logo
Ságats eAvis Laatasveien, PB 53, 9711 LAKSELV  -  Tlf: 78 46 59 00  -  Fax: 78 46 59 01  -  E-post: avisa@sagat.no

Siste nyheter

Amerikansk snuhavninvestor slo seg konkurs med milliongjeld

Snuhavn

slo seg konkurs med milliongjeld:

Amerikaneren John Howard Kunkel III og Global First Response Inc ble i juli annonsert som storinvestorer i snuhavn-selskapet Northcape Turnaroundport AS. Det Florida-baserte selskapet skulle investere 32,5 millioner kroner i snuhavn-eventyret i Porsanger, litt i underkant av det samme mann hadde i gjeld da han frivillig slo seg konkurs i mars 2010. En konkurs som fortsatt verserer i det amerikanske rettssystemet. Bildet er fra Kunkels besøk i Lakselv 23. juli i år da han underskrev intensjonsavtalen med NCTP AS om snuhavn-investeringen. Fra venstre: IR-kontakt Fred Persen (NCTP), Ragnvald Brobakken (Viking International Airline), Grethe Ernø Johansen (fylkesråd for samferdsel), John H. Kunkel III (Global First Response), samt porsangerordfører og styremedlem i NCTP, Knut Roger Hanssen.

(Foto: Alf Henning Fredstad)

Amerikaneren John Howard Kunkel III, som fronter de amerikanske snuhavn-investorene i Global First Response Inc, slo seg selv konkurs i 2010 med en gjeld på 34 millioner kroner. Kunkel ble i tillegg begjært konkurs av JP Morgan Chase Bank i august 2014.

24. juli kunne Northcape Turnaroundport AS i en presssemelding opplyse om at det Florida-baserte sikkerhetsselskapet Global First Response Inc med den amerikanske investoren John Howard Kunkel III i spissen skulle investere 32,5 millioner kroner i snuhavn-selskapet. I dag, over tre måneder senere, har NCTPs amerikanske onkel ennå ikke kommet opp med noen penger. Styreleder Per Amundsen kunne mandag i forrige uke opplyse overfor Ságat at man sikter på å få inn alle pengene fra aktuelle snuhavn-investorer innenfor regnskapsåret 2014.
Men dokumentasjon Ságat har hentet kan avsløre at den rike onkelen i Amerika har en rekke ubetalte, forfalte boliglån i millionklassen og konkurssaker bak seg. Dokumentene er blant annet hentet fra arkivene til United States Bankruptcy Court, Monroe County, Martin County, samt Stuart County.

«Onkel Kunkel»

Dokumentene viser blant annet at John Kunkel frivillig slo seg konkurs i 2010 sammen med sin kone, Angela Helen Williamson-Kunkel. Konkursbegjæringen ble levert inn 2. mars. På dette tidspunktet skyldte Kunkel-ekteparet 5,15 millioner amerikanske dollar, eller omlag 34 millioner kroner etter dagens kronekurs.

Gjeld i storbanker

På listen over de 20 største kreditorene, en liste ekteparet Kunkel selv har utarbeidet, var store banker som JP Morgan Chase Bank, Charter One Bank, Centennial Bank og National Cooperative Bank (NCB). Men også The Small Business Administration (SBA), et amerikanske statlig organ som gir lån og støtte til entreprenører og små bedrifter, samt American Express, Visa, Ford og General Motors stod som kreditorer.
Ifølge papirene har ekteparet blant annet eid flere hus i luksuriøse strøk av Florida. Ekteparet har også eid en båt i millionklassen som ble beslaglagt av banken før de slo seg selv konkurs.

To hus i Key West

JP Morgan Chase Bank er den største banken i USA, og den sjette største på verdensbasis. Her skyldte amerikaneren i overkant av 2,85 millioner dollar, eller 18,87 millioner kroner. Det var to huslån, ett på henholdsvis 1,8 millioner dollar og ett på litt over én million dollar som utgjorde mesteparten av dette kravet.
Centennial Bank, tidligere kjent som Marine Bank, holder til i de amerikanske delstatene Arkansas, Florida og Alabama. Her var gjelda til Kunkel over 770.000 dollar, cirka 5,1 millioner kroner. Også dette var et huslån. Lånet var for bolig på adressen 1119 Von Phister i Key West.
Kunkel hadde også et huslån nummer to på sin bolig på naboadressen 1120 Von Phister hos National Cooperative Bank (NCB). Her skyldte investoren i underkant av 472.000 dollar, 3,12 millioner kroner. I samme bank hadde han også et huslån nummer to på nesten 370.000 dollar, nesten 2,45 millioner kroner, for en eiendom i Stuart County.

