Knuser myter om samene

MYTEKNUSERNE:
Audun Lona (fra venstre), Kari Helene Partapuoli, Mikkel Berg-Nordlie og Eirik Myrhaug har utarbeidet Samisk Myteknuser. (Foto: Erik Brenli)

Samisk Myteknuser skal bringe faktabasert kunnskap om samiske spørsmål, men en av mennene bak myteknuseren, Mikkel Berg-Nordlie, tror ikke man kan «omvende» alle med fakta. – Holder Per-Willy Amundsen kjeft hvis han leser Samisk myteknuser. Hjelper det med kunnskap. Får vi vekk nettrollene med kunnskap? undret ordstyrer Kari Helene Partapuoli. – Nei. De folkene har gjort det som en hobby, og delvis som en politisk karriere. Det er ikke dem vi skal nå her. Dem kommer til å holde på på samme måten uansett, sa Berg-Norlie.

– Det er den store majoriteten av folkene vi skal nå, de som leser feilaktige påstander om samer som ikke blir motsagt. De som på sett og vis tenker at det må være noe sant i det som blir sagt. Det er det som er bakgrunnen og grunnlaget for den samiske myteknuseren. Nå gjør vi informasjon tilgjengelig, og det skal fungere som en motgift fra ytringer fra diverse politikere og organisasjoner som EDL, sa Mikkel Berg-Nordlie.

Å bringe kunnskap inn til kommende generasjoner er åpenbart en nøkkel for å få bukt med vrangforestillinger og myter om samer. Mer informasjon om samiske forhold inn i det norske skoleverket er således meget viktig, ifølge Mikkel Berg-Nordlie. Han mener utdanning er en sentral ting for å snu holdninger som har festet seg om samer. Berg-Nordlie ga også ris til journalister. – Det at debatten ble som den ble i Tromsø mener jeg skyldes blant annet at journalister ble et ekstremt lett bytte for politikere som ville få ting til å virke verst mulig. Journalister og lærere er to av de nøkkelgruppene vi vil nå, sa Berg-Nordlie.

| 2013-05-25 |

FrP-Boland trakk seg

TOR REIDAR BOLAND (FrP) (Arkivfoto)

Partiveteranen Tor Reidar Boland har trukket seg som leder i Porsanger Fremskrittsparti. Boland bekrefter at det i lengere tid har murret i partiet. Begeret ble fullt da noen innkalte til styremøte, uten at styreleder Boland var orientert.

– Som styreleder opplevde jeg plutselig å bli innkalt til mitt eget møte. Dette er helt uholdbart, sier Boland til Ságat. På dette møtet vedtok flertallet at medieutspill skal behandles i medieutvalget før uttalelser til pressen. Det ble av flere tolket som at partilederen ble ilagt munnkurv.

– Jeg kan ikke akseptere munnkurv, og at medieutvalget i partiet skal kalles inn hver gang vi får et spørsmål fra media. Det går ikke. Jeg må bare si «Look to Sovjet», sier Boland oppgitt.

Han sier at partiets håndtering av barnevernssaken også er en av årsakene til at han valgte å trekke seg som partileder. – Porsanger FrP uttrykker full tillit til kommuneadministrasjonen, noe jeg ikke har i det hele tatt. Når jeg ikke engang får si min mening, så er demokratiet i partiet helt borte, hevder Boland.

Nyvalgt partileder Torgeir Thomassen kaller Bolands uttalelser for soloutspill, og sier til Ságat partiet har slitt med «to løse kanoner». Thomassen understreker at Porsanger FrP har full tillit til rådmann Gunnar Lillebo.

| 2013-05-25 |

Elektrisk feil FORSINKET Ságat

En elektrisk feil i trykkpressa medførte at lørdagsavisa gikk noe forsinket i trykken fredag ettermiddag. Dette medfører at papiravisa til abonnentene sør for Finnmark samt i Alta og Kautokeino kan bli noe forsinket i posten.

Som en kompensasjon til våre lesere legger vi ut avisa gratis til alle på internett (se venstre spalte, helt nederst). Vi beklager forsinkelsen.

| 2013-05-24 |

Coop vil legge ned butikkene i Børselv og Billefjord

JAN-IVAR ALSÉN (Foto: Lars Birger Persen)

Onsdag ga styret for Coop Finnmark administrasjonen fullmakt til å legge ned tre av kjedens distriktsbutikker i fylket. Vedtaket berører Børselv og Indre Billefjord i Porsanger, samt Jakobselv i Vadsø kommune. Administrerende direktør Jan-Ivar Alsén forteller at løpet allerede er kjørt for Jakobselvs del. Her avvikles driften i løpet av juni måned. Når det gjelder butikkene i Porsanger blir den endelige avgjørelsen tatt over sommeren.

– Nå er det opp til brukerne i Billefjord og Børselv, sier Alsén. Han har fått styrets fullmakt til å legge ned begge steder. Men om lokalbefolkningen støtter opp om butikken sin ved å handle der, så vil den ifølge ham bestå. – I august vil vi ta en beslutning som avklarer saken. Så om befolkningen ønsker butikken, så må de bruke den, understreker Alsén. Ifølge Alsén er det svake resultater i driften som er årsaken til at nedleggingsspøkelset er svært så nær.

