logo
Ságats eAvis Laatasveien, PB 53, 9711 LAKSELV  -  Tlf: 78 46 59 00  -  Fax: 78 46 59 01  -  E-post: avisa@sagat.no

Siste nyheter

Kåfjord: Oppdrett fordriver fiskerne

Kåfjord: Oppdrett fordriver fiskerne

livet etter monstertorsk-saken:

Agne Siikavuopio (t.h.) og Bengt Siikavuopio (t.v.) forteller om fiskernes kamp i Lyngenfjorden. – Vi vant en kamp mot torskeoppdretterne, men nå svarer myndighetene med å etablere lakseoppdrett på de samme lokalitetene, sier Bengt Siikavuopio. 

(Foto: Elin Margrethe Wersland)

Fiskerne i Lyngenfjorden jobb­et hardt for å avsløre monstertorsksaken i Lyngenfjorden, en sak som fikk internasjonal oppmerksomhet etter at fiskerne viste frem deformert torsk som de hadde fått i Storfjord. I kjølvannet av denne avsløring­en ble det klart at Storfjord var et gytefelt for torsk, og at det derfor ikke skulle gis konsesjon til flere torskeoppdrett i fjorden. Fiskerne jublet. Endelig ble de hørt. Men nå har det gått noen år, og en kystsoneplan er ute til høring. I den har kommunene Kåfjord, Storfjord og Lyngen foreslått at det skal bli lakseoppdrett på de gamle lokalitetene til torskeoppdrettene.

– Myndighetene bedriver en utmattelsestaktikk. Flere av oss er slitne nå. Høringfristen til Kyst­so­ne­planen, som først ble lagt til sommerferiens slutt, var også en utmattelsestaktikk. Vi vant en kamp mot oppdrettene, og så skjer dette, sier Bengt Siikavuopio. Han fisker i Storfjord, tråler rek­er i Kåfjord for Lyngen Reker, og fisker i Finnmark for å tjene nok til livets opphold. I tillegg er han sauebonde, og er en av de to siste fiskerbøndene igjen i Storfjord. – Myndighetene snakker over hodene på oss. De har ingen respekt for oss. Vi er maktesløse. Vi frykter for forurensingen av fjorden, og der det er forurensing, kommer ikke fisken inn. Det er ikke plass til både oppdrett og fiskeri, sier han.

Siikavuopio forteller at fjorden restituerer seg etter at torskeoppdrettene forlot fjorden. – Men det tar tid å starte på nytt. Fisken har begynt å komme tilbake, men det tar tid. Nå frykter jeg at lakseoppdrettene ødelegger fjorden på ny. Lakselusen ødelegger for skalldyra, blant annet rekene, sier han. Siikavuopio sier at dersom Sametinget noensinne skulle ha vært på banen, så skulle det ha vært nå. – Her i Lyngefjorden har det vært fiske i generasjoner. Vi fiskere blir ofte fremstilt som bygdeoriginaler når vi prøver å forklare de negative konsekvensen av oppdrett i fjordene. Dette er hersketeknikker, sier Siikavuopio.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 02.10.2014 |

Magga: – Uheldig særbehandling av reindrifta

Magga: – Uheldig særbehandling av reindrifta

NESEN I SKY:

– Over tid vil reindriften måtte tåle andres vurderinger og ikke gå med nesen i sky og si at det bare er de som har greie på reindrift, sier Ole Henrik Magga.

(Arkivfoto)

– Ved å særbehandle reindriften som vi gjør, så fortsetter man den gamle politikken hvor man lager et veldig skille mellom reindriftssamer og andre samer, sier Ole Henrik Magga i et intervju med Forum for samtidshistorie. – Det er veldig bra med reindriftsloven og særlig den erklæringen om reindriftens selvstendige rett fra gammelt av. Men når man ikke gjør det tilsvarende for de andre, så blir det et gap her som igjen er fra det gamle, og oppfatningen synes å være at riktige samer er bare reinsamer. Og det er klart, det er veldig frustrerende for sjøsamene og for resten av den samiske befolkning når de opplever denne forskjellsbehandlingen, sier Magga videre.

