Karasjok-elever på Stortinget

Barnas spørretime er barnas arena for å nå fram til stortingspolitikerne våre med sine saker. Den spørretimen benyttet tre elever fra Karasjok videregående skole til å spørre om kulturell mobbing.

«Hvordan skal man forbedre kulturen mellom samer og ikke-samer? Hvordan skal man stoppe samehatet i for eksempel media?», var spørsmålene Guro Koltveit, Silje Paulsen og Line Beate Pedersen kom med til Oslo på vegne av Karasjok videregående skole.

– Det er et viktig spørsmål dere tar opp her, og kanskje gjør spørsmålet deres at man blir bevisst på dette, mente Inga Marte Torkildsen fra SV.

Elevene mente den kulturelle mobbingen foregår i Finnmark, og med skoleadresse i Karasjok, har de fått debatten tett inn på livet.

– Det finnes kulturell mobbing i hele Finnmark, og vi har diskutert oss i mellom og funnet ut at vi ville spørre om dette. Mobbing har jo også vært mye omskrevet i media i Karasjok, forteller Koltveit.

| 2009-11-21 |

NSR: – Fjern all monstertorsk!

Monstertorsk-saken i Storfjord ble drevet frem av Sameforeningen i Storfjord ved Arvid Lilleng. Derfor er det interessant å høre hva Sametinget har tenkt å gjøre med saken.

Geir Tommy Pedersen (NSR), som selv er fra Kåfjord, sier at situasjonen i Lyngenfjordbassenget, der det fiskes opp en større mengde deformert fisk, er meget alvorlig.

– Det som er mest urovekkende er at vi ikke vet hva som er årsaken til at torsken er deformert. Er det for eksempel sykdom på torsken? Smitter denne sykdommen eventuelt over på villtorsken? Er det en ny parasitt? Det er svært viktig å få kartlagt denne situasjonen, sier Pedersen. Han er fiskeripolitisk talsmann for NSR og er også fiskeri­utdannet.

Pedersen sier at det å drive med torskeoppdrett når vi vet så lite, og ikke følger føre-var prinsippet, er et sjansespill. Oppdrett kan bety store konsekvenser for miljøet, villtorskstammen og det sjøsamiske næringsgrunnlaget og kulturen.

| 2009-11-21 |

Samisk Kirkeråd: Første kvinnelige leder

Anne Dalheim fra Storfjord i Nord-Troms er ny leder av samisk kirkeråd. Hun ønsker å gi læstadianismen sin rettmessige plass i den norske kirke. Anne Dalheim har flere år bak seg i politikken, blant annet som sametingsrepresentant for NSR. I dag er Dalheim etatsjef for pleie og omsorg og sosialtjenesten i Storfjord.

Dalheim er selv læstadianer, og er engasjert i samisk kirkeliv.
– I læstadianismen ble det samiske bevart, det vil si det samiske språk, forholdet til naturen, ydmykheten og den samiske åndelighet. For Dalheim betyr det derfor mye at de samiske kulturuttrykkene blir mer synlig i den norske kirken.

– Det vil for eksempel si at jeg vil jobbe for at den norske kirke også vil flagge med det samiske og finske flagget, sier Dalheim. Hun ønsker at prester i den norske kirken, spesielt i de samiske områdene, skal ta i bruk samiske farger og symboler i bekledningen.

– Prestene kan for eksempel ha på seg skinnbukser, komager, hvit kjortel og en stola med samiske symboler og farger, sier hun.

| 2009-11-21 |

Hund med store smerter: Dyrlegen nektet å komme

Natt til søndag 8. november ble Aili, Randi Aarø Sivertsens 5 år gamle hund, veldig syk. Den hadde sterke smerter og jamret og pep. Sivertsen prøvde to ganger i løpet av natten å få veterinæren til å komme, men ble avvist. Søndags morgen var Aili død.

