logo
Ságats eAvis Laatasveien, PB 53, 9711 LAKSELV  -  Tlf: 78 46 59 00  -  Fax: 78 46 59 01  -  E-post: avisa@sagat.no

Siste nyheter

Enstemmig nei fra næringslivet selv

Eide

vil ikke endre spillereglene:

Dag Rune Eide hos Villmarksbutikken i Lakselv ønsker fortsatt fri konkurranse på avfallet sitt. Ordningen fungerer nærmest knirkefritt, fastslår han, og mener Fimil må dokumenterer reelle problemer for at fri konkurranse skal avskaffes, og monopol innføres.

(Foto: Bjørn Arne Johansen)

Næringslivet selv ønsker fortsatt fri konkurranse på næringavfall i Porsanger. Ságat har etter gårsdagens artikkel om Finnmark miljøtjeneste AS som ønsker monopol på næringslivsavfall i Porsanger, tatt runden i det lokale næringslivet for å spørre aktørene selv hva de ønsker. Et enstemmig næringsliv sier klinkende klart nei.

På lageret til Rema 1000 møter vi daglig leder Roger Slettvoll som disse siste dagene før påske knapt har tid til å sove og spise. Kundene krever sitt, og Slettvoll selv stiller opp for å sørge for at de får nok påskeproviant.
Slettvoll mener monopol er feil vei å gå.


– Uansett er monopol aldri noe som gagner noen. Jeg håper det aldri skjer, sier Slettvoll, og utdyper: – Det ligger jo i kortene at Fimil da kan ta den prisen de selv vil. Det er ingen tjent med annet enn kommunen selv.

Heller ikke Spar Lakselv eller Villmarksbutikken støtter søppelmonopol. Ordningen med fri konkurranse er til det beste for kundene, mener Roy-Steve Steinli. – Konkurranse er sunt for alle. Aller mest for kunden. Det skjerper aktørene. Det er hvertfall min erfaring. Det burde ikke være monopol på næringsavfall, sier Steinli, og spør retorisk: – I dag har vi fire matbutikker. Hvordan hadde det blitt med bare én?


Dag Rune Eide hos Villmarks­butikken mener situasjonen i dag fungerer nærmest knirkefritt.
– Skal det være slik at kommunen gir monopol må Fimil kunne dokumentere at det er reelle problemer med den ordningen vi har i dag, fastslår daglig leder Dag Rune Eide overfor Ságat.


Fimil får heller ingen støtte fra overnattingsbransjen i Porsanger. Heller ikke Stein Inge Gjertsen fra Stabbursnes resort tror prisnivået vil forbli det samme hvis Fimil får eksklusiv tilgang på næringslivsavfallet.
– Hove snakker allerede som en monopolist, og vi ser hvordan det vil gå om han også får bestemme prisene alene for næringslivet, sier Gjertsen til Ságat.

| 16.04.2014 |

Edmund tok fjerdeplass i comebacket

Johansen

viste muskler:

Edmund Johansen viste at han ikke har glemt gamle kunster.

(Foto: Joachim Pedersen)

Edmund Johansen tok en respektabel fjerde-plass i helgas Oslo GP i fitness. Nykommeren Tom Ivar Persen leverte også varene, og tok sjetteplassen i samme konkurranse.

Edmund Johansen (39) sikret seg finale og endte til slutt på en meget solid fjerdeplass under prestisjetunge Oslo grand prix i fitness.

Der gjorde han i helga comeback hele åtte år etter at han sist sto på en scene som fitnessutøver.
– Jeg var vel mest med for artighetsskyld, og hadde ingen store mål om plassering, men fjerdeplass er veldig bra, sier veteranen som stilte i klassen classic body-building -180 cm i konkurransen.
Med fjerdeplassen ble han også beste norske utøver i sin klasse, ettersom pallplassene ble tatt av utøvere fra utlandet. Johansen sier målet med det hele var å finne ut hvor langt han kunne nå så mange år etter at han la opp.
– Jeg startet forberedelsene til konkurransen for 4-5 måneder siden. Det handler mye om å spise riktig, og jeg har jo vært igjennom dette mange ganger tidligere, så det var ikke noe problem. Du må bare innstille hodet på det, så går det helt greit, sier Johansen, som sier han har fått i seg 5.500 kalorier daglig i oppkjøringsperioden.