Magga peker på at reindrifta har vært oppfattet som kjernen i den samiske kulturen fra gammelt av, og når folk snakker om samer, så er samer og rein knyttet sammen, nærmest som identiske størrelser. – Selvfølgelig skal Sametinget ta hånd om det som vesentlig for samisk kultur, som reindriften. Det er den eneste næringen som er bestemt som samisk næring. Men ved å særbehandle reindriften som vi gjør, så fortsetter man den gamle politikken hvor man lager et veldig skille mellom reindriftssamer og andre samer, sier Magga videre i intervjuet.

– Reindriften må nødvendigvis ha en del rettigheter når det gjelder ferdsel i utmark. Men man kan ikke gå med nesen i sky og si at «det er bare vi som forstår oss på reindrift og bruken av utmarksområder». Det gjør at reindriften kan komme i en veldig utrygg situasjon når tidene endrer seg. Så lenge reindriften så å si var et nasjonalt anliggende og ble administrert fra Oslo, hadde det en status sentralt. Men nå blir det desentralisert til fylkene, og da blir det en lokal sak. Og så reduseres helhetstenkningen enda mer, og det tror jeg i lengden kan bli ganske tøft for reindrifta. For man står overfor store utford­ringer lokalt, fastslår Ole Henrik Magga.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 02.10.2014 |

Nesseby: Politikk-veteran gir seg

Nesseby: Politikk-veteran gir seg

GIR SEG: 

Jarle Andreassen, her til høyre sammen med partikollega Stig Erling Johnsen, sier han ikke vil stille for FrP i en ny periode i kommunestyret i Nesseby.

Etter 28 år i kommunestyret i Nesseby, sier Fremskrittspartiets Jarle Andreassen (56) nei til å stille som kandidat for en ny periode. Det betyr at den tidligere ordføreren i Nesseby gir seg etter 28 år i kommunestyret i Nesseby. – Jeg tror det kan være fornuftig å slippe til nye folk, sier Andreassen. Han startet sin politiske karriere i Arbeiderpartiet i Nesseby i 1987, og satt i kommunestyret for AP i fire perioder, også som ordfører. Så har det siden 2003 blitt tre perioder for FrP. – Jeg kunne kanskje sittet en periode til for FrP, så hadde det blitt fire-fire, sier han munt­ert. FrP har stått sterkt i Nesseby de senere årene, og har i dag to representanter i kommunestyret.

Andreassen håper han har bidratt til en konstruktiv utvikling i Nesseby den tiden han har vært aktiv i poltikken. – Det har jo svingt i Nesseby opp gjennom årene. På 80-tallet var vi over 1.000 innbyggere i kommunen, så var vi nede i rundt 800, før vi nå er på cirka 900. Noe av det mest positive han ser tilbake på er utviklingen innen fiskeriene. – Da jeg var ordfører, rundt 1991/-92, var det svært få båter i kommunen. Nå har vi en hel del aktive fiskere, og det synes jeg er svært positivt, sier han. Andreassen sitter også på fylkestinget for FrP, og avviser ikke at han stiller sitt navn til rådighet for fylkestingslista når valget skal gjøres neste høst.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 02.10.2014 |

Porsanger: Politikktopper gir blaffen i møte med Helse Nord

Porsanger: Politikktopper gir blaffen i møte med Helse Nord

Ombestemmer seg ikke:

Porsanger-ordfører Knut Roger Hanssen (H) sier han har sendt sine beste folk til møtet. Selv var han tirsdag på elgjakt, men han sa da at han ville være ferdigjaktet da møtet gikk. – Men jeg ombestemmer meg ikke, sier han.

