logo
Ságats eAvis Laatasveien, PB 53, 9711 LAKSELV  -  Tlf: 78 46 59 00  -  Fax: 78 46 59 01  -  E-post: avisa@sagat.no

Siste nyheter

Karasjok på tur ned fra voldstoppen

Grønnli

Giret ned volden:

Statistikken forteller ikke om den store nedgangen i volden i Karasjok, påpeker lensmann Kjell Magne Grønnli.

(Arkivfoto)

Skal man bort fra volden er by­ene å foretrekke framfor landkommunene. Finnmark er generelt «farligere» enn Oslo. Det viser statistikk som avisa Nord­lys har tatt for seg. Av tallene for 2012 og 2013 framgår det at finnmarkskommunene topper voldstatistikken i de tre nordligste fylkene.  Mest voldelig er Vadsø med gjennomsnittlig 13 voldstilfeller per 1.000 innbyggere per år. Hakk i hæl følger Karasjok med 12,9 tilfeller. Landsgjennomsnittet er på 5,3 voldslovbrudd per tusen innbyggere. I Tromsø er tallet 6,5.

– Jeg mener vi var øverst på liste for et par år siden. Da hadd­e vi 20-30 tilfeller i året. Hit­til i år har vi tre, sier lensmann Kjell Magne Grønnli i Karasjok til Ságat. Han peker på at det i en kommune med 2.700 innbyggere ikke skal så svært mange voldstilfeller til før det ser ille ut på stati­stikken. Etter at han skjerpet reaksjon­ene mot voldsgjengangere kraftig, er det generelle inntrykket at Karasjok er blitt et betydelig fredeligere og tryggere sted å ferdes. Ikke minst i helgene.

– Inntrykket er at volden er gått ned. Det sier også kommunelegene, som ikke lenger har så mange oppdrag på «synettene», lør­dager og søndager, hevder lens­mannen. Den lokale reaksjonsform­e­n mot voldsgjengangerne har hand­let om inndraging av skytevåpen og førerkort i tillegg til saftige bøter. Det svir hardt i en kommune der nærmest alle er avhengig av bil, og der minst halvparten av befolkningen er jegere. – Dette er tiltak som kunne vært iverksatt tidligere. Man er mer bevisst på dette i hele distriktet, og landet, sier Grønnli.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 24.07.2014 |

Balto vil bli rådmann i Nesseby

Balto

vurderer jobbskifte:

Marianne Balto har søkt på jobben som rådmann i Nesseby kommune. Hun jobber i dag som daglig leder i Indre Finnmark utviklingsselskap.

(Arkivfoto)

Tidligere visepresident og sametingsråd Marianne Balto er en av seks som vil bli ny rådmann etter Stian Lindgård, som kun har uker igjen i jobben. På søkerlisten finner vi også nåværende økonomisjef i Nesseby, Ibrahima S. B. Mboob og ILAR-sjef Charles Petterson, som til «daglig» jobber som fagleder i Finnmark fylkeskommune. Ordfører Knut Store (AP) har kikket på de seks søkerne til stillingen, og han sier seg godt fornøyd med søkermassen.

– Det er gode søkere som har kommet inn, og jeg er fornøyd med vilke kandidater som vil jobbe i vår kommune. Nå vil vi starte prosessen med å finne den kandidaten vi mener er best egnet til jobben, sier ordfører Knut Store til Ságat. Han sier videre at han, sam­men med varaordfører Oddvar Bet­ten (SV), vil ha det politiske ansvaret i tilsettingsprosessen. Men Store vil ikke røpe om han har noen favoritt blant søkerne.

Rådmann Stian Lindgård sier han vil bistå varaordfører Betten, som styrer Nesseby kommune i ordførers fravær, i tilsettingsprosessen. Følgende personer har søkt på stillingen som rådmann i Nesseby kommune: Behrooz Samani (47), leg­e, Oslo, Kjetil Skjeie (51), egen nær­ingsdrivende, Risør, Elena Gutt­ormsen (32), juridisk rådgiver reindriftsforvaltningen, Alta, Char­les Petterson (45), fagleder personal HR-seksjonen, Finn­mark fylkeskommune, Nesseby, Mari­anne Balto (58), daglig leder i IFU, Tana og Ibrahima S. B. Mboob (52), økonomisjef, Nes­se­by kommune.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 24.07.2014 |

Taktisk på Polaris Grand Prix

Polaris GP

VINNERSMILET:

Ivan Selivanov fra sykkelklubben Solnushko i Russland, vant fellesstarten med glans. Han røkket ut tidlig på 1. runde og syklet i brudd hele veien inn til mål sammen med Jacob Aspelin.

