Millionsprekk i Nesseby - nytt skoletak lekker

Holder ikke vann:
Nesseby kommune har bygd nytt oppvekstsenter til over 50 millioner kroner. Nå viser det seg at yttertaket på deler av bygget lekker og må skiftes ut. Dette vil koste 9,3 millioner kroner.
(Foto: Siv Irene Andersen)

Det ligger an til en millionsprekk i det nye oppvekstsenteret i Nesseby. I saksfremlegget til det ekstra­ordinære formannskapsmøte førstkommende mandag, fremgår det at byggetrinn 2 for oppvekstsenteret blir betraktelig dyrere enn først antatt. Yttertaket på administrasjon og gymnastikksal lekker. Det er lekkasjer både inntil og i bygget. Dette gjør det nødvendig å skifte tak på disse to byggene. Det anbefales å utbedre taket i byggetrinn 2.

Ifølge Byggebistands nye beregninger blir kostnadene for rehabilitering av gymnastikksal med skifte av yttertak på 9,3 millioner kroner. Dette finansieres med spillemidler og lån. Formannskapet behandler saken i ekstraordinært møte før mandagens kommunestyremøte. Fordi kommunestyrevedtaket i desember ikke dekker finansieringen fullt ut.
Gunttilænbaa
Forrige torsdag vedtok formannskapet i Porsanger kommune å gi tidligere rådmann Gunnar Lillebo tilbud om et comeback, denne gangen i fast stilling. Lillebo har stilt krav om fast stilling i stedet for åremål, og formannskapet har ifølge ordføreren enstemmig akseptert dette. Det er en påstand Porsanger AP (PAP) ikke går god for, og formannskapsmedlem Kåre Olli poengterer følgende: – Tre fra Arbeiderpartiet stemte mot.

| 2012-01-28 |

Skolene i Porsanger: – Uventet omkamp

Stiller krav:
Ad hoc-utvalget krever at kommunestyret omgjør distriktsskolekuttene. På bildet er utvalgets medlemmer Svein Sjøveian, Egil Borch, Hilde Skanke, Helén Johannessen og Hans-Jørgen Andersen. Sjøveian er for tiden ikke aktiv i utvalget.
(Foto: Bjørn Arne Johansen)

Porsanger-ordføreren hadde ikke ventet seg omkamp mot kommunestyret da han før jul satte ned et utvalg for å finne alternative løsninger for skolene i ytterdistriktene. For øyeblikket ser det likevel ut til at det er omkamp han kan få fra utvalget han selv satte ned.

Tidligere denne uka sendte nemlig utvalget ut en uttalelse til ordfører Knut Roger Hanssen (H) og resten av kommunestyret, der de ba om omgjøring av vedtaket om å legge ned Børselv oppvekstsenter, og kutte kraftig i Billefjord.
Kravet begrunnet de med at kommunen måtte vise at de ville vurdere utvalgets arbeid før de fattet sin beslutning, og at det måtte gjøres en samfunnsmessig konsekvensutredning før man eventuelt kunne fatte vedtaket. – Jeg hadde ikke forventet at de ville prøve seg på en omkamp mot kommunestyret, sier ordfører Knut Roger Hanssen til Ságat.

Samme dag kom utvalget med nok en uttalelse, der de krevde at kommunen måtte satse på språk, kultur, næringsutvikling og infrastruktur i distriktene. Videre foreslo de at det ble regulert 100 attraktive småbrukstomter i bygdene, for å skape bolyst og sikre befolkningsvekst. Tidligere har utvalget foreslått å få etablert et internasjonalt urfolks- og minoritetssenter i kommunen.

Hanssen mener uttalelsene og forslagene viser at utvalget må ha misforstått mandatet sitt, som i utgangspunktet var å jobbe mot regionale og nasjonale myndigheter, for å synliggjøre kommunens økonomiske behov. – De har nok mange gode tanker og ideer, men mandatet er nå faktisk å ansvarliggjøre myndighetene, og be dem trå til om de mener noe med det kvenske og det sjøsamiske, sier Hanssen.

Utvalget avviser på sin side at de har misforstått sin rolle. – Jeg forstår lite av det han sier, men det er mulig han er uvant med rollen han er i nå. Vårt mandat er å arbeide med argumentasjonen for opprettholdelse av skolene, sier utvalgets leder Egil Borch til Ságat. Uenigheten om hva mandatet egentlig innebærer, har ført til at utvalget nå har bedt om et snarlig oppklaringsmøte med kommunen og ordføreren.

| 2012-01-28 |

Menighetsrådslederen spiller på fester

Nye toner i menighetsrådet:
Gisle Pettersen drar i gang allsang på menighetshuset førstkommende søndag.
(Foto: Hans-Petter Tapio)

Musiker og maskin­entreprenør Gisle Pettersen er valgt til ny leder i Polmak og Tana menighetsråd og kirkelig fellesråd. Pettersen driver firmaet Tana Musikk og Maskin AS, og var vara­representant under høstens kirkevalg i Tana. Men velgerene ville det annerledes og kumulerte han rett inn i menighetsrådet, der han takket ja til å være leder.

