logo
Ságats eAvis Laatasveien, PB 53, 9711 LAKSELV  -  Tlf: 78 46 59 00  -  Fax: 78 46 59 01  -  E-post: avisa@sagat.no

Siste nyheter

Stor dag i ny verden

Skolestart

velkommen skal dere være:

Det var mange som var spente på hvem de skulle begynne i klasse med. I løpet av den første måneden på skolen blir klassene bestemt. Rektor informerte om at dette er for å skape mest mulig balanse i klassene.

(Foto: Christina Gjertsen)

Torsdag morgen møtte årets førsteklassinger opp ved Lakselv skole. Det var en stor dag for både elever, lærere, foreldre og rektor. Sommerferien er over, og dagen mange søte små har ventet på har endelig kommet. Med oransje sekker, løse tenner og godt mot var det en stolt gjeng som sto og trippet utenfor barneskolen i Lakselv. I år begynte 29 nye elever ved skolen, fordelt på tre klasser.

En av elevene, Jonah Ailosønn Johannessen, gledet seg til første skoledag sammen med mamma Charlotte Johannessen. – Han har vært superspent lenge, men jeg tror nok jeg har vært hakket mer spent enn han. Vanligvis vil han ikke stå opp om morgenen, men idag smilte han fra øre til øre og hoppet ut av sengen, kan mamma Charlotte fortelle.

Rektor ved Lakselv skole, Rune Røksland, holdt tale til alle fremmøtte. – Det er en stor ære for meg å ønske alle nye elever velkommen til vår skole. Vi skal sammen jobbe for at alle skal trives, og for at vi skal få et godt miljø. Jeg husker selv min aller første skoledag for over 50 år siden, sa Røksland i sin tale.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 22.08.2014 |

Samene er med i «Skal vi danse»

Heimly og Johnsen

danseklare:

Agnete Johnsen og Per Heimly er våre to samiske representanter i «Skal vi danse».

(Foto: Erik Brenli)

Lørdag 30. august skal både Per Heimly og Agnete Johnsen i aksjon i «Skal vi danse». Onsdag var de til stede da jubileums­programmet til «Skal vi danse» ble spilt inn i Nydalen i Oslo. Det populære TV-programmet har 10-årsjubileum i år, og førstkommende lørdag sender TV 2 et jubileumsprogram. Der vil ikke våre to deltakere entre parketten i dans, men det vil de derimot lørdagen etter, 30. august. – Men jeg kan ikke røpe hva slags dans den første er. Det skal være hemmelig, forteller Per Heimly til Ságat.

Heimly blir neppe fornærmet om Ságat ikke betegner han som en helse- og treningsfreak. Men nå har han vært i gang siden i sommer med trening. Nettopp med tanke på dansekonkurransen. – Jeg har trent dans i to uker, men trent gjennom hele sommeren. Vekta viser sju kilo mindre nå enn før sommeren, røper Per Heimly. Han innrømmer at det er slitsomt å danse. Ambisjonene hans er å gjøre det så godt som mulig, og han håper å være med i konkurransen i lang tid.  – Jeg går til det her med skrekkblandet fryd. Som fotograf vet jeg hele tiden hva jeg går til. Det vet jeg ikke nå, sier Per Heimly.  

En som også har ambisjoner om å komme langt i konkurransen er Agnete Johnsen. Sammen med partner Egor Filipenko skal hun forsøke å holde seg på parketten så langt det rekker, og det er helst til finalen. – Jeg ønsker å vinne, og går selvsagt for seier, sier Agnete Johnsen til Ságat. Den ambisiøse Nesseby-jenta har brukt mye tid i studio siden hun avsluttet «Stjernekamp» med finaleplass. Agnete forteller at de har vært i gang med dansetrening noen uker nå.  Johnsen sier det aldri blir feil å lære seg litt kroppsbeherskelse og dans for henne som artist. – Enkelte ting er jo vanskelig, men jeg har veldig lyst til å lære, sier hun.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 22.08.2014 |

Mini videregående med 14 elever

LOSA-elever

første skoledag:

Elevene på LOSA i Tana kommende skoleår. Fra venstre bak: Grigori Bodine, Heikki Pettersen, Henriette M. Hardy, Thor-Marius Graftås, Birgitte Hansrud, Evelina Tarkiainen, Jørn-Cato Dervola, Tabita Kivelæ, Adam Broch Fallsen, Adrian Olsen og Robin Søderstrøm. Foran fra venstre: Maria Johansen Helistø og Tiril Stranden. Lokal veileder og mattelærer Kristin Rajala helt til høyre.

