logo
Ságats eAvis Laatasveien, PB 53, 9711 LAKSELV  -  Tlf: 78 46 59 00  -  Fax: 78 46 59 01  -  E-post: avisa@sagat.no

Siste nyheter

Reintap: Får ikke dokumentere med video

Gaup

Forverrer:

At John Tor Gaup må frakte kadaveret 100 km en vei, gjør at rovdyret mister maten og må drepe på ny.

(Foto: Privat)

AV STEIN TORGER SVALA

John Tor Gaup dokumenterer rovdyrtap med video, men det holder ikke for myndighetene. Reineieren er med flokken sin på sommerbeiteland ved Snefjord i Måsøy kommune. Kalvingen tar snart til for fullt, og egentlig skulle dette handle om vårglede og nytt liv. I stedet handler det om stadige rovdyrtap og frustrasjon over politiske reguleringer.

– Jeg har et problem med fuglene, sier John Tor Gaup til Ságat. Da snakker han ikke om snespurven. Problemet har han dokumentert vel med en video lagt ut på NRK Sápmi. De tydelige spor­ene etter en voksen reins håpløse kamp mot overmakta i form av en ørn.  For reineierne er det ikke uvanlig å være vitne til at ørn dreper voksen rein, og det skjer hele året. Gaups frustrasjon er ikke at naturen går sin gang. Han beundrer ørnen som predator. – Den er faktisk en god jeger, slår han fast.

Men at foto og video av ferske spor og kadaver ikke holder som bevis når rovdyrdrepte rein kreves kompensert, er uholdbart, mener han. Om Statens naturoppsyn (SNO) varsles om rovdyrangrep, så kommer de ikke, hevder han.

– Vi må frakte kadaveret til SNO, sier Gaup. Det har sine sider, og innebærer store merkostnader for reineierne. For avstanden fra Sne­­fjord til SNO på Stabbursnes i Porsanger er lang. I Gaups tilfelle omkring 100 kilometer og en drøy halvannen times kjøring.

– Det verste er at vi må ta kadaveret vekk, som ellers ville vært mat for rovdyrene. Da må jo rovdyrene drepe flere rein, poengterer reineieren. – Det forverrer problemet, sier han. Den statlige kompensasjonsordningen stiller nesten umulige krav til den enkelte reineier, mener han, og gjør at de knapt gidder å melde i fra.

SNO har meget strenge krav til dokumentasjon av rovdyrdrept rein, forklarer Torkjell Morset i SNO Pors­anger til Ságat. – Vi har våre prosedyrer for å dokumentere på kadaver. Vi er opplært på kadaver etter de store rovdyrene. Finner vi ikke noe, så kan vi ikke dokumentere rovdyrdrap, forklarer han. 

– Videodokumentasjon burde jo være god nok, erkjenner han, men reglene åpner ikke for det. Finner SNO ikke de spor som avslører rovdyret som har drept rein­en, så har de ikke love å påstå eller tro at det er rovdyrdrept. – Men det betyr ikke at vi ikke tror på reineieren. Det er klart at man forstår at reineierne blir frustrert over å miste dyr, men slik er det erstatningssystemet vi har i dag. Vi har ikke folk nok til å dra rundt og undersøke alt; Da hadde vi ikke fått gjort annet, sier Torkjell Morset.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 18.04.2015 |

Fylkesmannen har svart

Rådmann Gunnar Lillebo har mottatt negativt svar fra fylkesmannen i Finnmark

AV LARS BIRGER PERSEN

Ledelsen i Porsanger kommune og snuhavnselskapet Northcape Turnaroundport har i hele dag ventet på svar fra fylkesmannen i Finnmark. Spørsmålet som må avklares er om Porsanger kommune kan ta opp lån på 10 millioner kroner som skal benyttes til innskudd i kailøsningen SeaWalk.

Disse pengene ville ikke fullfinansiert prosjektet, men den kommunale innbetalingen ville gjort at leverandøren av kailøsningen SeaWalk ville sendt kaia nordover. Det er tidligere signalisert fra selskapet en behov på 10-15 millioner kroner for at produsenten ville sende fra seg den mobile kaia.

