logo
Ságats eAvis Laatasveien, PB 53, 9711 LAKSELV  -  Tlf: 78 46 59 00  -  Fax: 78 46 59 01  -  E-post: avisa@sagat.no

Siste nyheter

Krever utredning av Sjømatindustriutvalgets forslag

Pedersen

vil utrede:

Fjordfiskenemnda vil bestille sjøsamisk utredning, men har ikke penger til det, forteller leder Geir Tommy Pedersen.

(Foto: Steinar Solaas)

AV STEINAR SOLAAS

Sjømatindustriutvalget under ledelse av Ragnar Tveterås la fram sin rapport 16. desember. Siden da har det vært et krav om en egen utredning om sjøsamiske konsekvenser av forslagene fra Tveteråsutvalget. I Stortinget i begynnelsen av januar avviste fiskeriminister Elisabeth Aspaker dette etter spørsmål fra representanten Ingrid Heggø (AP). Fjordfiskenemnda er et rådgivende organ for fiskeriministeren. – Jeg kan bekrefte at fjordfiskenemnda ønsker å bestille en utredning om konsekvenser for lokalsamfunn og det sjøsamiske, forteller nemndas leder Geir Tommy Pedersen. Fjordfiskenemnda har lagt sitt neste møte til Sametinget under plenumssamlingen neste uke. Fjordfiskenemnda kommer uansett til å komme med en uttalelse til Tveteråsutvalgets rapport. – Vi har en initiativrett til å behandle alle saker vi ønsker innenfor vårt mandat, sier Pedersen.

Når Sametingets plenum samles neste uke, kommer fiskeripolitikk opp som sak igjen. Det er  forslagene fra Tveteråsutvalget som er foranledningen. Sametingsrådet fremmer da saken som «Sametingets fangst- og forvaltningsprinsipper innen marine næringer». Tveteråsutvalget foreslår blant annet å åpne for at sjømatindustrien kan inneha tillatelse til fartøy og kvoter. Sametingsrådet mener at dette vil kunne svekke grunnlaget for samisk kultur i kyst- og fjordområdene. Sametingsrådet var raskt ute og krevde en egen utredning om de sjøsamiske aspektene ved forslagene. – Å sende denne saken til Stortinget uten at konsekvensene for sjøsamiske aspekter er utredet, vil ikke være en god framgangsmåte. Det vil i tillegg være i strid med lover og konvensjoner som Norge er forpliktet av. Kunnskapsgrunnlaget må på plass før stortingsbehandlingen, sier Silje Karine Muotka i sametingsrådet.

Reaksjonene mot sjømatutvalgets forslag har vært mange og sterke fra kystnorge, og sametingsrådet er i gang med alliansebygging. Moutka hadde denne uka møte med Norges fiskarlag og Norges Råfisklag. – Jeg forutsetter at vi skal i konsultasjoner med fiskeriministeren om Tveteråsutvalgets rapport, og da har vi Sametinget behandling i ryggen, samtidig som vi ikke stiller med bundet mandat. Sametinget kommer også til å gi høringssvar på vanlig måte innen fristen i 30. april, forteller Muotka til Sàgat. – Sjøsamisk er så vidt nevnt i rapporten, men er ikke utredet. Det lå heller ikke i utvalgets mandat. Helt siden jeg overtok dette ansvarsområdet som sametingsråd har jeg understreket at det burde vært med, sier Muotka videre.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 28.02.2015 |

Spesialrapportøren for urfolk: – Norden er et forbilde

Tauli-Corpuz, Javo og Keskitalo

Ønsket som forbilde:

I Rovaniemi kunne FNs spesialrapportør, Vicky Tauli-Corpus, fortelle sametingspresident Aili Keskitalo og samerådets leder Áile Jávo, at hun ønsker de nordiske demokratier som forbilder for andre staters utvikling av urfolks menneskerettigheter.