Bank beslagla båt

Men Kunkel-ekteparet hadde også båt i millionklassen. På konkurstidspunktet skyldte Kunkel 282.000 dollar, neste 1,87 millioner kroner, til Charter One Bank i båtlån. Denne ble tatt i beslag av banken på grunn av manglende innbetaling på lånet.
Small Business Administration (SBA) gir garantier for lån til småbedrifter. Her hadde Kunkel lånt 150.000 dollar, like under én million kroner. Dette lånet var sikret gjennom en personlig garanti, samt gjennom huset på 1120 Von Phister i Miami.

76.000 dollar i juss

John Kunkel hadde blant annet ubetalte advokatregninger på totalt 76.000 dollar, over 500.000 kroner, da han slo seg konkurs. Til advokatselskapet Rumrell, McLeod, and Brock hadde Kunkel en gjeld på nesten 200.000 kroner for juridisk bistand i forbindelse med eiendommen 1119 Von Phister. Kunkel hadde også ubetalte kredittkort- og handlekontoregninger hos American Express, Visa og Chase Bank på 61.000 dollar, eller over 400.000 kroner.
Han skyldte også 14.000 dollar i billån til Ford og General Motors.

Økonomikurs

Etter å ha brutt rapporteringsplikten til konkursdomstolen ble saken i august 2012 omgjort fra en såkalt frivillig konkurs, der ekteparet hadde muligheten til å inngå avtaler med kreditorene, til en såkalt avviklingskonkurs der kreditorene går inn og sikrer seg mest mulig av sine penger ved tvang.
13. september 2012 kunne Kunkel overfor domstolen erklære at han hadde null i inntekt.
14. mars 2013 gjennomgikk John Kunkel det obligatoriske økonomikurset «Fresh Start Today Instructional» og fikk også diplom for dette.
I konkurssaken som varte i over tre år, fra mars 2010 til 5. august 2013 ble det produsert flere hundre sider med dokumenter.

Nye runder i retten

I juni 2013 starter storbanken JP Morgan Chase Bank prosessen med å sikre seg sine verdier. Boliglånet på adressen 1120 Von Phister i Key West har forfalt, og i en slutning fra Monroe County 27. januar 2014 tilkjennes banken totalt 1,24 millioner dollar, eller 8,2 millioner kroner. Senere bestemmes det at boligen i Key West skal tvangsselges. 7. august blir konkursbegjæringen sendt inn.

Eldre saker

Det finnes også eldre saker. I 2005 trakk Washington Mutual Bank Kunkel for retten med gjeld på 1,56 millioner dollar, eller 10,3 millioner kroner, for et misligholdt lån på en eiendom på 3491 Kubin Avenue. Retten i Martin County tilkjente i 2007 til slutt banken 1,79 millioner dollar. En sum som også inkluderte 215.000 dollar i påløpte renter. Ifølge foretaksregisteret i delstaten Florida er også Global First Response Inc, selskapet som skal investere 32,5 millioner kroner i Northcape Turnaroundport AS, registrert på denne adressen.

Kunkel svarer ikke

Ságat har forsøkt å få John Kunkel i tale i over én uke. Vi har ringt en rekke ganger og snakket med Kunkel personlig to ganger. Begge ganger har han avvist intervju, og sagt at det ikke passer. Vi har sendt dokumentasjon på hans økonomiske problemer og spørsmål rundt dette til to av hans registrerte e-postadresser, hvorav én av disse er den adressen Global First Response Inc er registrert med i det offisielle foretaksregisteret i delstaten Florida. I e-posten satte Ságat også en frist på tre dager til å svare på våre spørsmål uten at vi har fått noen svar. Vi har også sendt flere sms der vi ber om intervju, og Kunkel avviser forespørselen.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 30.10.2014 |

– Nytt for oss

Hanssen

Ikke bekymret:

Ordfører Knut Roger Hanssen (H) i Porsanger er blant de som sitter i styret i snuhavnselskapet. Han forteller at de ikke har vært kjent med konkurssakene, men sier de ikke har lagt alle eggene i en kurv.

(Arkivfoto)

Porsanger-ordføreren er ikke kjent med konkurssakene Ságat har hentet fram. Han fastslår likevel at han ikke er bekymret på vegne av snuhavnselskapet i Porsanger.