Ved arbeidstidens slutt i dag hadde fylkesmannen ikke svart som lovet. Dette førte til at styret i snuhavnselskapet kaster kortene ved å melde oppbud. Konkursen blir meldt inn til Indre Finnmark tingrett neste uke.

Tidlig fredag kveld får Ságat imidlertid bekreftelsen fra rådmann Gunnar Lillebo via tekstmelding. Han forteller at fylkesmannen har avslått kommunens ønske om å få låne de omtalte 10 millionene.

Dermed er det offisielt at Porsanger kommune ikke kan gå inn med midler i snuhavnprosjektet.

Porsanger er en såkalt ROBEK-kommune, altså en kommune som ikke er så flink til å styre økonomien sin. Dermed er Porsanger avhengig av godkjenning fra fylkeskommunen blant annet på investeringssiden. Det, så langt Ságat kjenner til er ikke kommet noen begrunnelse fra fylkesmannen på avgjørelsen. Ságat har bedt om å få oversendt dokumentet, men i og med at det nå er helgefri regner vi kke med å motta dette før kontorene åpner igjen neste uke.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 17.04.2015 |

– Pengene er trygge

Initiativtaker Ainar Borch kan berolige de som var med på «kronerullingen» for snuhavna, mens styreleder Per A. Amundsen må konstatere at selskapet hans må melde oppbud. Bildet er tatt på det åpne møtet som ble arrangert i sammenheng med kronerullingen for snuhavna. (Foto: Lars Birger Persen)

AV LARS BIRGER PERSEN

Fredag ettermiddag meldte snuhavnselskapet Northcape Turnaroundport AS at de vil slå seg konkurs.

Tidligere har det via Porsanger i vekst vært gjort et forsøk på innsamling av penger til snuhavna. Privatpersoner har skutt inn til dels store beløp, helt opp til 60.000 kroner.

Initiativtaker Aina Borch, som for tiden deltar på APs landsmøte i Oslo, kan berolige de som har skutt inn penger. Dette melder hun via Facebook:

«Til alle som har bidratt til Porsanger i vekst sitt andelslag
Vi er i ettermiddag orientert via media om at snuhavnselskapet melder seg oppløst mandag. Dette er svært beklagelig. Vårt initiativ til et andelslag for snuhavna var todelt, vi hadde både en intensjon om å bidra til ny kapital samtidig som informasjon om en spennende mulighet for Porsanger var viktig. Totalt står det 350.000 på konto i dag.

Emisjonen har ikke funnet sted enda, noe som betyr at pengene til andelshaverne står trygt på vår konto og vil bli tilbakebetalt. Vi takker for alle bidrag, små og store!»

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 17.04.2015 |

Intet svar, oppbud neste

Nestleder Helge Nicolaisen i styret for Northcape Turnaroundport.

Fylkesmannen har ikke gitt klarsignal innen arbeidstidens slutt. Nå kaster snuhavnselskapet kortene.

AV MARIUS THORSEN/LARS BIRGER PERSEN

Styret i Northcape Turnaroundport AS har i hele dag ventet på svaret fra fylkesmannen i Finnmark. Porsanger kommune har lovet å gå inn med 10 millioner i kailøsningen Sea Walk, men investeringen krever et OK fra fylkesmannen.

Rådmann Gunnar Lillebo i Porsanger sier til Ságat at han har vært i kontakt med fylkesmannen i Vadsø tidligere i dag.

– Jeg ble lovet et svar inne kloken 16, men har ikke fått noen tilbakemelding, konstaterer Lillebo overfor Ságat. – I den grad det skulle komme en tilbakemelding etter klooken 16 vil jeg sørge for å videreformidle den, sier rådmannen.

Nestleder Helge Nicolaisen i styret for snuhavnseskapet konstaterer at manglende positivt svar fra fylkesmannen betyr stopp for snuhavnprosjektet:

– Vi er da mer eller mindre ute av drift, og i en situasjon der vi ikke vil klare våre forpliktelser fordi vi ikke har nødvendig kapital, konstaterer en skuffet Nicolaisen.