(Foto: Jan Roger Østby-Sametinget)

AV STEIN TORGER SVALA

Spesialrapportøren ønsker de nordiske land som forbilder for utviklingen av urfolks menneskerettigheter globalt. – Mange av de samiske lederne vurderer nå hvordan de skal få gjennomført anbefalingene til professor Anaya, sier FNs spesialrapportør for urfolkssaker, Victoria Tauli-Corpus til Ságat. Som spesialrapportør har hun hele verden som sitt arbeidsområde. Det var denne uken hun møtte samiske ledere i Rovaniemi til et uformelt fellesmøte om statenes oppfølging av professor James Anaya som var den forrige spesialrapportøren. Hans påpekninger og forslag til tiltak for styrking av samiske rettigheter i Norden forsøkes nå å få omsatt i praktisk politisk handling.

Fra samisk hold er kritikken mot statene at de ikke følger opp alle sider ved Anaya-rapporten. Det være seg spørsmål om fiskerirettigheter og landrettigheter i forhold til gruvedrift. – Det er ennå mange ting som trenger å bli gjennomført, sier Tauli-Corpus. Hun vil nå samle inn mer informasjon om prosessene, og hun vil ha samtaler med de ulike statene om hva de ser som hindringer for gjennomføringene av anbefalingene, sier hun. – Urfolkene burde virkelig merke seg i hjertet dokumentets innhold, og møte statene for å diskutere sammen gjennomføringen av dokumentets innhold, og utviklingen av nasjonale handlingsplaner, sier hun.

Hun sier hun vil lage en rapport fra dette møtet med de samiske lederne, og hun vil lage en oppfølgingsrapport til Anaya-rapporten.  Sametingspresident Aili Keskitalo sier møtet var svært nyttig. – Jeg er veldig glad for at Victoria Tauli-Corpus har lovet å komme tilbake på et offisielt besøk for å følge opp Anaya-rapporten, sier sametingspresidenten. Det kan skje allerede tidlig i høst, sier hun. Det møtet regner Keskitalo vil gi et tydelig fokus både på både Anaya-rapporten og oppfølgingen av FNs verdenskongress for urfolk. Tauli-Corpus har en hilsning til den norske regjeringen som Keskitalo gjerne overbringer. – Hun håper Norge kan bidra med en modell nasjonale handlingsplaner for gjennomføring av urfolksdeklarasjonen. Hun inviterer Norge til å være en rollemodell for andre stater når det gjelder å utarbeide nasjonale strategier for gjennomføring av urfolksdeklarasjonen, sier Keskitalo.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 27.02.2015 |

– Sametinget er skyldig i dårlig reintallstilpasning

Eira

Skuslet bort:

Sametingets reindriftspolitikk eliminerer i verste fall halvparten av reineierne, mener tildigere NRL-leder, John Henrik Eira.

(Foto: Stein Torger Svala)

AV STEIN TORGER SVALA

– Det Sametinget, regjeringen og Stortinget gjorde i 2006 var at de forsvarte og gjennomførte Høyres reindriftspolitikk. Det er derfor trippelt patetisk å høre sametingspresident Aili Keskitalo og Arbeiderpartiets nestleder Helga Pedersen beklage seg over at bunnfradraget ikke er tatt med i reindriftsloven. Det skriver tidligere leder av Norske Reindriftssamers Landsforbund, John Henrik Eira i en kronikk i Ságat. – Det gikk galt da Sametinget i 2006 konsulterte bort nøkkelparagrafen i reindriftslovutvalgets forslag, er Eiras bakteppe. Bunnfradraget, som Eira mener er skuslet vekk av både NSR og Ap i Sametinget, ville innebært at ingen trenger å redusere av de 200 første rein. Nå må alle gjennomføre en prosentvis reduksjon, noe som i verste fall kaster de med få rein ut av næringen.

