logo
Ságats eAvis Laatasveien, PB 53, 9711 LAKSELV  -  Tlf: 78 46 59 00  -  Fax: 78 46 59 01  -  E-post: avisa@sagat.no

Siste nyheter

NORAD: – Vi nedprioriteter ikke urfolk

AV STEIN TORGER SVALA

At NORAD, uten forvarsel,  har fjernet sin støtte til kjernevirksomheten til International work group for indigenous affairs,  IWGIA, kom som et sjokk for organisasjonen etter at de årlig har mottaqtt denne støtten siden 1985. Organisasjonen er den viktigste innen urfolks menneskerettigheter internasjonalt, og samarbeider tidvis med Sametinget.  NORADs avdeling for sivilt samfunn opplyser at de prioriterer utdanning og klima. NORAD er Utenriksdepartementets (UD) «direktorat» for bistandsarbeid.

Astrid Versto ved UDs kommunikasjonsenhet opplyser til Ságat at NORADsw beslutning ikke hand,er om nedprioritering av urfolks menneskerettigheter. Avdelingsdirektør i NORAD, Svein Bæra sier til Ságat at kutten i støtten henger sammen med nye prioriteringer, der utdanning og klimasaker er i fokus. UD gjør Ságat oppmerksom på at pengene er det NORAD alene som har ansvaret for. – Vil legge til at regjeringen prioriterer støtte til urfolk høyt, og har, blant annet, øremerket 100 millioner dollar til arbeidet for å sikre urfolk som lever i og av regnskogen, sier Versto.

– Dessuten er deler av støtten til FNs Høgkommissær for menneskeretter øremerket til urfolks rettighetrr. UD støtter også flere frivillige organisasjoner som arbeider med urfolk, samt Sametingets og Galdus internasjonale virksomhet, legger hun til. – Det er jo et grunnleggende prinsipp, det du bor i, det du lever av, det tar man bedre vare på, og derfor annonserte jeg også i dag en støtte på 100 millioner dollar, for at nettopp vi skal være med å støtte urfolks arbeid for å ta vare på regnskogen, uttalte klima- og miljøminister Tine Sundtoft i en tale på den internasjonal konferansen om regnskogenes situasjon, som Regnskogfondet arrangerte i Oslo i september i fjor.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 27.03.2015 |

Aarebrot om kjøp av listeunderskrifter: Opplæring i korrupsjon!

Aarebrot om kjøp av listeunderskrifter: Opplæring i korrupsjon!

Forkastelig:
Prinsipielt forkastelig, mener professor Frank Aarebrot.

AV STEIN TORGER SVALA

At Samefolkets Parti betaler stykkpris for å få samlet inn 500 under­skrift­er slik at partiet får delta i fylkestingsvalget, er ikke ulovlig fast­slår professor Eivind Smith ved In­sti­tutt for offentlig rett ved Uni­ver­si­tetet i Oslo til Ságat. – Da forutsetter man at de som skriver under gjerne vil støtte dette initiativet. Det tror jeg ikke kan være noe problem, sier Smith. – Det er ikke mye penger det gjeld­er, sier han. Professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, Frank Aarebrot stiller han seg meget kritisk til etikken i måten partiet skaffer seg de 500 underskriftene på. – Dette er i hvert fall ikke noen opp­læring i demokrati. Det er tvert i mot opplæring i korrupsjon, mener han.

Praksisen mener han prinsipielt er forkastelig. – Det er klart at det er fullstendig uetisk, og uakseptabelt, sier professoren. Han sier det ikke er hensikten med valgloven. Aarebrot sier at lovens hensikt er at om du skal registrere deg som liste, eller politisk parti, så skal folk være overbevist, eller støtte ideen, eller ønsker at ideen skal komme frem og bli representert ved valget. – Betalte de for stemmer, så hadde det vært brudd på loven, og det ville være straffbart, faktisk, sier han. – Departementene sier det er lovlig, så da fortsetter vi med det, sier John Nystad i Samefolkets Parti til Ságat. Fylkesordfører i Finnmark, Runar Sjåstad (AP) har også uttrykt at han synes det er moralsk forkastelig at Samefolkets Parti betaler russen i Karasjok og Kautokeino 75 kroner for hver underskrift de sanker inn for lista.