Styert vil nå bruke helga til nødvendig arbeid, og så går meldingen om oppbud avgårde til tingretten neste uke.

 

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 17.04.2015 |

«Deadline» klokka 16 for snuhavna

Fredag var styret i kriserammede North Cape turnaroundport AS samlet for å diskutere situasjonen selskapet er kommet opp i. Om svaret fra fylkesmannen er negativt, blir skifteretten neste stopp. Fristen er klokka 16 i dag fredag.


AV MARIUS THORSEN/LARS BIRGER PERSEN

Styret i snuhavnselskapet møttes klokken 10 fredag formiddag i et forsøk på å finne en løsning på de finansielle problemene de har havnet i. En av sakene som skulle diskuteres i møtet var om selskapet i det hele tatt var klar til årets cruiseanløp i juni. Like før møtet fikk Ságat understreket viktigheten av at de nå kom fram til en endelig løsning.

– Selskapet er inne i en ny kritisk fase og det er ikke tvil om at dette er krevende for oss. Møtet i dag vil trolig vare i flere timer, før vi ender opp med en konklusjon, sa nestleder Helge Nicolaisen til Ságat like før møtet startet.

Ságat meldte tidligere i uka at selskapet må ha på plass et tosifret millionbeløp, trolig mellom 10 og 15 millioner kroner, før produsenten vil sende den ferdige Sea Walk-løsningen til Porsanger.

Avventer fylkesmannen

Ságat tar kontakt med Nicolaisen klokka 14,30. Da får vi vite at møtet er ferdig, og at etterarbeidet nå pågår. Nestleder Helge Nicolaisen er klar på at det nok kan gå mot slutten av snuhavn-eventyret like før det egentlig skulle begynne:

– Om fylkesmannen ikke godkjenner at kommunen kan gå inn med 10 millioner i seawalken, er det i realiteten skifteretten neste for selskapet. Da vil ikke selskapet (NCTP) klare sine forpliktelser. Så fristen er i realiteten ved arbeidstidens slutt klokka 16 i dag. Vi har fortsatt ikke hørt noe fra fylkesmannen, sier han.

Nicolaisen opplyser videre at alt ikke er løst om fylkesmannen sier sa til kommunens investeringsplan. – Vi mangler fortsatt midler, og må gå i dialog med leverandøren på hvordan vi skal løse dette.

Ságat følger de dramatiske timene for snuhavnprosjektet, og vil oppdatere her på siden om en utvikling skjer.

marius@sagat.no

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 17.04.2015 |

Blindpassasjer fra Ghana til Tana

Malmbåt

blindpassasjer på lastebåt:

En blindpassasjer av utenlandsk opprinnelse, angivelig afrikaner, kom natt til torsdag inn med en malmbåt til Elkems kai i Austertana, men mannen fikk ikke gå i land av politiet.

(Illustrasjonsfoto: Hans Petter Tapio)

AV TOM HARDY

Natt til torsdag la skipet «Wilson Riga» til kai i Austertana for å laste kvartsitt fra Elkems anlegg med en blindpassasjer i lasten. Mannskapet hadde ikke fått med seg at en blindpassasjer fra Ghana lurte seg ombord på et norsk skip da de kastet loss i Dunkirk i Frankrike for rundt en måned siden. Etter hvert dukket mannen opp. Det var ved 3-tiden natt til torsdag at lastebåten ankom kvartsittbruddet. Ved ankomsten sto politiet i Øst-Finnmark klar til å sjekke opp blindpassasjeren.

 – Blindpassasjeren ankom natt til torsdag, og forlater Austertana torsdag. Han blir i båten, det er besluttet innreisenekt på ham. Rederiet har nå ansvaret for ham. I og med at Norge formelt ikke slipper ham inn, sier operasjonsleder Sølve Johansen ved Øst-Finnmark politidistrikt. – Nasjonaliteten er ikke avklart, han har ikke dokumentert sin identitet. Når han er i båt er han ikke på norsk jord. Så er det slik at det er besluttet at han ikke kommer inn i Norge. Ansvaret overlates til båten han har kommet hit med, opplyser Johansen. Politiet var i Austertana og sjekket at han befant seg ombord i båten. Og overlot ansvaret til skipperen på båten.