Etter helgas comeback og solide plassering har han fått gratulasjoner fra familie, venner og bekjente både fra fitnessmiljøet, og ikke minst fra hjemstedet sitt.
– Jeg har alltid opplevd at jeg har hatt enorm støtte fra Lakselv i konkurransene. Jeg er overbevist om at denne støtten har bidratt til at vi opp igjennom årene har klart å skape såpass mange gode utøvere. Etter helgas plassering, har jeg fått så mange gratulasjoner at jeg ikke har fått svart på alle enda. Det er utrolig artig å få så god feedback, fastslår Johansen.
Nå holder han døra åpen for å stille i flere konkurranser. Han vet godt hva han må gjøre for å prestere enda bedre enn han gjorde i helga. Det motiverer han videre.
– Nå har ikke jeg noe mål om å bli verdensmester, men jeg vil gjerne prøve å bedre fysikken, så det blir nok noen konkurranser til for artighetsskyld, sier Johansen.

Edmund var likevel ikke alene om å levere gode resultater i helgens harde konkurranse. Nykommeren Tom Ivar Persen fra Lakselv kvalifiserte seg til finaleplass og fikk til slutt sjetteplass i mens physique.
Han deltok i sin første konkurranse bare en uke tidligere.
– Jeg hadde håpet på å bedre prestasjonen fra Sandefjord uken før. Jeg hadde øvd mer på poseringen min, og hadde selvfølgelig som mål å komme meg til finalen i helga, men jeg hadde ikke forventet å klare det. Så finaleplass og sjetteplass totalt er jeg veldig fornøyd med, sier Persen som sier det var en stor oppelvelse å få stå på scenen i hovedstaden.
– Veldig artig, konstaterer han.
Persen sier at oppkjøringen til konkurransene har vært harde.
– Dette er ærlig talt noe av det tyngste jeg har gjort i hele mitt liv, både fysisk og psykisk. Du er hele tiden nødt til å prioritere.

Også han understreker viktigheten av støtten han har fått fra omgangskretsen sin hjemme, og fra mange andre, ikke minst Edmund som har veiledet han hele veien.
– Jeg blir faktisk rørt og veldig stolt når jeg ser at så mange følger med på det jeg gjør. Jeg har fått utrolig mange positive tilbakemeldinger. Jeg må bare takke alle, og spesielt Edmund, for uten hans hjelp hadde jeg aldri klart å gjøre dette, forteller Persen.
Han vet ikke hva som skjer videre, men legger ikke skjul på at noe i han har lyst å satse videre. I etterkant av helgas konkurranse, har han likevel bestemt seg for å tenke nøye gjennom det, før han eventuelt bestemme seg for noe.
– Nå skal jeg nyte påska med familie og venner i Lakselv og bare la inntrykkene og alt synke inn, så får vi bare ta det derfra, smiler han.

| 16.04.2014 |

Forslag om 520 boligtomter og hotelltomt i sentrumsområdet

Seidastryket

IDYLLISK TOMT FOR OVERNATTING:

På vestsiden av Tanaelva, rett ved det populære Seidastryket forslås det en hotelltomt. Området ligger midt på bildet.

(Foto: Tom Hardy)

I forslaget til kommunedelplan for sentrumsområdet i Tana er det foreslått 520 boligtomter og flere næringsarealer deriblant  hotelltomt rett overfor Tanabrua.  