(Arkivfoto)

Onsdag får Porsanger møte flere av toppene i Finnmarkssykehuset og Helse Nord for å si sin mening om flyttingen av akutteamet og døgnenheten på DPS. Ordføreren har likevel prioritert jakt de siste dagene og reiser ikke til møtet. AP er irritert. Onsdag reiser kommunens delegasjon til Bodø der de er blitt lovet et møte med toppledelsen i Helse Nord og Finn­marks­syke­huset, for å diskutere flytt­ingen av tilbud fra Porsanger. Kommunen deltar i møtet med øyelege Per Somby, assisterende rådmann Helge Nicolaisen, historiker Arvid Petterson samt sektorstyreleder Eva Johansen. – Vi liker dårlig at den politiske ledelsen ikke deltar på dette møtet, sier Torkjell Johnsen (AP).

– Vi liker ikke signalene det sender ut. Jeg har forstått det slik at ordføreren er på elgjakt, men jeg mener han bør ombestemme seg og dra til Bodø for å delta i dette møtet, sier Johnsen som er kommunestyrerepresentant for AP og dessuten leder i partiets lokallag. – All ære til de som deltar, det handler ikke om det, men i denne saken handler det tross alt om 40 arbeidsplasser. Dette burde også politisk ledelse vist at de bryr seg om, forteller Johnsen til Ságat. Han har ingen teori om hvorfor ikke ordføreren eller varaordføreren er meldt på til møtet i Bodø. – Det er mulig han anser disse arbeidsplassene som tapt allerede, jeg vet ikke, men uansett burde han stått løpet ut. Å ikke delta er en pussig avgjørelse, sier han.

Ordfører Knut Roger Hanssen (H) sier han ikke forstår kritikken mot seg, og sier delegasjonen som er på vei til Bodø er den beste kommunen kunne sendt. Han sier det er viktig å bruke de rette personene på rett plass, og han mener de som reiser er flinkere enn han. – Jeg vil også avvise at politisk ledelse er fraværende, for vi sender sektorstyreleder for helse og omsorg til møtet, sier Hanssen. Han avviser også at han anser slaget som tapt. At det har en viss signaleffekt å sende ordfører eller varaordfører til et slikt møte, tror han ikke. – Jeg kjøper ikke den. Dette handler kun om å bruke de riktige folkene. Hvis man tror man selv kan alt, da har man bommet.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 01.10.2014 |

Nussir med gigantfunn - NRL sier stopp

Nussir med gigantfunn - NRL sier stopp

vil ikke la seg stoppe:

Nussir-direktør Øystein Rushfeldt mener det ikke er grunnlag for departementet å gripe inn etter at det ikke er oppnådd enighet med reindrifta om avbøtende tiltak. Nå har han funnet mineraler til en verdi av 40 milliarder kroner.

 (Foto: Lars Birger Persen)

– En gledens dag, sier Nussir-sjef Øystein Rushfeldt som nå ser for seg gruvedrift i minst 30 år framover. Nussir ASA har boret tidenes dypeste borehull i Norge, vel en kilometer ned i Nussirforekomsten, uten å finne bunnen på verdiene. – En gledens dag, og en viktig og positiv dag for Kvalsund, sier direktør Rushfeldt til Ságat. De finske analysene av boringene fra første halvår i år, verifisert i England,  viser at man kan  øke malmforekomsten med 50 prosent. Og det uten å bevege seg utenfor det eksisterende gruveområdet. Dermed økes ressursanslaget, inklusive Ulveryggen, med 50 prosent til 74 millioner tonn kobbermalm samt gull, sølv, palladium, platina og andre metaller. Det er norgeshistoriens største kobberfunn.

Reindrifta og Nussir har ikke kommet til enighet om tiltak for å skjerme reindrifta når gruvedrifta setter i gang. – Dette må føre til at Nussir-planen må stoppes.  Det er den klare meldingen fra leder for Norske reindriftssamers landsforbund (NRL), Ellinor Marita Jåma. Da Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) godkjente reguleringsplanen for området i mars, skrev departementet at gruveselskapet i samråd med reindriftsnæringen måtte komme fram til avbøtende tiltak som «legger grunnlaget for en videreføring av reindriften i området». Det het også at dette må skje før tiltaket iverksettes. Fiettar reinbeitedistrikt og Nussir ASA gjennomførte mandag 25. august forhandlingsmøte, og kom ikke til enighet. 

