Karasjok-Lakselv: Bremser på fiberen

Luostejok kraftlag AL bygde ut fiberanlegg i Karasjok i 2009 til omkring 500 husstander uten å ta inn forhåndsbestillinger. Kraftlaget hadde så stor tro på produktet at de ikke vurderte forhåndssalg som vesentlig og regnet med at minst 50-60 prosent av husstandene ville tegne seg for fibertilknytning som gir tv, radio, internett og telefonlinjer med stor stabilitet.

– Så har ikke skjedd. Vi har solgt omkring 35 prosent i dette området. Og da er det naturlig at man er forsiktig i fortsettelsen, sier daglig leder Nils Roger Pettersen i Luostejok kraftlags datterselskap, Luostejok bredbånd AS. Anlegget har påført kraftlaget en invester­ingskostnad på seks-syv millioner kroner bare i Karasjok. Målsettingen er at 80-90 prosent av husstandene en dag skal ha tegnet seg for dette tilbudet. Men skal resten av Karasjok og Lakselv få tilbud om fibertilknytning, vil det koste 11 millioner kroner i tillegg, sier Pettersen.

Tallenes størrelse har gjort kraftlaget en smule svett. Derfor har de satt foten på bremsen for den videre utbyggingen i de to tettstedene. – Da har styret sagt at man må ha en viss forhåndsbestilling på 50 prosent før vi setter i gang videre utbygging i Karasjok og Laks­elv, sier Pettersen. – Vi har delt områdene inn i soner. Om en sone ikke viser nok interesse, så blir den ikke bygget ut, sier han. Sagt på en annen måte: Om halvparten av husstandene i et boligfelt i disse bygdene tegner abonnement, så blir det utbygging. Dermed blir det opp til folk i de enkelte boligfelt og gater å organisere seg slik at fiberen blir strukket fram.

| 2010-03-13 |

Kautokeino: Krever fiskerett i Tana

Kautokeino kommune krever stangfiskerett i Tanaelva for all­e sin­e innbyggere. Dette på lik linje med befolkningen i Tana og Karasjok. Kravet er ikke nytt, men fremsettes på nytt i forslag til høringsuttalelse til Tanautvalgets rapport om lokal forvaltning av Tanavassdraget. Formannskapet behandler saken 16. mars i år. – Det er ingen grunn til å forskjellsbehandle folk i våre tre kommuner på dette området, sier ordfører Klemet Erland Hætta i Kautokeino.Grunnlaget for Kautokeinos krav er at både Anárjohka, Iešjohka og Kárášjohka har alle sine utspring innenfor grensene i Kau­tokeino kommune, og danner til slutt Tanaelva».

– Fiskerett har de som bor nær elva. Det gjør ikke folk i Kau­tokeino. Slik svarer ordfører Kjell H. Sæt­her i Karasjok på kravet om fiskerett fra nabokommunen. Han er selv ivrig laksefisker. – Vi har vurdert dette i Tana­ut­valget. Der kom vi fram til at det ikke var grunnlag for å gi hele befolkningen i Kautokeino stang­fiske­rett, sier Sæther til Ságat. Sæther minner om at det er nærhet til vassdraget som gir fiskerett, blant annet for innbyggere i Kautokeino som bor nærmere enn 2 km fra Iešjohka. De har samme rettigheter som folk i Karasjok, Uts­jok og Tana. – Skulle man avvike fra dette, og gi hele Kautokeinos befolkning stangfiskerett, så måtte man gi det samme til hele Enare kommunes befolkning. For også den kommunen har vann som renner ut i Tanaelva, forklarer Sæther.

| 2010-03-13 |

– Porsanger ut av ROBEK

Porsanger kommunes regnskap for 2009 viser et overskudd på 681.000 kroner. Nå er all gammel gjeld betalt og underskudd fra tidligere års moro historie. Regnskapet er nå oversendt revisjon og fylkesmannen i Finnmark skal nå ta stilling til om kommunen kommer ut av det beryktede ROBEK-registeret (Register for betinget kontroll).

– Under forrige kommunestyre­møte fikk vi beskjed om at underskuddet ville bli på et sted mellom 1,5 og 2 millioner kroner. Etter den tid har rentekostnad­ene på lån kommunen har gått betydelig ned. Kommunens likviditetsreserve
skulle også avvikles 1. januar 2010. Det betyr at 1,4 millioner kroner skal gå inn i regnskap­et, forklarer Mona Skanke om den overraskende utviklingen de sist­e ukene.