– Vi har ikke akkurat de detaljene dere kommer med nå, men vi har også gjort våre vurderinger og research etter at de viste interesse for å investere, sier ordfører Knut Roger Hanssen i Porsanger, etter å ha blitt konfrontert med Ságats funn. Han er blant dem som sitter i snuhavnselskapets styre.
Hanssen vil ikke gå inn på eksakt hvilken sjekk de har gjort etter at det ble kjent at amerikanere ville investere i havneselskapet.
– Det har vært juridisk bistand inne i bildet, men denne har ikke gått spesifikt på personene i det amerikanske selskapet, sier han, og legger til at det de har hentet inn er juridisk ekspertise innen internasjonal handel. Han sier ekspertisen holder til i hovedstaden.
– De opplysningene dere sitter på er som sagt nye, sier han.
– Er du overrasket?
– Nei altså, jeg har ikke grunnlag for å kommentere verken det ene eller det andre, svarer han.
Samtidig sier han at de helt siden starten har arbeidet for å ha en plan b, dersom det skulle vise seg at dollarsedlene uteble.
– Vi har ikke lagt alle eggene i en kurv. Hvis det er slik at Global First Response har mulighet til å investere, så er det selvsagt hyggelig og bra, men om de ikke er i stand til det, så er ikke det et veldig stort problem heller. Da finner vi andre løsninger. Vi er klar over at vi ikke kan ha full oversikt over alle mennesker. Derfor har vi operert etter føre var-prinsippet, og har hele tida jobbet med å ha alternative planer, sier Hanssen.
– Tror du det amerikanske selskapet investerer i havna?
– Det har jeg ikke grunnlag for å reflektere over. Vi er i alle fall av den oppfatningen at ingenting er på plass før alt er på plass.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 30.10.2014 |

Brukte penger som ikke kunne brukes på aksjer til å kjøpe aksjer i snuhavna

Snuhavn Hamnbukt

Kjøpte seg inn:

Porsanger i utvikling vedtok i sitt styremøte i juli i år å tegne aksjer for 1,5 millioner kroner i snuhavnselskapet Northcape Turnaroundport AS. Nå får kommunen på pukkelen av næringsavdelingen i fylket.

(Illustrasjon: Øyvind Lauvdahl)

Styret i Porsanger i utvikling tegnet tidligere i år snuhavnaksjer for 1,5 millioner kroner til tross for at pengesekken de er satt til å forvalte ikke tillater bruk av penger på aksjer.

– Det brevet vi har sendt kommunen er ganske klart, fastslår spesialrådgiver Kai Kilvær ved fylkets næringsavdeling overfor Ságat.

Styret bundet av regler

I et brev til kommunen ber fylkeskommunen om en redegjørelse på vedtaket som styret i Porsanger i utvikling fattet 21. juli, da det ble besluttet at de skulle kjøpe aksjer for 1,5 millioner kroner i snuhavnselskapet. I brevet fra fylkeskommunens næringsavdeling viser de til at midlene som er brukt er omstillingsmidler, og at det hefter en rekke vilkår til denne type midler.
– Ovennevnte sak indikerer at omstillingsmidlene ikke er brukt i henhold til inngått avtale, forskrifter og retningslinjer, skriver fylket etter å ha referert styrevedtaket.
Brevet er datert 25. september og avsluttes med at fylket ber om tilbakemelding innen 10. oktober.
– Så langt har vi ikke fått noen tilbakemelding på vår henvendelse, og vi sitter akkurat nå og vurderer hva vi skal gjøre videre, sier Kilvær når Ságat spør om saken.
Han sier det hefter flere haker ved de såkalte regionalutviklingsmidlene som kommunen årlig får gjennom at kommunen har status som såkalt omstillingskommune.
– Midlene kan blant annet ikke brukes til drift eller til direkte eller indirekte aksjeinvesteringer i virksomheter, sier Kilvær til Ságat.

Har krav til å følge opp

Kilvær understreker at pengesekken det kommunale foretaket forvalter består av statlige kroner på tross av at pengene har vært innom flere ledd før de til slutt ender opp i foretaket. I dag gis midlene fra staten til fylket, videre til kommunen og deretter inn i foretaket som har i oppgave å utføre selve omstillingsarbeidet i kommunen.
– Vi har gitt dem den tilliten at de selv får forvalte disse midlene, mot at det skjer i henhold til avtalen de har inngått med oss, og de vilkårene staten har satt gjennom forskrift og retningslinjer, sier spesialrådgiveren til Ságat.
Han sier det er deres plikt å se til at pengene blir brukt til det de var ment til og reagere om de ser at noen går ut over regelverket.
– Det er det som er grunnen til at vi følger opp denne saken. Det er vår plikt å se til at pengene blir brukt etter hensikten, sier han, og legger til at de statlige pengene i kommunen ikke under noen omstendighet kan brukes på aksjer, heller ikke om man prøver å være i det kreative forvaltningshjørnet, ved å eksempelvis bevilge midler til kommunen for at de kan kjøpe.
– Reglene sier at det ikke tillates direkte eller indirekte investeringer, forteller Kilvær til Ságat.