(Foto: Iris Egilsdatter)

Mange tror at landeveissykling handler om utholdenhet og styrke, men dette er bare noen brikker for å vinne et sykkelritt. Spill og taktikk er hovedbrikkene som må til og det ble bevist under Sirma ILs årlige sykkelritt i Sir­b­má i helgen. Mange av rytterne lå på hjul frem til mål og ventet på at konkurrentene skulle bli for slitne for siste innspurt. Dette førte til at hovedfeltet gikk trengt fremover og de som tok føringene ble slått i spurten. Ikke alle var like fornøyde med det som ble uttalt som «feig kjøring», mens andre trekket på skuldrene og sa «slik er det bare».

En av de som sto helt alene var Marko Törmänen fra Oulu. Han kom uten sine lagkamerater til Bar­ents Cycling Cup-rittet i Tana og ble utkonkurrert på gaterittet på lørdag. – Sirma IL er et bra lag, de samarbeider godt sammen og der­med ble jeg sjanseløs i gate­rittet, sier Törmänen til Ságat. I Finland er han 3. mester i temposykling og dermed en fryktinngytende konkurrent. Lørdagens temporitt vant han i Sirbmá, men slet veldig i det 30 minutters lange gaterittet. Gaterittet var svært spennende for tilskuerne i Sirbmá. Løypa var kort, den gikk i sirkel fra skolen og ned til butikken, så man kunne se begge svingene fra mål­området. Vinneren var Ole Henrik Som­by som tidlig gikk i brudd fra hovedfeltet, og stadig økte avstanden til konkurrentene.

På fellestartrittet fra Sirbmá til Båt­eng og tilbake kjørte alle kvinnene og ungdommene lagtempo. På tilbaketuren ble det litt mer kniving og stadig flere falt av hovedfeltet. Birgitte Dørmænen ble slått i spurten av sin venninne og konkurrent Martine Joks, men er likevel fornøyd med sin egen prestasjon. Det var en ulykke under rittet der tre ryttere var innblandet. Henrik Arntzen Joks var den første som gikk i bakken. – Det var en russisk rytter som bremset og svingte helt plutselig i feltet. Han tok i forhjulet mitt og jeg falt, sier den modige juniorrytteren som har kroppen full av skrubbsår. Han ble med i dommerbilen til målområdet, der han fikk sårene sine renset mens han ventet på skyss til helsesenteret for en mer grundig sjekk av lege, forteller Joks.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 24.07.2014 |

Kippari-festivalen i Børselv: 800 solgte billetter

Kippari

kun for å handle:

Laila Ulvenes er ikke fornøyd med at arrangørene tar betaling fra de besøkende på festivalen. Allikevel kom hun såpass sent at de slapp å betale, og hun er fornøyd med det hun rakk å handle. Her med barnebarnet Tor Henrik Ingilæ.

(Foto: Linn Slåttedal Jacobsen)

I helga var det Kippari­festival/Kipparinfestivaali i Børs­elv, til ære for minoritetsgruppa kvæner. Antall solgte billetter på festivalen lå på 800, og i tillegg ble det solgt 220 kinobilletter. Festivalen har hatt pause i noen år, men festivalleder Egil Borch satser nå på at kulturfestivalen skal arrangeres i hvert fall annenhvert år. – Alle som opptrådte på festi­valen gjorde en fantastisk jobb. Filmskaperen, foredragsholderne, musikerne, revyskuespillerne, kirkeansatte og de frivillige. De cirka 70 frivillige gjorde en utrolig innsats. Det er de som er ryggraden i Kipparifestivalen, sier han til Ságat.

Varaordfører Reidunn Hesjevik i Porsanger kommune åpnet fes­tivalen på Kvensk Institutt i Børs­elv. Deretter ble det holdt foredrag om Børselvs lokalhistorie ved Evald Salamonsen. Arvid Pet­ter­son fortalte så om kvænske tradisjoner, og det var filmvisning av Anstein Mikkelsens siste film, «Under en annen himmel». Til slutt var det kvænsk revynummer ved Grete Alise Monsen og minoritetskonsert med barn, ungdom og voksne fra kommunen. På kvelden var det fest i Børselv bygdehus, som etter hvert flytta seg til Bungalåven.