 – Blindpassasjerer har i forhold til utlendingsloven ikke rett til å komme på land. Dette er paragraf 16 som regulerer dette. Det er politiet som bestemmer om han får komme på land eller ikke, opplyser Johansen. – Han opplyste at han kom fra Ghana, men det er usikkert fordi han ikke hadde identitetspapirer, legger han til. Båten skal videre til Vestlandet etter at den har lastet i Tana.  – Men, han vil nok etter alle sannsynlighet ikke bli sluppet av i Norge, men i det landet han kom ombord i båten på, dette er opp til skipperen å løse, opplyser operasjonsleder Sølve Johansen ved Øst-Finnmark politidistrikt.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 17.04.2015 |

Jubler: Den sørsamiske menigheten blir gjort permanent

Monica og Sigfred

fikk støtten de ønsket:

Daglig leder i sørsamisk menighet, Monica Kappfjell og leder i sognerådet, Sigfred Jåma, er tilfreds med at et enstemmig kirkemøte ga sin tilslutning til Saemien Åålmege.

(Foto: Kirken)

AV ERIK BRENLI

Vedtaket på kirkemøtet om at den sørsamiske menigheten Saemien Åålmege blir gjort permanent, ble feiret fra sørsamisk hold da vedtaket ble gjort kjent tirsdag. Daglig leder i sørsamisk menighet, Monica Kappfjell og leder i sognerådet, Sigfred Jåma, var begge glade over det enstemmige vedtaket kirkemøtet i Trondheim står bak. De 116 medlemmene i kirkemøtet markerte vedtaket med å reise seg og applaudere. – Vi gleder oss over at rammene for vår virksomhet nå blir trygg og glad. Vedtaket er et klart historisk viktig skritt for samisk kirkeliv, sier Sigfred Jåma.

Leder i Kirkerådet, Svein Arne Lindø, sier vedtaket er med på å gi samisk kirkeliv utviklingsrom. – Å være folkekirke handler også om å anerkjenne og gi utviklingsrom for samisk kirkeliv. Utviklingen i Saaemien Åålmege viser at det samiske har livskraft når det blir anerkjent og får mulighet til å utfolde seg, sier Lindø. Det var i 2009 at Saemien Åål­mege så dagens lys som en forsøksordning. Våren 2012 hadde Nidaros bispedømmeråd en evaluering av forsøksordninga i samarbeid med sørsamisk sogneråd.

Denne evalueringa ga tydelig anbefaling om at forsøksordninga burde bli en permanent ordning.
Saemien Åålmege hadde i 2009 120 medlemmer, i 2011 289 medlemmer og har nå nærmere 430 medlemmer. Saemien Åålmege ligger under tilsynet til Nidaros biskop, men har et større geografisk område for virksomheten sin si. Det særskilte kirkelige tilbudet til sørsamer i og utenfor sørsamisk språkområde skjer ved prest for sørsamer og menighetens diakon, trosopplæringsmedarbeider og daglig leder.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 16.04.2015 |

Samisk tabu i samiske Jarfjord

Jenny

Skam:

Jenny Dørmænen i Jarfjord lærte aldri samisk skikkelig. – Min bestemor sørget allikvel for at jeg lærte litt, selv om det var forbundet med skam å skulle snakke samisk for oss unge, forteller den 83 år gamle kvinnen.

(Foto: Hallgeir Henriksen)

AV HALLGEIR HENRIKSEN

Jenny Dørmænen kunne hatt samisk som førstespråk og morsmål, men har aldri lært å snakke foreldrenes språk ordentlig. Jenny er født Savio, og hennes mors fødenavn er Must, og hun må dermed sies å være en del av to store og kjente sameslekter i Sør-Varanger. Hjemme hos Jennys foreldre snakket foreldrene samisk seg imellom, men ikke så mye mens barna hørte på, eller at barna ikke skulle skjønne hva de snakket om. – Det var nok svært vanlig i mange samiske hjem i Sør-Varanger der fornorskinga har vært brutalt effektiv, sier hun til Ságat. På internatskolen på Tårnet var samisk forbudt, men hun husker at de voksne snakket samisk seg imellom over hele Jarfjord, men barna ble ikke tatt med.