Det legges opp til 191 tomter i Seida/ Luftjok, 256 tomter/ boenheter i Tana bru, og 73 tomter i Skiippagurra. Totalt foreslås det altså 520 boligtomter i den nye kommunedelplanen.
I planforslaget er det lagt ut 18 områder der spredt boligbygging er tillatt. Det dreier seg om 7 områder som allerede er utbygd, og 11 områder der det allerede er noe boligbebyggelse, men der det er mulig å fortette.
Kommunedelplan for sentrumsområdet Luftjok – Tana bru – Skiippagurra ble sendt ut på høring den 20. mars i år, og det er i vesentlig grad planlegger Lars Smeland i Tana kommune som har utarbeidet den.

I forslaget fremgår det at det de siste ti årene er bygd to - ti nye boliger pr år i Tana, med et gjennomsnitt på åtte boliger pr år. Av disse er 60 prosent bygd i sentrumsområdet. Dersom denne trenden fortsetter, noe som er sannsynlig på kort sikt, vil det de neste ti årene være behov for 50 nye boligtomter i sentrumsområdet. De neste 50 årene, som er tidshorisonten til delplanen, må kommunen ha tilgang på minst 250 nye boligtomter, for å være sikker på å kunne dekke etterspørselen, fremgår det av planforslaget.
Årsaken til at hele strekningen Luftjok – Skiippagurra ble tatt med i planområdet, var behovet for å sikre boligtomter i sentrumsområdet, utenfor Tana bru.
Et av de største boligomårdene kan bli et område nord for flerbrukssenteret. Der er det lagt ut et område på totalt 150 daa til boligformål, Dette arealet kan gi rom for 80 – 100 boligtomter. Kommunen vil regulere også dette området i løpet av 2014/15.

Videre har kommunen startet omregulering av Tana bru sentrum med grusbanen. Det er ikke tatt stilling til bruken av dette arealet, men det er mulig at deler av arealet i skråningene som er sørvendt, kan reguleres til konsentrert boligbebyggelse med rom for 20 – 60 boenheter.
Ifølge planforslaget ser man også for seg en etterbruk av Sieiddájohka massetak som boligfelt, og også Gassanjárga avfallsplass/ sorteringsanlegg, men det ligger såpass langt fram i tid at kommunen foreløpig ikke kan vurdere disse områdene konkret.
Kommunen har ikke klart å finne aktuelle områder for fritidsbebyggelse innenfor planområdet, men de nevner i delplanen at det er flere aktuelle områder som støter til planområdet både i Skiippagurra, Søndre Luftjok og Luftjok.

Det er i dag ett hotell ved Tana bru. Etter initiativ fra formannskapet er et område sør for Sieiddájohka lagt ut næringsbebyggelse med tanke på etablering av hotell. Arealet er totalt nær 15 dekar. Innenfor området er det et stort, fredet fangstanlegg. Det må søkes om frigivning av dette anlegget, dersom det skal være aktuelt å bygge på området.
I delplanen forutsetter man to større områder til industriformål. Ett område ligger rundt 800 meter nord for innkjøringen til Grenveien, og har et byggbart areal på omlag 120 dekar. Mot nord grenser området mot atkomstveien til steintaket tilhørende NVE. Mot sør grenser området mot et høydedrag som i stor grad vil skjerme virksomheten mot eventuell ny boligbebyggelse. Området er under regulering, og det er forutsatt at reguleringsplanen skal sluttbehandles i løpet av første halvår 2014.

Et areal på om lag 680 dekar mellom de private eiendommene rundt gårdsbruket til Jan Ole Ravna og bebyggelsen i Vestre Seida, er også planlagt lagt ut til framtidig industriformål.
I planarbeidet har kommunen vurdert om det skulle legges ut et industriområde på om lag 70 daa i nærheten av avfallsanlegget til ØFAS på Gassanjárga. Området ble vurdert som aktuelt for næringsvirksomhet relatert til avfallstasjonen på Gassanjárga. I arbeidet med planen har kommunen kommet til at området ikke skal legges ut til dette formålet av hensyn til framtidig utbygging til boligformål i nærheten.
I planområdet er det tre massetak, Sieiddájohka massetak,ved Tana bru, Lišmmajohka massetak, samt et steintak nord for eksisterende bebyggelse ved Tana bru, brukt av NVE til uttak av stein til elveforbygninger. Øvrige massetak i sentrumsområdet er stengt.

| 16.04.2014 |

Startrask Blien sikret seg gull i Finland

Blien

sanket nytt sølvtøy:

Veronika Blien med det synlige beviset på skutersuksessen i Karigasniemi i helgen.