– At vi kommer ut av ROBEK etter to år synes jeg er fantastisk. Det finnes ingen snare løsninger på dette og det er viktig å skaffe oss kompetanse om oss selv. Å dra erfaringer andre kommuner har hatt. Det finnes jo kommuner som har vært i ROBEK i fem år, sier Skanke.

| 2010-03-13 |

DumDum Boys klare for Midnattsrocken

Etter 25 års fravær besøker et av de mest sentrale bandene i norsk rockehistorie Midnattsrocken igjen. For 25 år siden stod de på scenen som Wannskrækk, til sommeren står de på scenen igjen som DumDum Boys.

I 1985 var bandet Wannskrækk et relativt ukjent navn i den norske musikkverdenen. Bandet var uten platekontrakt og ingen plateselskaper viste interesse for bandet. Allikevel stod de på scenen under Midnattsrocken dette året, til stor begeistring for publikum. Kun få måneder etter sitt besøk på Brennelvneset endret bandet navn til DumDum Boys. Mye har skjedd siden den gang, og bandet er nå regnet som et av de mest sentrale bandene i norsk rockehistorie.

DumDum Boys har lenge stått svært høyt oppe på ønskelisten til Midnattsrocken. Av ulike årsaker har det tidligere ikke latt seg gjøre å få en signatur med bandet, men i år kan bookingansvarlig Stig Grøtta smile bredt når han nå holder kontrakten med DumDum Boys i hånda.

- Vi har signert mange gode artister både for tidligere års festivaler og for årets festival, men denne signaturen henger spesielt høyt, forteller Stig Grøtta.

Han forteller forteller videre at han selv var på Brennelvneset da Wannskrækk stod på scenen på åttitallet, og at han gleder seg veldig til et gjensyn med bandet som allerede da gjorde et stort inntrykk på ham.

- Jeg forventer at publikum er i "full fyr" under konserten under årets Midnattsrockfestival. Det er i dag svært få band kan skilte med en så lang liste bestående av kjente låter, som også lokker til allsang da tekstene er kjente blant de fleste publikummere. Personlig kommer jeg nok til å få frysninger på ryggen når bandet drar låter som "Splitter Pine", "Enhjørning", "Slave" og ikke minst "Metallic Hvit" på scenen, forteller en oppglødd Grøtta.

Stolt norsk rockehistorie

DumDum Boys er fra Trondheim og ble startet i 1979 under navnet Wannskrækk. Bandet var i starten et punkband. I 1985 endret de navn til DumDum Boys og skiftet ut trønderdialekten med riksmål. De har siden den tid sluppet hele 9 studioalbum. Det foreløpig siste albumet, "Tidsmaskin", ble sluppet i 2009.

Bandet har en nesten enestående liste med norske priser og er blant de få som har mottatt Spellemannsprisens hederspris.

Bandet består i dag av Per Øivind "Prepple" Houmb (vokal), Kjartan Kristiansen (gitar), Aslak Dørum (bass) og Sola Jonsen (trommer).

Om Midnattsrocken

Midnattsrocken er blant de største festivalene i Nord-Norge og blir arrangert i Lakselv midt i Finnmark. Festivalen blir i 2010 arrangert i tidsrommet 7. - 11. juli.

Festivalen har en publikumsrekord på 11.000 besøkende (2009) og har blant annet hatt artister som Deep Purple, Twisted Sister, Europe, Kaizers Orchestra, Turboneger, Dr. Hook, Fish, Mari Boine, Kim Larsen og Imperiet på scenen i det naturskjønne festivalområdet på Brennelvneset innerst i Porsangerfjorden.

Festivalen er av mange omtalt som "Nord-Norges Roskilde" og har en egen festivalcamping som er kjent for et godt og positivt folkeliv døgnet rundt.

Midnattsrocken har hittil offentliggjort følgende artister for festivalen i 2010: Kent (SE), DumDum Boys, Queensrÿche (US), D.D.E og Marit Larsen.

| 2010-03-12 |

Oslo-mann omkom i skred i Tana

Den 57 år gamle Trygve Dahr fra Oslo omkom i et sneskred ved Smalfjord i Tana onsdag formiddag. Han var i et følge på fire som var på skitur og rypejakt omlag én kilometer øst for selve Smalfjorden.

Med på turen var Trygve Dahrs sønn og datter, begge i 20-årene. De ble begge vitne til at faren ble tatt av raset, og senere funnet omkommet. Den fjerde i følget var en ung mann, også han i 20-årene.

Tana kommunes kriseteam ble koblet inn rett etter at ulykken var kjent. Foruten kommuneoverlegen, besto kriseteamet som hjalp de pårørende av en psykiatrisk sykepleier, helsesøster og en sykepleier.

- Politiet ble varslet om skredet av en av de pårørende ved 12.30-tida, opplyser innsatsleder Tommy Mikalsen ved Tana lensmannskontor til Ságat. – Mannen hadde da ligget ­begravd i sneraset i omtrent ett kvarter uten at de andre i turfølget greide å finne ham, sier innsatslederen.