I år har ikke Kipparifestivalen blitt markedsført så godt som tidlig­ere. Egil Borch forteller at det har vært nok å gjøre i forkant av festival­en, og arbeidet er fremdeles ikke over etter lørdagens fest. – Vi har jobbet med dette i flere måneder nå. Vi har hatt ukentlige møter, og i morgen er det også gudstjeneste og kirkekaffe. Borch er allikevel strålend­e for­nøyd med fulle saler båd­e i bygdekinoen og på institutt­et. Til sam­men har det kommet inn mellom 40. og 50.000 kroner. – I begynnelsen så det litt dårlig ut, men det tok seg opp etterhvert. Det var overraskende, men veldig gledelig, avslutter Egil Borch.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 23.07.2014 |

Skuffet over Porsanger

Per og Kari

gledet seg for tidlig:

Per og Kari Kåven gledet seg til en aktiv pensjonisttilværelsen i Pers hjemkommune, men frykter nå at vinterens store trivselsfaktor, skuterløypa, skal bli fjernet.

(Foto: Sonja E. Andersen)

Etter å ha feriert i Ytre Leirpollen i 15 år, flytter Per og Kari Kåven nå til feriehuset. Men gleden over hjemkomsten ble sterkt amputert da de nylig oppdaget at skuterløypa foreslås fjernet. – Det var en enorm skuffelse å oppdage at skuterløypa i Ytre Leirpollen er foreslått fjernet, sier det nypensjonerte ekteparet Per og Kari Kåven fra Bjørnevatn til Ságat. Både helger og ferier de siste 15 årene er i stor grad tilbrakt i feriehuset i Ytre Leirpollen på østsiden av Porsangerfjorden.  Skuterløypa var en viktig faktor da avgjørelsen om å flytte tilbake til Pers hjemkommune ble tatt. Lite ante de da at løyperevideringen, som er inne i sin siste fase med høringsfrist 15. august, skulle inneholde forslag om å fjerne skuterløypa.

Per, som opprinnelig er fra Brenna litt lenger ute på samme side av fjorden, så sammen med sin kone fram til et aktivt pensjonistliv i området han kommer fra. – Må Porsanger kommune virkelig fjerne denne trivselsfaktoren som løype 25 i Ytre Leirpollen representerer, både for oss som nå blir fastboende der og for de tilreisende som benytter løypa? Det snakkes her om kun fire løypekilometer, sier Per Kåven med fortvilelse i stemmen. – Det er veldig skuffende å oppleve hvordan Porsanger kommune behandler de fastboende i sine ytterdistrikter, supplerer Kari.

– Porsanger kommune har ingen intensjoner om å fjerne noen trivselsfaktorer. Det fastslår ordfører Knut Roger Hanssen når han får forelagt reaksjonene fra Ytre Leirpollen og Brenna. – Jeg garanterer at det ikke er noen som har hatt onde hensikter, sier Hanssen. Han understreker at det er en stor oppgave for en kommune å revidere løypenettet. – Hadde det vært opp til ordføreren ville vi hatt løyper «over alt», men vi må forholde oss til lovverket. Det vil derfor alltid være noen som blir skuffet. Intensjonen har vært å imøtekomme gjeldende lovverk hele veien, slik at når revideringen blir vedtatt i kommunestyret skal det helst gå gjennom hos fylkesmannen, som har siste ord i saken, sier ordfører Hanssen.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 23.07.2014 |

Márkomeannu søker folk til staben

 Dalbakk og Eilertsen

SØKER STAB:

Márkomeannu jobber for at det skal bli festival igjen i 2015. Produsent Ellen Berit Dalbakk og festivalsjef Marita Kristin Eilertsen har er klar til å ta imot søknadene på alle stabs­funksjonene som skal fylles.

(Foto: Steinar Solaas)

Márkomeannu går nå ut og søker etter stabsmedlemmer for å kunne gjennomføre festival igjen. 28. august tas avgjørelsen om det blir gjensyn med den populære festivalen i 2015. Festivalledelsen tok allerede i fjor sommer beslutningen om at det ikke skal arrangeres festival i år. Márkomeannu har i 2014 jobbet med å fornye den interne organiseringa av festivalen, for å kunne løse de kapasitetsmessige utfordringene festivalen har. I april ble en arbeidsgruppe nedsatt for å jobbe med pro­blematikken og legge fram forslag til hvordan utfordringene skal løses.