(Foto: Erik Brenli)

For fjerde året på rad vant Team Blien finsk mesterskap i skuterdrag. Denne gangen var det Veronika Blien som sikret seieren i stock 600-klassen.

Med seieren sikret også Veronika Blien seg en strålende avslutning på det som har vært en god dragsesong.
– Jeg vant både NM i år og i fjor, og nå ble det altså gull i finsk mesterskap, forteller Vibeke Blien til Ságat.

For de som har fulgt skuterdrag og skutercross, vet de at det er en kombinasjon av utstyr og kjører som må til for å gå til topps. I helgen fungerte alt dette til punkt og prikke for 22-åringen fra Tana.
– Alt fungerte som det skulle. Skuteren var helt topp, og vi har ikke hatt noe uhell av noe slag, sier dragkjøreren.
Skuteren hennes var satt opp slik at hun kunne dra fordel av å være startrask Også løypa i Karigasniemi passet føreren godt.
– Løypa var rask i starten, og jeg har også en skuter som er satt opp slik at jeg kommer raskt ut. Et av mine konkurransefortrinn er at jeg også reagerer raskt. Dermed var det mye som talte til min fordel i helgens løp, sier hun, og forteller at reaksjonsevnen hennes førte henne først ut i finalen mot Kjell Sverre Josefsen fra Kirkenes.
– Jeg kom best ut, og det holdt helt inn, forteller hun.
Dermed gikk hun helt til topps i konkurranse med 7-8 andre kjørere fra Norge og Finland.

Blien er klar på at hun tar en ny sesong. Med to seirer i mesterskap har hun god motivasjon for å forsøke å sanke flere titler neste år.
– Det er veldig artig med skuterdrag, og jeg er topp motivert for å fortsette. Både løpene og rammen rundt gjør at dette er noe som virkelig er verdt å drive med, avslutter Veronika Blien.

| 15.04.2014 |

Fimil ønsker monopol på næringssøppel også

Hove

– enerett vil styrke fimil:

Daglig leder i Finnmark miljøtjeneste AS, Atle Michael Hove, kunne under torsdagens kommunestyremøte opplyse at kommunen selv bestemmer om det skal være fri konkurranse på næringsavfall eller om Fimil får monopol.  – Hvis Fimil tildeles monopol på dette avfallet også, vil det selvsagt styrke oss som selskap.

(Foto: Bjørn Arne Johansen)

Daglig leder Atle Michael Hove i Finnmark miljøtjeneste AS (Fimil) sier det er opptil kommunene selv å bestemme hvem som skal hente næringsavfallet.

Under torsdagens kommunestyremøte i Porsanger orienterte Hove om drifta i Fimil. Her kunne han også opplyse at det er opptil kommunen selv å bestemme om det skal være fri konkurranse på næringsavfallet, eller om kommunens renoveringsselskap, Fimil, skal ha monopol slik de har det på husholdningsavfall.
– Kommunene har fritt valg i næringsavfall. Hvis Fimil tildeles monopol på dette avfallet også, vil det selvsagt styrke oss som selskap. Noen kommuner har valgt å gjøre nettopp det, kunne Hove forklare under kommunestyremøtet.

Overfor Ságat kan Hove si at Fimil ikke har bedt om at dette skal gjøres.
– Nei, det har vi ikke bedt om. Det blir opptil kommunen selv å velge dette, sier Hove.
– Men ønsker Fimil monopol på dette avfallet?
– Ja, vi ønsker å ha et tett og godt forhold til vår eier. Men vi kommer ikke til å gå inn for påvirke kommunen eller drive noen form for kampanje. Dette avgjør kommunene selv. Men vi ønsker selvfølgelig at våre eierkommuner kjøper tjenesten fra oss, forklarer Hove.