(Foto: Tom Hardy)

14 elever har valgt å ta det første året på videregående skole hjemme i Tana gjennom LOSA-tilbudet på Kunnskapens hus i Tana bru. – Det er et veldig godt alternativ i forhold til å reise bort, mener elevene Adam Broch Fallsen (18) og Birgitte Hansrud (16).  De to elevene fra Tana har valgt å begynne på LOSA, henholdsvis på linjene elektro og helse- og oppvekstfag. LOSA tilbyr i år fire linjer; studiespesialisering, helse- og oppvekstfag, teknisk, og industriell produksjon (TIP) og elektro.

– De har en god ordning her, har man for eksempel fravær kan man jobbe dette inn. Da kan det bli lettere å fullføre, sier Adam Broch Fallsen, og Birgitte Hansrud nikker samtykkende. De mener at om man bor hjemme er det lettere å få rutiner enn om man bor borte. – Det er fort mere å bli distrahert av om man ikke bor hjemme. De synes også det er fint at man har en uke jobb og en uke skole.  – Det har vi, men ikke de som går på studiespesialisering, presiserer Birgitte Hansrud. Undervisningen foregår på lyd /bilde i klasserommet. – Det blir spennende å se hvordan det fungerer, men det går nok bra når man blir vant, sier de.

Så langt synes de læreren har vært veldig hjelpsom. – Vi kan kontakte henne når tid som helst og spørre om det meste i forhold til skolen, sier de. De to elevene vet av mange som ikke trives når de må flytte fra Tana. – Her tror vi det kan være lettere å trives, men det kan jo være forskjellig fra person til person, men man ser at mange som flytter bort ikke fullfører, sier Adam Broch Fallsen og Birgitte Hansrud. I fjor hadde seks elever skoleplass ved LOSA-tilbudet i Tana. Tilbudet har eksistert siden 2005 og tilbys stort sett i kommuner uten egen videregående skole, i kommunene Måsøy, Gamvik, Lebesby, Hasvik, Loppa, Berlevåg, Båtsfjord og Tana.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 22.08.2014 |

Lakselv: Slik blir det nye hotellet

Gullik prospekt

Spektakulært syn:

Det endelige prospektet til hotellprosjektet i Lakselv viser spektakulære bilder av det som kan bli det nye landemerket i kommunesenteret.

(Illustrasjon: Jappe Nielsen Arkitekter)

Gullik Hansen har mer tro på hotellprosjektet sitt enn noensinne, etter at han i forrige uke hadde besøk av finske hotelldrivere i Lakselv. Den viktige sammenkomsten fant sted samme uke som prospektet til hotellet ble levert fra trykk. Mens resten av fylket var opptatt med Arctic Race tilbrakte Hansen og representantene fra det finske selskapet hele tre dager i Lakselv der de i ro og mak fikk tatt hotellplanene i nærmere øyesyn. Gullik Hansen sier til Ságat at finlenderne både fikk sett tomta til hotellet og snuhavna, og at det dessuten ble god tid til samtaler om hotell-prosjektet, samt å teste ut det lokale turisttilbudet. Et av tilbudene de testet ut var fiske i Lakselva.

Det var ikke representanter fra hvilken som helst aktør som gjestet Lakselv forrige uke. Selskapet skal stå bak hotellkjeden «Santas Hotels chain». De driver hoteller i blant annet Rovaniemi i Finland. – Dette er profesjonelle aktører som vet hva de driver med. Dette er finsk power, og det er utrolig å se hva de har fått til i for eksempel Rovaniemi, fastslår Hansen. Hansen sier finlenderne til nå har vist stor interesse for prosjektet i Lakselv, men han understreker at samtalene partene imellom ennå ikke er kommet så langt at de har begynt å se på alle detaljene i en eventuell avtale.