– Tiltakene Nussir kom med var ikke noe svar på de problemstillingene vi har. Vi har vårt fokus på land, og der kom så å si ingenting. – Nussir hadde ingen egnede avbøt­ende tiltak å tilby for reindriftens arealtap og hadde heller ingen forslag på tiltak med noen faktisk effekt på de trusler som det er påvist at gruvedrift har for reindrift. Begge parter må innse at det ikke finnes en farbar vei til felles enighet, sier distriktsleder Mikkel Nils M. Sara til Ságat.  Gruvedrifta vil det få katastofale konsekvenser for reindrifta, så her må reindriftas interesser gå foran gruvedriftutbygginga., sier leder i NRL,  Ellinor Marita Jåma.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 01.10.2014 |

Røros: Hijven hov, Ylva

Røros: Hijven hov, Ylva

Sørsamisk teater hadde premiere på teaterstykket «Ulven Ylva» («Hijven hov, Ylva!») under sørsamisk kulturfestival. Stykket tok opp et aktuelt tema med humor og alvor.  I denne monologen blir vi kjent med Ylva, en russisk ulvetispe som plutselig dukk­er opp i det sørsamiske reinbeitedistriktet Tossåsen. På grunn av sin helt unike genetiske sammensetning, blir hun raskt myndighetenes yndling og man setter inn store ressurser for å beskytte henne. Man ønsker at hun skal pare seg innenfor den innavlede skandinaviske ulvestammen, og føde nye friske ulver.

Fortellingen om Ylva er basert på en sann historie som har fått stor oppmerksomhet i svensk media. Forestillingen fra Sørsamisk teater (Åarjelhsaemien Teatere) er et kreativt innlegg i den skandinaviske debatten om fredet rovvilt. Forestilllingen er en fortsettelse på fjorårets prosjekt «Hijven Hov, Saepme!» Teaterstykket er en monolog og det er skuespiller Leammuid Biret Ravdna som bærer stykket. Hun  bor i Mo i Rana, der Sørsamisk teater holder til.  Sørsamisk teater har laget produksjonen slik at den er egnet for gjesteopptredener. 

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 30.09.2014 |

Porsanger: Ny runde for å få teknisk sjef

Porsanger: Ny runde for å få teknisk sjef

lånes ut til kommunen:

Rudi Larsen skulle egentlig begynne i ny jobb som daglig leder for Porsanger boligstiftelse 1. oktober. Men siden kommunen ikke har greid å finne en verdig kandidat til å overta teknisk sjef-stillingen etter Larsen, må han vikariere for seg selv ut året. 

(Foto: Bjørn Arne Johansen)

Porsanger kommune har ennå ikke greid å finne en person verdig stillingen som teknisk sjef og lyser den ut for tredje gang.  I august kunne Ságat presentere første gangs søkerliste som inneholdt fire navn. To av disse var fra Finn­mark, kontorleder og samfunnsplanlegger Tore-Jan Gjerpe fra Karasjok, samt brannsjef og driftsleder for teknisk etat i Has­vik kommune, Halvard Holst-Olsen. Men kommunen ønsket den­gang å sondere litt bredere og utlyste stillingen på nytt.  I neste runde kom det fire nye søkere, i tillegg til de opprinnelige fire som opprettholdt sine søknader. Men heller ikke denne gangen er Porsanger kommune fornøyd med søkerne. Det blir derfor en tredje runde, kan rådmann Gunnar Lillebo opplyse overfor Ságat. 

– Vi har ikke funnet den kandidaten vi ønsket, fastslår Lillebo. – Det er kjedelig at dette tar tid. Men vi må bare forholde oss til at den kompetansen vi ønsker ikke finnes i overflod i vårt fylke, sier rådmannen. 1. oktober går teknisk sjef Rudi Larsen over i ny jobb som daglig leder i Porsanger boligstiftelse. Nå ønsker kommune å frikjøpe Larsen fra stillingen ved enkelt anledninger, inntil de har funnet riktig person. Lillebo søkte boligstiftelsen om å få låne Larsen tre dager i uka. 