Nystad slår tilbake mot fylkesordfører Runar Sjåstad, som han mener kaster stein mens han selv befinner seg i et glasshus i denne sammenheng.  – Han bør ikke snakke om moral, når han kjenner til sitt eget ungdomsparti AUF som verver mindreårige 12-14 åringer, med løfter om gratis skolemat, at skolen skal begynne senere, samt gratis skoleskyss. Hallo! Da snakker vi om en forkastelig fremferd, sier Nystad til iFinnmark. I den anledning viser Nystad også til de store partienes tradisjon for medlemsjuks for å skaffe seg partistøtte.  Nystad er forøvrig svært fornøyd med den oppmerksomhet saken har fått, og tror det vil hjelpe russen når de skal samle inn underskriftene.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 26.03.2015 |

Samisk viker - selv hos en lærer

Gaup

Foretrekker norsk:

Sissel Gaup er samisklæreren med samisk som morsmål, men som foretrekker norsk språk på nettet.

(Foto: Stein Torger Svala)

AV STEIN TORGER SVALA

Sissel Gaup er lærer ved Karas­jok skole og en aktiv opposisjonspolitiker i kommunestyret. Samisk språk er hennes morsmål, arbeids- og hverdagsspråk. Hun regner seg som flytende i begge språk. Likevel foretrekker hun norsk. – Når jeg går på nettet, så velger jeg ofte det som står på norsk, for det går fortere å lese det, sier hun til Ságat. Det samme skjer i arbeidet på skolen, erkjenner hun. – Er det på to språk, så foretrekker jeg norsk når jeg leser, sier hun. Det er den samme tilbakemeldingen hun får fra egne, samiskspråklige elever. Forklaringen mener Gaup ligger i vanens makt, og at hun er vant til å bruke det norske språket når hun leser.

På den annen side er hun opptatt av at samisk må være tilstedeværende på internett, siden nettet overtar for de fleste medier. – Samtidig synes jeg det er veldig beklagelig at NRK Sápmis nettside er nesten kun på norsk. Den skulle vært gjennomgående på samisk, mener hun. Men hun berømmer den samiskspråklige avisa Ávvir har fått en ny nettside. – Den synes jeg er helt suveren. Der leser jeg samisk fordi alt er på samisk, sier hun. Hun deler ikke høgskolelektor John Henrik Eiras syn på at den samiske ortografien med sine spesielle bokstavtegn er årsak til liten nettleselyst blant samiskspråklige.

– Det er ikke rart at vi velger å bruke norsk. Ser du eksempelvis samisk synlig noen steder i Karasjok? I det offentlige rom så ser du ikke samisk, mener hun. Utfordringene for det samiske språk stopper ikke der, for som lærer kan hun peke på at selv i 2015 så mangler samisk skole enorme mengder med læremidler. – Elektronisk finnes det nesten ingen verdens ting. Er det rart vi da velger å lese norsk? spør Gaup. Hun etterlyser fokus på de ting hun peker på, og mener ortografidebatten er et feilspor. – Vi har en oppvoksende generasjon som ikke ser samisk i det offentlige rom og på nettet. Hvorfor skal de lese på samisk når de ikke vokser opp med samisk? undres hun.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 25.03.2015 |

Samefolkets Parti kjøper underskrifter

Nystad

Betaler russen:

Russen ved de samiske videregående skoler får 75 kroner for hver underskrift de skaffer Samefolkets Parti slik at partiet får delta i fylkestingsvalget, opplyser John Nystad.