– Det er et minimum at dyrlegen kommer når hunden pines sånn. Om ikke annet enn å gi den en sprøyte. Jeg var helt hjelpesløs. Jeg kunne jo ikke hjelpe henne. Det var helt grusomt å se henne, forteller en frustrert Randi Aarø Sivertsen til Ságat.

Sivertsen vet ikke om Aili kunne ha blitt reddet hvis dyrlegen hadde kommet. Men kanskje hun kunne fått smertestillende så Aili i det minste slapp smertene. Hva dødsårsaken er også usikkert.

Sivertsen har skrevet en klage på den aktuelle veterinæren. Kommunen bekrefter at de har mottatt klagen, men kan ikke kommentere saken. Ságat har ikke greid å få kontakt med den aktuelle veterinæren.

Informasjonssjef Steinar Tessem i Den norske veterinærforening sier på generelt grunnlag er veterinærer lovforpliktet til å hjelpe alle dyr.

– Primært gjelder veterinærvaktordningen produksjonsdyr som griser, kyr og sauer, men veterinærer har en hjelpeplikt også, sier Tessem til Ságat.

| 2009-11-20 |

Nesseby: Oppvekstsenter gir gjeldstopp?

Et ja til nytt oppvekstsenter i Varangerbotn kan føre Nesseby kommune rett inn på gjeldstoppen av alle landets kommuner, og samtidig føre til et redusert kommunalt tilbud. Neste måned faller avgjørelsen.
Gjelden per innbygger i Nesseby var på drøye 50.000 kroner per innbygger ved utgangen av 2008.

Dette tallet kan dobles, og kommunen kan komme opp i en gjeld på nærmere 100.000 kroner per innbygger, eller totalt en gjeldt på rundt 100 millioner kroner.

Likevel vil flere politikere ha et oppvekstsenter som vil fordoble gjelden til kommunen, og kanskje føre til en reduksjon av de kommunale tjenestene og godene.

– Nesseby kommune er nødt til å redusere drifta eller øke sine inntekter med om lag 2 prosent for å tilfredsstile fylkesmannens krav til budsjett. En konsekvens blir at dagens ordning med gratis barnehageplass og skolefritidsordning (SFO) i Nesseby blir erstattet av foreldrebetaling, sier formannskapsmedlem Jarle W. Andreassen i Fremskrittspartiet.
(Foto: Link Signatur)

| 2009-11-20 |

Usynlig kvænsk dikterhøvding

Finnmark og Nord-Norge har et fyrtårn av en forfatter i sin midte. Noen har sammenlignet han både med Hamsun og Moberg. Likevel er mannen og hans arbeid nesten helt ukjent for de aller fleste.

Alf Nilsen-Børsskog fra Børselv og var i den unike situasjon at det ikke fantes et skriftspråk for hans morsmål da han startet sin litterære løpebane. Derfor måtte han lage det selv.

Alf Nilsen-Børsskog tok løs som forfatter etter å ha passert 70 år. Hans første roman ble utgitt i 2004 da han var 76 år gammel. Nå er han 81 og skriver fortsatt. Produktiviteten hans er det få nåtidsforfattere som kan matche.

I tillegg til to romaner og en diktsamling, er ytterligere en roman og en diktsamling klar til trykking. I tillegg har han ferdigskrevet manus til tre romaner, to diktsamlinger, fire barnebøker samt fire upubliserte avhandlinger om hans morsmål, kvænsk.

– Hans store sorg er at han begynner å se at han kanskje ikke får oppleve å få gitt ut alle sine bøker mens han lever. Nå tar det to år mellom hver utgivelse på grunn av finansieringen, sier filmskaper Anstein Mikkelsen som har fulgt dikteren over en lang periode og som har laget dokumentarfilmen «Äitin sanat- Mors ord» om mannen.

Mikkelsen håper at Nilsen-Børsskogs arbeid kan inspirere andre til å skrive på kvænsk.
(Foto: Ole Magnus Rapp)

| 2009-11-20 |

Protester mot sametingsbudsjettet

– Vi har fått nok! Sametinget har ingen ambisjoner for samisk kunst. Dette klarer de rett og slett ikke! Vi vil at den norske stat skal overta budsjettansvaret. Dette sier Frank Jørstad, styremedlem i Beaivváª, for Sametinget.

