logo
Ságats eAvis Laatasveien, PB 53, 9711 LAKSELV  -  Tlf: 78 46 59 00  -  Fax: 78 46 59 01  -  E-post: avisa@sagat.no

Siste nyheter

Varsler rettssak: – Snuhavn er et pengesluk

Oddvar

taper millioner:

Cruiseinvestor Oddvar Røysi har siden 2007 tapt 19,5 millioner kroner på sitt cruiseeventyr. I 2013 alene tapte selskapet Skjolden cruisekai AS 7,1 millioner kroner før skatt, men en skattefordel på 5,3 millioner pyntet på årsresultatet som endte på 1,86 millioner kroner i minus. – Man må ha god råd for å drive med cruise, fastslår Røysi tørt overfor Ságat.

(Foto: Fartein Rudjord)

Investor Oddvar Røysi (75) beskriver kai-investeringen i Skjolden som hans dårligste noensinne.  Røysi har både investert i utviklingen av Seawalk, og kjøpt prototypen for drøye 20 millioner kroner. – Man må ha god råd for å drive med cruise, fastslår Røysi tørt. Amerikanske John Kunkel og Global First Re­spon­se skal spytte inn rundt 32,5 millioner kroner i snu­havnselskapet Northcape Turn­aroundport i Lakselv. – Amerikaneren har trolig mye penger; men dårlig kommunikasjon med Vår Herre om værforholdene på Finnmarkskysten, bemerker Røysi.

To andre selskaper i Norge satser på lignende virksomhet som North­cape Turnaroundport AS i Lakselv. Det ene er Skjolden cruisekai AS i Skjolden. Det er andre er det nyoppstarted­e snuhavn-selskapet, Seawalk Geir­anger AS. Begge gikk med millionunderskudd i fjor. – Jeg synes det er rart at man i Porsanger ikke har kommet til oss i Skjolden for å høste erfar­ing­er og fått fakta om dette, sier Røysi. Skjolden Cruisekai AS kan ennå ikke kan vise til et eneste regnskapsår med overskudd siden oppstarten i 2007. Geiranger fikk sin Seawalk mon­tert i fjor sommer, og måtte tåle et under­skudd på 1,59 millioner kroner for 2013.

Oddvar Røysi forbereder millionsøksmål mot Arthur Kordt og Cruise Ventures AS.  Bakgrunnen for søksmålet er ifølge Oddvar Røysi at cruisekong­ens selskap Cruise Ventures AS skylder Skjolden Cruisekai AS penger. – De har unnlatt å gjøre opp for seg. Selskapet skylder oss flere millioner kroner, forklarer Røysi. Arthur Kordt eier 66 prosent av Cruise Ventures AS gjennom sitt selskap Ecs Harbour Deve­lop­ment AS. Kordt er daglig leder i Cruise Ventures AS. – Ja, et er en kommersiell uenighet mellom oss og Oddvar Røysi. At han velger å ta det ut på denne måten overrasker meg. Det skjønner jeg lite av, sier Kordt. – Det vi diskuterer er beløpsstørrelsen og en kommisjon Odd­var har på fremtidige forretninger. Der er vi uenig. Det er overhodet ikke millionbeløp, det er snakk om noen hundretusener. Dette er bare leit, sier styreleder Ole Heggheim til Ságat.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 25.10.2014 |

Sjøsamisk langpendling

Svendsen

utradisjonell tradisjon:

Vegard Svendsen løfter tradisjonelle kombinasjonsnæringer til et nytt nivå, ved å kombinere bilmekanikerjobb i Drammen med yrkesfiske i Kokelv. Her klargjøres sjarken for vinterens fiske, som skal foregå fra Kokelv og Havøysund.

(Foto: Sonja E. Andersen)

Når bilmekaniker Vegard fra Drammen er yrkesfisker i Kokelv en tredel av året, løfter han tradisjonelle kombinasjonsnæringer til et nytt nivå. – Jeg var litt lei bylivet, egentlig, så etter 26 år i bedriften sa jeg opp en tredel av jobben, til 65 prosent stilling. Måtte jo det for å bli fisker, sier Vegard Svendsen (45), bilmekanikeren fra Drammen som i fire av årets tolv måneder brødfør seg som yrkesfisker i sjøsamebygda Kokelv i Finnmark. Vegard har solide røtter i Kokelv, der bestefar Svein Svendsen (1913-1992) levde et langt liv som fisker og småbruker, mens livsverket til bestemor Alida (1918-2007) ble å ivareta barna, hjemmet og husdyra. Slik man tradisjonelt levde på disse trakter i deres tid. Da Vegard følte for et nytt vei­valg i livet, prøvde han ut fisker­yrket i praksis før han tok det endelige valget om å bli yrkesfisker.