– Min bestemor Johanna Must (født Madvik) insisterte imidlertid på at jeg måtte lære meg samisk, og hun holdt «kurs» for meg, og ikke minst snakka hun samisk til meg og etterhvert også litt med meg, forklarer Jenny. Skammen over det samiske språk førte til at hun ikke snakket samisk med andre enn bestemora noen ganger, og hun har aldri lært seg språket ordentlig. – Den dag i dag skjønner jeg mye når jeg hører samisk, men å snakke det blir verre. Den 83 år gamle kvinnen i Jarfjord regner seg definitiv ikke som noen samerettsforkjemper, og mener enkelte går for langt i forhold til det samiske. – Det høres for drøyt ut for meg når noen taler om en samisk nasjon. Og jeg skjønner heller ikke hvorfor vi samer skal ha eget flagg, sier hun og rister litt på hodet.

Selv har hun vært en samisk kulturbærer ved at hun og sin avdøde mann, Håkon, drev et lite småbruk med opptil 15 vintersauer, og der de hentet fisken fra fjorden. – I tillegg hadde vi lakseplass ute i Lille Jarfjord, og for meg og barna var det et høydepunkt å være der ute og fiske laks og plukke egg, sier hun og mimrer tilbake.  Tilfeldigheter kunne imidlertid ført til at hun ikke skulle vokse opp i Norge etter krigen. Faren til Jenny var nemlig spion og partisan under krigen sammen med flere andre i området rundt Jakobsnes. I oktober 1943 ble det tydelig at det kunne være livsfarlig for faren og en annen å oppholde seg lenger i Norge. – Hadde de blitt tatt, hadde de nok blitt straffet med døden, og da hadde vi ikke annet valg enn å flykte til Sovjet med den 27 fot store fiskeskøyta «Steinar», forteller Jenny. – Mye var jo uvant, men etter ei tid fikk vi jo venner og lærte oss litt russisk, og jeg tror ikke jeg har tatt noen skade av oppholdet der øst, sier hun nå, sytti år etter at hun kom tilbake.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 15.04.2015 |

ILO-fiasko i Sverige

Somby

Utfordrer sameungdom:

ILO-fiasko i Sverige bør radikalisere samisk ungdom til aktiv handling, mener førsteamanuensis Ánde Somby.

(Foto: Elin Wersland)

AV STEIN TORGER SVALA

Førsteamanuensis Ánde Somby fra Tromsø reagerer på at svenske samer ikke får gjennomslag for Sveriges tilslutning til ILO 169. Denne uka vendte nemlig den svenske Riksdagen tommelen ned for ratifisering av konvensjonen. Tidligere denne vinteren utstatte også det finske parlamentet samme sak. Somby viser til et historiske bakteppe der Sveriges brune fortid innen rase- og skolepolitikk på de mest nedverdigende måter rammet samene. – Der har de svenske samepolitikerne vært utrolig snille og tannløse ved å ikke bringe det frem. Skal samepolitikken ha en fremtid i Sverige, så må de forlate snill-gutt-politikken, og nå konfliktene bli tydelig formulert, og dilemmaene må bli brakt tydeligere frem. Det kan bare skje gjennom en radikalisering, sier Somby.
 
