logo
Ságats eAvis Laatasveien, PB 53, 9711 LAKSELV  -  Tlf: 78 46 59 00  -  Fax: 78 46 59 01  -  E-post: avisa@sagat.no

Siste nyheter

Hattfjelldal blir samisk

Ailo og Asgeir

endelig samisk:

Hattfjelldal-ordfører Asgeir Almås møtte sametingspresident Aili Keskitalo på Sametinget for ett år siden. Prosessen om innlemmelse i samisk språkforvaltningsområde startet i november 2013, og nå har kommunestyret gjort sitt endelige vedtak.

(Foto: Steinar Solaas)

AV STEINAR SOLAAS

Hattfjelldal kommun­e har vedtatt å søke innlemming i forvaltningsområdet for samisk språk.

Sametinget skriver i en pressemelding at de har fått den glede­lige beskjeden at Hattfjelldal kommunestyre har vedtatt å søke om innlemming i forvaltningsområdet for samiske språk.

– Jeg er glad over at den politiske ledelsen i Hattfjelldal har fattet dette vedtaket. Dette vil styrke det samiske språket, uttaler sametingspresident Aili Kes­ki­talo.

Forankre i folket

Hattfjelldal kommunestyre har også vedtatt at det er en forutsetning at tiltaket er godt forankret i kommunens befolkning. Det blir nå laget en plan for opplysning, involvering og holdningsskapende aktivitet frem mot endelig vedtak om innlemming i språk­forvaltningsområdet.

Dette mener kommunestyret er viktig for å nå de ønskelige mål ved innlemming i samisk språkforvaltningsområde.

Til regjeringen

Et enstemmig kommunestyr­e i Hatt­fjelldal startet den samiske prosessen i november 2013. Det fortalte ordfører Asgeir Alm­ås til Ságat da han besøkte Same­tinget i juni 2014, hvor han hadde møte med sametingspresidenten om eventuell innlemmelse.

Etter at en kommune har gjort vedtak om å søke innlemmels­e i forvaltningsområdet, sender den søknad til Kommunal- og moder­niseringsdeparte­mentet. De­partementet kontakter Same­ting­et som uttaler seg om kommunens søknad, også om størrelsen på tospråklighetstilskudd. Søknaden avgjøres til slutt av regjeringen i statsråd.

Når innlemmelse i forvaltningsområdet kan skje, avhenger av behandlingstida i regjeringen.

Sørsamisk kommune

Hattfjelldal ligger helt sør i Nordland fylke og grenser i sør mot Nord-Trøndelag og øst mot Sve­rige. Hattfjelldal et sørsamisk område, og Sameskolen for Midt Norge ligger i Hattfjelldal sentrum. Kommunen er også vertskommune for et eget samisk kultursenter, Sijti Jarnge.

Nabokommunen Røyrvik ble medlem i ­forvaltningsområdet i november 2013. Og fra før er Snå­sa kommune, som også ligger i samme sørsamiske område, med.

Inkludert Hattfjelldal er tre sørsamiske, én lulesamisk (Tysfjord) og sju nordsamiske kommuner med i det samiske språkområdet.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 02.07.2015 |

– Absurd at selskaper som ­driver kulturelt folkemord, ikke anses som lovbrytere

Sparrok

med ungdommen i ryggen:

Ina Theres Sparrok er klar til å holde sin appell, med støtte fra ungdommene i Voengelh-Njarke reinbeitedistrikt.

(Foto: Naturvernforbundet)

AV STEINAR SOLAAS

Ungdommmen i Vestre Namdal kjemper for retten til egen fremtid. Ina Theres Sparrok holdt en sterk appell under demonstrasjonen forrige uke.

Ságat har tidligere fortalt om Elsa-Marja Kappfjell sitt engasjement mot ødeleggelse av reinbeiteområdene ved Kalvvatnan. Under forrige ukes demonstrasjon i Terråk, kommunesenteret i Bindal kommune, sto Ina Theres Sparrok frem med dagens sterkeste appell.

Vi velger å trykke appellen i sin helhet:

«Vi ungdommer i Voengelh-Njaarke (Vestre Namdal) reinbeitedistrikt har vokst opp her mellom fjell og daler og det var en selvfølge at det var hit en var født og det var her en skulle leve.