Mannen ble funnet av en lavinehund klokken 14.24, og ble erklært død av lege på stedet. Letemanskapene hadde store utfordringer med å ta seg frem i terrenget under de vanskelige værforholdene. Sikten var til tider sterkt redusert på grunn av uvær.

| 2010-03-12 |

Porsanger-lensmannen vil til Alta

Lensmann Tarjei Leinan Mathiesen i Porsanger har søkt på stillingen som ny lensmann i Alta.

– Det er en viktig jobb og en karrieresak. Det blir et hopp å komme til Alta, det største politidistriktet i Finnmark. Jeg trives godt i Porsanger, min samboer og barn trives også godt. Vi har også hatt en fin utvikling ved lensmannskontoret i Porsanger og det er utfordringer nok her. Sånn sett hadde det vært ideelt å være i Porsanger litt lenger. Jeg begynner å få god kontakt i lokalsamfunnet, forteller Mathiesen til Ságat.

Det er fire søkere til stillingen inkludert Mathiesen. En av søkerne er unntatt offentlighet, de to andre er politiførstebetjent Svein-Tore Nilsen og politioverbetjent/reinpolitisjef Inger Anita Øvregård, begge fra Alta.

| 2010-03-12 |

Reindrift: Beitestrid i retten

Reinbeitedistriktene 13 og 14 A har brukt denne uken i rettssalen i Karasjok der striden står om ei stripe høstbeiteland langs Tanadalen. Stridens kjerne er et fjellområde syv til tolv kilometer nordover fra dalen og som strekker seg 30 kilometer nedetter dalen mellom Váljok og Leavvajok.

I begge leire antydes det at reintallsutviklingen i distriktene er den egentlige årsak til denne konflikten. Gjennom år uten telling av flokkene, har reintallet økt kraftig, og det har styrket behovet for mer beiteland. Reineiere fra begge distrikter er vitner i saken.

– Vi ser ingen grunn til denne saken i det hele tatt. Det er masse dokumentasjon på at 14A aldri har vært i dette området vi strides om, sier distrikt 13s advokat Trond P. Biti.

– Det er vi helt uenige i, sier distrikt 14As advokat Geir Haugen. – Vi kan påvise at de har brukt dette området helt fra før 1852. Selv med grensestegningen i 1852 ligger det området naturlig for å brukes av 14 A. Men vi erkjenner også at 13 A har beiterettigheter der, men til en annen tid, sier Haugen. Han understreker at ingen har eksklusiv rett til dette området hele året.

| 2010-03-12 |

Fiskeriministeren: – Monstertorsk er vanlig

Monstertorsksaken havner på regjeringas bord. Storfjord sameforening frykter at sjøsamiske fjorder skal ødelegges av de såkalte «monstertorskene. – Vi forventer at myndighetene åpner saken for offentligheten, sier leder Arvid Lilleng.

Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen sier til Ságat at deformiteter er et kjent problem, som er betydelig redusert de siste årene. – Det er ikke unormalt at fisk får deformiteter. I naturen dør disse ut fordi de ikke kan konkurrere om mat og ressurser, mens i merdene kan disse fiskene klare seg fordi konkurransen om maten en mye mindre, sier hun.

Statsråd Berg-Hansen poengterer videre at deformiteter er en produksjonslidelse, og ikke en egenskap som vil nedarves til neste generasjon. – Det er derfor ingen fare for at torsk med deformiteter vil gi opphav til en stamme med deformert torsk, slik mange later til å tro.

| 2010-03-12 |

Porsangerlensmannen søker ny jobb

Lensmann Tarjei Leinan Mathiesen i Porsanger har søkt på stillingen som ny lensmann i Alta.

– Det er jo en viktig jobb og en karrieresak. Det blir et hopp for meg å komme til Alta, det er jo det største politidistriktet i Finnmark. Jeg trives godt i Porsanger, min samboer og barn trives også godt. Vi har også hatt en fin utvikling ved lensmannskontoret i Porsanger og det er utfordringer nok her. Sånn sett hadde det vært ideelt å vært i Porsanger litt lenger. Jeg begynner jo også å få god kontakt i lokalsamfunnet, forteller Mathiesen til Ságat.
Lensmann Tor Johansen gir seg som lensmann i Alta og det skal snart ansettes ny.
– Vi starter intervjuprosessen fredag, og fortsetter i neste uke. Deretter vil innstillingen bli fremlagt, sier politimester Geir Ove Heir ved Vest-Finnmark politidistrikt til Finnmark dagblad.
Det er fire søkere til stillingen inkludert Mathiesen. En av søkerne er unntatt offentligheten, de to andre er politiførstebetjent Svein-Tore Nilsen i Alta og politioverbetjent Inger Anita Øvregård som i dag er reinpolitisjef i Alta.

| 2010-03-11 |