– Søndag ettermiddag blir det allsang med kjente og kjære melodier og salmer på menighetshuset i Tanabru, sier han. Kjellfrid Kjølås bidrar som vokalist, mens Pettersen akkompagnerer på gitar, keyboard og sang. Søndag synger menighetsråds­lederen blant annet salmen «Det er makt i de foldede hender» på menighetshuset. Til daglig håndterer han gravemaskins­pakene i sine egne foldede hender. Maskinentreprenøren har tre grave­maskiner og tar gravejobber i distriktet.

– Jeg spiller til dans i bursdager, på utesteder og offentlige fester. Og kan ikke se at det å være musiker er uforenelig med vervet som menighetsrådsleder, sier han. Og fastslår: – Jeg ble spurt om å være menighetsrådsleder, så da kan ikke dette være et problem.

| 2012-01-27 |

– Vekk med voldelige reineiere

Vil ha voldelige vekk:
Nils Johan J. Gaup (bildet) og Nils Mathis Sara mener voldelige mennesker ikke har noe i reindrifta å gjøre.
(Foto: Stein Torger Svala)

Lederne for Østre sonestyre i Vest-Finnmark og reinbeitedistrikt 16 Karasjok vest har sammen gått ut med en fordømmelse av de reineiere som tyr til vold i næringen. I et av de siste grove voldstilfellene ble en reineier banket opp av to andre og surret fast i et tre inne på vidda. En av voldsutøverne i den saken skal ha vært forsøkt politianmeldt flere ganger gjennom de senere årene. Den saken er ikke ferdig etterforsket ennå.

– De som bruker trusler og vold på reindriftens arbeidsplass har ingenting i næringen å gjøres, heter det i fellesuttalelsen fra distriktsleder i Reinbeitedistrikt 16 Karasjok vest, Nils Johan J. Gaup og sonestyreleder Nils Mathis Sara i Østre sonestyre i Vest-Finnmark. Lederne har fått nok av at en liten minoritet blant reineierne bruker vold som virkemiddel for å erverve seg fordeler i næringen. De aksepterer ikke måten dagens uenigheter løses av siidaene og reineiere.

– Det gjelder både internt eller mellom våre distrikter. Vi har dessverre registrert hendelser som er helt uakseptable på en arbeidsplass, sier de og minner om at alle reineiere har krav pa et trygt og godt arbeidsmiljø. De mener det er viktig å ta trusler og vold i arbeidsmiljøet på alvor, og de få som gjør livet surt for de mange, er utfordringen for hele næringen, mener de. Nå håper de at Norske Reindrifts­samers Landsforbund tar tak i dette sammen med siidaene, distriktene og enkeltmenneskene i næringen.

| 2012-01-27 |

Porsanger: Ville ikke gi fast rådmannsjobb

Delt om lillebo:
Formannskapsmedlem Kåre Olli påpeker at Porsanger Arbeiderparti ønsker at Gunnar Lillebo tilbys et åremål på seks år, med mulighet for ytterligere seks års forlengelse. – Vedtaket om fast stilling var ikke enstemmig, poengterer han.
(Foto: Lars Birger Persen)

Forrige torsdag vedtok formannskapet i Porsanger kommune å gi tidligere rådmann Gunnar Lillebo tilbud om et comeback, denne gangen i fast stilling. Lillebo har stilt krav om fast stilling i stedet for åremål, og formannskapet har ifølge ordføreren enstemmig akseptert dette. Det er en påstand Porsanger AP (PAP) ikke går god for, og formannskapsmedlem Kåre Olli poengterer følgende: – Tre fra Arbeiderpartiet stemte mot.

Det var altså Høyres tre og FrPs ene stemme som gjorde at Porsanger ikke lenger har en ordning med rådmann ansatt på åremål. Enstemmigheten i formannskapet gikk altså ifølge Olli ikke på at Lillebo skal få fast jobb, men på at formannskapet kunne behandle saken etter hasteparagrafen som gir dem samme myndighet som kommunestyret har: – Det var vi enig i, fordi posisjonen allerede ved ansettelsen hadde varslet at saken kunne komme opp på den måten, presiserer Olli.

