logo
Ságats eAvis Laatasveien, PB 53, 9711 LAKSELV  -  Tlf: 78 46 59 00  -  Fax: 78 46 59 01  -  E-post: avisa@sagat.no

Siste nyheter

Turismesatsing: 25.000 sengeplasser i Porsanger?

The Northlight Resort

turistsenter i Čahkalvárri:

Slik kan «The North Light Resort» i Čahkalvárri se ut om 10-20 år, mener trekløveret bak prosjektet. Her skal det bli både hotell, hyttelandsby og alpinbakke. – Nordlys og midnattssol, samisk kultur og Nordkapp - vi må tilby full pakke, konkluderer idéutvikler Kjell Inge Johnsen overfor Ságat.

(Fra prosjektbeskrivelsen «The North Light Resort»)

Med stikkord som midnattsol, nordlys, samisk kultur og alpint kan Čahlkalvárri øst for Lakselv bli åstedet for en storstilt satsing på turisme og fritid. Bak prosektet står trekløveret Kjell Inge Johnsen, alpinkonsulent Ole Christian Holm Dahl og arkitekt Snorre Smedaas Stinessen. Prosjektet er ennå i startfasen, og man har ikke involvert tyngre investorer ennå. – Nordlys og midnattssol, samisk kultur og Nordkapp - vi må tilby full pakke, konkluderer Johnsen overfor Ságat.

Det er fortsatt en hel rekke formaliteter som må gå i orden før spaden kan stikkes i jorda. – Vi må få dette avklart med grunneier FeFo. Kommunen må være positiv, og omdefinere bruken av området. Også reindrifta og andre rettighetshavere må være med. Vi mener det er plass til alle, sier Johnsen.
Når området er klart for investering, vil det ikke være vanskelig å få med investorer, mener Johnsen.

– Grunnen til at vi ønsker å komme til Porsanger er at vi ser at kommunen holder på med en helhetstenking rundt flyplass og snuhavn. Tanken er at senteret, som skal rette seg både mot reiseliv og fritid, skal være en del av denne helhetspakken, forteller Johnsen. – Stor flyplass og snuhavn for cruiseskip, vil sette Porsanger på verdenskartet på en helt annen måte enn før. Sammen med de naturgitte forutsetningen området har, gir dette store muligheter. Uten disse vil realisering av et slikt senter for reisliv og fritid være vanskelig, konstaterer Johnsen.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 20.09.2014 |

Nytt samisk kommunekart

Samisk kommunekart

Forvaltningsområde for samisk språk kan bli utvidet fra 10 til 33 kommuner «over natta». Området kan komme til å omfatte over 100.000 innbyggere, mot dagens 21.000. Dette er resultatet dersom tilbudet til den samiske befolkningen ikke skal bli dårligere etter kommunereformen. Et ekspertutvalg leverte i mars en rapport hvor de blant annet konkluderte med at det ikke bør være mer enn omtrent 100 kommuner i landet. De nye kommunene bør ha minst 15.000 innbyggere.

Analyseselskapet NIVA laget i 2013 en rapport som konkluderte med 105 kommuner. NIVA la i tillegg frem et konkret forslag på nye kommunegrenser. Sametingets utgangspunkt er et der en kommune innenfor dagens samiske forvaltningsområde slås sammen med andre, må hele den nye kommunen inngå i forvaltningsområdet. Ut fra denne forutsetningen har Ságat funnet hvilke områder som blir «samiske» etter kommunereformen:

Porsanger, Karasjok, Kautokeino, Lebesby, og Gamvik, til sammen 12.031 innbyggere. Nesseby, Vadsø, Vardø, Berlevåg, Båtsfjord og Tana, til sammen 15.408 innbyggere. Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen, til sammen 11.190 innbyggere. Lavangen, Målselv, Bardu og Salangen, til sammen 13.856 innbyggere. Narvik, Ballangen, Tysfjord og Gratangen, til sammen 25.822 innbyggere. Grong, Snåsa, Namskogan, Høylandet, Lierne og Røyrvik, til sammen 8.737 innbyggere. Hattfjelldal, Vefsn og Grane, til sammen 16.251 innbyggere.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 20.09.2014 |

Lakselv: Museum i Mega-bygget?

Befaring

Befarte bygget:

Prosjektleder Aina Borch, historiker Arvid Petterson og Berit Åse Johnsen fra RiddoDuottarMuseat på befaring.