Det foreligger likevel planer om at Gullik og hans finske samarbeidspartner skal ha nye møter i løpet av kun kort tid. – Vi jobber nå for å komme til enighet om en avtale. Vi er nå på det stadiet at vi ser nærmere på hvordan vi skal samarbeide, opplyser Hansen overfor Ságat. Den finske samarbeidspartneren har allerede mottatt prospektet til hotellprosjektet. Prospektet viser at det er planlagt 117 dobbeltrom på 22 kvadratmeter (snitt), samt ti minisuiter på 40 kvadratmeter. – Vi har planlagt det slik at det hele bygges modulbasert. Skulle vi få behov for 100 nye rom, vil vi enkelt kunne bygge ut til det, forteller Gullik Hansen til Ságat. Bruttoarealet vil bli på 5.710 kvadratmeter.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 21.08.2014 |

Enare: Mari jaget bort regnet

Mari Boine

Føler varme:

Mari Boine føler folkets varme i enaresamenes vide skoger.

(Foto: Stein Torger Svala)

Mari Boine band kom og jaget bort regnet i Enare-samenes land. Årets Ijahis Idja-festival var den tiende i rekken, og opplevde publikumsrekord. Mari Boine gledet seg stort over å være tilbake i den fagre bygda. Det er to år siden hun sist hadde konsert i bygda. – En utrolig fin festival. Jeg skulle ønsket jeg hadde tid til å være med på alt det spennende som foregikk. Jeg tror jeg må dra på den festivalen uten å synge, sier hun til Ságat. Boine er overveldet over responsen hun fikk. – Jeg føler en varme der, og at folk setter pris på meg og min musikk. Jeg føler meg ekstra verdsatt der, sier hun.

En og en halv times konsert gikk på skinner, og hun parlamenterte frem 15 minutter ekstra. – Jeg sa jeg har to låter til som jeg bare må spille, humrer Mari. Hun lar seg begeistre over de yngre samiske artistenes kapasiteter. –Jeg har veldig sansen for både Amoc, Ailu Valle og Ulla Pirttijärvi-Länsman. Det var de jeg fikk hørt, sier hun. Den politiske markeringen mot gruveindustrien fra Jenny Laiti, Petra Magga-Vars og deres team gikk ikke ubemerket hen foran scenen.

Det skjedde da Mari framførte Vilges Suola - Hvite Tyv. – Det var veldig sterkt, og da var jeg selv på gråten, sier Mari. – All honnør til de unge som er engasjerte på naturens side. Blir naturen her ødelagt, så kan vi bare flytte inn i høyblokker, sier artisten som fra scenen, og til stor jubel, oppfordret ungdommen til fortsatt kamp og engasjement mot inntrengeres ødeleggelse av naturen. Bortsett fra campingplassenes teltplasser var det meste av hus­være mellom Ivalo og Kaamanen fullbooket under Ijahis Idja.  – Det var ny publikumsrekord med 2.900 besøkende sier storfornøyd assisterende producer, Unna-Maari Pulska til Ságat.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 21.08.2014 |

Samiske «Morgendagens helter»

Sameungdom

etter målgang:

Blant fremtidens syklister finner vi to samegutter fra Tana og Karasjok. Fra venstre: Jovnna Ande Balto Henriksen fra Tana og Anders Boine Verstad fra Karasjok samt Bernt Andreas Henriksen fra Billefjord.

(Foto: Privat)

Under Arctic Race of Norway sin siste dag i Tromsø på søndag deltok også gutter og jenter i junioralder. Rittet ble kalt «Morgendagens helter». I klasse gutter junior stilte ti lag. Seks regionslag fra Norge, og fire utenlandske landslag. Totalt var det ca. 60 deltakere i gutteklassen. Guttene syklet ti runder på 8,4 km på Tromsøya. Det ble et skikkelig «rotterace» der farten var oppe i 80 kilometer i timen i nedoverbakkene i sentrum av Tromsø. Guttene syklet før jentene og proffene søndag formiddag. Region Nord hadde seks gutter, og fire jenter på sitt lag.