(Arkivfoto)

AV STEIN TORGER SVALA

Det er bråhast for Samefolkets Parti om de skal få delta i fylkestingsvalget, for fristen for innlever­ing går ut ved midnatt den 31. mars. Partiet er blant flere i Finn­mark som har mistet partistøtt­en på grunn av manglende inn­rapp­orter­ing av fjorårets aktiviteter. Nominasjonen ble gjort unna forrige helg, og nå tyr de til drastiske metoder for å få samlet inn de nødvendige 500 underskrifter for listas godkjenning, slik loven krever.  Måten de gjør det på er uortodoks, for de har gått i allianse med russen ved Samisk videregående skole i Karasjok og Kautokeino. Russen får betalt 75 kroner per underskrift de bringer inn.

– Russen har vært veldig positive, og behøvde bare tolv timer på å bestemme seg for å gjøre dette, forteller lokallagsleder John Nystad i Samefolkets Parti i Karasjok til Ságat. Han sier han har fått «go» for å bruke nesten 40.000 kroner til underskriftsinnsamlingen fra landsstyreleder Birger Nymo. – Vi måtte gjøre det på denne måten om vi i det hele tatt skulle få dratt i gang dette arbeidet, mener Nystad.  Det har vist seg å være en utfordring å finne kandidater, sier Nystad.
Kandidatene er fra Karasjok, Kau­to­keino, Alta, Nesseby og Vadsø.

– Vi har vært i kontakt med folk andre steder, men det viser seg å være for kort varsel for mange, sier lokallagslederen. Dette var også en utfordring for partiet ved siste sametingsvalg. – Nå håper jeg folk tar godt i mot russen når de kommer og banker på dørene. Det er svært viktig at den samiske stemme vises og høres i fylkestinget, og det blir et stort tap om den forsvinner, sier Nystad.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 24.03.2015 |

Tana AP vil la kombinasjonsutøvere fiske krabbe - Finnmark AP vil ikke

Tana AP vil la kombinasjonsutøvere fiske krabbe - Finnmark AP vil ikke

KRITISK: 

– Vi har vansker med å tro at fiskeripolitisk utvalg i Finnmark AP virkelig mener at kombinasjonsnæringsutøvere som fisker krabbe skal fratas denne retten, sier tanaordfører Frank Ingilæ. Saken skal opp til diskusjon på Finnmark APs årskonferansen i Kirkenes denne helga.

(Foto: Torbjørn Ittelin)

AV TORBJØRN ITTELIN

Styret i Tana Arbeiderparti har gått gjennom innstillingen og forslagene fra Finnmark Arbeiderpartis fiskeripolitiske utvalg - Framtida for sjømatnæringen. Innstillingen skal legges frem for Finnmark Arbeiderparti sin årskonferanse som avvikles i Kirkenes denne helga.  – Vi har vansker med å tro at utvalget virkelig mener at kombinasjonsnæringsutøvere som fisker krabbe skal fratas denne retten. Det bryter fullstendig med nærhetsprinsippet som utvalget ellers forfekter, og vil gjøre det enda vanskeligere å opprettholde den spredtbygde bosetningen i mange fjordstrøk, sier tanaordfører Frank Ingilæ. – Forslaget om at retten til å fiske krabbe skal gjøres avhengig av at man også leverer annen fisk må derfor strykes, sier han om innstillingen som legges frem.

– Finnmark AP har gjennom lang tid stått på at finnmarkingene har en grunnleggende rett til å drive fiske i sine nærfarvann. Det samme har Finnmark fylkeskommune. Hvis utvalget mener at finnmarkingene ikke har en slik grunnleggende rett, vil det rett og slett bli illusorisk å tro at man kommer noe lenger enn man tidligere har gjort selv om nærhetsprinsippet til en viss grad er beholdt. Men det er et prinsipp uten noe særlig juridisk innhold, sier Ingilæ. Når det gjelder konkrete forslag som kommer frem i innstillingen fra Finnmark APs fiskeripolitiske utvalg, så finner Tana AP det også uforståelig at utvalget går inn for å oppheve kvotebindingene til Finnmark.