(Foto: Marius Thorsen)

Coop Finnmarks gamle butikk i Lakselv kan bli et nytt kultursenter i kommunen. – Dette er en unik mulighet vi bør gripe, fastslår Aina Borch, som er prosjektleder for senterprosjektet. Det er historiker Arvid Petterson i Lakselv som har frontet ideen. – I mange år har vi lett etter en slik mulighet. Det er både nærhet til skolene, det ligger sentralt til i Lakselv, og er noe som virkelig vil bidra til å stoppe turistene, sier historikeren like etter befaringen. Tanken er at det ikke bare skal være et museum med utstillinger, men også et sted med øvingsrom og scene for musikk, kafé, og at det kan tilrettelegges for drift av turistinformasjon i bygningen.

Petterson mener også at det i tilknytning til alt det andre også bør være mulig å få ny drift i kafeen i bygget. Han er overbevist om at et slikt senter vil bli mye mer levende om man også kan tilby et kafétilbud. Når det gjelder utstillinger, ser han store muligheter i det gamle bygget, som har rundt 1.500 kvadratmeter gulvflate. – Initiativet til det arbeidet som nå gjøres kommer ikke fra politisk hold, det kommer fra miljøet selv, så vi har foreløpig ikke funnet noen eier, sier Aina Borch, som sier det kan koste opptil fem millioner kroner å kjøpe bygget, samt flere millioner å oppgradere det.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 20.09.2014 |

Ingen Luostejok-midler i år

Luostejok bygg

Ingen penger:

Luostejok kraftlag har ikke satt av såkalte «Luostejok-midler» til eierkommunene i år.

(Foto: Marius Thorsen)

Luostejok kraftlag har bestemt seg for å ikke sette av midler til kultur og idrett i år. Dette på tross av at fjoråret endte med et pluss på 5.887.294 kroner etter skatt. Avgjørelsen blir begrunnet med at det må gjøres store investeringer fremover. – Det er årsmøtet som har avgjort at det ikke skal settes av noe, sier direktør Ole G. Thomassen.

Luostejok kraftlag har i flere runder satt av penger til tiltak innenfor kultur og idrett. Midlene er gitt til Porsanger og Karasjok, og det er politikerne i disse kommunene som har hatt i oppgave å velge ut hvilke tiltak som bør støttes. Selv om fjoråret altså endte godt kommer det ikke til å bli satt av midler til slike tiltak i lokalsamfunnet i år.

Torgeir Thomassen (FrP) er en av de som sitter i generalforsamlingen. Han sier at de gjerne skulle delt ut penger til viderefordeling, men mener det ikke var rom for det i år fordi de står overfor store investeringskostnader. Han sier de nye investeringene tærer så godt på pengesekken at det ville vært nødvendig å ta opp lån om de i år skulle bevilget nye såkalte Luostejok-midler til lokale tiltak innen kultur og idrett.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 20.09.2014 |

Sametinget støtter ikke samisk i fagbøker

Fredriksen

stiller seg uforstående til avslaget:

Lill Tove Fredriksen, som er fra Porsanger, men som i dag jobber på UIT som universitetslektor i samisk litteratur, mener at Sametingets avgjørelse er helt uforståelig. – SFS er ikke en faglig interesseorganisasjon, men en kulturorganisasjon, presiseren hun.

(Foto: Elin Margrethe Wersland)

Samisk faglitterær forfatter- og oversetterforening (SFS) fikk i år avslag fra Sametinget på søknad om driftsstøtte. Dette er det andre året de får avslag. Leder av SFS, Lill Tove Fredriksen, stiller seg undrende til avgjørelsen. – Sametinget begrunner avslaget med at vi er en å anse som en faglig interesseorganisasjon, og dermed ikke kan få støtte som en kulturorganisasjon. Dette er helt uforståelig. SFS fremste mål er å ivareta, styrke og fremme samisk skriftkultur, sier Fredriksen. Foreningen har over 50 medlemmer. De produserer fagbøker, ordbøker, dokumentarbøker og oversettelser.