– Jeg fisket litt med Otto på forhånd, med en nymotens sjark, for å finne ut om jeg trivdes med dette livet. Jeg brukte mindre enn 14 dager på å bestemme meg for å satse på fisk­eriet, ler han og erkjenner at det var et lett valg. Det førte til at Vegard investerte i egen båt for tre år siden, den 28 fot store sjarken «Veines», en Malo plastsjark av eldre type. De tre foregående sesongene har Vegard fisket fra egen båt, med onkelen som mannskap. Nå har han imidlertid startet på sin første sesong som eneste mannskap på båten. Uten at det legger noen demper på den åpenbare gleden over det frie, men dog så harde livet på sjøen. I år har han en kvote på 21 tonn torsk, pluss kveite, hyse og kongekrabbe.

– Jeg trives veldig godt med fiskerlivet, der det er mest penger å hente på vårfisket. I vinter skal jeg fiske alene. I fjor startet vi fisket i Kokelv, men dro til Havøysund etter kort tid da fisk­et på Revsbotn var dårlig. Når været var bra ble det gjerne en snartur hjem til Kokelv i helgene, for mottaket var stengt på lørdager, sier bilmekanikeren fra Drammen. Like lite som Vegard lar seg plage av det hurtig skiftende været i Finnmark, ser han noe problem med å ro fiske alene. – Juksafiske er ikke noe problem. Garnfiske er nok mer utfordrende med mer stress, det er jo mer å passe på, men med så liten kvote som 21 tonn kan jeg ikke ansette folk, forklarer han. Garnfisket skal han gjøre i Revsbotn, mens basen flyttes til Havøysund under juksafisket.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 25.10.2014 |

Lakselv: AP vil selge hybelbygget

Hybelbygget

Hybelbygg til salgs?

Porsanger Ap vil at Porsanger kommune skal selge det drøyt ett år gamle hybelbygget som gir husvære for elever ved Lakselv videregående skole.

(Arkivfoto)

Porsanger AP vil selge det ett år gamle hybel­bygget i Lakselv. Partiet ber om utredning av hvor mye kom­munen kan spare ved et salg. – Ja, vi vil at det skal utredes i alle fall. Som ordfører Knut Roger Hanssen (H) pleier å si, at vi må snu alle steinene, sier kommunestyremedlem Mona Skanke. På vegne av Porsanger Arbeiderparti (PAP) la hun i torsdagens formannskapsmøte frem utredningskravet for administrasjonen i Porsanger kommune. Skanke understreker at PAP ikke har andre planer for bygget enn å få kostnadstall på bordet.

– Vi vil vite hvor mye kommunen kan spare på å selge bygg­et, og vil ha en utredning lik den som ble laget forut for salg av skolebygget i Børselv. Vi har jo skapt et hybelbygg og vi skal ha hybler, men det betyr ikke at vi må eie bygget, sier Skanke. PAP har lagt merke til at det ikke lyktes kommunen å leie ut bygget i sommer, slik det var planlagt. For Skanke og PAP er det også viktig å komme i kontakt med mulige samarbeidspartnere. – For kommunen har ikke råd til å drifte hybelbygget, fastslår hun. Skanke viser til at kommunen neste år må ta inn 20 millioner kroner, slik at det nå må ses på enhver mulighet til innsparing.

– Nå er det snakk om å gjøre helomvending på alle kommunale tilbud. I tillegg er rammeoverføringene fra staten redusert, så alt må gjennomgås. Før man kutter i skoler og barnehager, må man se på andre kuttmuligheter først. Vi må bruke vektskåla å se hva som veier tyngst, hybelbygget eller barnehagene, mener hun. Skanke viser til kommunebudsjettet og mener hybelbygget der burde ligge som tiltak og ikke under kommunal drift. Da ville man lettere kunne se hvor store kostnader hybelbygget påfører kommunen. – Det er slik i dag at rådmann­en ikke kan levere eget budsjettforslag uten å rokke ved tidligere politiske vedtak. Så vi har en meget stor utfordring, avslutter opposisjonspolitiker Skanke.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 25.10.2014 |

Russisk krigsveteran i Kirkenes: – Aldri mer krig!