Márkomeannu behøver mini­mum 39 personer for å dekke alle nødvendige stabsfunksjoner i den nye staben. Festivalen oppfordrer de som ønsker å bli med, til å søke i løpet av juli og første halvdel av august. Det legges vekt på at personer søker på stabsfunksjoner for ett år av gangen og ikke må binde seg i fler­e år til samme stabsfunksjon om det ikke er ønskelig. Markomeannu har strukturert organiser­ingen deltaljert. Helårsstaben skal ha overordnet ansvar, og må være til stede i all­e fasene. Medlemmer i programsiida og mar­kedsføringssiida behøver kun å vær­e til stede i planleggingsfasen.

Festivalleder Marita Kristin Eilertsen og produsent Ellen Berit Dalbakk inngår i helårsstaben og vil samarbeide med all­e funksjoner. Markomeannu har lagt ut søknadsskjem­a på sin hjemmeside og vil at de som er interessert melder seg innen første halvdel av august. Det som bestemmer om det blir camp­festival i 2015 eller ikke, er om Márkomeannu har fått inn mange nok søknader og personer til å dekke alle nødvendige stabsfunksjon­er. – Vi håper at det blir campfestival slik publikum kjenner den oppe på Gállogieddi i 2015. Már­ko­meannu er en så viktig festival at det vil være veldig trist om den ikke består som campfestival, sier Eilertsen.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 23.07.2014 |

Pengemangel i Sametinget: Forlag må permittere

Pengemangel i Sametinget: Forlag må permittere

Styreleder Harald Gaski i forlaget ČálliidLágádu.

Manglende prosjektstøtt­e fra Sametinget medfører permisjoner i forlagshuset ČálliidLágádus. Til NRK Sápmi sier styreleder Harald Gaski i forlaget ČálliidLágádus at permitteringsvarselet vil berøre halvparten av de ti ansatte. – Flere av våre ansatte er lærebokforfattere. Siden vi ikke får støtte til lærebokprosjekter, så er det disse som må ut i permisjon. Det er veldig beklagelig, sier Gaski til statskanalen. Forlaget har spesialisert seg på produksjon av læremidler, faktabøker og skjønnlitteratur.

Forlaget hadde søkt om 10 millioner kroner fra Sametinget for å produsere digitale læremidler. Søknaden ble imidlertid avslått. Samtidig har Sametinget bevilget en støtte på fem millioner kroner til det norske forlaget Solum for å produsere læremidler på lulesamisk. Sametinget argumenterte da med at samiske forlag viser liten interesse. Gaski sier han er skuffet over Same­ting­ets prioriteringer. Sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR) sier Sametinget må få mer midler til læremiddelproduksjonen, og viser til at det i år var søknader på 67 millioner kroner til en pott på 17,6 millioner.  

– En rekke gode prosjekter kunne ikke prioriteres på grunn av at det ikke var midler til dette, sier Muotka til kanalen. Mer langsiktighet og forutsigbarhet for de samiske forlagene, er Arbeiderpartiets medisin. – Samiske forlag bør heller få flerårig­e oppdrag enn å leve i uvisshet fra år til år, sier APs parlamentariske leder Vibeke Lar­sen til NRK Sápmi. Larsen er redd for at forlagene kan miste den solide kompetansen, fordi de ansatte ikke vil jobbe lenger under usikre forhold. –– Sametingsrådet kommer til å vurdere hvordan man skal endre læremiddelarbeidet, slik at man sikrer mere forutsigbarhet for forlagene. Vi kommer til å vurdere om man skal ha langsiktige avtaler med forlagene, sier sametingsråd Silje Karine Muotka.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 22.07.2014 |

De ble Kvalsund-amabassdører

De ble Kvalsund-amabassdører

Ambassadører:

Hele familien Kvam fra Tønsberg viser her fram beviset på at de er Kvalsund-ambassadører.

(Foto: Jørn Stenersen)

Da familien Kvam fra Tønsberg la deler av 70-års jubileene til Kvalsund, ble hele familien overraskende utnevnt til Kvalsund-ambassadører. – Det var en stor ære og en stor glede å få utnevne Kirsten og Arne Kvam og deres døtre Hege og Hanne, til Kvalsund-am­bas­sa­dører, sier ordfører Ragnar Olsen i Kvalsund. Ekteparet Kvam forlot Kvalsund kommune på slutten av 1980-tallet etter 25 års virke som lærere ved Kvalsund skole. 