– Det var Sametinget selv som i 2003 ønsket at det samiske teateret skulle overføres fra kulturdepartementet til Sametinget. Denne ordningen har vært en tragedie for Beaivváª! sier Jørstad. Aili Keskitalo (NSR) har full forståelse for Beaivv᪠sin frustrasjon, og foreslår en ytterligere budsjettøkning på 400.000 kroner.

Sametingsrådets forslag til avsetning til musikkformål i 2010 er lite lystig lesning for samiske musikere. – Det foreslås en reduksjon på 250.000 kroner på en ellers liten budsjettpost, konstaterer leder Anders Somby.

Samiske komponister mener det er behov for økning, og ikke reduksjon, for å kunne utvikle samisk musikk videre. Somby mener musikkområdet har vært nedprioritert i mange år og henger derfor etter. Til tross for stor økning i antall søknader, har ikke sametingsrådet tatt disse signalene på alvor og økt avsetningen til musikkformål.

For Samisk kvinneforum (SNF) mener de rutiner Sametinget har laget for saksbehandling og støttebevilgninger innen samisk kunst er utilfredsstillende, og krever etablering av egne kunstneriske fagkomiteer som håndterer slike saker.
Et samlet SNF sier at de har erfart at Sametingets bevilgninger skjer tilfeldig og ikke bestandig er etter faglige kriterier, og beklager sterkt at Samisk kulturråd er avviklet.

| 2009-11-20 |

– Styrt anarki blant reineierne

Reindrifts­vete­ranen Peer Gaup mener staten har styrt reindrifta inn i anarki. Nå må en dømmende makt inn i bildet for å stoppe den interne og eksterne konfliktutviklingen næringen opplever, mener han.

– Jo høyere reintall, desto mer styrt anarki blir det blant reineierne, sier reineier Peer Gaup i Kautokeino som mener det nå er på høy tid å få ryddet opp i forholdene en gang for alle.

– For høyt reintall medfører, blant annet, ulovlig reingjerdebygginger fordi vi alltid prioriterer feltarbeidet først og dernest gitte lover. Det samme ser jeg med dagens reindrift kontra reindriftsloven av 2007 og spesielt paragraf om bruksreglene, sier Gaup.

Han mener dagens reindriftsforvaltning ikke klarer å forvalte reindriften mens Landbruksdepartementet ikke bryr seg om en så liten næring.
– Dessuten er dagens leder for reindriftsstyret meget fjernt fra reindriftens virkelighet. Det øvrige styret har hittil ikke markert seg til fordel for reindriften i Indre-Finnmark. Det må de gjøre, mener Gaup.

| 2009-11-19 |

Sint på vaksinefri kommunen

– Useriøst, sier Sverre Andersen fra Bekkarfjord om Lebesby kommune som
inviterer til vaksinering når de er fri for vaksine mot svine­influensa.

– Ifølge plakat og informasjon på kommunens hjemmeside var det min tur å vaksineres på tirsdag. Men da jeg kom fram, fikk jeg beskjed om at de var fri for vaksine. Det er direkte useriøst og ikke gi folk beskjed om slikt, sier han til Ságat.

– Jeg møtte opp på legekontoret som angitt, bare for å få beskjed om at de ikke hadde vaksine til meg. Dette er slendrian fra de ansvarliges side, refser Andersen.
Han synes det minste kommunen kunne gjort, var å gi beskjed til befolkningen om at de var fri for vaksine.

Ságat fikk ikke konktakt med verken helse- og omsorgssjef Kristian Rokkestad eller kommuneoverlege Tom Viken i Lebesby kommune onsdag formiddag. Legekontoret vil ikke uttale seg om saken. Men det bekreftes at det er fritt for vaksine og at man venter på nye forsyninger. Heller ikke rådmann Margot Falsen har mye å bidra med.

| 2009-11-19 |