Russisk krigsveteran i Kirkenes: – Aldri mer krig!

aldri mer krig:

– La det for all del aldri mer bli krig og ta vare på det gamle vennskapet mellom Norge og Russland, sa en meget rørt Moskovshenko, som hadde kona med seg til Kirkenes. 

 (Foto: Hallgeir Henriksen)

Den russiske krigsveteranen Ivan Mos­kov­shenko ble meget rørt da det offisielle Norge takka ham for innsatsen under ­frigjøring­a av Sør-Varanger i 1944. Nå ønsker han seg evig fred på jorda. Ivan Moskovshenko var bare 17 år da han kryssa den norske grensen og tok del i harde kamp­er på Jarfjordfjellet og mot Nei­den. 70 år senere ble 87-åringen invitert som en av de få gjenlev­ende veteraner fra Operasjon Kir­ke­nes. Torsdag ble han sentral da han fikk legge ned blomster på russemonumentet i Kirkenes. Et minnesmerke, som er reist til minne om Den røde armes innsats for å frigjøre deler av Øst-Finnmark. 

Etter de obligatoriske kranse- og blomsternedleggelsene takket statssekretær Øystein Bø i For­svars­departementet en meget rørt og takknemlig Moskoshenko for innsatsen han og de andre soldater og offiserer gjorde i slutten av oktober for sytti år siden. – Det norske folk er meget takknemlig for hva du og resten av armeen gjorde, sa Bø til den aldrende russeren. Moskovshenko var glad for at han kunne få oppleve å komme til byen han var med på å befri 25. oktober 1944. – Dette er et stort øyeblikk for meg, men det er mange vonde, men også gode minner, som forsterkes på en slik dag, sa han til Bø og andre i hans nærhet.

Fungerende fylkesordfører Ben­te Haug i Finnmark takka ham også på vegne av befolkninga i Finnmark. Hun opplevde et kort, gripende møte med veteranen, som var blant de heldige som ikke falt for ei kule eller granatnedslag fra Wehrmacht.  Krigsveteranen gråt åpenlyst da han ga uttrykk for sine mest inderlige ønsker. – Måtte det aldri mer bli krig mellom våre land. Vi har vært venner i mange år, og la oss fortsette å være det for all fremtid. På sitt vis var kransnedleggelsene på russemonumentet starten på en storslått feiring av 70-årsjubileet for frigjøringa. Fylkesmann Gunnar Kjønnøy og guvernør Marina Kovtun la ned kranser, og det samme gjorde blant andre fungerende fylkesordfører Bente Haug.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 24.10.2014 |

Lakselv: Søppeltømmingen blåste bort

På grunn av glatt føre og medfølgende fare for fallskader for sine ansatte, avbrøt Finnmark Miljøtjeneste AS (Fimil) mandag renovasjonen på Saarela. Driftsleder Per Gunnar Johansen i Fimil kan fortelle at de ansatte i enkelte tilfeller har tatt saken i egne hender for å hente søpla, og ivareta HMS-reglene samtidig. – Vi har strødd selv på enkelte plasser. Men vi kan jo ikke gjøre det overalt, sier Johansen til Ságat.  Konstituert teknisk sjef Henry Olsen, kan overfor Ságat fortelle at alle veier i Lakselv har blitt strødd, men at den sterke vinden de siste dagene har blåst bort mesteparten. Olsen kan også bekrefte at pengemangel i kommunen gjør ytterligere strøing vanskelig. 

På grunn av situasjonen som har oppstått skal Fimil og kommunen møtes torsdag for å diskutere problemet. For om søppeldunkene ikke er stappfulle i dag, og dermed ikke er et stort problem for beboerne på Saarela, vil jo dunkene ubønnhørlig dag for dag nærme seg bristepunktet før søpla renner over. – Vi får se hva som kommer ut av møtet. Det er flere forslag på bordet og ting som må diskuteres, sier Olsen videre. Blant annet hvem som har ansvaret for hva og hvor. – Er de glatte partiene på privat eller kommunens eiendom? spør Henry Olsen, som stiller til møtet med åpent sinn, innstilt på å finne en løsning: – Vi skal nok greie å løse problemet, fastslår Olsen avslutningsvis.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 24.10.2014 |

Samisk kurs-kutt rammer hardt

Samisk kurs-kutt rammer hardt

Populære koftekurs:

Inger Elin Utsi i Alta sameforening forteller om økende interesse for å lære det tradisjonelle samiske håndverket. 