På guttelaget fra Nord var det to samegutter, Anders Boine Verstad (18) fra Karasjok og Jovnna Ande Balto Henriksen fra Tana, begge representerte Finnmark. På jentelaget deltok Martine Joks (17) fra Tana og Birgitte Dørmænen (17) fra Vadsø. Ungdommene hadde en flott og tøff opplevelse med sykkelprofflivet, og gjorde en flott innsats. Alle juniorteamene bodde på Scandic Hotell, og fikk der treffe Thor Hushovd og Dag Otto Lauritzen på lørdag kveld. Jovnna Ande Balto Henriksen fra Tana (18) syklet på Team Nord med fem syklister der Øyvind Hoe Skog, Tromsø ble nummer åtte og best av de fem.
 
– Det gikk bra, men jeg kunne nok gjort det bedre. Jeg var litt uoppmerksom på nest siste runden, var litt langt bak i feltet da det sprakk i siste bakken, sier Jovnna Ande Balto Henriksen. Han tar med at det var gøy å møte Lauritzen og Hushovd. – Jeg møtte dem i fjor også. De er en stor inspirasjon for oss. Og så er det artig å se at det gror så godt i Norge blant oss unge syklister, sier Jovnna Ande Balto Henriksen, til daglig elev på sykkellinja på Norges Toppidrettsgymnas i Kongsvinger.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 21.08.2014 |

Lakselv: Nedslitt skole blir «ny» for 29 mill.

Lakselv: Nedslitt skole blir «ny» for 29 mill.

– Nødvendig investering:

Ordfører Knut Roger Hanssen (H) og sektorstyreleder for oppvekst og kultur, Jonas Sørum Nymo (H), sier investeringen for å rehabilitere skolebygget er høyst nødvendig å ta nå.

(Foto: Marius Thorsen)

Barneskolen i Lakselv, hvor den eldste delen ble bygget i 1970, skal nå renoveres helt utvendig, etter at bygget gjennom flere tiår har forfalt. Kostnaden blir på 29 millioner. Ordfører Knut Roger Hanssen (H) var ikke gamle karen på den tida, men husker likevel godt hvor stas det var å få flytte inn i det moderne skolebygget det året han skulle begynne i tredjeklasse. Bygget var topp moderne på 70-tallet og nærmest litt forut for sin tid, i all­e fall på det rent tekniske planet. – De siste tiårene har det imidlertid ikke vært gjort rare investeringene her, så i dag fremstår bygget som veldig slitt, fastslår ordføreren overfor Ságat. 14 millioner kroner vil være brukt i løpet av året. De resterende 15 millionene skal brukes i løpet av neste budsjettår.

– Vi er i gang med renovering­en, og så langt har det gått med en del tid til fjerning av ytre kledning og asbestsanering. Arbeidet fortsetter videre. Vi skal etterisolere, bytte vinduene, bygge et lite tilbygg mot Porsangerhallen og vi skal bytte ut ventilasjonsanlegget i aulaen, sier Hanssen til Ságat. Han sier hovedårsaken til at totalrenoveringen nå gjøres er at de ikke lenger kan leve med at elevene sitter i klasserommene ikledd votter, mens enkelte av vinduene må surres fast med tau for å hindre vinteren i å komme helt inn. I tillegg peker ordføreren på at det er dyrt å drive en skole der man i stor grad bare «fyrer til kråka».

– Barna våre og lærerne trenger absolutt en bedre skole enn i dag. Vi kan rett og slett ikke vente på at taket skal falle ned i hodet på dem, det vi nå gjør er helt nødvendig å gjøre nå, sier han. Erfaringene fra rehabiliteringen av ungdomsskolen tilsier at energibehovet til oppvarming vil reduseres drastisk etter renoveringen er ferdig. På barneskolen forventer de minst like god effekt. Etter det Ságat får opplyst vil arbeidet i liten grad berøre elevene på skolen. Rektor Rune Røksland peker på at jobben i all hovedsak skal gjøres utvendig. Der vil sperrer sørge for å holde ungene ute fra selve anleggsområdet. – Sikkerheten er og vil fortsatt være ivaretatt gjennom hele byggeperioden, og vi vil sørge for at elevene jevnlig informeres om hva som skjer, sier Røksland.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 20.08.2014 |

Verdens fineste svenske lapphund

Verdens fineste svenske lapphund

til topps i helsinki:

Čahppe fotografert i aksjon på verdensutsillingen i Helsinki forrige helg, der hun gikk helt til topps som årets vakrete svenske lapphund. 