NRL fikk gjennomslag for oppnevnelse av nytt reindriftslovutvalg, som avga sin innstilling i mars 2001. Der ble det foreslått at overstiger reintallet i siidaen det reintall som er fastsatt etter første eller annet ledd, skal hver ansvarlig enhet som har mer enn 200 rein, redusere det overskytende antall forholdsmessig. Har ingen siidaandeler et reintall over 200, skal det skje en forholdsmessig reduksjon i alle siidaandeler. I stedet fikk lovteksten en ordlyd om forholdsmessig (prosentvis) reduksjon, der Eira viser til posisjonsnotatet fra forhandlingene med staten. Fra Sametingets side ble det argumentert med at hvis tallet 200 tas med i loven, var det fare for at dette skulle bli oppfattet som en norm for størrelsen på en siidaandel. Konsekvensen ble at bunnfradraget på 200 rein ikke kom med i loven.
 
 – Bunnfradraget fungerte i 1897-loven, hvorfor skulle den ikke fungere i dag også, argumenterer Eira, som mener det er viktig å gi svar på hvordan reindrift man ønsker i dette landet. – Skal vi ha en reindrift med få eller en reindrift med mange sysselsatte, spør han. – Hadde man valgt alternativet med bunnfradrag, ville man ikke tatt livsgrunnlaget fra noen som man gjør med alternativet uten bunnfradrag. Gjennomfører man reduksjon med nåværende modell to eller flere ganger, har man radert ut halvparten av dagens siidaandeler, mener Eira.  Han mener også at det ikke blir færre rein med færre utøvere, men hadde bunnfradraget vært med i loven, ville det ha fjernet problemet med posisjonering, fordi det ville fjerne toppene som posisjonering har ført med seg.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 26.02.2015 |

Áile Jávo gjenvalgt som president i Samerådet

Javo

Samene som folk:

Samene som folk i fire stater, er Samerådets overordnede fokus, sier gjenvalgt leder Áile Jávo.

(Foto: Stein Torger Svala)

AV STEIN TORGER SVALA

Samerådets 15 medlemmer var samlet i Jokkmokk i Sverige i helga der de gjenvalgte Áile Jávo som president for to nye år. Dette blir tolket som om Samerådets medlemmer ønsker kontinuitet i arbeidet. Dette fellessamiske kulturpolitisk rådet er et samarbeidsorgan for de samiske organisasjonene i Finland, Norge, Sverige og Den Russiske Føderasjon. Jávo sier det er bredde i det samarbeidet som foregår i Samerådet. Under Jokkmokk-møtet sto grenseoverskridende samarbeid om psykisk helse i fokus. – På norsk side har vi SANKS, mens på svensk og finsk side er samisk psykisk helsetilbud nesten ikke-eksisterende. Spørsmålet er hvordan vi kan samarbeide over landegrensene, sier Jávo.

– Samerådet er også paraplyorganisasjon for medlemsorganisasjonene, og for de ulike organisasjonene å knytte kontakt over landegrensene, og for å utfordre sametingene til å tenke mer grenseoverskridende. Det er noe jeg tenker man kan bli flinkere til, sier Jávo. I lang tid har Samerådet hatt fokus på det internasjonale samarbeidet, ikke minst med permanent deltakelse i Arktisk råd. – Det er viktig at vi deltar i det arbeidet på lik linje med statene, sier Jávo til Sagat. Samerådet var også aktiv i forberedelsene til FNs verdenskonferanse om urfolk. Nå deltar rådet i oppfølgingsarbeidet etter konferansen.
 
Der handler det, ikke minst, om å forsøke å få på plass et permanent overvåkingsorgan som skal følge opp hvordan statene ivaretar sine forpliktelser når det gjelder menneskerettighetene til urfolk, og Urfolksdeklarasjonen. Også urfolkenes plass i FN-systemet er under forhandling.  – Vi vet at i dag kan ikke Sametinget delta direkte i FN-systemet, uten gjennom Statens delegasjon, sier Jávo.  På hjemmebane har Samerådet forsøkt å bistå ulike grupper, ikke minst reineiere under arealpress, og da både på norsk og svensk side av statsgrensene. – En av sakene er oversendt FNs rasediskrimineringskomité, forteller hun. Ved siden av de tunge menneskerettighetssakene, er kultursaker også høyt på Samerådets agenda, der i blant en pott med kulturmidler som årlig deles ut.