(Foto: Steinar Solaas)

Regjeringen har foreslått å skjære ned på tilskuddet til voksenopp­lær­ingsforbundene med 40 millioner kroner, en reduksjon på 20 prosent.  Samisk studieforbund/Sámi oahp­po­lihtto (SOL) rammes hardt av kuttet, dersom det blir vedtatt. SOL driver kursvirksomhet i alle fylkene der lokale foreninger tar initiativ til det, men hovedtyngden er i nord. I Finnmark er det 500 små og store foreninger som driver kursvirksomhet. SOL den største aktøren i fylket, med 7.600 studietimer i 2013. Det samisk­e forbundet sto bak totalt 8.400 studietimer gjennom året, fordelt på 97 forskjellige kurs. 

– Forslaget fra de blå-blå partiene vil utvilsomt påvirke samisk voksenopplæring og Samisk studieforbund, fastslår SOL-leder Vidar Andersen overfor Ságat.  – Jeg vil minne regjeringen og Stortinget om statens ansvar gjennom både grunnloven og internasjonale forpliktelser, utdyper han. – Et spesielt ansvar har dermed samfunnet for den samiske voksenopplæringen. For­ut­setningene for det samiske samfunn er noe annerledes enn andre. Vi har ikke så mange hender å ta av, og de få vi har, vil vi ta vare på, sier Andersen.

SOL har en stor andel av kurs innenfor duodje, samisk håndverk. – Mange steder er det bare noen få igjen som har kunnskap om samiske håndverkstradisjon­er, men det finnes mange unge som vil lære, forteller Andersen. – Måten studieforbundene er organisert gjøre at kursene når mange mennesker. De kan holdes ikke bare i byer og tettsteder, men også i små bygder. Det er essensielt i forhold til videreføring av tradisjonell kunnskap. Vi har folk som vil lære, vi har folk som vil dele av sin kunnskap, til beste for seg selv og for samfunnet. Derfor er det viktig at studieforbundene skal ha gode rammebetingelser, avslutter Andersen.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 24.10.2014 |

Forlatt og forkommen - oter fikk nytt hjem

Forlatt og forkommen - oter fikk nytt hjem

Har alltid brydd seg:

Fordi Eldbjørg Vollan alltid har ment at ingen dyr skal lide unødig, var det en selvfølge at hun måtte ta vare på den forlatte og forkomne oterungen som i dagevis skrek utenfor huset hennes.

(Foto: Privat)

Etter ei uke utenfor huset krøp den forkomne oterungen under trappa, og skrek så hjerteskjærende at Eldbjørg (85) bare måtte hjelpe den.  – Etter å ha sett og hørt den fler­e ganger ved huset, krøp oterungen torsdag under trappa mi og skrek så forferdelig at jeg bar­e måtte krype for å hente den. Og nei, den beit ikke, sier 85-årig­e Eldbjørg Vollan i Storbukt i Kval­sund kommune og ler hjertelig av opplevelsen. – Den hadde bare dun på kroppen og knapt tenner i munn­en, som en liten valp eller kattunge. Oterungen ville nok omkommet dersom ikke mor hadde tatt vare på den, sier Harry Johan­sen, som bor sammen med sin mor i Storbukt.

Eldbjørg legger til at oterungen var helt forkommen da hun fikk den i hus. Den var helt rolig da hun bar den inn, og den prøvde aldri å bite henne. – Vi måtte bruke dråpeteller for i det hele tatt å få i den noe nær­ing. Men etter litt mat og varme kviknet den til, og ble veldig kosen. Det tok ikke langt tid før den var helt husvarm, og veldig glad i bamsen til mitt femårige barnebarn, smiler Eldbjørg. I løpet av et langt liv har Eldbjørg tatt vare på mange ville dyr for kortere perioder, av ulike grunner, så for henne var det en selvfølge å prøve å hjelpe. Tanken var å gi den stell og varme til den ble kvikk igjen, for så å slippe den ut i fjære nedenfor huset. Noe som også ble gjort allerede dagen etter.