Somby mener å se en gjennomgående politisk linje fra den svenske samepolitiske ledelsen gjennom mange år. Den mener han har viset seg å være en ren fiasko. – ILO-konvensjonen er 26 år gammel, og i 26 år har svenske samepolitikere prøvd å få Sverige på trua til å ratifisere konvensjonen. Så får de det ikke til. Etter 26 år så må man si at dette er en fiasko, mener Somby.  Der må jeg nok henge bjella på Lars-Anders Baer, sier Somby. Baer har vært svært sentral i en årrekke i utformingen av samepolitikken i Sverige, og i utformingen av internasjonal urfolkspolitikk.  – De har utformet en diplomatisk linje ovenfor den svenske staten. De har ikke vært konfronterende i internasjonale fora, eller der det har vært mulig å bringe frem det uheldige med at Sverige ikke har brakt orden på sine urfolksrettighetsreguleringer, mener Somby. Ságat har gjort gjentatte forsøk på å få en kommentar fra Lars-Anders Baer, men uten å lykkes.

– Sverige er et imperium som aldri har vært under noe annet rike, og landet har et litt stort selvbilde i så måte. Mangelen på kritikk av svensk samepolitisk historie har medført at de svenske rikspolitikerne ikke har fått den hjelpen de har trengt i prosessen med å få brakt ILO-konvensjonen i orden. – De har ikke evnet å formulere kravene, og de har ikke evnet å levere resonnementene som skulle lede til at Sverige burde fått oppdatert og modernisert sin samepolitikk. Dessuten har svenske samer ofte demonstrert lite samhold i sentrale politiske spørsmål, mener han. – Den svenske samepolitikken som system har vært dysfunksjonell. Det er dels et ansvar for de som leder svensk samepolitikk, mener han. – Den samiske ungdommen må ta skjeen i en annen hånd, det er på tide og begynne å skrive transparenter, lager demonstrasjoner, og lage et jævla bråk, mener Somby.

Plenumsleder Stafan Mikaelsson (fra partiet Min Geaidnu) erkjenner langt på vei at samepolitikken har feilet de 26 år ILO-konvensjonen har eksistert. – I alle fall har den gjort det siden 1999 da et enstemmig sameting tok en beslutning om å oppfordre den svenske regjering til umiddelbart å ratifisere ILO 169, sier han. Han er ikke avvisende til Ánde Sombys kritikk av at svenske samepolitikere har vært «for snille» i sitt forsøk på å kjøre en diplomatisk linje ovenfor myndighetene i Stockholm. – Sett i bakspeilet i etterhånd, kan man være enige om at dette fungerer ikke. Så man kan stille seg bak den kritikken, sier han.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 14.04.2015 |

Utstilling med gamle bilder fra Karasjok

Kirsten og Martin

Imponert:

Kirsten og Martin Pope er imponert hva Beassi har fått ut av denne utstillingen.
– Det ligger mye arbeid bak den utstillingen, jeg er så imponert, sier Kirsten.

(Foto: Skjalg Jensen)

AV SKJALG JENSEN

På Beassi i Karasjok er det ennå mulig å se pennende kunst og fascinerende fotografier fra gamle Kárášjohka. Gudrun Eliissá E. Lindi er stolt over utstillingene de har på Beassi om dagen. Det er en slags collage med fem forskjellige utstillinger, der både foto, malerier, billedkunst og duodji er med. Men det hun spesielt trekker frem er bildeutstillingen «Det Karasjok som var».

Det er 30 bilder fra det gamle Karasjok som kommune har fått i fra Samemisjon. Lindi forteller at alle som har opplysninger å tilføre disse bildene blir bedt om å skrive det inn i en mappe som ligger til hvert bilde. – Mange har allerede vært og skrevet inn nye opplysninger, sier hun. Ellers så stiller Per Asle Sara ut store malerier i I Beassi bádji, Beassis verksted (Smørehallen). Denne utstillingen har fått navnet «I beistets natur». Og Smørehallens interiør er for anledninga designet av Elin Kåven.

 Ute og under den tidligere Shell-stasjonens overbygg henger det tekstilkunst av tekstil i oransje, fiolett og rødt. En ide av Gudrun E. E. Lindi og May Johanne B. Ness. Denne har fått navnet «Guovssahas» (Nordlyset). Til slutt nevner vi at også Karasjok-kofta både for kvinner og menn, piker og guttekofta også er utstilt på Beassi.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 11.04.2015 |

/assets/images/eAvis.gif

google plusfacebooklinkedintwitteremail