag pre­senteres anonymt for juryen, som består av prosjektled­elsen og styringsgruppa for jubileet. Vinneren belønnes med 5.000 kroner, samt heder og ære, og vil i samarbeid med vår grafiker utforme endelig versjon. Pro­sjekt­ledelsen vil kunngjøre vinneren av konkurransen senest september 2015, forteller prosjektleder Ida Marie Bransfjell. Forslag kan sendes til kulturenheten i Trondheim kommune.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 15.08.2015 |

/assets/images/eAvis.gif

google plusfacebooklinkedintwitteremail