Argumentet vi får er at det allerede er utbygd her, derfor kan vi utbygge det enda mer. Dette er etter vår mening en utrolig dårlig unnskyldning.
Det er så rart at vi som kjemper for vår fremtid, kultur og våre liv blir stemplet som aktivister, mens selskaper som bryter rettigheter og holder på med kulturelt folkemord ikke blir stemplet som kriminelle og lovbrytere, er rett og slett helt absurd.

I hele våre liv har vi fått hørt at vi er unge og at vi kan gjøre hva vi vil, vi kan bli hva vi vil. Dessverre er det ikke slik. Det er ikke vi som bestemmer om vi får det liv vi ønsker, for det liv vi ønsker er det du som bestemmer.

I folkemunne sies det at rasisme ikke finnes mer, men vi ser det hver eneste dag. For den vi er blir ikke akseptert og vi blir sett på som mindreverdige og må flytte på oss. Det er diskriminering. For vi som har vært her lengre enn nordmenn ble tatt fra oss alt vi eide og alt vi hadde og ennå i dag tar dere fra oss det siste vi har igjen.

Om ikke det er rasisme i deres øyne så må dere være blinde. LA FJELLENE LEVE!»

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 01.07.2015 |

Trår til for Nepal

Atle

Sykler for nepal:

Atle Førsvoll samler inn penger for Nepal med å sykle Helsinki - Nordkapp - Lindesnes. Så langt har han samlet inn 20.000 kroner for jordskjelvofrene.

(Foto: Sigurd Schanke)

AV SIGURD SCHANKE

Atle Førsvoll (23) sykler for å samle inn penger til arbeidet i Nepal.

– Jeg sykler fra Helsinki til Nordkapp til Lindesnes for å samle inn penger til Redd Barnas arbeid i Nepal, sier Atle Førsvoll til Ságat. 10. mai startet reisen, tirsdag 30. juni regner han med å være på Nordkapp.

– Det er først nå jeg tenker at jeg er på Nordkapp på tirsdag. Jeg må vel ha en liten markering, kjøpe en kake for å feire, sier han.

Satser på 30.000 kr

Etter videregående skole bestemte Førsvoll seg for å reise til Nepal, han kjøpte en enveis billett og endte opp med å være der i halvannen måned.

– Det var helt fantastisk. Veldig trivelige folk, kjempefin natur og flott land. Da jordskjelvet kom, så viste jeg hvor fattig disse menneskene allerede var. Så folk som har så lite, har enda mindre. Jeg hadde bestemt på forhånd at jeg skulle sykle, men da så jeg at jeg kunne bruke turen til å gjøre noe for de menneskene. Det har hjulpet på de tyngste dagene når det har pøsregnet og vært kaldt å vite at man sykler for en større sak. Man får et perspektiv, forteller han til Ságat.

På søndag kveld oppdaterte han Facebook-siden sin «Atle sykler for Nepal: Helsinki - Nordkapp - Lindesnes» med nyheten om at det er samlet inn 19.586,84 kroner.

– Målet mitt var 20.000 kroner, men siden jeg har samlet inn mer enn halvveis før jeg er halvveis, så øker jeg målet til 30.000 kroner, sier han.
Folk kan donere penger på to måter, en fast sum eller gi penger per km han sykler.

– Jeg har folk som gir faste beløp, også har jeg ti stykker som gir en sum per kilometer jeg sykler. De betaler inn summen når jeg kommer frem, forteller han.
Han synes folk har vært veldig generøse og han får jevnlig tilbakemelding fra folk. – De sier det er et bra tiltak og at de ikke kunne gjort det selv. De synes det er kjekt å følge meg, sier han.

Penger per kilometer

For å måle hvor langt han sykler bruker han et speedometer, men den er bare på når han forflytter seg langs ruten.

– Sykler jeg fra teltet til butikken og tilbake er det slått av. Det skal sies at jeg ikke har teknologi til Google Maps (eller penger til vanlige kart), så sykler jeg feil og må sykle tilbake så telles det på speedometeret, forklarer Førsvoll.

I Finnmark får han hjelp av Boreal Transport. – De frakter sykkeltrallen som veier 25 kilo så det hjelper ganske mye, sier han.

– Er ikke det juks?

– Jeg har tenkt mye på det, hadde du spurt meg for én måned siden så hadde jeg ikke gjort det. Men nå kjenner jeg at så lenge jeg sykler så er det godt, forklarer han med et smil.

Busselskapet har donert 2.500 kroner til innsamlingsaksjonen og skriver: «Sporty gjort!! Trå til og lykke til på ferden i nord. Våre Boreal-busser «passer» på deg på landeveien.»