– De eneste som vil tjene på det er kvoteeiere, som lenge har ønsket en slik ordning for at de på en enklest mulig måte og med størst mulig profitt skal kunne selge kvoter hvor og når de måtte ønske, sier Ingilæ. – Det kan umulig være av samfunns­messig interesse for Finnmark Arbeider­parti å bidra til ordninger som tapper fylket for kvoter. Forslaget må derfor avvises, legger han til. Lokalpartiet stiller seg også undrende til at man åpner for ytterligere strukturering innenfor alle flåtegrupper. – Det vil si samling av kvoter på færre hender, med færre aktive fiskere som et resultat av dette. Det er uakseptabelt, sier Ingilæ.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 21.03.2015 |

5-klassinger tolker John A. Savio i undervisningsopplegg

Savio-utstilling

PROFF INNRAMMING:

Kirsti Jerijärvi har stått for innramming av bildene som får dem til å fremstå som riktige kunstverk. Her med Signe, Ida Johanne og Marikken fra Hesseng skole.

(Foto: Silje B. Kvammen)

AV SILJE B. KVAMMEN

Femteklassingene i Sør-Varanger har latt seg inspirere av kunstneren John A. Savios historie og Saviomuseet inviterer folket til utstilling. Museumsformidler Kirsti Jerijärvi har høsten 2014 reist rundt til samtlige skoler i Sør-Varanger. På Skogfoss, Tårnet, Bøkfjord, Hesseng, Bjørnevatn og Kirkenes skole har hun undervist 5. klassingene om kunstneren John A. Savio. Saviomuseet er en del av den kulturelle skolesekken lokalt, og lokalhistorie er en del av 5. klassingenes pensum. – Undervisningsopplegget vårt går under fagene historie, samfunnsfag og ikke minst kunst og håndverk. – Jeg åpnet undervisningen med å spørre elevene om de visste hvem John Savio var, og det ble lagt mye vekt på hvordan det var å vokse opp i Sør-Varanger i Savios barndomstid.

Kjærlighetshistorien til Savios foreldre var ikke helt ukomplisert, men desto mer veldig romantisk, noe som utstillingen bærer preg av. Museumsformidleren kan fortelle at elevene ble svært revet med av historiene, og hun ble overrasket over hvor mye de klarte å huske. Hun har bevisst trukket paralleller mellom nå- og datid for å vekke interessen, noe som tydeligvis hadde stor virkning på 10-åringene. Idet man kommer inn 2. etasje på Saviomuseet møter blikket en «fargerik» utstilling, fargerik i tolkningen av Savios verk sett gjennom 5. klassingers øyne. Elevene har fått innføring i forskjellige grafiske teknikker, man kan se kunstverk laget i trykk fra garn og lim, tresnitt og utskjæringer i gipsplater.
 
– Saviomuseets hovedfokus i 2014/2015 er nettopp kunstformidling, med undervisningsopplegg spesielt rettet mot grunnskolen, forteller museumsleder Liv Astrid Kvammen. Kvammen forteller om svært stolte 5. klassinger som deltok på åpningen den 9. mars. – Det ble servert champagnebrus i stettglass, og de kunne gå rundt og betrakte kunstverkene sine akkurat som på et ekte vernissasje. – Dette har visstnok også resultert i at de barna med samisk eller finsk bakgrunn har blitt ekstra stolt av identiteten sin, legger Jerijärvi til.  Det er første gang Saviomuseet har et eget undervisningsopplegg som en del av formidlingen, og planen er å ha én slik utstilling i året. Førstkommende tirsdag skal det igjen holdes «Saviokafé», hvor en av lærerne fra 5. klassetrinnet skal komme og fortelle om erfaringen gjennom prosjektet.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 20.03.2015 |

Hun skal lede Samejubileet i 2017

Bransfjell

gleder seg til ny jobb:

Ida Marie Bransfjell får et stort ansvar når Samejubileet 2017 skal planlegges de neste to årene.