– Inntektene dekker ikke løpende kostnader til bygg og drift. I dagens dagligvaremarked er det ikke rom for å subsidiere butikker. Vi har ikke annet resultatkrav enn at inntektene skal dekke kostnadene, forklarer Alsén. En nedleggelse vil ifølge ham føre til at 1,8 årsverk forsvinner i både Børselv og Billefjord. Alsén vil ikke uten videre endre åpningstidene for å kutte kostnader. – Butikken hadde tidligere kortere åpningstid, da vi endret den til kl 20 økte omsetningen mer enn kostnadene. Men hovedutfordringen på butikkene er at omsetningen er for lav, sier administrerende direktør Jan-Ivar Alsén til Ságat.

| 2013-05-24 |

Tana: Advarer mot bråtebrann

FLERE EPISODER:
Overbefal Jan Leonhardsen og fungerende brannsjef, Odd-Reidar Biti, forteller at det har vært flere uheldige episoder med bråtebrann i det siste, der de har vært nødt å rykke ut. (Foto: Siv Irene Andersen)

Fungerende brannsjef i Tana, Odd-Reidar Biti, advarer folk mot bråtebrann. – Vi har hatt flere episoder i det siste der brannen har kommet ut av kontroll, forteller han. Han forteller at han stadig får telefoner fra engstelige naboer eller forbipasserende. – Det er ikke lov å gjøre opp ild som kan føre til brann. Bråtebrenning kan få alvorlige konsekvenser. Det er fare for liv og helse, understreker Biti til Ságat.

Han forteller at det ofte viser seg at folk tror de har kontroll, så kommer det et lite vindpust som får brannen til å spre seg raskt. – Det er lett å miste kontrollen, især når det er så tørt som det er nå, påpeker den fungerende brannsjefen. Biti forteller at røyken er giftig, og inneholder helsefarlige og kreftfremkallende stoffer. – Det er nok ikke mange som tenker på hvor giftig denne røyken er. Bråtebrenning er svært uheldig for astmatikerne og allergikere. For enkelte kan bråtebrenning utgjøre en fare for liv og helse, påpeker han.

– Det kan også bli dyrt dersom brannen kommer ut av kontroll. De må da betale fra egen lomme, for utrykningen som består av 15-20 menn, påpeker Biti. Han forteller at selv om det kanskje bare tar noen minutter å slukke brannen, skal brannmennene ha betalt for to timer, er dette utenom arbeidstid så kommer det overtid i tillegg. – I verste fall kan liv gå tapt, hus kan ta fyr eller det kan oppstå skogbranner. Jeg vil på det sterkeste advare mot bråtebranning, sier Biti.

| 2013-05-24 |

Bjørn tar rein i Hedmark

SNO forsøkte først å skremme vekk en bjørn som tok rein i kalvingslandet til Svahken sijte i Engerdal kommune i Hedmark til et annet distrikt med helikopter, men fikk ikke fjernet dyret. Dermed forlot de området, og etterlot seg en sulten bjørn i et område prioritert for tamrein. Nå må de seks personene tilknyttet reinbeitedistriktet selv holde oppsikt med flokken sin, og forsøke å hindre tap av rein til bjørn, i et område på over 500 kvadratkilometer. – En håpløs oppgave, sier reineier Jon Anders Mortensson.

– Vi er ute og gjeter på utkikkspunkt, men før eller senere kommer bjørnen til å ta nye rein, sier han. Mortensson er skuffet over Direktoratet for naturforvaltning som han mener ser bort fra beskyttelsen han som reineier har fått gjennom rovviltforliket. – I dette aktuelle området skal det ikke være rovdyr. DN legger nå opp til at bjørn skal etableres i kalvingslandet vårt. De legger opp til at bjørnekvoten skal fylles ved å ta i bruk kalvingslandet til Svahken sijte som lokalitet for bjørn, et område hvor det ikke skal være bjørn, sier Mortensson.

Han sier det heller ikke er noen god løsning å jage vekk bjørnen fra kalvingslandet til Svahken sijte. – Nei, det er ingen optimal løsning, selv om den var tenkt jaget til nabodistriktet hvor det er kalving et stykke unna lenger nord enn dit bjørnen var tenkt jaget. Østover fra oss er det kalvingsland på svensk side. Bjørnen burde vært flyttet lengst mulig sør i et område som er avsatt for bjørn, sier han. Mortensson sier distriktet ba om fellingsløyve, men fikk avslag. – Den eneste muligheten vi har nå til å ta ut bjørnen er hvis vi handler i nødverge, sier Mortensson.

| 2013-05-24 |

Mari Boine om «Joikabolle-stunt» i Moss: – Dette er lavmål

(Foto: Festivalen Sin)

Festivalen Sins styremedlem Lars Erik Bergmann promoterte Mari Boines konsert i byen 23. august med å paradere gjennom 17. maitoget i Moss ikledd en joikabolleboks med Boines navn på. Det får artisten til å se rødt. – Dette er lavmål av festivalen, sier Mari Boine. Hun postet bildet fra 17. mai-toget med følgende tekst: «Jeg ler, men gråten tar meg og tenker sakte sakte sakte går det fremover», skrev Boine blant annet.