– Vi skulle helt sett at vi slapp å låne Larsen ut. Vi har stor­e oppgaver på gang og hadde trengt Larsen i hel stilling, forklarer styreleder i boligstiftelsen,  Roar Torvik, til Ságat. Boligstiftelsen innvilget ikke Lillebos søknad fullt ut, men godtok at Larsen kan jobbe inntil 20 prosent ut året for kommunen. – Samtidig ønsker vi å hjelpe kommunen i en vanskelig situasjon. Vi ser utfordringene kommune har, derfor strekker vi oss veldig langt i denne saken, avslutter Roar Torvik overfor Ságat. 

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 30.09.2014 |

Kvalsund: Skuterløype-merking stjålet

 Kvalsund: Skuterløype-merking stjålet

FERDIG:

Tom Roger Larsen (t.v.), Frank-Roar Jakobsen og Thomas Mølmann er ferdige med å male de første krysspinnene til den nye fastmerkingen av sneskuterløypenettet i Kvalsund kommune. 

(Foto: Privat) 

Fastmerkingen av skuterløypa mellom Áisároaivi og Gressvann må utsettes til tidligst neste år. Skuterforeningen mener noen har stjålet stolpene som ble kjørt ut i mai i år.   – Når vi i september ikke finner igjen en eneste stolpe på de første 13 kilometrene av den 20 kilometer lange løypa der vi la stolper ut i mai, da skjønner vi at stolpene er stjålet. Ingen går til fjells og henter 40 stolper på sommerføre. Og stolpene forsvinner ikke av seg selv. Dette gjør meg frustrert og forbannet, sier Tom Roger Larsen, leder i Hammerfest og Kvalsund snøscooterforening.

De grønne og umerkede stolp­ene ble 18. mai stukket i snøen langs hele løype 1, som skulle fastmerkes denne høsten og ferdigstilles med røde pinner, GPS-koordinater, løype- og stolpenummer samt nødetatnummer, kommende vinter. Dette som en fortsettelse av det løypemerk­ingsarbeidet den lokale skuterforeningen startet i 2012, året etter tragedien der en ung kameratgjeng fra Hammerfest kjørte seg bort i uværet. Da de endelig ble funnet i Porsanger kommune, hadde tre av ungdommene omkommet og det sto dårlig til med flere av de øvrige. I løpet av 2012 og 2013 er derfor 100 av de totalt 300 kilometrene med skuterløyper i Kvalsund blitt merket på denne måten, og nå skulle man vært i gang å fastmerke nye tyve løypekilometer.

– Det er masse årsaker til at man brenner for en sak. Jeg mistet min sønn i den ulykka, sier Larsen stille for å belyse bakgrunnen for sin reaksjon på at stolpene er forsvunnet. Larsen har etter sønnens død vært blant pådriverne for skikkelig merking av skuterløypenettet, sammen med de øvrige pårørende etter tragedien i 2011. – Man vet aldri når neste ulykke skjer. Til vinteren skulle kryssene og skiltene settes opp på stolpene. De ferdige løypestolpene er så godt merket at dersom en savnet befinner seg ved en av dem og har mobildekning, da blir det ikke en leiteaksjon, men en henteaksjon. Derfor er det forkastelig det som har skjedd, sier han til Ságat.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 30.09.2014 |

IT-kjøpet i Karasjok: Vedtok knusende dom

Karasjok kommunestyre

Enstemmig vedtak:

Karasjok-ordfører Anne Toril Eriksen Balto og resten av kommunestyret ga torsdag ettermiddag sin fulle støtte til kontrollutvalgets knusende dom i saken.

(Foto: Marius Thorsen)

Karasjok brøt både loven og internreglene i forbindelse med at de fra 2008 til 2012 handlet IT-utstyr for millioner av kroner uten anbud. I kommunestyret torsdag erkjente også politikerne at kommunen har brutt loven. – Vi forventer at administrasjonen følger lover og regler, konkluderer ordfører Anne Toril Eriksen Balto i Karasjok etter torsdagens vedtak.  Like før hadde hun fått kontrollutvalgets knusende dom rundt innkjøpene. Kontrollutvalget har slått fast at kommunen bare for et fåtall av innkjøpene i perioden fulgte loven om offentlig anskaffelser eller kommunens eget regelverk i slike saker. De andre kjøpene ble gjort fortløpende, og en betydelig del av pengene havnet hos et IT-selskap i Alta, der IT-sjefens sønn også hadde eierinteresser.