(Arkivfoto: Anna Liisa Jåma)

AV ERIK BRENLI

Ida Marie Bransfjell pakker kofferten og setter kursen fra Røros til Trondheim i juni. Der skal hun starte i jobben som prosjektleder for Samejubileet 2017. – Det gikk ut en utlysning på stillingen før jul, og det har vært en prosess siden da hvor jeg har vært inne til intervju. Nå har jeg blitt formelt ansatt som prosjektleder for det nasjonale jubileet, og starter for fullt i den jobben 1. juni, forteller Ida Marie Bransfjell til Ságat.  Hun gleder seg stort til å starte opp i den interessante stillingen. – Dette blir en kjempespennende jobb, og en stor utfordring. Men jeg er godt motivert for å starte i jobben, og gleder meg til å være med på denne store hend­elsen, sier Bransfjell til Ságat.

Det er en styringsgruppe bestående av Rune Kjenstad (Trondheim kommune), Knut Wik (Sør-Trøndelag fylkeskommune), Lennart Mikkelsen (Sametinget) og Kristin Sara (Samisk rom), som nå har ansatt Bransfjell. Også Kjell Derås er tilsatt i prosjektet. Dette ble offentliggjort på et innspillsmøte om jubileet tirsdag.  I 2017 er det hundre siden det første samiske landsmøtet, Landsmøtet som fant sted i Metodistkirken i Trondheim 6. februar i 1917, var et sørsamisk initiativ og ble et svært viktig begivenhet for det samiske organisasjonslivet. Det var første gang i historien nord- og sørsamer fra forskjellige land samlet seg til et stort møte for å drøfte og belyse felles saker og problemstillinger. Elsa Laula Renberg stod bak både ideen om og virkeliggjørelsen av møtet som samlet over hundre deltakere, derav en stor del kvinner.

Samejubileet i 2017 vil bli en nasjonal markering. Sametinget, Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune har i fellesskap arbeidet fram et foreløpig konsept for samisk jubileum i 2017. Der tenkes det brede kulturmønstringer med samisk filmfest, musikk og teater. – Dette skal bli en feiring som hele landet skal kunne ta del i, der hovedsete for feiringen vil være i Trondheim. Det vil bli en rekke arrangementer der, men vi vil også ha andre arrangement i andre deler av landet. Vi kan sammenlikne dette litt med det nylig gjennomførte grunnlovsjubileet, men­er Ida Marie Bransfjell.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 19.03.2015 |

Tidligere sametingspresident: – Samisk ortografi ikke bærekraftig

Nystø

Kan takke seg og sine:

– Samene selv har stilt seg i situasjonen med flere ulike, og kanskje for utilgjengelige rettskrivingsformer, mener tidligere sametingspresident Sven-Roald Nystø.

(Foto: Steinar Solaas)

AV STEIN TORGER SVALA

Tidligere sametingspresident Sven-Roald Nystø mener situasjonen med flere samiske rettskrivingsformer ikke er bærekraftig. Høyskolelektor John Henrik Eira har pekt på valget av «tsjekkiske» bokstaver i nordsamisk og andre løsninger for de andre samiske dialektene som årsak til stagnasjon eller nedgang i bruken av samisk skriftlig. Bekymringsfullt lave lesertall for samisk på nett, mener lektoren kan settes i sammenheng med at skriftspråket er gjort for utilgjengelig. Tanken er ikke fremmed for tidligere sametingspresident (1997-2005) Sven-Roald Nystø. – Jeg deler flere sider ved Eiras frustrasjon. Situasjonen med flere samiske ortografier og en utvikling med kanskje enda flere ortografier er ikke bærekraftig. Eira fremmer et vesentlig poeng med hensyn til gjeldende ortografier på samiske språk, eller samiske dialekter som Eira sier, sier Nystø til Ságat.