Risikerer å tape midler

Han bekrefter at kommunen i ytterste konsekvens risikerer å ikke få alle midlene de er lovet, eller at de får krav om tilbakebetaling av tilskudd som allerede er innvilget, som en konsekvens. I regelverket fylkeskommunen forholder seg til er det egne punkter som fastslår at vedtak om tilskudd kan omgjøres i tilfeller der midlene helt eller delvis ikke er brukt i tråd med det som var forutsetningene for dem.
– Risikerer de i ytterste konsekvens at de mister tilskudd?
– Vi har ikke diskutert sanksjoner ennå, og det blir veldig raskt juss hvis det iverksettes noen, så jeg vil ikke si så mye mer om det, sier spesialrådgiveren til Ságat.
Porsanger i utvikling bekrefter at styrevedtaket om å tegne aksjer for halvannen million kroner i snuhavnselskapet er satt ut i live.
– Pengene er innbetalt og brevet er sendt vår styreleder, så det får dere ta med han. Dette skjedde før min tid, sier nytilsatt daglig leder Kjell Magne Rasmussen når Ságat vil vite om beløpet er overført til snuhavna. Rasmussen er i kommunens system oppført som saksansvarlig for brevet fra fylket, men sier det blir opp til foretakets styreleder å besvare brevet.

– Tar det som styresak

Per A. Amundsen som er styreleder i Porsanger i utvikling forteller at han er kjent med brevet fylkeskommunen har sendt. Amundsen kan bekrefte at de foreløpig ikke har besvart brevet, og forteller at det er flere årsaker til dette. En av årsakene er ifølge styrelederen at han har vært mye ute og reist.
– Jeg deltok heller ikke da styret behandlet spørsmålet om aksjekjøp, og jeg har derfor ment at det hadde vært greit å ta opp saken i neste styremøte, sier han.
Grunnen til at han ikke tok del i behandlingen da styret sa ja til å tegne aksjer i selskapet som skal eie og drive snuhavna er for øvrig at han også sitter som styreleder i dette selskapet. Selskapet er nå i en prosess der de prøver å hente inn så mye penger som mulig.
På generell basis mener han likevel at aksjekjøp er innenfor de rammene Porsanger i utvikling er nødt til å forholde seg til.
– Generelt mener jeg at vi har brukt pengene våre i tråd med de forskriftene vi må forholde oss til, og avtalen mellom kommunen og fylkeskommunen, sier han.

– Forvalter flere bidrag

Styrelederen viser samtidig til at det ikke bare er fylkeskommunale eller statlige midler som forvaltes i Porsanger i utvikling. Han mener derfor at det ikke er gitt at det er de såkalte regionalutviklingsmidlene som er brukt på aksjekjøpet.
– Om vi ikke har benyttet pengene vi har fått fra fylket på dette, så har heller ikke fylket noen form for styringsrett eller rett til å fortelle styret hvordan pengene kan brukes. Vi får også midler fra andre, og alle pengene kommer inn på konto. Det er ikke slik at vi fysisk kan ta på dem, så det er heller ikke sikkert at det er midler fra fylket som er brukt på dette, sier styreleder Amundsen når han blir spurt om hvilke muligheter de har til å kjøpe aksjer for pengene de har fått til viderefordeling.
Amundsen sier fylket vil få deres svar etter neste styremøte.
– Jeg kommer til å ta det opp der, sier Amundsen til Ságat.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 30.10.2014 |

Boligstiftelsen inn som medeier

Her er en gjennomgang av hva snuhavnprosjektet i Hamnbukt konkret dreier seg om, samt hvem som hittil er med på eier- og driversiden i selskapet som er etablert.

I juni neste år skal etter planen det først cruiseskipet, Empress med 1.800 passasjerer, legge til den nye havna i Hamnbukt ved Lakselv innerst i Porsangerfjorden. Vi forklarer her en del ord og uttrykk som benyttes i forbindelse med cruiseplanene.

Snuhavn

Kabotasjeregler (utenlands selskap som driver frakt av gods og passasjerer innen Norge) og miljøkrav påvirker cruisenæringen.
Dermed er det behov for å losse av passasjerene som kommer sørfra med cruiseskip, og frakte disse videre med fly. Hamnbukt ved Lakselv ligger om lag ti minutters busstur fra Banak flyplass, og er dermed ansett som ideell for en slik snuhavnoperasjon.