Rådsmedlem Henrik Olsen (NSR) forteller at de har mottatt klage fra SFS. De vil behandle saken i løpet av noen uker. – Jeg ser verdien i arbeidet som SFS gjør, og jeg ser flere av deres poenger. SFS er en organisasjon som fremmer språk og kultur, og er derfor innenfor Sametingets kulturdefinisjon. Men når det gjelder driftsstøtten, som de sier at de ikke har fått de to siste årene, så kan jeg bare snakke for det siste året, og da ble SFS oppfattet som en interesseorganisasjon, sier Sametingsrådsmedlem, Henrik Olsen (NSR). Det betyr at SFS ikke oppfylte kriteriene for å få driftsstøtte.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 20.09.2014 |

Finnmark Dagblad: Digitalt hovedkvarter i Lakselv

Svein og Tor Kjetil

kraftsamling med bismak:

Medierådgiver Svein Sjøveian og journalist Tor Kjetil Kristoffersen gleder seg over at Porsanger er valgt som hovedsete for den nye digitale satsingen til Amedia i Finnmark. Likevel oppleves den med en bismak ettersom mange kompetente kolleger forsvinner ut i forbindelse med omstillingen.

(Foto: Bjørn Arne Johansen)

Finnmark Dagblad, Finnmarken og Finnmarksposten samler seg digitalt og flytter tre stillinger til Lakselv. Lakselv-kontoret skal i fremtiden huse digitalredaktør, to front­sjefer, samt én journalist.  – Det blir en kraftsamling av våre digitale produkter i Lakselv, fastslår sjefredaktør Sverre Joakimsen overfor Ságat. De tre avisen skal i fremtiden være lokalisert på syv steder i Finnmark. De skal fortsatt gi ut tre papiraviser, men utgi felles nettavis. Sjefsredaktøren selv vil fortsatt sitte i Hammerfest, sammen med fire journalister. I Vadsø, Finnmarkens hovedsete, skal én nyhetsredaktør og fire journalister ha sin arbeidsplass. Alta og Kirkenes får begge tre journalister mens Tana og Honningsvåg får én journaliststilling hver.

– Når man samler Finnmarken, Finnmark Dagblad og Finnmarksposten i en organisasjon må man være representert flere steder, forklarer Joakimsen. Hvem som skal være hvor i den nye organisasjonen er ennå ikke avklart. Det er likevel klart at konstituert digitalredaktør, billefjordingen Stian Eliassen, 1. desember pakker laptop, iPhone og andre digitale duppeditter ned, og flytter tilbake til Lakselv med samboer og barn. Eliassen selv ser frem til å flytte hjem igjen. – Jeg gleder meg uhorvelig mye til å ta fatt på oppgaven. Det er en spennende og frisk satsing som markerer overgangen fra en analog til en digital verden for de tre avisene, sier Eliassen. Om Eliassen skal fortsette i denne stillingen i fremtiden kan ikke Joakimsen si noe om.

I Lakselv ønskes den nye digitale satsingen velkommen av medie­rådgiver Svein Sjøveian og journalist Tor Kjetil Kristoffersen. – Det blir hyggelig og trivelig å få flere kolleger på kontoret i Lakselv, sier FD-veteran Svein Sjøveian. Kristoffersen konkluderer med at det er bra at det flyttes kompetansearbeidsplasser til Porsanger. – At styret har valgt Porsanger i sin digitale satsing viser at de har troen på at det finnes gode, kompetente folk her, sier Kristoffersen. Men nysatsingen er ikke udelt positiv, mener den selv­erklærte porsangerpatrioten. – Det skjer med en bismak. Mediabransjen er i en kraftig slankeprosess, og jeg mister gode kolleger, sier Kristoffersen. Totalt skal 11 stillinger i Finnmarksavisene bort.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 19.09.2014 |

Monsterbulldoser på Ifjordfjellet

Caterpillar

største i sitt slag:

Doseren i drift. Den 100 tonn tunge Caterpillaren ved Suolojávri, den store dumperen nedenfor blir smågutt i forhold.

(Foto: Tom Hardy)

Aldri har en så stor bulldoser vært i bruk i veiarbeid på Ifjordfjellet. Bulldoseren som nå jobber i døgnkontinuerlig drift på veganlegget er imponerende. Ingen av de andre 13 maskinene som benyttes er i nærheten i størrelse. Og det finnes kun fire slike maskiner i hele Skandinavia. En i Sverige og tre i Norge, der én befinner seg på Svalbard Monsteret av en maskin veier hele 100 tonn.

Den drives frem av en 850 hestekrefters motor og kan skyve 28,5 kubikk masse foran seg. Bulldoseren er leid inn av underentreprenør SA Anlegg fra firmaet Hägglunds AS i Lycksele i Sverige som også har egen maskinfører med. – Det er den største bulldoseren som Caterpillar produser og modellen heter D 11 R. Vi driver en familiebedrift i Lycksele. Før vi kom hit har vi vært leid inn på anlegget til den nye vindmølleparken på Raggovidda, forteller Mikael Hägglund.