(Foto: Privat)

Verdens fineste svenske lapphund bor i Lakselv, med sin nesten like vakre datter. Dette er klart etter verdensutstillingen i Helsinki forrige helg. – I utgangsunktet skulle vi reise til verdensutstillingen for å ha det gøy og oppleve å være med på noe så stort. Og så ble hun verdensvinner, wow!, stråler Ann-Brith Gaup fra Lakselv mens hun viser fram verdens fineste svenske lapphund, fem år gamle Loapala Čahppe, som forrige helg fikk den høyt hengende utmerkelsen verdensvinner 2014 på verdensutstillingen (FCI World Dog Show) 2014 i Helsinki. Totalt var 22.000 hunder i alle raser verden over meldt på til utstillingen i Helsinki.

Čahppe er Ann-Briths første utstillingshund, slik at de to har lik­e lang fartstid i utstillingsring­en. Merittlisten i løpet av disse fir­e årene er derimot imponerende. Listen, som forrige helg ble toppet med verdensvinner-tittelen, inneholder fra tidligere blant annet to ganger norsk vinner og to ganger nordisk vinner, begg­e i 2011 og 2013. I tillegg kan den firbeinte skjønnheten smykke seg med titlene international - nordisk-, svensk-, norsk-, finsk- og russisk utstillingschampion. Det hører med til historien at Čahppe i 2012 ikke deltok i utstillinger, fordi hun hadde valpekull.

En av de fem små ble igjen i familien, og valgte seg tydelig hus­ets datter Sara (12) som sitt menneske. Tispevalpen fikk navnet Luoppala Bolfi. Leken og treningen ga raskt resultater, slik at Sara allerede som 10-åring debuterte som handler (hundefører) da valpen var gammel nok for valpeshow. Etter det har det blitt flere utstillinger, og i fjor deltok Sara for første gang på juniorhandling for å lære mer. Forrige helg var den unge ekvipasjen i ringen på verdensutstillingen 2014, akkurat som sine respektive mødre. Med et smil medgir Ann-Brith at hobbyen krever sine ressurser. – Som andre hobbyer koster denne også penger, selv om det eneste vi kan oppnå er utmerkelser - i beste fall, sier hun.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 20.08.2014 |

Trollholmsund: – Turistene gjør sitt fornødne overalt

Trollholmsund: – Turistene gjør sitt fornødne overalt

drittlei:

Svenn Roger Gustavson og Solveig Lovise Johannessen fra Indre Billefjord fikk en skitatrengt turist, som mangel av toalett satte seg på huk og gjorde sitt fornødne rett på bakken, rett i fleisen da de søndag jobbet med huset sitt i Trollholmsund. Nå er de drittlei og vil at noen tar tak i problemet. 

(Foto: Kristin Marie Ericsson)

Solveig Lovise Johannessen reagerer sterkt på mang­lende toalettfasiliteter i Troll­holmsund og mener situa­sjonen nå er uholdbar. Det var søndag at Johannessen fra Indre Billefjord observerte turisten som gjord­e sitt fornødne på vei for å se trollene i Troll­holmsund. «Nå har vi sett med egne øyne at turist­ene driter rundt alle steinan i Troll­holm­sund. I dag var det en tysker som mått­e gjøre sitt fornødende bakom Ráikku Elle sin salgsbod ved Hánssa-Elle-čohkka i Troll­holm­sund. I morgen må vi finne tak i to store flate steiner og legge dem over mann­skiten. Dette et altså ikke holdbart lenger. Det må gjøres noe med toalettforholdene her snarest mulig. Det går folk til trollan i ett sett og uten toalett er dette uakseptabelt, skriver Johannessen.