– Sønnen min bar oteren helt ned i fjæra, men den ville ikke være fri og fulgte etter ham tilbak­e til huset. Så vi måtte bare ta den inn igjen, men grunnet bortreise kunne vi ikke ha den, sier Eldbjørg. Av den grunn ble oterungen lørdag flyttet til andre ­dyrekjær­e mennesker som vil ta vare på den inntil oterungens videre skjeb­ne er avklart. De som overtok oteren fra Eldbjørg, ønsker ikke på nåværende tidspunkt å stå frem, da norsk regelverk i utgangspunktet er meget strengt i forhold til å ta vare på ville dyr. – Vi jobber nå for å få omplassert ungen permanent, sier den forlatte oterungens nye «matmor», og bekrefter at oterungen spiser godt og er høyt og lavt. Oteren har også fått reservert egen soveplass under tak, og bor dermed ikke sammen med mennesker lenger.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 23.10.2014 |

Ga navn til Willy Wonka

Ga navn til Willy Wonka

WILLY WONKA:

Et kort møte med Roald Dahl etter krigen førte til at Per Vonka ble til den uforglemmelige bokskikkelsen Willy Wonka.

(Foto: Hallgeir Henriksen) 

Folk som har lest Roald Dahls bøker har nok undret seg litt over det litt sære navnet Willy Wonka. Han med sjokoladefabrikken. Enkelte i Sør-Varanger har selvsagt visst at det er en Jarfjord-familie med navnet Vonka, uten å koble engelske (med norsk opp­hav) Roald Dahl til Jarfjord-slekta. Men idag kan Ságat avsløre at Willy Wonka har røtter i Jarfjord, og oppkalt etter en mann som riktignok er glad i sjokolade, men et liv fra å eie en sjokoladefabrikk i England.  Det var rene tilfeldigheter som gjorde at Jarfjord og Per Vonka ble skrevet inn i verdenslitteratur­en.

– Etter at tyskerne var jaget bort av russerne kom det en gjeng med norske og engelske sol­dater og offiserer ned Tårn­dal­en i Jarfjord til Tårnet, der min far Peder Vonka hadde skyssbåt­en sin liggende, forteller Per. – Da båten kom dro jeg ned på kaia for å møte pappa og skyssfølget. Jeg var jo nysgjerrig på alt som skjedde og dette var jo stort for en seksåring, forteller Per Vonka, 70 år etter. Dahl snakket engelsk, men han fikk presentert skysskaren og følget, og ifølge Per må han tydeligvis ha syntes godt om og husket familienavnet. – Det er jo ikke så mange som heter Vonka, vet du, smiler 76-åringen lurt.

Møtet med Roald Dahl og følget ble ikke langvarig, men i løpet av oppholdet på kaia fikk Per en stor bit sjokolade av Roald Dahl. Møtet på kaia på Kjerrisnes gikk etterhvert i glemmeboka, og Von­ka hørte aldri mer fra Dahl. Først mange år senere fikk han en påminnelse om at han hadde gitt navn til en av Roald Dahls artige og spesielle figurer. – Jeg hadde jo barn som fulgte med og leste slike bøker, blant annet om Willy Wonka, og det ble jo litt spesielt, for jeg skjønte jo hvor han hadde hentet navnet fra, Og det var jo veldig artig for meg og familien, sier Vonka til Ságat.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 23.10.2014 |

«Jages» av gamle regler

«Jages» av gamle regler

På tur i Alta:

Jon Arne Pettersen var i helga på tur i Alta på grunn av den merkelige barmarksforskriften som nekter ham å kjøre sin 598 kilo tunge firehjuling hjemme. – Det skaper ikke akkurat bolyst når jeg må bort for å få dra på tur, sier han.

(Foto: Privat)

Jon Arne Pettersen fra Lakselv er oppgitt over at han er nødt til å forlate hjemkommunen når han vil dra ut på tur med firehjulingen sin. Mens de som har ­sekshjuling­er med et marktrykk på over det dobbelt­e, i praksis kan kjøre fullt lovlig. Forskriftene Porsanger kommune har laget fastslår nemlig at kun motoriserte kjøretøy med en egenvekt på under 500 kilo tillates på godkjente barmarksløyper. Kommunen har definert egenvekt som tørrvekt, altså kjøretøyets vekt utenom olj­e, bensin og liknende som er nød­vendig. Forskriften begrenser ikke lastevekt. I praksis betyr det at sekshjulinger med tørrvekt på eksempelvis 480 kilo og lastekapasitet på 400 kilo tillates i løypene. Sekshjulingen kan da også trekke tilhenger som eksempelvis veier 500 kilo, og fortsatt befinne seg på lovlig side av forskriften.