Han peker på at det brukes latinske bokstaver for lulesamisk. Da dette ble fastsatt, ble både teknologiske og pedagogiske argumenter fremmet. – Men den tyngste begrunnelsen for de valg som ble foretatt var egentlig av identitetspolitisk art. Det gjaldt å markere forskjeller i forhold til «nordsamisk», forklarer han. – De valg som Eira refererer til, er gjort av samene selv, via Nordisk samisk språknemnd som fagorgan. Den generasjon språkfolk som arbeidet fram disse ortografiene, har i etterhånd vært lite lystne på å engasjere seg i fornyede behandlinger av ortografispørsmål. Det inkluderer også meg, med hensyn til lulesamisk, innrømmer Nystø. – For egen del har jeg valgt å delta i andre gjøremål vedrørende samisk, men har i sum vært mindre engasjert i samisk språk­arbeid, forklarer han.
 
Nystø arbeider i dag ved Árran lulesamiske senter som seniorrådgiver innen forskning, utdanning og nordområdespørsmål. Han er mindre sikker på om omorganiseringen av Samisk språkråd til Samisk språkstyre i sametingssystemet i Norge, er hele forklaringen på at arbeidet med samisk språk har mistet kraft og oppfattes mindre prioritert i Sametinget enn i «gode gamle dager». Da velger Nystø heller å vise til at på språkfeltet, som i andre samiske saker, er den idealistiske kraft også i ferd med å ebbe ut i takt med «normaliseringen og profesjonaliseringen» av arbeidet med samisk språk. Det mener han krever økte ressurser og sterkere samiske språkinstitusjoner som også arbeider mer effektivt med samiske språktiltak.  – Dette må nok ledes av andre enn de som sto for ortografiarbeidet, mener Nystø.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 18.03.2015 |

Konkursen i Samisk Fotballforbund: – Kan være straffbare forhold

AV TORBJØRN ITTELIN

Det kan ligge straffbare forhold i konkurssaken mot Samisk Fot­ball­forbund og styreleder Mikkel Isak Eira. Dette kom frem da det ble åpnet konkursbegjæring i form av en skiftesamling i Indre Finn­mark tingrett mandag. – Vår oppgave er å legge frem en redegjørelse ut i fra den dokumentasjonen og de opplysningene vi har fått inn. Så er det opp til påtalemyndighetene å avgjøre om de skal gå videre med saken, sier advokatfullmektig Kjell-Arne Mathisen i advokatfirmaet Gisle Loso som er bostyrer i saken. Konkursen ble åpnet etter be­gjær­ing fra Sametinget. Av den foreløpige boinn­beret­ning­en kommer det frem at Sa­misk Fot­ball­forbund er skyld­ig Sametinget et tilskudd på 346.946 kroner. Totalt er det fem innmeldte krav i boet på tilsammen 560.006 kroner.

Bakgrunnen for dette er at fotballforbundet ikke leverte inn revidert regnskap til Sametinget, noe som medførte at Sametinget holdt tilbake resterende tilsagn for driftsstøtte i 2012. Dernest vedtok Sametinget å trekke tilbake også årets utbetalte støtte i medhold av bestemmelser gitt i tildelingsbrevet. Foreningens virksomhet opphørte i 2012, da det ikke var økonomiske midler for videre drift. Det har heller ikke vært penger i foreningen til å tilbakebetale innkrevd støtte fra Sametinget. Av bilagene for 2012 er kr. 9.500 utgiftsført som kontorleie til Eira. Det er ikke dokumentert leieavtale som viser at foreningen leide lokaler til sin virksomhet. Styreleder har heller ikke dokumentert utgifter på 25.000 kroner ved bruk av PC, printer, telefon og administrasjonskostnader, heter det i innberetningen. Til sist påpeker bostyrer at det ikke er dokumentert uttak med visa/debetkort fra foreningens foliokonto. Dette beløpet er på 42.487 kroner.