Saken ble først avslørt av Ságat i 2012, i etterkant av at avisen hadde bedt om fakturaer flere år tilbake i tid. Kontrollutvalget har konkludert med at kommunen har brutt lover og regler, og de mener at det fullt ut er et ansvar rådmannen må ta. I utvalgsrapporten heter det at de familiære båndene mellom IT-sjef Håkon Bysheim og selskapet der sønnen var en av eierne var kjent for kommunen. I kommunestyret utdypet han dette ytterligere. – Som følge av de nære familie­relasjonene hadde man innført en ordning som gjorde at fakturaene derfra måtte attesteres av en annen i kommunen, sa Laiti, som imidlertid understreket at avtalen mellom kommunen og IT Nord på ingen måte var tilfredsstillende.

– Det foreligger ingen informasjon om at det har vært gjennomført noen anbudskonkurranse før kommunen og selskapet inngikk supportavtalen, fastslo kontrollutvalgslederen som også la til at de mange innkjøpene som deretter ble gjort, ble forankret i support­avtalen som var inngått. Det på tross av at det ikke var lovlig. – Mange av disse kjøpene var lovstridige. Kontrollutvalget finner likevel ikke grunn til å legge skylda for dette på IKT-ansvarlig. I rapportens konklusjon ba utvalget kommunen om å sørge for at innkjøpspraksisen ble endret, og i tillegg at administrasjonen om å ta tak i saken for å bringe ting på stell. Tidsfristen var «omgående». Det ble ingen stor debatt rundt innstillingen, som ble enstemmig vedtatt av kommunestyret.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 27.09.2014 |

Røros: Sørsamisk kulturfestival

Vanja

come together:

Første kveld ble avsluttet med en konsert med unge artister. Vanja Tørrestad piano/sang og Thomas Gælok med gitar/sang-joik underholdt et lydhørt publikum.

(Foto: Steinar Solaas)

Sørsamisk kultur­festi­val i Røros er i gang. Starten var ung og frisk. Ungdommen sto i fokus første kvelden. Sørsamene leker ikke kulturfestival når de setter i gang. Allerede første kvelden var to kunstutstillinger åpnet, en bok lansert, tre unge kunstnere og to unge artister presentert. Og dét var før den offisielle åpningen var foretatt.  Meerke Laimi Thomasson Vekterli og Márja Lisa Thomasson fra Røyrvik er søskenbarn. De åpnet en felles utstilling. Vekterli har planer om å satse på kunsten som levevei. – Jeg er akkurat ferdig med tre år på kunstskole, og prøver å komme i gang med eget arbeid, forteller hun til Ságat.

Thomassen har planer om å gå en annen vei. – Jeg er egentlig skuespiller, og driver med billedkunst på hobbybasis. Vekterli har allerede kommet i gang med arbeidet. Hun har illustrert bildeboka Joekoen sjïehteles ryöjnesjæjja (En skikkelig flink reingjeter), som ble lansert torsdag kveld. Forfatter er Anne-Grethe Leine Bientie. Boka er på sørsamisk og forteller en historie om å være liten og få stort ansvar. På grunn av uheldige omstendigheter blir den lille gutten Jaahke overlatt til seg selv i fjellet for å gjete familiens reinflokk. Festivalens flying start torsdag kveld ble avsluttet med en konsert med to unge musikere. Vanja Tørrestad og Thomas Gælok.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 27.09.2014 |

/assets/images/reklame/Davvi_20_06_2014.gif
/assets/images/70_000_bingo_2.jpg
/assets/images/Tana_VGS_nett.jpg
/assets/images/eAvis.gif

google plusfacebooklinkedintwitteremail