Kommunen ser derimot på det som svært problematisk hvis kjøretøyets tørrvekt går over 500 kilo, uavhengig av om det skal lastes eller ikke. Dette rammer blant andre Pettersen, som eier en firehjuling som har en tørrvekt på 598 kilo, som bare har en lastekapasitet på 137 kilo, og som heller ikke tar tilhenger. Siden han ikke får ta firehjulingen sin ut på tur i hjemkommunen må han til en av nabokommunene for å dra ut på tur. Sist helg var han i Alta, der de ikke har den samme forskriften som Porsanger har. Til Ságat sier Pettersen at han skulle ønske han slapp å dra ut av kommunen, men at han ikke har noen valg, når reglene er som de er.

– Jeg kan dra på tur med den i hvilken som helst kommune, bare ikke i Porsanger, sier han oppgitt.

Han synes det er et paradoks at kommunen i et øyeblikk nekter ham å kjøre, for så å slippe kjøretøy med høyere tillatt totalvekt til i de samme løypetraseene. Leder Tom Robert Hansen (H) i kommunens natur- og ressursforvaltningsutvalg (NRFU) har en viss forståelse for at Pettersen er frustrert og opplever seg urettferdig behandlet av kommunen. Han mener likevel at det muligens gikk litt fort i svingene da man i sin tid innførte regelen for å forhindre storbiler i løypene. I dag er Porsanger den eneste kommunen i hel­e fylket med en slik vektbegrensing. – Vi har i flere omganger prøvd å få den endret, uten at vi har lyktes med det, sier Hansen til Ságat.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 23.10.2014 |

«Folkepark» på Brennelvneset

«Folkepark» på Brennelvneset

Brennelvneset:

Omtrent slik kan Brennelvneset bli seende ut fra mai neste år, hvis næringslivsinitiativet får gjennomslag hos kommunen. Ságat gjør oppmerksom på at størrelsesforholdet ikke er korrekt, men at illustrasjonen er ment å vise hvordan man tenker.

(Illustrasjon: Øyvind Lauvdahl) 

Selskapet bak rocken vil sammen med flere bedrifter gjøre Brennelvneset om til en folkepark etter å ha stablet på beina 420.000 kroner. Nå er det opp til kommunen å si ja. Hvis alt går etter planen vil det fra mai poppe opp ny infrastruktur til glede for folk flest ute på neset. Parken er tenkt bygd ut i flere etapper, men midlene de til nå har fått inn gjør at de allerede nå er klare til å bygge sju bålplasser med totalt 21 gapahuker. – Vi ønsker at lokalbefolkninga skal bruke området hele året, også vinterstid. Det er ikke alle som kommer seg på fjellet, sier Jon Arne Pettersen som er daglig leder i Finnmark Festivalarrangør, og motor for hele parkprosjektet.

Han forteller at hele ideen bak folkeparken er at den fritt kan benyttes av alle når de måtte ønske det, til hva enn de måtte ønske, enten det er bursdagsfeiringer, bålturer, sankthansfeiring eller til fredagskos. Gapahukene er planlagt kjøpt inn gjennom Tana Arbeidsservice. Selve monteringen er planlagt gjort av lokale lag eller foreninger som vil få betalt. – Vi vi mangler fortsatt noen midler til bålplassene. Her er det mulig for andre bedrifter å bli med. Får vi dette til vil folkeparken bli stående som en bauta over lokalt næringsliv og deres engasjement for lokalsamfunnet. De som har bidratt profitterer ikke på dette på noen måte, men bidrar bare av ren goodwill, sier Pettersen.

– Midnattsrocken er tre dager i året. Hensikten med parken er at vi vil det skal skje noe der alle de andre dagene i året, sier han. På noe sikt foreligger det også andre planer for å gjøre området mer tilgjengelig for folk, med bedre infrastruktur. – På sikt ser vi litt på å få laget noe for ungdommen der, kanskje en skatepark. Vi har også et ønske om å anlegge bedre vei samt å få på plass toalettfasiliteter som alle kan bruke, sier han. Den gamle tanken om å bygge en bro med en promenade utover til neset er heller ikke død. Før de kan komme i gang med første prosjekt trenger de uansett kommunens tillatelse. De har per nå ikke sendt inn noen søknad, men den er snart på vei. Hittil har de kun snakket med ordføreren, som er velvilligheten selv.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 22.10.2014 |

/assets/images/reklame/Davvi_21_10_2014.gif
/assets/images/70_000_bingo_2.jpg
/assets/images/Tana_VGS_nett.jpg
/assets/images/eAvis.gif

google plusfacebooklinkedintwitteremail