Han sier hovedgrunnen til at de er leid inn er at doseren kan «rippe» fjellet med innretningen som er montert bakpå. – Da blir det mye mindre sprengning, forklarer han. For å få monster-doseren til Øst-Finnmark fraktes den med tre semitrailere. – Sånn fikk vi den fra Kongsfjord og hit også, og den monteres opp på anlegget. Det er andre uken den er i drift på anlegget. Svensken trives allerede veldig godt. – Her er det flott natur, og gode arbeidskamerater, sier Mikael Hägglund fra bedriften Hägglunds AS i Lycksele i Midt-Sverige.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 19.09.2014 |

«Mamma Jakobsnes» fyller 80

Evelyn

80 ÅR:

Evelyn Olsen Lid på Ytre Lid i Bøkfjorden runder de åtti i dag, og hun har vært en markant skikkelse i Sør-Varanger i nær femti år.

(Foto: Hallgeir Henriksen)

Når Evelyn Olsen Lid i dag runder år, kan hun se tilbake på et langt og aktivt liv. Samfunns-engasjementet tilskriver hun barndommen der hun tidlig måtte ta ansvar. Vi møtte Evelyn en fin høstdag på Ytre Lid i Bøkfjorden. Her har hun bodd hele sitt voksne liv, men hun er opprinnelig pasvikdøl, og oppveksten på Kobbfoss har satt sine spor, og langt på vei formet henne som menneske. – Ja, jeg ble nok tidlig voksen. Litt for tidlig, kan man vel tilføye, sier hun. I januar 1942 omkom faren i en trafikkulykke med en tømmerbil. Mora satt som enke igjen med tre barn fra tre til åtte år, og det ble tøffe tider for familien på fire.

På slutten av krigen måtte familien dra til Bjørnevatn, og der fikk den unge Evelyn oppleve at unge kvinner ble fornedret på det verste av norske soldater. – Å se disse kvinnene bli skamklipt var helt forferdelig. Samtidig bidro nok denne urettferdige skamklippinga også til å utvikle min rettferdighetssans. Jeg hater urett og uretten som ble begått mot unge norske kvinner av norske soldater var bare brutal. Det eneste «gale» de hadde gjort var å forelske seg i en av de mange flotte tyske og østerrikske soldatene her. Evelyn var flink på skolen, og kom inn på realskolen i Kirkenes i 1950. Familien hadde rundt 1950 flytta til Jakobsnes, og etter hvert ble dážaen Evelyn kjærest med Nils Olsen Lid, sjøsame, snekker og fiskerbonde på Ytre Lid.

Politikeren i Evelyn ble født i 1952, da hun meldte seg inn i AUF, og siden har hun vært medlem av Arbeiderpartiet. – I 1968 sa hun ja til å være listefyll til kommunevalget (herredstyret), men gikk rett inn, og har totalt sittet i fem perioder, tjue år. Hun har hun vært varaordfører en periode, sittet i formannskap og ledet skolestyret. I tillegg har hun sittet i styret i Varanger Kraft, samvirkelagstyret og seksten år i styret i Ságat. Barnevernsnemnda og fylkeshelseutvalget har også nytt godt av Evelyns egenskaper. Fra hun ble pensjonist har hun vært en aktiv sådan, og har mottatt flere hederspriser for sitt arbeid. Gjennomslagskraften til Evelyn i utallige saker for bygda er bakgrunnen for at hun tidvis omtales som «Mamma Jakobsnes».

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 19.09.2014 |

Porsangmoen: Kjemper for jobbene til siste slutt

Pedersen

støtter gp-renholderne:

Stortingsrepresentant Helga Pedersen (AP) uttrykker full støtte til NTL Forsvar på GP og vil avkreve svar fra forsvarsminster Ine Eriksen Søreide om begrunnelsen bak. – Dette ser ut til å være en ren politisk beslutning, som ikke er begrunnet i verken lavere kostnader eller renere lokaler, sier Pedersen til Ságat.

(Foto: Stortinget)

Morten Paulsen Fossgaard, Verneombud i renholds­avdelingen på GP, sier avviklingen av renholdet kom som en overraskelse på både ledelse og ansatte. Ifølge Fossgaard ble det for omtrent ett år siden sentralt bedt om en undersøkelse og utredning om konsekvenser for innleie av renhold fra eksterne selskaper. – Verken tillitsapparat, fagforening eller ansatte ble tatt med i prosessen. Tilbakemeldinger om tillit blant kundene til at Forsvarsbygg burde fortsette å levere renholdstjenester, ble ikke tatt til følge, forklarer han videre. – Ved kundeundersøkelser har vi alltid skåret høyt på kundetilfredshet og våre kunder har støttet argumentene for at renhold via Forsvarsbygg burde bestå, sier verneombudet.