– Men vi har en helt klar prinsipiell holdning når det gjelder åremålet. Åremål kan ikke være forhandlingsgrunnlag ved ansettelse, påpeker Olli.

| 2012-01-27 |

– Munnkurv om brannutstyr på fest

Vil holde stien ren:
Partileder Tore-Jan Gjerpe (innfelt) i Karasjok Senterparti ønsker at partiets politikere holder sin sti ren, også de som jobber i brannvesenet – som på bildet til venstre holder festlig utdrikningslag på sin måte.
(Begge foto: Stein Torger Svala)

Den lokale senterpartipolitikeren Frode Tangen i Karasjok har fått mange reaksjoner på saken om hans delaktighet i bruk av brannvesenets utstyr i forbindelse med utdrikningslag, som Ságat skrev om i går. – Jeg synes ikke artikkelen var for ille. Noen andre synes den var veldig ille, og noen synes jeg bør holde kjeft nå, sier Tangen til Ságat, dagen derpå. Og de som mener han bør holde kjeft, hevder Tangen er hans egne partikolleger.

Senterpartiet ble valgets vinnere i Karasjok med lovnader om åpenhet og ryddighet. Ut over dette vil Tangen helst ikke mene noe som helst mer om denne saken, og henviser til parti­ledelsen, som han sier har ilagt han munnkurv i fortsettelsen. Partiledelsen hevder imidlertid at de ikke har gitt Tangen munnkurv: – Han har ikke fått munnkurv, men gjort avtale med meg at jeg tar meg av den saken videre, sier lokal partileder Tore-Jan Gjerpe til Ságat.

Han sier at Tangen fortsatt - og selvfølgelig - får mene noe om kommunepolitikken i Karasjok. – Men man må sørge for å holde sin sti ren, og alle har et ansvar for å se til at de etiske regler blir fulgt, sier Gjerpe. Han presiserer at det er uakseptabelt å bruke kommunalt utstyr til private formål, også til festlige kollegiale formål. – Dette gjelder også kommune­styremedlemmer, sier Gjerpe.

| 2012-01-27 |

Karasjok-politiker: På utdrikningslag med brannbil

Privat bruk:
Alf Isaksen har vært kritisert for privat bruk av brannutstyr, som lokalpolitiker og brannkonstabel Frode Tangen (SP). Her ser vi Tangen selv bruke brannutsyr ved dette utdrikkingslaget til en av brannkonstablene.
Foto: Stein T. Svala

I NRK Sápmis oppfølging av saken om brannsjef Alf Isaksens private bruk av kommunalt brannutstyr, kritiserte kommunestyremedlem Frode Tangen (SP) kommunalt ansatte som tar seg til rette. – En del av grunnene til at jeg begynte i politikken er ukulturen i Karasjok kommune, sa Frode Tangen til NRK. – Folk har fått lov til å ta seg til rette. Det har ikke fått noen konsekvenser, og til slutt har flere blitt sugd inn i systemet. Det har ført til at ingen tør å si i fra, sa SP-politikeren.

SP-politikeren- og brannkonstabel gjennom mange år, Frode Tangen, har selv brukt brannbil og brannutstyr i private sammenhenger. Dette har skjedd i forbindelse med utdrikningslag der det er brukt røykgranater og full uttrykking med brannbil for å sette fart på festen. Tangen følger sin sjef, Alf Isaksens eksempel, og legger seg flat. – Nå har det stått i avisa at ansatte får låne alt, sier han og sier han ikke har noen dårlig samvittighet for å ha lånt utstyr til utdrikkingslag.

I fjor sommer lånte brannmanns­kollegene hans brannbil og utstyr til hans eget utdrikningslag. – Jeg trodde det var brann. Det kom røyk ut av garasjen, sier han leende. Spøken ble avslørt etter at han hadde spylt garasjen med vann. – Jeg slo til og med inn vinduet i garasjen til Leif Arne Eikjok, for når alarmen går må man jo bare dra, ler han. – På mitt bryllups andre dag ble det lånt noen redningsvester som ble brukt på en båttur innrømmer han. Det bidro til at alle gjestene kom seg trygt til og fra. I et tidligere utdrikkingslag til en annen kollega deltok han med viten og vilje.
– Jeg har kritisert en ukultur med at folk tar seg til rette, men har ikke kritisert bruk av utstyret, presiserer han. – Så har jeg skjønt at beredskapsutstyr ikke er til utlån, sier han, uten å ha fått det endelig bekreftet fra kommuneledelsen. – I praksis har disse utdrikkingsutrykningene fungert som gratis­øvelser, så sånn sett har kommunen spart på det, sier han.