Lars Erik Bergmann forklarer: – Jeg har fulgt flaggdebatten de siste ukene, og det virvles opp mye brungrumsete ytringer i kjølevannet av denne. Festivalen Sin ønsker å være en inkluderende festival med fokus på fred, frihet og demokrati, sier Bergmann til Festivalen Sins hjemmeside. – Jeg synes Mari Boine trengte en storslagen lansering og 17. mai toget føltes i denne sammenheng som en god anledning, sier Bergmann videre.

Festivalsjef Tony Fjærgård sier til Ságat at stuntet var ment som en humoristisk hyllest til en stor artist. – I 17. maitoget i Moss hvert år har vi rakkel og moro, og enden på toget er kjent for humor og fjas. Vår intensjon var å lage humor, og kanskje gi et spark bak og si hvor latterlig vi synes den samiske flaggdebatten her i Moss har vært, sier Fjærgård. – Vi ser at det kan komme feil ut, og er den siste som vi ønsker å støte er Mari Boine. Hun er en av de artistene som vi er mest stolt av å få besøk på festivalen noensinne. Vi legger oss helt flate og beklager, sier han.

| 2013-05-23 |

Fiskarbonde kastes på land

OLAV LAVIK DIKKANEN (Foto: Siv Irene Andersen)

Olav Lavik Dikkanen fra Nesseby frykter at Fiskeridirektoratets forslag om å innføre en minstelengde på 6 meter for fartøy på kongekrabbefiske kan bli en realitet. – Hvis dette forslaget blir vedtatt, så blir jeg regelrett kasta på land som krabbefisker, sier Olav Lavik Dikkanen fra Nesseby i Øst-Finnmark til Ságat. Han forteller at båten hans er 5,30 meter lang. Det vil si at den er 70 centimeter for kort i forhold til Fiskeridirektoratets forslag om minstelengde for fartøy.

Nessebyværingen planlegger ikke å skaffe seg en større båt, og for ham er det helt uaktuelt å finansiere nytt fartøy ved å ta opp store lån. Han sier at det at han ikke har gjeld på båt og utstyr gjør det lønnsomt for ham å fiske kongekrabbe. Krabbefisket gir Olav en kjærkommen ekstrainntekt som sauebonde, og i fjor tok «fiskarbonden» opp kongekrabber fra Varangerfjordens dyp for rundt 100.000 kroner.

Ifølge Fiskeridirektoratet vil et forbud mot bruk av fartøy under seks meter gjelde for alle båter som fisker kongekrabbe. Det bekrefter regiondirektør i Fiskeridirektoratet, region Finnmark, Hermod Larsen, overfor Ságat. – Forslaget om å begrense mindre fartøy fra å delta i fiske etter kongekrabbe i kvotebelagte områder, handler blant annet om små fartøy er egnet og utrustet til å drive slikt fiske, sier regiondirektøren. AP-nestleder Helga Pedersen vil å ta opp forslaget om å innføre minstelengde for fartøy på krabbefiske med fiskeriminster Lisbeth Berg-Hansen.

| 2013-05-23 |

Tana vil ha 5 km-sonen tilbake, støttes av naboene

KAREN INGA VARS (Foto: Siv Irene Andersen)

Tanapolitiker Karen Inga Vars (V) fremmet, og fikk alle i kommune­styret i Tana med seg på et krav om å gjeninn­føre den såkalte 5-kilometersgrensen for innlandsfiske. Nå får Tana også støtte av nabokommuner. Initiativet fra Vars har kommet etter at bygdene i Tana og Ifjordfjellet har opplevd en sterk vekst i innlandsfisket, da spesielt fra fiskere fra Finland. I vedtaket ber også Tana kommune om at de andre kommunene i Finnmark gjør lignende vedtak i sine kommunestyrer. Og de vil bli hørt.

Allerede i fjor, i desember, vedtok Karasjok kommunestyre, å be om en gjeninnføring av fiskesonen. – Vi behandlet saken 13. desember, og vi støtter fullt ut det som Tana nå har vedtatt. Vi vil ha tilbake 5-kilometerssonen, forteller ordfører Anne Toril Eriksen Balto (Sp) til Ságat. Nesseby kommune vil ta opp saken på et formannskapsmøte i slutten av måneden. – Vi skal løfte saken inn for formannskapet 31. mai. Der vil jeg foreslå at vi støtter Tana og deres krav om gjeninnføring av fiskesonen, sier ordfører Knut Store (Ap) til Ságat.

Også i Porsanger kommune er det mange gode fiskevann, og ordfører Knut Roger Hanssen (H), sier han har merket seg debatten som har gått i media den siste tiden. – Vi skal ta en åpen diskusjon om temaet. Jeg vil først drøfte saken i formannskapet, og hvis formannskapet mener vi skal følge Tana kommune i denne saken, vil vi ta det opp som en sak til kommunestyret, sier Hanssen.

| 2013-05-23 |