Hove kunne også fortelle at Fimil vurderer å ta betaling fra privatpersoner for å benytte seg av avfallsanlegget på Gairasmoen. Dette da store mengder næringsavfall leveres inn under dekke av å være husholdningsavfall.   
– Det er vanskelig å kontrollere, men vi vet det foregår. Vi har blant annet foretatt stikkprøver når vi mistenker at det er slik. Som oftest innrømmer de at det er slik vi mistenker, og ber om å få tilsendt faktura, forlarer Hove.
Hove anslår at selskapet taper omtrent en halv million korner årlig på jukset. Noe privatkundene selvsagt må betale for i økt renovasjonsavgift. Og bak stpr aktører fra mange forskjellige bransjer, forklarer Hove.
– Alle typer næringer prøver seg, fastslår Hove.

| 15.04.2014 |

Jergul Event satser friskt

Det nyetablerte firmaet Jergul Event ved Rosie Holmestrand i Karasjok satser friskt denne påsken, uten noen form for offentlig støtte. Onsdag formiddag avholdes påskemarked på Karasjok samfunnshus med litt av hvert. Her det gratis inngang og mulighet for gratis hundekjøring.

På onsdagskvelden er det duket for «Sápmi Around» med diverse artister på samfunnshuset. Det største trekkplasteret her er Jon Henrik Fjällgren, den adopterte sørsamen fra Sør-Amerika som rørte hele Sverige med sin hjertevarme «Daniels joik», en vakker hyllest til en avdød venn.

Skjærtorsdag ettermiddag får barn og unge mulighet til å bli kjent med Jon Henrik Fjällgren. Det blir en times konsert på samfunnshuset.  Dette arrangementet har ingen aldersgrense og er alkoholfritt.

På kvelden skjærtorsdag arrangeres «Gollejietna» for tredje år på rad. Det starter med en unik konsert med musikkstudenten John Andre Eira og veteranen Johan Sara jr. Så kommer selve joikekonkurransen, hvor den med gulljoikestrupen kan vinne 6.500 kr. Deretter blir det en ny konsert, men Johan Anders Bær og duoen dronefolk som består av Georg Buljo og Tom Rudi Torjussen.

I lørdagsavisa skrev Ságat at kommunen avslo å gi skjenkebevilling for sprit på kveldsarrangementet på samfunnshuset skjærtorsdag. Dette avslaget er senere omgjort, da arrangementet har 20 (og ikke 18) års aldersgrense.  Dermed kan tørste struper få leske seg mens man nyter gode samiske kulturopplevelser.

| 14.04.2014 |

Lakselv: Hybelhuset sprekker

Amalie og Aud Cecilie

Hybelproblemer:

Det har vært innkjøringsproblemer ved kommunens nye hybelbygg i Lakselv. – Det er egentlig et veldig fint sted å bo, men det har vært og er fortsatt veldig mange feil som vi håper snart blir rettet opp, sier Amalie Bornø Johnsen og Aud Cecilie Johansen.

(Foto: Marius Thorsen)

Problemene har stått i kø ved det nye hybelbygget etter at det stod ferdig til skolestart i august i fjor. Beboerne Amalie Bornø Johnsen (16) og Aud Cecilie Johansen (17) kan fortelle om både små og store problemer. – Det er sprekker i veggskjøtene, som går helt fra gulvet og opp til taket, sier Amalie og peker på to av skjøtene på hybelen hun bor på. Hun forklarer at flere av nabo-hyblene dessuten mangler lister, noe som verken ser spesielt pent ut eller er praktisk for de som ønsker å henge noe på veggene. – På noen hybler fungerer heller ikke stikkontaktene under vinduene, forteller de to beboerne.