Nå er Samerådets blikk rettet mot februar 2017, og den neste samekonferansen, som ikke overraskende er lagt til Trondheim. Det skjer 100 år etter det første samiske landsmøtet som ble holdt i Metodistkirken i Trondheim i 1917. Det var første gangen at samene var samlet for å arbeide for felles samiske saker over nasjonalstatsgrensene. – Der blir historisk, og jeg tror alle sametingene vil samles der, sier Áile Jávo.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 25.02.2015 |

Hektisk spurt for snuhavna

Aina Borch fra Porsanger i Vekst og styreleder Per Amundsen orienterte om den prekære situasjonen for snuhavnprosjektet.

(Foto: Lars Birger Persen)

Mandag morgen klokka 8 er det formannskapsmøte i Porsanger. Klokka 9 starter kommunestyremøtet, og begge møtene har kun snuhavn som sak. Deretter er det styremøte i Northcape Turnaroundport AS (snuhavnselskapet), som innen klokka 12 må gi beskjed til Pullmantur om kaia står klar den 6. juni eller ei. Mandag formiddag er skjebnetid for snuhavnprosjektet i Porsanger.

AV LARS BIRGER PERSEN

Cruiseselskapet Pullmantur må altså ha svar nå, hvis ikke må de endre sine planer for sommeren.
– De har en plan B som jeg ikke kjenner, men den innbefatter nok ikke Hambukt, sa styreleder i Northcape Turnaroundport AS, Per Amundsen, til de 14 frammøtte på informasjonsmøtet Porsanger i Vekst avholdt søndag kveld. Møtet var kommet i stand i forbindelse med kronerullingen som pågår nå.
På møtet orienterte Amundsen om arbeidet som har pågått angående finansiering av snuhavna. Ifølge ham mangler det fortsatt 18 til 20 millioner kroner for å få prosjektet i havn.
– Vi trenger ikke å ha alle pengene på plass i morgen. men styret må være sikker på at vi klarer å håndtere dette. Om ikke er ikke veien lang til skifteretten, understreket han.
Ifølge Amundsen er ikke Northcape Turnaroundport konkurs om Pullmanntur trekker seg, men effekten av at den hittil eneste kunden trekker er så stor at oppbud neppe kan unngås. Amundsen var meget positiv til initiativet Porsanger i Vekst har tatt om kronerulling:
– Dette er et kjempeflott tiltakk som vi setter veldig stor pris på. Den vil langt i fra føre til at vi har en fullfinansiering i morgen, men den er et verktøy som kan utløse midler fra andre finansieringskilder. Det er også et viktig signal om at vi har tro på dette prosjektet, også til andre kommuner.
Initiativtaker Aina Borch la også vekt på det folkelige engasjementet. Ved møtestart vardet innbetalt 314 andeler på 500 kroner hver. Ifølge Borch er det om lag 120 stykker som har bidratt, og når kontortiden åpner mandag står ytterligere 56 klar med penger.
– De som har bidratt er positive framsnakkere, og det er viktig. Jeg håper det kan påvirke blant andre innovasjon Norge, sa Borch.
I tillegg til snuhavna som et viktig tiltak for Nord-Norge og Finnmark pekte Borch på at økt trafikk på Banak som følge av cruisetrafikken også kan være med på å berge flyplassen.

Avslutningsvis tok ordfører Knut Roger Hanssen ordet og roste Per Amundsen og den innsatsen han har gjort for å få prosjektet i havn:

– Jeg tar av meg hatten for styrelederen. Han har virkelig stått på - all hønnør til ham! sa Hanssen.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 22.02.2015 |

Kronerulling for snuhavna

(Illustrasjon Norconsult)

Porsanger i vekst inviterer folket til være med å redde snuhavna fra forlis. Og folket kjøper andeler i fleng!