| 2012-01-26 |

Får ikke lov å jobbe gratis for Sametinget

Taper uansett:
NSRs Åge Nordkild taper pensjon om han deltar og mottar godtgjørelse for alle sametingsmøter i året. Han får heller ikke lov å frasi seg godtgjørelser, og det er uklart om permisjon innvilges på dette grunnlaget. – Jeg har havnet i en umulig skvis her, sukker Nordkild.
Foto Sametinget-Johan Mathis Gaup

Uførepensjonerte Åge Nordkild taper trygd på å gjøre sin plikt som sametingspolitiker. Derfor ville han møte gratis på møter i Sametinget, men det sier staten nei til. – Jeg har havnet i en umulig skvis her. Jeg ønsker å gjøre min ombudsplikt på Sametinget, men taper penger dersom jeg skal delta på alle møter. Samtidig nektes jeg å delta gratis på noen møter for å unngå for høy inntekt i form av godtgjørelser, sier en fortvilet Åge Nordkild til Ságat.

Nå har han sett seg nødt til å søke om permisjon fra det neste plenumsmøtet i februar. Om han får det, gjenstår å se. Ifølge NAV er politiske møtegodtgjørelser å regne som pensjonsgivende inntekt. Om Nordkild skal beholde 100 prosent uførepensjon, så kan han ikke tjene over folketrygdens grunnbeløp (1 G), som for tiden er på 79.216 kroner pr år.

Som fast samtingsrepresentant mottar NSR-politikeren 54.000 kroner i fast godtgjørelse fra Sametinget. I tillegg kommer variabel godtgjørelse fra gruppemøter og plenumsmøter. Samlet utgjør dette langt over de 79.216 kronene han har lov å motta før trygda avkortes. – Jeg kan vel delta på to av årets fem plenumsmøter uten at dette får økonomiske konsekvenser. Men jeg vil jo helst delta på alle, så jeg har tilbudt meg å møte gratis på noen utvalgte møter, men det er visstnok ikke lov, fortviler Nordkild.

Ifølge et ferskt brev fra Sametinget, så har de ikke lov å la være å utbetale godtgjørelser for gjennomførte møter. Dette ifølge skatte­etaten. Fast månedlig godtgjørelse og variable godtgjørelser vil bli utbetalt, det siste på bagrunn av møtereferater som viser hvem som deltok på møtet. Plenumsleder Jarle Jonassen (NSR) opplyser at saken skal opp i møtelederskapet 1. februar i år. – Det er en vanskelig sak med mange avveininger. Isolert sett er vel ikke dette permisjonsgrunn, men hva utfallet blir i denne saken kan jeg ikke si i dag. Vi må se nærmere på dette, sier Jonassen.

| 2012-01-26 |

Kvænsk og samisk på bistandsbudsjettet?

I dag, torsdag, møter Geir Aarskog og Helén Johannessen Norad i Oslo. Aarskog legger ikke skjul på at målet er få en bit av de 30 milliarder kronene som finnes på bistandsbudsjettet. Det skal skje ved å selge inn et urfolkssenter i Porsanger, som kan benyttes i Norges bistandsarbeid i den 3. verden.

Helén Johannessen er én av de som er valgt inn i ad-hocutvalget for å bekjempe skolenedleggelser i Porsanger. Geir Aarskog er leid inn som lobbyist for dette utvalget. – Enten får vi et blankt nei, et «tja», eller «Hurra!» Mest sansynligvis blir det vel et «tja» i starten, men vi får se, oppsummerer Aarskog selv sjansene foran møtet. – Sentrale institusjoner er jo generelt skeptisk til distriktene, og i Finnmark spesielt.

– I dag har vi i Porsanger et sted mellom 13-15 årsverk med kompetanse på kvænsk og sjøsamisk. Vi har en stor organisasjon samlet sett, understreker Aarskog. Det er blant annet innenfor eksisterende institusjoner som skolene, Sjøsamisk kompetansesenter i Billefjord, Språksenteret i Lakselv, Kvensk institutt i Børselv og kulturskolen i Lakselv at denne kompetansen finnes.

Det er disse kompetansepersonene og organisasjonene Aarskog nå ønsker å få under en felles paraply i Porsanger: Et internasjonalt senter for urfolks- og minoritetssenter for grunnopplæring. Aarskog sier han og Helén Johannessen vil introdusere Norad for den pedagogikken og metodikken som brukes i Porsanger. Dette er metoder som de mener med fordel kan brukes av andre urfolk og minoriteter ute i verden. – Dette kan vi «selge» ut i verden, fastslår Aarskog.

| 2012-01-26 |