Inne på Amalies eget bad viser hun frem toalettrullholderen, som må kunne kalles håndholdt, fordi den ikke sitter fast i veggen lenge om gangen. Ved vasken like bortenfor er hengeren til håndklær tilsynelatende festet med teip. – Det var sånn da jeg flyttet inn her, og jeg har vært her siden bygget ble åpnet, sier hun. Listen over De to forteller også at en del av de innvendige dørene i bygget er så skjeve at man må bruke makt for å åpne dem. – I andre etasje er en av hybeldørene så skjev at man må sparke den opp, man må bruke makt. – Det kan virke som om hele bygningen har bevegd seg, siden så mye er blitt skjevt og det er sprekker i skjøtene, mener de to.

Til Ságat sier kommunens tekniske sjef Rudi Larsen at kommunen hadde forventet at det ville dukke opp en del problemer i løpet av det første driftsåret. – Vi har hatt innkjøringsproblemer i forhold til varmen, og vi har slitt med at en del dører siger litt hit og dit, men det var ventet, og egentlig bare småting, sier han. Han er ikke kjent med sprekker i veggskjøtene. Malthus som hadde hovedentreprisen på bygget. Prosjektleder Olav Hilmarsen i Malthus at det ikke er uvanlig å se sprekkdannelser i byggverk av tre og av en slik størrelse. Det er et veldig stort bygg, så det er absolutt ikke bekymringsfullt for vår del, sier Hilmarsen til Ságat.

| 12.04.2014 |

– Kofta er det fineste jeg har!

Internasjonal koftedag

stolt ungdom:

Alle ungdommene var tydelig stolte over å kunne bære sin kofte på en «vanlig» dag. Fra venstre: Ella Márjá Hætta Isaksen (15), Kristin Tvare (15), Jovnna Levi Vars (15), Ingunn Kristina Kjølås Halvari (14), Selma Elise Guttorm (14) og Katja Rávdná Broch Pedersen (15).

(Foto: Ida M. Varsi Solbakk)

Torsdag 10. april ble den nasjonale koftedagen arrangert for første gang. Den nasjonale koftedagen er dagen når alle som har mulighet og ønsker det, kan og bør bruke kofte. De som ikke har kofte ble oppfordret til å ta på seg luhkka eller annen samisk bekledning. Eventuelt kunne de som har evnene, ta frem nål og tråd for å sy en kofte. Ungdommene på Deanu sámeskuvla hadde alle egen kofte, så de slapp å finne frem nål og tråd.

Ella Márjá (15), Kristin (15), Jovnna Levi (15), Ingunn (14), Selma (14) og Katja Rávdná (15) går alle på Deanu sámeskuvla. Den nasjonale koftedagen mente de var viktig og et flott tiltak. — Det er veldig fint å gå i kofta. Man får oppmerksomhet og jeg blir da veldig stolt av å kunne bruke kofta mi, sier Ingunn Kristina Kjølås Halvari (14).

— Det er en dag vi får vise hvem vi virkelig er. Det er viktig å vise sin identitet og vise at vi er stolte over å være samer, sier Kristin Tvare (15). Ella Márjá Hætta Isaksen (15) bruker kofta si så ofte hun har muligheten. – Det er jo den nasjonale koftedagen, selvfølgelig tar jeg på meg kofte da. Min kofte er det fineste jeg har, og jeg bruker den i alle anledninger, sier Ella Márjá.

| 12.04.2014 |

Porsanger: Ole Brumm-vedtak om reservasjonsrett

Kommunestyret

sier både ja og nei:

Fungerende ordfører Reidunn Hesjevik (Høyre) fikk bruk for dobbeltstemmen som sikret det blå-blå flertallet for sektorstyrets innstilling da kommunestyret i Porsanger vedtok sin uttalelse. Samtidig som kommunen sier klart nei til reservasjonsrett for fastleger, åpner man likevel for ansettelse av fastleger som vil benytte seg av reservasjonsretten.