Seawalk

For å håndtere passasjerene er det bestilt en såkalt Seawalk. Dette er en «sammenleggbar kai», som styres ut til skipet. Turistene kan da gå i land langs den syv meter brede Seawalken, i stedet for den mer tungvinte operasjonen det ville vært å hente dem med lettbåter.
Seawalken er bestilt, til en pris oppgitt til 42,5 millioner kroner.

Hamnbukt

Hamnbukt ligger ved Østerbotn innerst i Porsangerfjorden. Det er her snuhavna er tenkt etablert. Hamnbukt har i dag en småbåthavn drevet av den lokale båtforeningen. Havna er i noen grad benyttet av fraktebåter, og i sjeldne tilfeller hatt cruiseanløp.
I tillegg til en kai (Seawalk) må det også etableres infrastruktur som terminal og toalettfasisilteter, parkering med videre. Arbeidet med dette er igangsatt av et eget selskap som er etablert i forbindelse med snuhavnprosjektet, Northcape Turnaroundport AS (NCTP).
Havneområdet i Hamnbukt festes fra Finnmarkseiendommen. Det er Porsanger kommune som har kjøpt denne festeretten fra lakselvmannen Frank Liland. Kommunen har betalt 3,5 millioner kroner for å få lov til å leie (feste) området. I tillegg betales årlig festeavgift til Finnmarkseiendommen. Dette beløpet kommer i tillegg til de 3,75 millioner kommunen har bevilget til aksjekjøpet i snuhavnselskapet. Kommunen har altså totalt hittil gått inn med over 7 millioner kroner.

Snuhavn-selskap

Northcape Turnaroundport AS er selskapet som skal drive snuhavna, og kjøpe kaia Seawalk. Selskapet opplyser å være inne i en periode der det hentes inn nødvendig aksekapital til de forestående investeringene. Totalt, inkludert Seawalk, skal det investeres over 60 millioner kroner. Pengene er tenkt innhentet i form av aksjekapital.
Selskapet har per i dag to ansatte, investorkontakt Fred Persen og driftsansvarlig Jan Ole Henriksen. Styreleder i selskapet er advokat Per Amundsen. Porsangerordfører Knut Roger Hanssen og assisterende rådmann Helge Nicolaisen sitter også i styret.
Innbetalte eierandeler i NTCP er ifølge styreleder Amundsen 7,25 millioner kroner. Porsanger kommune eier per i dag 51,72 prosent. Turistutvikling AS (reise­livsmannen Arthur Kordt er stor eier) og Indre Finnmark Investeringsselskap eier 13,79 prosent, mens Porsanger i utvikling (PIU, kommunens heleide virksomhet for næringsutvikling) eier 20,68 prosent. Alle prosentandeler er oppgitt i forhold til dagens fordeling mellom aksjonærene.
Nylig opplyste styreleder Amundsen at Porsanger Boligstiftelse vil investere i NTCP, med fem millioner kroner.
I tillegg har det amerikanske selskapet Global First Response, frontet av John Kunkel III, signalisert at de vil gå inn med 32,5 millioner kroner i aksjekapital. Hverken boligstiftelsen eller det amerikanske selskapet har ifølge våre opplysninger betalt inn sin varslede andel. Ságats utregning av eierandeler er gjort i forhold til de innbetalinger vi har fått opplyst er foretatt.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 30.10.2014 |

Prisdryss fra fylket

Fylkesprisvinnere

prisvinnere:

Her er samtlige prisvinnere. Fra venstre: Sara Ellen Anne B. Eira og Ann Kristin Hætta, Merete Næss, Ronny Andersen, Bente Kvam, Bram Snijders, Ann-Kristin Sara Bongo, Brit Inga Sara, Laila Stien og fylkesvaraordfører Bente Haug. Bak til venstre fylkesordfører Runar Sjåstad som sammen med Haug foretok prisutdelingene.

(Foto: Bjørn Hildonen)

– For Kautokeino kommune ble 2014 et gullår. For vi drar fra Vadsø med tre av fylkes­kommunens fem priser. Og i tillegg, i år ble det vedtatt at det skal bygges ny tannklinikk i Kautokeino, med oppstart neste år, sa en meget glad klinikksjef i Kautokeino, Ann-Kristin Sara Bongo (37). Hun kunne selv reise hjem med folkehelseprisen som ble tildelt tannklinikken i Kautokeino. I tillegg ble Máze gilisearvi - Máze bygdelag tildelt bolystprisen og fylkeskulturprisen gikk til Laila Stien, Kautokeino/Alta. For øvrig gikk trafikksikkerhetsprisen til Berlevåg barnehage. Og til sist, men ikke minst, årets lærlinger er Merete Næss fra Alta og Ronny Andersen fra Båtsfjord.