 – Etter at de flyttet herfra har de med sin framsnakking av Kvalsund og kommunen vår, vært gode ambassadører for Kvalsund kommune, både dem og deres to døtre Hege og Hanne. Derfor innfrir familien i høyeste grad kriteriene for å ha ærestittelen Kval­sund-ambassadører. Både Arne og Kirsten fyller begge 70 i år, og deler av feiringen ble lagt til Kvalsund skole der de begge har undervist i mange år. – Det var døtrene som hadde lagt opp til feiring på Kvalsund skole, uten at foreldrene visste noe om det. Det var derfor ekstra gøy å utnevne hele familien som våre ambassadører, smiler ordføreren i Kvalsund. 

Ordningen med Kvalsund-am­bas­sadører er kommet i stand for å trekke fram dem som framsnakker kommunen. Det svarer ordfører Ragnar Olsen på spørsmålet om hva tittelen innebærer. – Ambassadør-ordningen er en del av bolyst-prosjektet, og skal omtale Kvalsund i kun positive ordelag, slik at folk får lyst til å besøke kommunen og bosette seg her, understreker han. På Ragnar Olsens Facebook-profil takker familien Kvam for et både rørende og overraskende innhold i deres Kvalsund-besøk i sommer.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 22.07.2014 |

Musken - der cup ikke bare er cup

Musken - der cup ikke bare er cup

Full innsats: 

Ikke noe å utsette på innsatsviljen. Kampbilde fra åpningskampen mellom Indre og Tjieloabme. Kampen endte 0-0. 

(Foto: Steinar Solaas) 

Ballen er rund. Det beste laget vinner som regel. Og cup er cup. Men det er mer. Det handler om Hellmo cup i Musken.  I helga ble Hellmo Cup arrangert for 40. gang. Det hele startet i 1972 med to lag, Indre og Ytre. I år var det meldt på fem herrelag og to damelag. I tillegg var det to barnekamper. Hellmo Cup markerer slutten på lulesamisk uke i Musken i Tysfjord.  – Lagene som er med i cup­en er faktisk fra gård­ene i Hellmo­fjorden, som utgangspunkt forteller leder for lulesamisk uke, Rachel Nergård, til Ságat. 

Spill­ere må ha tilknytning til de forskjellige lagene, enten ved at de bor der nå, oldeforeldren­e er derfra eller at de er kjæreste med noen derfra. Hellmo Cup har lavterskel reg­ler. Kampene varer i 25 minutt­er, det er sju spillere på hvert lag, det er ubegrenset antall innbyttere og man kan bytte så ofte man vil uten at det er stopp i spillet. Offsideregelen gjelder ikke. Musken ligger i Hellmofjorden uten veiforbindelse. Stedet har i dag 28 fastboende og ligger en halvtimes båttur fra Drag. Der er hurtigbåtforbindels­e og mange bruker private båter sommerstid. 

– Det har kommet forslag om å flytte Hellmo Cup inn til Drag. Hellmo Cup har vært på Drag en gang. Men det blir ikke det samme, sier Nergård. – Det er her cupen har sitt utgangspunkt. Jeg håper det ikke blir noe flyting. For fem år siden koblet arrangør­ene mer til Hellmo Cup. Det ble satt av en hel uke på Musken, med Hellmo Cup som avslutning. – Vi gjør det som tradisjonelt hører til oss. Det er duodji, fiske og fjelltur, forteller Nergård. Hun har kjørt matkursene, røyking av kjøtt og fisk, og lage gáhkku. I tillegg har vi sosiale lavvo-kvelder, ungdom møter ungdom. Språket høres, og alle oppslag er på norsk og lulesamisk.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 22.07.2014 |

Alle fant sin favoritt

Biru baby

PUNK BABES:

Gutta var på plass når de ville samiske punk-jentan fra Biru Beibi rocket fletta av Riddu-folket.

(Foto: Iris Egilsdatter)

Riddu Riđđu-festi­val­en i Manndalen skuffet heller ikke denne gang.

Mange snakket om fredagens siste konsert og om hvordan få ting kunne toppe den, men lørdagsprogrammet skuffet ingen. Det ene bandet etter det andre gjorde lørdagskvelden på Riddu til en minnerik opplevelse.

Mange gledet seg til å se åpningskonserten av Jon Henrik Fjäll­gren, som vant svenske talenter med sin samisk og spanske joik.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 16.07.2014 |

/assets/images/reklame/Davvi_20_06_2014.gif
/assets/images/70_000_bingo.gif
/assets/images/eAvis.gif

google plusfacebooklinkedintwitteremail