(Foto: Bjørn Arne Johansen)

Kommunestyret i Porsanger sier enstemmig nei til reservasjonsrett for fastleger, men åpner likevel for at fastleger i fremtiden skal kunne reservere seg. Til tross for at man i utgangpunktet er enige om å være mot reservasjonsretten, endte voteringen med at fungerende ordfører Reidunn Hesjevik (H) måtte bruke sin dobbeltstemme for å vedta sektorstyret for helse og omsorg sin innstilling i saken. I vedtaket sies det at kommunen går i mot reservasjonsordningen for fastleger. Det vises det til at ingen av fastlegene i kommunen har reservert seg mot abort, assistert befruktning eller prevensjon. Men om noenb av legene senere skulle ønske å reservere seg, kan de inngå avtale med kommunen.

Arbeiderpartiets Hilde Skanke mener vedtaket gir dagens fastleger muligheten å ombestemme seg i saken, samt at man i fremtiden også kan ansette fastleger som nekter å henvise til abort. – Det åpner for at man i fremtiden kan ansette en som benytter seg av reservasjonsretten. Samtidig sier man at kommunen er i mot ordningen. Det blir altfor diffust og tvetydig, forklarer Skanke til Ságat.  Arbeiderpartiet, SV og SP ønsket derfor i større grad å spisse uttalelsen og være klar og tydelig på kommunens standpunkt.

– Abortloven fra 1975 gir reservasjonsrett for sykehuspersonell fra å utføre eller delta i abortinngrep. Men vi mener fastleger ikke kan sitte på en reservasjonsrett, fastslår Skanke, som utformet motforslaget i samarbeid med partikollega Irene Persen.  Høyres Eva Johansen er leder i sektorstyret for helse og omsorg og forfattet høringsuttalelsen.  – Porsanger kommunen er i mot reservasjonsretten, men vi åpner for at man i fremtiden kan inngå avtaler ved nød. Der man ikke har andre leger, kan man ansette en fastlege som reserverer seg, sier Johansen. Legemangel i distriktene er velkjent. – Dette er noe arbeidsgiver må vurdere. Vi har ingen tilsettingsplikt, sier Johansen til Ságat.

| 12.04.2014 |

Kvalsund: Sammen for samisk

Eira, Keskitalo og Olsen

Kunnskap er viktig:

Både Ingar Eira, sametingspresident Aili Keskitalo og ordfører Ragnar Olsen ønsker alle fakta og meninger på bordet i diskusjonen.

(Foto: Stein Torger Svala)

En smule skepsis, men ingen voldsom motstand var å spore da folkemøtet i Kvalsund diskuterte tilslutning til det samiske språkområdet.  Spørsmålet om Kvalsund skal, eller ikke skal, tilslutte seg samisk språklovs virkeområde er ikke et tema som får folket til å gå mann av huset. Omkring 25 mennesker deltok likevel i onsdagens folkemøte der dette ble drøftet. Etter møtet er det umulig å spå utfallet saken får i kommunestyret til høsten.

Kvalsund kommune er en typisk flerkulturell finnmarkskommune der samer, kvæner og nordmenn gjennom århundre har levd i fredelig sameksistens. Tross mer enn 100 år med kraftig fornorskning, er samene i kommunen ennå ikke kulturelt utradert. Faktisk står én av fem voksne over 18 år i samemanntallet. Unni Nilsen pekte på den historieforfalskning kystfolket har vært utsatt for, hvor det samiske er blitt fortiet, og folket fornorsket. Hun minnet om at kommunen historisk er samisk og kvænsk. – Og litt norsk, la hun til.

– Hva er en same? undret Oddbjørn Leiros, som lurte på om det var blitt pop å være same nå for tiden. Noe entydig svar på dette fikk han ikke, men sametingspresident Aili Keskitalo har ikke noe i mot at det er pop å være same. – Hvis det er slik, så vil jeg være glad for det, svarte presidenten som viste til et århundre hvor det har vært stikk motsatt. Ordfører Ragnar Olsen understreket at saken strengt tatt handler om å få gitt de som ønsker mulighet til å lære, og å bruke sitt morsmål på en skikkelig måte, uansett språk.

| 11.04.2014 |

/assets/images/reklame/Davvi_22.11.2013.gif
/assets/images/Samigrandprix_ sagat.jpg
/assets/images/eAvis.gif

google plusfacebooklinkedintwitteremail