Til Ságat sier hun at turistene ikke kan lastes. Må man, så må man, fastslår hun. – Folk må jo gjøre fra seg fra tid til annen. Det er jo ikke deres feil at det ikke er toaletter i området, konkluderer Johan­nes­sen. Hun påpeker også at dette ikke er første gangen «skitatrengte» turister gjør fra seg langs stien til Porsangers store turistattraksjon.  – Det har vært slik i mange år, men i år har det vært spesielt mye. Det har blitt et veldig stort problem. Det går jo folk til Trollholmsund i ett sett, forklarer hun til Ságat. Johannessen tror et spleiselag mellom Porsanger kommune, Finnmarks­eien­dom­men (FeFo) og grunneierne gjennom styringsgruppa for kulturlandskapet hadde løst problemet uten at det hadde kostet for mye penger for hver enkelt. 

Ordfører Knut Roger Hanssen er enig i at de manglende toalettforholdene ved Trollholmsund er under enhver kritikk. – Man bør selvfølgelig få dette på plass. Men jeg synes det er naturlig at styringsgruppa for kulturlandskapet er initiativtaker for et slikt prosjekt, sier Hanssen. Karsten Persen er medlem av styringsgruppa for kultur­land­skapet på Goarahat og Sand­vik­halv­øya. Han kan overfor Ságat fortelle at han vil ta problemet opp i styringsgruppa og er enig med ordføreren om at initiativet burde komme fra dem. – Uten at jeg kan forskuttere noe, ønsker jeg å diskutere dette med styringsgruppa. Det ligger nært opptil det vi skal drive med, for eksempel forskjønning og lage rasteplasser, sier Persen.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 19.08.2014 |

Leif Dunfjeld er død

Leif Dunfjeld er død

Gått bort:

Leif Dunfjeld er død.

(Arkivfoto)

Forrige søndag ble Leif Dunfjeld (71) ble utsatt for en alvorlig hjemmeulykke. På grunn av store skader besluttet familien, i samråd med leger, mandag at han skulle kobles av respirator. Fredag ettermiddag gikk den samiske kjempen innen internasjonalt folkerettsarbeid bort. Alle Sametingets avdelinger holdt minnestund på mandag. – Den store nestoren har gått bort, sier sametingspresident Aili Keskitalo som sender en varm tanke til hans sørgende famile.  Hun minner om at Leif Dunfjeld har arbeidet med samiske og urfolks rettighetsspørsmål siden 1960-tallet.

– Han hadde et utrolig stort nettverk av urfolkspolitikere og samiske kolleger, sier hun.

Keskitalo har kjent Dunfjeld gjennom nesten hele livet. For henne er det ikke bare en stor fagmann som er gått bort, men også et hjertevarmt menneske. – Han var en veldig hyggelig og inkluderende mann, med stor humoristisk sans, og evnen til å formulere seg utrolig presist, minnes hun.  For Sametinget fulgte han tett på prosessene med forberedelsene til verdenskonferansen i New York denne høsten.  – Det var noe han så fram til, og skulle delta på. Det er vemodig at han ikke fikk oppleve den avslutningen på sin karriere, sier presidenten.

I FN i New York, hvor urfolksledere er samlet til forberedende møter, ble ­bortgangen mottatt med stor sorg og ett minutts ­stillhet til minne om Leif Dun­fjeld. Etterpå holdt alle regionleder­e blant urfolkene en kort tale med minner de har knyttet til møtet med Dunfjeld og hans betydning for det internasjonale rettighetsarbeidet gjennom svært mange år. For Leif Dunfjeld skulle FNs verdenskongress for urfolk denne høsten være avslutningen og et av høydepunktene på et helt liv i arbeidet for utviklingen av urfolks rettigheter, både nasjonalt og internasjonalt. Etter kongressen skulle Dun­fjeld pensjonere seg fra jobben som Sametingets spesialrådgiver.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 19.08.2014 |

/assets/images/reklame/Davvi_20_06_2014.gif
/assets/images/70_000_bingo.gif
/assets/images/eAvis.gif

google plusfacebooklinkedintwitteremail