Fylkeskulturprisvinner Laila Stien lever av sitt forfatterskap. Etter tjue år i Máze flyttet hun og familien til Alta, der de har bodd de siste tjue årene. For sitt forfatterskap har hun vunnet en rekke priser. Hun mottok i 1999 havmannprisen, Aschehoug-prisen i 2000 og Alta kommunes kulturpris i 2002. I om lag 20 år hun mottatt Statens kunstnerstipend. Bygdelaget i Máze ble tildelt bolystprisen. Den tildeles lag, foreninger og enkeltpersoner som har prosjekter eller aktiviteter som bidrar og stimulerer til økt bolyst, et godt omdømme og gjort små steder og kommuner i Finnmark mer attraktive. Trafikksikkerhetsprisen gikk til Berlevåg barnehage. De har jobbet med trafikksikkerhet siden 2011.

To lærlingepriser ble utdelt, til Merete Næss fra Alta og Ronny Andersen fra Båtsfjord. Næss har vært lærling innen frisørfaget og Andersen i energimontørfaget. Begge takket sine lærebedrifter og arbeidsgivere for den støtten de har fått under opplæringsfasen. Prisene besto av malerier og keramikk, produsert av to kunstnere fra henholdsvis Arkhangelsk og Murmansk. De har i år gjestet fylkeskommunes gjesteatelier i Vadsø. I tillegg ble prisvinnere tildelt et beløp på 30.000 kroner. De to lærlingeprisvinnerne delte pengebeløpet.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 30.10.2014 |

Karasjok: Satser 15 mill på kultur

Teigmo

Satser på kultur:

Amund Peder Teigmo mener det er på tide med handling på kulturens vegne.

(Foto: Stein Torger Svala)

Samarbeidspartiene i Karasjok kommunestyre vil bruke 15 millioner kroner på tid­enes kultursatsing i bygda. Samarbeidspartiene i kommunestyret i Karasjok består av Sen­ter­partiet, Venstre, Flytt­same­lista og Sámeálbmot bellodat. Etter møtet tirsdag har gruppa bestemt seg for å sikre at samisk kunstmuseum og samisk etnomusikksenter blir etablert i Karasjok. Samtidig mener de å ha funnet penger til fremtidig kulturbygg, kort tid etter at det forrige ble solgt til NRK.

De mener også å ha funnet penger til opprustning av sam­funns­huset, samtidig som de foreslår  at kommunen legger av midler til å investere i ny tråkkemaskin og til at kirke­taket blir utbedret. Disse investeringsforslagene legges frem i kommunestyret i dag, torsdag.  Gruppa mener at ved å legge av penger til fremtidig kulturbygg ønsker de å komme i posisjon til å kunne starte på nytt med å definere kunstmuseumsoppgaven og den totale kulturarenaen inn i strukturen for et kulturknutepunkt i Karasjok.

En koordinert utbygging på museums­området kan gjøre at dette blir et kulturknutepunkt i Karasjok, mener de. Karasjok har allerede arbeidet i en årrekke med utbyggingsplan­ene, og etableringen av et samisk kunstmuseum. Dette er grundig utredet på 1990-tallet i et utvalg oppnevnt av Sametinget som var ledet av Hans Guttorm.  I planene ligger også en opprusting av det gamle samfunnshuset.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 30.10.2014 |

Politikken for reintallsreduksjon: – Fullstendig mislykket

Riseth

FEIL METODE:

– Sentralmyndighetene har i praksis skiftet politisk linje fra dialog til konfrontasjon. I verste fall kan det bidra til å forkludre og utsette løsningen på problemet med for høyt reintall, mener Jan Åge Riseth.

(Foto: Norut)

– Statens politikk for å regulere reintalle­t i Karasjok og Kau­to­keino har vært fullstendig mislykket. Det må bygges opp systemer hvor ressursbrukerne selv har kontrollen over regler og konfliktløsningsmekanismer. Det skriv­er dr. scient ved Norut Tromsø, Jan Åge Riseth i en artikkel i publikasjonen «Samiske tall forteller 7». Riseth slår fast at store deler av reindrifta i Finnmark er i ubalanse. Et grunnleggende problem med reguleringsforsøkene er ifølge Riseth at det ikke forelå en helhetlig analyse av tilpasningssituasjonen for denne reindrifta da reformene fra slutten av 1970-tallet ble iverksatt.