Tungt i starten

Før turen hadde han ingen treningsgrunnlag. Den lange turen er estimert til å være 4.700 km.

– I starten var det veldig tungt, jeg syklet kanskje 30-50 km om dagen, også var været helt grusomt. Jeg har ventet på sommeren hele sommeren, sier han til Ságat.

At han når Nordkapp og er halvveis er et stort mål. – Det er en mental del, nå er jeg halvveis. Så skal jeg til Lofoten hvor jeg har kompiser, så til Trondheim hvor faren min bor, før jeg reiser til Oslo hvor jeg har kompiser, forteller 23-åringen.

På en slik tur er kosthold viktig og Førsvoll sørger for å ha nok mat til dagen. – Jeg smører med ett helt brød hver kveld. Jeg har begynt å kjøpe crème fraîche med gressløk og så ost og skinke i tillegg. Jeg prøver å stappe i meg så mye som mulig, forklarer han.

Fattig land

Nepal er blant de fattigste og minst utviklede landene i verden, med om lag en fjerdedel av befolkningen som lever under fattigdomsgrense, ifølge nettsiden cia.gov.

– De fleste tenker at jordskjelvet er noe dramatisk som skjer i de minuttene jordskjevet varer og kanskje noen dager etterpå. Nepal var et av verdens fattigste land før jordskjelvet. De sier at rundt 5.000 skoler er blitt helt eller delvis ødelagt, så det kommer til å ta mange år å bygge opp igjen. Selv om jeg bruker lang til til Lindenes, så kommer ikke de pengene for sent. De trenger så utrolig mye hjelp der nede, appellerer Førsvoll.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 30.06.2015 |

Keskitalo om konsultasjoner: – Sololøp fra departementene

Keskitalo om konsultasjoner: – Sololøp fra departementene
Ensidighet:
At departementer har rett til å definere hvilke saker som angår samene, har sametingspresident Aili Keskitalo avvist ovenfor statsråd Jan Tore Sanner.

(Arkivfoto)

AV STEIN TORGER SVALA

Under statsråd Jan Tore Sanners besøk på Sametinget denne uken informerte sametingsrådet om gode og dårlige erfaringer med konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og regjeringen har. Avtalen uttrykker begge parters vilje til gjensidighet og samarbeid. Erfaringene er imidlertid ikke så rosenrøde som teksten, mener sametingspresidenten.

For det er ikke til å stikke under en stol at Sametinget mange ganger har vært uenig i måten departementer følger opp avtalen. – Jeg tror nok at vi nødvendigvis ikke er enige, og heller ikke med Jan Tore Sanner om enkeltheter omkring konsultasjonsavtalen, sier sametingspresident Aili Keskitalo til Ságat.

Ut fra sametingsrådets erfaring består uenighetene mellom stat og samer i at noen departementer forsøker å avgrense Sametingets mulighet til å konsultere om enkeltsaker.

– Det er nærmest utålelig for Sametinget at departementer helt ensidig setter seg til dommere over hva som er, eller ikke er, samiske saker, sier samertingspresidenten, som legger til at når det skjer så brytes partnerskapsperspektivet.

– Det må vi med all respekt kunne mene noe om fra Sametingets side. Det er et reelt problem at man i ulike departementskontorer sier at dette ikke er en samisk sak, at dette ikke har noen konsekvenser for samer, og derfor vil de ikke konsultere om det, sier en litt oppgitt Keskitalo.

Fra Sametingets side fremholdes det sterkt at det er Sametinget som innehar både kompetanse og myndigheten til å definere hvilke saker som angår samer.

– Det kan ikke departementene avgjøre, og jeg sitter med inntrykk av at vi ikke er kommet helt i mål med den fellesforståelsen, sier presidenten. Men det betyr ikke nødvendigvis at Sametinget forkaster denne kommunikasjonskanalen inn i sørnorske myndigheters kontorer.

– Vi opplever ulik praksis fra ulike departementer. Noen departementer tar dette veldig på alvor. Andre er opptatte av grensesetting, og det fører til tidsspille både for dem og for oss, for da må vi gå mange runder, forklarer Keskitalo.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 27.06.2015 |

Jusprofessor: Gjeterhytter kan ikke pålegges eiendomsskatt

Jusprofessor: Gjeterhytter kan ikke pålegges eiendomsskatt

klar i sin tale:
Jusprofessor Kirsti Strøm Bull ved Universitetet i Oslo har samerett som spesialfelt. Hun er helt klar på at forskjellsbehandlingen mellom landbruket og reindrifta ikke kan fortsette. Her fra landsmøtet i NRL, der hun mottok heder for sitt årelange arbeid for reindriftens rettslige situasjon.