AV LARS BIRGER PERSEN

Porsanger i Vekst har i løpet av tre timer samlet inn over 50.000 kroner i andeler for å redde snuhavnprosjektet i Hamnbukt i Porsanger. I løpet av bare ti minutter tidlig søndag kveld ble det innbetalt seks andeler, altså 3.000 kroner. Totalt var  det like før klokken 20 innbetalt 103 andeler á 500 kroner, altså Så det kan trygt fastslås at porsangerfolket åpener pengeboka for snuhavna.

Skjebnetid

Torsdag morgen er det skjebnetid for snuhavnprosjektet i Porsanger.
Da møtes formannskapet for å behandle en sak kalt «snuhavn utvikling». Hva de reelt sett skal behandle vil ingen i den politiske foreløpig si, men det er åpenbart at det er krisen for snuhavn-prosjektet som er tema.
Nå gjøres altså et forsøk på å få folket med på redningsaksjonen ved hjelp av folkets engasjement for cruise-prosjektet.

Kjøpe andeler

Porsanger i Vekst er en organisasjon for næringsliv, lag og andre foreninger i Porsanger. Nå har styret gått ut med denne oppfordringen i sluttspurten av arbeidet med finansiering av snuhavna:
– I forbindelse med realiseringen av snuhavna inviterer Porsanger i vekst til et felles andelslag for at små aktører - både private og næringsdrivende kan bidra ved å kjøpe en andel i prosjektet. Vi har satt prisen pr andel til 500, slik at flest mulig kan se seg råd til å bidra. Vi åpner for store og små bidrag, og vil sørge for at alt betales tilbake dersom prosjektet ikke blir realisert, melder styret.

– Pengene tilbake

Styret i Porsanger i Vekst har også lagt opp til det de mener er en garanti for at innbetalte midler tilbakeføres om prosjektet strander:
– Vi har fått et vanntett system opp å gå på https://www.deltager.no/andelslag_snuhavn. Du betaler direkte med ditt visa eller mastercard, så det blir spennende å se hvor langt vi kommer i løpet av helga. Mandag skal viktige avgjørelser tas. Om prosjektet ikke blir realisert, vil alt som kommer inn tilbakeføres, sier styret.
Porsanger i Vekst har allerede fått respons:
– Foreløpig har Porsanger i vekst vedtatt å gå inn med 5000, Expert med 3000. Hvor mye vil og kan du bidra med? spør styret.

Og svaret på hva og hvem som bidrar får du her, med oppdatert liste fra deltaker no!

Snuhavna i Porsanger

• I juni skal etter planen det først cruiseskipet, Empress med 1.800 passasjerer, legge til den nye havna i Hamnbukt ved Lakselv innerst i Porsangerfjorden. For å håndtere passasjerene er det bestilt en såkalt Seawalk til en pris oppgitt til 42,5 millioner kroner.
• Northcape Turnaroundport AS (NCTP) er selskapet som skal drive snuhavna, og kjøpe kailøsningen. Totalt, inkludert Seawalk, skal det investeres over 60 millioner kroner. Pengene er tenkt innhentet i form av aksjekapital.
• Innbetalte eierandeler i NTCP er per i dag kun 7,25 millioner kroner. Porsanger kommune eier 51,72 prosent. Turistutvikling AS og Indre Finnmark Investeringsselskap 13,79 prosent, mens Porsanger i utvikling (PIU) eier 20,68 prosent.
• Også Porsanger Boligstiftelse har varslet at de skal investere fem millioner kroner i NTCP, men har hittil fått nei av Stiftelsestilsynet.  Det amerikanske selskapet Global First Response, frontet av John Howard Kunkel III, signalisert i juli i fjor at de vil gå inn med 32,5 millioner kroner i aksjekapital og underskrev en intensjonavtale om dette uten at denne ble overholdt da fristen gikk ut ved nyttår.Ságat har tidligere avslørt at investoren hadde store økonomiske problemer.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 21.02.2015 |