– I praksis innførte man tiltak som i hovedsak var utviklet i dialog med sørsamisk reindrift, som foregår i en langt mindre skala og har en annen politisk historie. Situasjonen i Varanger/Polmak likner mer på den sørsamiske. Det er færre reineiere, og de utviklet tidlig strategier som fokuserte både kalveslakt og økonomisk overskudd, påpeker Riseth i artikkelen. Han viser til at endringene fra 1960- og 70-tallet, både den teknologiske revolusjonen og en større integrasjon i storsamfunnet, skapte et styringsbehov som reindriftas egne institusjoner ikke var sterke nok til å ivareta. Sommerbeitegrensning og et åpent landskap med få naturlige grenser og mange reindriftshushold og siidaer gjorde også disse områdene ekstra sårbare for ekspansjon, ifølge Riseth.

– I Karasjok og Kautokeino stimulerte tilskuddsordninger også til å investere i økt reintall. Områdestyrer og reindriftstyret, som alle hadde flertall av reineiere, fastsatte så høye øvre reintall at reindriftsloven ikke bidro til å begrense reintallet på Finnmarksvidda på 1980-tallet. Og mange store reineiere og siidaer ønsket ikke restriksjoner. Når reintallet likevel ble halvert i løpet av 1990-tallet, skyldtes dette i stor grad noen meget vanskelige vintre, fastslår Riseth blant annet.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 30.10.2014 |

Finland utkonkurrerer norsk reinslakt

Finland utkonkurrerer norsk reinslakt

spent på å se forskjellen:

Aslak Mathis Turi sier til Ságat at reindriftsutøverne er spente på å se prisforskjellen på leveransene nå som det er sendt slaktedyr til både Norge og Finland.

(Foto: Privat) 

Reindriftsutøvere fra Kautokeino har sendt slaktedyr til Finland fremfor å bruke norske slakterier. – Slakteriet i Rovaniemi i Finland tilbyr en bedre pris enn det vi får hos slakteriene i Norge. Det er prisen som bestemmer hvor vi sender slakteflokken, sier Aslak Mathis Turi til Ságat. Reinbeitedistriktene 29 og 32 har gått sammen og sendt rein til et slakteri i Rovaniemi i Finland. – Etter det jeg vet er vi de første som gjør dette. Noen i reinbeitedistriktet har slaktet i Norge, så vi er spente på å se forskjellen når vi får oppgjørene, sier Turi, som er distriktsleder i reinbeitedistrikt 29. Turi forteller at prosessen har vært en papirmølle uten like.

– Kanskje gjør vi nå noe som gagner andre også. Jeg har notert meg at slakteriet i Kautokeino løftet prisen litt da vi sendte rein over grensa. Det blir konkurranse, så klart, sier Aslak Mathis Turi.

Fem trailere med rein har reindriftsutøverne fra Kautokeino sendt til Rovaniemi. Totalt er det nesten tusen rein som har blitt kjørt over grensa for å slaktes i nabolandet. Thor Aage Pedersen ved slakteriet i Kautokeino henviser Ságat til kommunikasjonsrådgiver Tor Mikkel Wara for spørsmål angående hva det vil bety for norske slakterier å miste slakteflokker over grensa. Det lyktes imidlertid ikke å få tak i Wara før avisa gikk i trykken, tirsdag formiddag.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 29.10.2014 |

Ekspert sabler ned snuhavn-hemmeligholdet

Ekspert sabler ned snuhavn-hemmeligholdet

står på sitt:

Styreleder Per Arve Amundsen mener at Northcape Turnaroundport AS er unntatt offentlighetens innsyn i selskapets daglige virke ettersom de er i konkurranse med andre snuhavner i Norge: – Offentlighetsloven er ikke oppbygget slik at det må være andre selskaper som faktisk konkurrerer. Det avgjørende er om det foreligger muligheter for andre selskaper å drive samme virksomhet, fastslår Amundsen overfor fylkesmannen i Finnmark. 

(Arkivfoto)

Til tross for at største­delen av aksjekapitalen i snuhavnsels­kapet er offentlige midler, nekter styreleder Per Arve Amundsen offentligheten innsyn i sine postlister. I skrivende stund er det nå nesten fem måneder siden Ságat først ba om innsyn i postlistene til snuhavnselskapet Northcape Turnaroundport AS (NCTP) hvor Porsanger kommune er storaksjonær. Da innsynssaken startet 6. juni eide Porsanger kommune 100 prosent av aksjene. Også ordfører Knut Roger Hanssen og assisterende rådmann Helge Nicolaisen sitter per i dag i styret. Fylkesmannen i Finnmark på sin side har i over to måneder bedt om å få svar på sine spørsmål i saken uten at styreleder Per Arve Amundsen har svart.