Forsvaret har vært i konstant omstilling de siste årene. Det har også skjedd at stortingsvedtak som fastslår antall støvler på GP har blitt undergravd av Forsvaret selv.  Situasjonen har preget de ansatte lenge. – Alle ansatte rundt Forsvaret har levd med usikkerhet rundt sine arbeidsplasser i 15-20 år og nedbyggingen har alltid foregått stille og gradvis, så også denne gangen, konkluderer han.  Privatiseringen berører nesten 400 renholdere, cirka 100 av disse i Troms og Finnmark. – Til tross for den tøffe tiden, vi holder hodet hevet og kjemper til siste slutt! Alle er med og alle for en.  

Stortingsrepresentant Helga Pedersen (AP) gir sin fulle støtte til NTL Forsvar på GP i denne saken. En sak Arbeiderpartiet reagerer meget sterkt på, sier hun innledningsvis overfor Ságat. – Privatiseringen av renholdet i Forsvaret gjør at flere hundre mennesker mister jobben. Dette ser ut til å være en ren politisk beslutning, som ikke er begrunnet i verken lavere kostnader eller renere lokaler, sier Pedersen. Hun vil derfor stille forsvars­minster Ine Eriksen Søreide spørsmål om hva som er den politiske begrunnelsen. – Faste oppgaver i Forsvaret bør løses gjennom faste stillinger. Dette skaper forutsigbarhet både for arbeidstakerne og for Forsvaret som arbeidsgiver, fastslår Helga Pedersen.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 18.09.2014 |

Tana: Kommunen sparket entreprenøren

Flyktningeboliger

sa opp kontrakt:

Boligene for flyktninger og vanskeligstilte blir forsinket. Tana kommune så seg derfor nødt til å heve kontrakten med Monter Bygg AS.

(Foto: Tom Hardy)

Tana kommune hevet 1. september kontrakten med Monter Bygg AS, grunnet vesentlig mislighold av kontrakten. Monter Bygg AS fikk anbudet om å bygge boliger for flyktninger i Tana kommune i juni i fjor. – Monter Bygg AS har ikke overholdt fristene i kontrakten om ferdigstillelse. Dermed var det en enighet om at vi skulle ta over med de eventuelle feil og mangler som er. Vi oppdaget også feil i sluttfasen som kunne gitt ytterligere forsinkelser, og overtok bygget slik det nå står. Noe av summen Monter Bygg AS skulle hatt utbetalt, har vi holdt igjen, forteller prosjektleder Odd Reidar Biti i Tana kommune til Ságat.

Daglig leder i Monter Bygg AS, Roy Steinar Brynjulfsen, sier på sin side til Ságat at det ikke er noen enighet om heving av kontrakten. – Vi mener det ikke er rett at Tana kommune kan heve kontrakten i sluttfasen slik de har gjort. Bygget var snart klar for overlevering, og vi ba om ti dagers fristforlengelse, noe som ikke er uvanlig. Det ville ikke Tana kommune gi oss, og de sa opp kontrakten med oss på to dagers varsel, sier Roy Steinar Brynjulfsen. Han erkjenner at Monter Bygg AS har fulgt dårlig med i timen når de hadde mangler i sine papirer når det gjaldt sikkerhetstillelse.

– Vi hadde 3 prosent sikkerhetstilstillelse, mens Tana kommune krevde 10 prosent. Det fant vi ut for en måned siden, og var noe vi burde tenkt på. Men bygget var snart klart for innflytting, så i bunn og grunn var dette ikke noe annet enn en juridisk misforståelse, forklarer den daglige lederen. Saken er nå oppe hos begge parters advokater.  – Forsinkelser av slike bygg er ikke unormalt, og det dreide seg ikke om lang tid vi ba om ekstra. Vi var så og si ferdige. Noe arbeid innendørs gjenstod, samt å sette opp gjerder. Det er ergerlig at slike situasjoner oppstår, men vi får bare ta lærdom av det, sier Brynjulfsen.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 18.09.2014 |

/assets/images/reklame/Davvi_20_06_2014.gif
/assets/images/70_000_bingo.gif
/assets/images/Tana_VGS_nett.jpg
/assets/images/eAvis.gif

google plusfacebooklinkedintwitteremail