Ja til varig lakseoppdrett i Revsbotn

Nikodemussen og Eira

delte meninger:

Med partipisken bak speilet fulgte Karl Nikodemussen (til venstre) partifelle og sambygding Ingar Eira samt resten av Ap-gruppa, og ga flertall for utvidet oppdrettsvirksomhet i Revsbotn uten konsekvensanalyse.

(Foto: Sonja E. Andersen)

AV SONJA E. ANDERSEN

Med ti mot to stemmer vedtok Kvalsund kommunestyre torsdag å utvide den midlertidige tillatelsen til lakseoppdrett i Revsbotn med to nye år. Dette til tross for stor motstand lokalt, spesielt i Revsbotn, mot å gi ny tillatelse uten først å foreta en konsekvensutredning. Kokelv bygde- og ungdomslag ba i sin høringsuttalelse om en konsekvensutredning før ny tillatelse blir gitt, uten at det ble vektlagt i kommunestyrets vedtak. Men også innad i maktens korridorer rådet det tvil, for usikkerheten var merkbar også i Arbeiderpartiets kommunestyregruppe.  Stridens eple var ikke om kommunen skal ha lakseoppdrett eller ikke, men om kommunen skulle kreve en konsekvensutredning før utvidet driftstillatelse ble gitt.

Yngve Nilsen fremmet derfor på vegne av SV et forslag om å kreve en konsekvensutredning før saken behandles i kommunestyret. Forslaget fikk bare SVs egne to stemmer, til tross for at deler av Arbeiderpartiets kommunestyregruppe også ville ha konsekvensutredning først. Skepsisen som kom til syne blant de folkevalgte, gikk først og fremst på forurensning fra lakseoppdrett i den enorme størrelsesorden som ble skissert i møtet. Lusproblematikk og utslipp av bio­masse gikk igjen som tema. – En av grunnene til at vi vil ha utredning først, er den mengden det her snakkes om, sa Nilsen. Karl Nikodemussen fra Kokelv var en av tvilerne i AP, mens sambygding og partifelle Ingar Eira derimot lovpriste at det fins firmaer som vil starte næringsvirksomhet i Kvalsund kommune.

Også APs Robert Wilhelmsen hevdet å være litt skeptisk til at konsekvensene ikke blir kartlagt først. Dog mente han at den debatten passer bedre ved rullering av arealplanen. Han argumenterte for et ja med å påpeke at det er feil å kreve konsekvensutredning fra kun et oppdrettsselskap. For å komme tvilerne i møte hadde ordfører Ragnar Olsen (AP) invitert oppdrettsselskapet Norway Royal Salmon (NRS) Finnmark til å orientere og svare på spørsmål om fremtidig drift i Revsbotn. Driftsdirektør Per Magne Bølgen innledet med blant annet å opplyse at NRS ønsker å utvide til to lokaliteter i Kokelv, Danielsvika i tillegg til Turnes, for å få til helårlig drift. Bølgen hevder at de helst vil rekruttere lokalt, men må utlyse stillingene på vanlig måte da det stiller krav til kompetanse å arbeide i oppdrettsbransjen. Han forsikrer imidlertid at NRS ønsker å ta inn lærlinger, samt støtte lokalmiljøet på ulike måter.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 21.02.2015 |

Utmarksforvaltningen: – En regimenes slagmark

Garddevarre

DÅRLIG STELT:

– Brukere opplever forvaltningen som kompleks, uoversiktlig og til dels utilgjengelig. De synes det er vanskelig å vite hvilket offentlig organ som har ansvar for hva, og forskjellige organer kan treffe motstridende vedtak i samme sak, påpeker utvalget som har vurdert utmarksforvaltningen.