22. oktober gir endelig Amundsen lyd fra seg, og skriver blant annet i en e-post til fylkesmannen: – NCTP AS er et aksjeselskap i konkurranse med enhver bedrift som ønsker å investere i seawalker eller andre former for anlegg som cruisebåter benytter for å bringe passasjerer i land. Per 22. oktober har selskapet fått inn 7,25 millioner kroner i aksjekapital. Porsanger kommune eier 51,72 prosent, Porsanger i Utvikling KF 20,68 prosent, Turistutvikling AS og Indre Finnmark Investeringsselskap AS eier en liten aksjepost på 13,79 prosent hver. Amundsen avviser fortsatt at selskapet er underlagt offentlighetens innsyn. – Offentlighetsloven er ikke oppbygget slik at det må være andre selskaper som faktisk konkurrerer. Det avgjørende er om det foreligger muligheter for andre selskaper å drive samme virksomhet, mener Amundsen.

Juridisk rådgiver Kristine Foss i Norsk Presseforbund slakter både styreleder Per Amundsen og fylkesmannen i Finnmarks håndtering av saken. Både at styreleder bruker nesten halvannen måned på å sende sitt vedtak til fylkesmannen, og etterpå ikke svarer på fylkesmannens spørsmål, og at fylkesmannen har gjort lite for å inndrive sine svar, mener hun står til stryk. Foss mener det er mye som tyder på at NCTP, som på tidspunktet Ságat ba om innsyn da var 100 prosent eid av Porsanger kommune, er underlagt offentlighetsloven. Kristine Foss konkluderer med at det er faktisk konkurranse som er avgjørende. Finnes det ikke aktører som driver med snuhavn i Porsanger kommune, utelukker også dette reell konkurranse: – At andre aktører potensielt kan konkurrerer er irrelevant, fastslår Kristine Foss overfor Ságat.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 29.10.2014 |

Tanas arkitekt

Tanas arkitekt

røtter i tana:

Anette Basso er med i jurygruppa for kirkebygg i Tana bru. Til daglig er hun arkitekt ved Bergens største arkitektkontor Og Arkitekter.

(Foto: Tom Hardy)

En av de to arkitektene som er med i jury­gruppa som jobber med kirkebygget i Tana bru, er opprinnelig tanajente. Anette Basso (32) jobber på Bergens største arkitektkontor og hadde arkitektdrømmen i seg fra barnsben av. – Jeg satt og tegnet mye med venninner da vi var i ungdomsårene. Vi tegnet leiligheter og hus. De ble ikke arkitekter, men jeg ble det. Jeg husker at jeg og en venninne spøkte med at vi skulle bli lavvo-arkitekter, jeg ble ikke det da, men vanlig arkitekt, smiler Anette Basso. Tana bru-jenta gjorde det hun hadde lyst til, og tok arkitektutdannelse. I dag jobber hun på Bergens største arkitektkontor Og Arkitekter. Hun er med og tegner mest offentlige bygg som barne- og ungdomskoler, ofte jobbes det i team.

– Det var spennende å reise fra Finnmark som liten og se alle husene man kan finne, og ikke minst se hvor annerledes det er utenfor hjemfylket mitt. Det er annerledes selv om Finnmark er finest, fastslår hun. Da hun fikk forespørsel om å sitte i juryen for kirkebygg på hjemstedet takket hun umiddelbart ja. – Det er mye artigere enn å tegne sjøl, og en ære og ikke minst veldig spennende. Jeg synes det er mye bra som er kommet inn. Men så er det mye som kanskje har med forståelsen av Tana og Finnmark å gjøre. Det er mange som leverer inn forslag som kanskje ikke har nettopp det. Noen har sett og forstått og da blir det jo gode prosjekter, sier hun.

To dager har hun vært i Tana i forbindelse med jury-oppdraget. – Jeg gleder meg bestandig til å komme hjem for å gå på ski, under tørre og kalde forhold, gjerne med nordlyset dansende på himmelen over meg. For arkitekten fra Tana er en ivrig trimmer. – Jeg liker å gå på ski og kommer hjem i jula i år også for å gå på ski. Om sommeren må hun hjem for å fiske. – Jeg trives med laksefiske, men det er jo som regel de andre jeg er med som får laksen. Jeg får bare laks hvert skuddår, og aldri større enn at du kan sette den i lomma. Men turen er jo minst halve opplevelsen, jeg liker fiske i sideelvene og fisker egentlig overalt men Masjok er det fineste stedet, sier Anette Basso, sivilarkitekt og tanaværing.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 29.10.2014 |

/assets/images/reklame/Davvi_21_10_2014.gif
/assets/images/70_000_bingo_2.jpg
/assets/images/eAvis.gif

google plusfacebooklinkedintwitteremail