Mikkel Isak Eira sier han skal ordne opp i de tingene bostyrer har tatt opp i sin innberetning. – Vi ble frastjålet visakortet under vår tur til Frankrike, og det vil ta litt tid med å få dokumentert hva pengene er gått til. Men det skal vi ta opp med banken. Også det som gjelder de andre tingene skal vi finne dokumentasjon på, lover Eira. Han sier at de nå har regn­skap­et klart, men at det enda må revisjonsbehandles. – Det skal vi også få gjort i løpet av ikke altfor lang tid, slik at ingenting er uklart i denne saken. Eira sier han har god kontakt med bostyrer. – Vi har fått en oversikt over hva de trenger av dokumentasjon, og det kommer vi til å ordne, sier Mikkel Isak Eira. 

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 17.03.2015 |

De sørger for maten under «Joint Viking»

De sørger for maten under «Joint Viking»

Sørger for mat nok:

Kjøkkensjef Eva Bråthen er ansvarlig for messene på Porsangmoen og Banak. Sammen med sitt store og dyktige team sørger hun for å mate sultne soldatmager under storøvelsen Joint Viking.

(Alle foto: Marius Thorsen)

AV MARIUS THORSEN

En hel armé av kokker må til for å mette sultne soldatmager under Joint Viking. Eva Bråt-hen er kvinnen som er hærfører for troppene. – Vi har utrolig mye å gjøre under øvelsen, men vi har det veldig artig på jobb, sier Bråthen til Ságat. Hun er den som har hovedansvar for at soldater og befal mettes og kan fungere optimalt under militærøvelsen som i disse dager pågår. For å løse oppdraget sitt har hun hele 14 kokker i drift på kjøkkenene på Porsangmoen (GP) og på Banak. En lærling og flere lokale ungdommer i oppvasken bidrar også til at hjulene går rundt. – Jeg tror vi alle liker at det er hektisk, for humøret er bra og alle står på, selv om dagene kan bli lange, sier kjøkkensjef Bråthen til Ságat. Hun sier hun beundrer alle sine ansatte, som står ekstra på i forbindelse med storøvelsen.

– Vi begynner på jobb klokken halv seks om morgenen, og da er det full fart helt til vi er ferdige på jobb klokken halv sju på kvelden, opplyser Bråthen overfor Ságat. Kokkene og de andre som er i aksjon på kjøkkenet er alle utstyrt med skrittellere under øvelsen. At det er hektisk er det ingen tvil om når man ser nærmere på tellerne. – Vi går for tiden mellom 20 og 25.000 skritt daglig, så det er helt klart hektisk, flirer kjøkkensjefen. De to messene har i gjennomsnitt et sted mellom 700 og 750 menn og kvinner til bords til hvert måltid som serveres. 500 av disse er på Porsangmoen, mens de resterende får sine måltider på Banak. – Vanligvis har vi rundt 100 på GP og rundt 20 på Banak. Så det er litt andre dimensjoner nå, fastslår kjøkkensjefen overfor Ságat.

Porsangmoen og Banak har rykte på seg for å ha god mat. – Selv om vi lager store mengder mat, og det er hektisk, legger vi mye i at både maten og servicen vår skal være god, sier Bråthen. Begge deler får hun og kokkene hennes mye skryt for. Noen av avdelingene som de siste dagene har vært på Porsangmoen har allerede reist. Og takkemeldingene har strømmet på hos Bråthen. – Jeg har fått flere takkemailer fra avdelinger som allerede er ferdige her. En mente også at servicen vår var «eksepsjonelt god». Å få slik tilbakemelding på den jobben vi gjør er kjempemorsomt for hele teamet som jobber ilag for å få dette til, sier kjøkkensjefen. Hun tror deler av suksessoppskriften ligger i at mannskapet på kjøkkenet jobber godt i lag, og at humøret hele tiden er på topp.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 14.03.2015 |

/assets/images/eAvis.gif

google plusfacebooklinkedintwitteremail