(Foto: Lars Birger Persen)

AV ODDGEIR JOHANSEN

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) oppnevnte 7. juli 2014 en faggruppe med mandat å foreslå tiltak for å forenkle utmarksforvaltning­en. Faggruppens slår fast at utmarksforvaltningen fremstår som fragmentert og sektorisert med mange offentlige forvaltningsorganer. Utmarka er ifølge faggruppen beskrevet som «regimenes slagmark» der sektorinteresser i stor grad bestemmer forvaltningen av området. Dette forvaltningssystemet har gradvis vokst frem, ifølge faggruppen. – Det er blitt vedtatt nye lover og opprettet nye organer som har fått oppgaver og myndighet tilpasset spesifikke utfordringer og politiske prioriteringer. Dette har skjedd uten at de nye oppgavene er blitt nok vurdert og samordnet med eksisterende forvaltning, sier faggruppen i sin rapport.

Den offentlige forvaltningen i et sammenhengende utmarksområde kan bestå av flere kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn i tillegg til ulike nemnder som f.eks. rovviltnemndene. Dertil er det tre organer med ansvar for naturoppsyn på statsgrunn. I statsallmenningene i sør er det fjellstyrer og allmenningstyrer. – Brukere opplever forvaltningen som kompleks, uoversiktlig og til dels utilgjengelig. De synes det er vanskelig å vite hvilket offentlig organ som har ansvar for hva, og forskjellige organer kan treffe motstridende vedtak i samme sak. Dette kan føre til en tidkrevende og lite forutsigbar søknadsbehandling for brukerne, men også svekket tillit til offentlig forvaltning, sier utvalget i sin rapport.

Faggruppen mener at en varig forenkling av utmarksforvaltningen krever grunnleggende tiltak. De foreslår derfor at kommunene bør overta forvaltning av verneområder som i sin helhet ligger i kommunene, samt flere fiske- og viltoppgaver. Gruppen sier også at det må gis mulighet for delegasjon i verneområder, og at rapporteringssystemer må integreres i etablerte systemer. Faggruppen sier videre at kommunene bør ha førstelinjeansvar for alle saker i utmarksforvaltningen, og det bør lages en samlet IKT-løsning for brukerhenvendelser. Faggruppen mener også at det bør utvikles en tydeligere rolle- og arbeidsdeling mellom Statens naturoppsyn og forvaltningsmyndighetene.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 20.02.2015 |

Ny reindriftsavtale: Ramme på 113 millioner

Listhaug

Stabilitet:

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug mener den nye reindriftsavtalen vil gi stabilitet og forutsigbarhet i næringen.

(Foto: Stein Torger Svala)

AV STEIN TORGER SVALA

Tirsdag ble stat og reindrift enige om en ny reindrifts­avtale for perioden frem til 30. juni 2016. – Jeg er glad for at det er enighet om ny reindriftsavtale. Avtalen prioriterer tiltak som bidrar til økt slakting og omsetning av reinkjøtt. Den gir grunnlag for en positiv utvikling og økt inntjening for den enkelte reineier, og legger bedre til rette for de som har reindrift som hovedvirksomhet, sier landbruks- og matminister Sylvi Listhaug.  Avtalen innebærer økonomiske tiltak i reindriftsnæringen på i alt 113,0 millioner kroner. Dette er en økning på 1,5 millioner kroner i forhold til inneværende reindriftsavtale.

Departementet oppgir at hovedmålet med reindriftsavtalen for 2015/2016 er å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv. Reindriften er nå inne i sluttfasen av den treårsperioden som reindriftsstyret har satt for gjennomføring av reintallsreduksjonen. I denne situasjonen har avtalepartene sett det som viktig å opprettholde hovedlinjene i dagens tilskuddssystem hvor de direkte tilskuddene er knyttet til verdien av det som produseres. – Avtalen vil bidra til å skape stabilitet og forutsigbarhet om ordningene over reindriftsavtalen. I tillegg vil en videreføring støtte opp om de reindriftsutøverne som har fulgt opp gitte reduksjonsvedtak, sier landbruks- og matminister Sylvi Listhaug.

Avtalepartene har sett det som viktig at reindriftsavtalen 2015/2016 særlig prioriterer tiltak som bidrar til økt slakting og omsetning av reinkjøtt. Infrastrukturen i reindriften styrkes. Reineierne stimuleres til økt slakteuttak gjennom en ekstraordinær økning av det produksjonsrettede tilskuddene. Samtidig legges det til rette for merkenøytral markedsføring i regi av Markedsutvalget for reinsdyrkjøtt. For å få bedre oversikt og enklere kontroll av hva som slaktes, samt å legge til rette for økt inntjening hos den enkelte reineier, er det nødvendig å se på hele verdikjeden fra vidde til bord. Avtalepartene er enige om at det innføres et nytt rapporterings- og klassifiseringssystem for reinkjøtt, og at de nye systemene er operative fra høsten 2015.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 19.02.2015 |

Stort «samisk» politidistrikt i Finnmark?

Klemet

Ser flere fordeler:

Kautokeino-ordfører Klemet Erland Hætta ser flere fordeler ved å innlemme store samekommuner i samme politidistrikt.

(Arkivfoto)

AV MARIUS THORSEN

Østfinnmark politidistrikt kan vise seg å bli landets nye store samiske politidistrikt. Det viser en oversikt som VG mandag presenterte. Det har lenge ligget an til en kraftig reduksjon i antall politidistrikter fra dagens 27. Ifølge opplysninger VG sitter på er Høyre, FrP og Venstre blitt enige om å redusere antall distrikter til 12. Avisen sitter blant annet på opplysninger om at Vestfinnmark politidistrikt i fremtiden skal slås sammen med Troms, men at dette ikke vil gjelde for Kautokeino eller Porsanger som i dag er en del av distriktet. I stedet tegnes et kart der disse to skal innlemmes i Øst­finn­mark politidistrikt, som i så fall vil få større samisk tyngde, og bli noe som kan likne et stort samisk distrikt.

Kautokeino-ordfører Klemet E. Hætta mener at en ikke umiddelbart kan feste lit til VGs opplysninger, men han synes likevel det er en interessant tanke som nå er presentert gjennom avisas kart. – Jeg ser flere fordeler dersom det organiseres på denne måten i fremtiden. Det kan være at det vil bli enklere å få samisk ungdom til å ta politiutdanning, og det kan i tillegg være at man i et slikt di­strikt klarer å bygge opp et politimiljø med større kjennskap til samiske forhold, til Hætta til Ságat. Han har tidligere vært kritisk til planene om å flytte politiressurser fra Kautokeino til Alta, for at disse skal inngå som deres andel av et felles vaktsamarbeid.

– Det kan bli enklere å være en del av et annet distrikt med flere samiske kommuner, for det har ikke vært enkelt til nå. Vi møter motbør både fra regionen og distriktet. Den nye organiseringen som VG viser til kan representere nye muligheter for oss, sier han. Hætta viser samtidig til at politidistriktet i øst har en dyktig samisk politimester fra Kautokeino.  Mitt inntrykk er at hun er en dyktig politimester på alle måter, og man ser også at oppklaringsprosenten der er mye høyere enn i Vestfinnmark, fastslår Hætta. – Dersom det blir slik som det her skisseres ser jeg det som en fordel i forhold til Indre Finnmark tingrett, og rettssikkerheten til de som må møte der. Det blir spennende å se om dette også er blitt brukt som argument når det nye kartet er blitt tegnet opp, fastslår ordføreren overfor Ságat.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 18.02.2015 |

/assets/images/reklame/Davvi_27_02_2015.gif
/assets/images/70_000_bingo_2.jpg
/assets/images/eAvis.gif

google plusfacebooklinkedintwitteremail