(Foto: Steinar Solaas)

AV STEINAR SOLAAS

Jusprofessor Kirsti Strøm Bull mener landbruk og reindrift må behandles likt, slik at reindrifta ikke blir pålagt eiendomsskatt for gjeterhytter.  Professoren med samerett som spesialfelt slår i bordet med en høyesterettsdom og en uttalelse fra sivilombundsmann­en. Disse fastslår at gjeterhytter verken er fritidshytter eller sekundær­boliger, men drifts­anlegg for ­næringen. Dermed skal det heller ikke betales eiendomsskatt for dette, på lik linje med lands­brukets fritak.

I fjor sommer bestemte Porsanger kommune seg for å innføre eiendomsskatt på gjeter­­hytter, gjerder og slakteanlegg i reindrifta. I år ble regningene sendt ut. Kommunen avviste i juni en klage fra Spiertta­gáisá reinbeitedistrikt. Distriktet viste i sin klage til at reineierne i Lierne kommune fikk fritak fra eiendomsskatt fordi driftsanlegg i reindrifta der sidestilles med landbruket.

– Det blir feil at kommunen ­definerer gjeterhyttene som fritidshytter. Gjeterhytter er regulert i reindriftsloven. Vi eier ikke hyttene og de har ikke markedsverdi fordi de kan ikke omsettes. De som slutter med reindrift må enten overføre hytta til en annen reindriftsutøver eller brenne eller fjerne den på annen måte. Hyttene har kun en verdi for vårt nød­vendige bruk, sier Brita Oskal Eira i Karasjok lokallag av Norske Reindriftssamers Landsforbund til Ságat. Lokallaget omfatter også Porsanger.

– Når vi søker om å etablere ­disse hyttene er det ikke som fritidshytter. Og vi vil heller ikke ha dem som fritidshytter. Andre ­næringsanlegg er beskyttet fra å bli belast­et eiendomsskatt, som for eksempel bøndenes sætre, fortsetter Eira.

Jusprofessor Kirsti Strøm Bull mener rein­drifta har en god sak: – Jeg kan ikke tro at man kan leve med en slik forskjellsbehandling mellom rein­drifts­­samer og bønder, sier Strøm Bull til Ságat.

Konklusjonen fra både Høyesterett og Sivilombudsmannen er at gjeterhytter er å betrakte som næringsbygg, ikke fritidshytter eller sekundærboliger. Kirsti Strøm Bull mener disse to sakene kan hjelpe reineierne i kravet om fritak fra eiendomsskatt.

– Én måte er at en konkret klage går til sivilombudsmannen. På bakgrunn av sivilombuds­mannens uttalelse kan så Finansdepartementet sende ut en presisering av regelverket som fastslår at driftsmidler i reindrift likestilles med tilsvarende i landbruket, sier Strøm Bull.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 26.06.2015 |

Lillebo ny rådmann i Kvalsund

Gunnar Lillebo (bildet) bytter rådmannsjobb.
Av Lars Birger Persen


Porsangerrådmann Gunnar Lillebo forlater stillingen i hjemkommunen og tiltrer samme jobb i nabokommunen Kvalsund.
Dette ble klart  torsdag ettermiddag. Vedtaket i kommunestyret i Kvalsund var enstemmig.


Sterkt søkerfelt

Ságat har ikke lykkes å komme i kontakt med Lillebo. En fornøyd kvalsundordfører Raganr Olsen har imidlertid lyktes med dette.

– Jeg har nettopp overbrakt ham nyheten, og kan melde at Lillebo ble glad over det han fikk høre, forteller en travel Ragnar Olsen oss etter et langt kommunestyremøte torsdag.

Debatten rundt ansettelsen tok rundt tre timer, men endte altså med enstemmighet.

Enstemmig var kommunestyret også om de to reserveplassene, Raymond Robertsen og Ole Martin Olsen, begge fra Hammerfest kommune.

Søkerlista inneholdt elleve navn, hvor av en 47 år gammel mann fra Hammerfest ikke ønsket navnet sitt offentliggjort. Dette viste seg altså å være nevnte Olsen.

På forhånd ble det spekulert i om avtroppende fylkesvaraordfører Bente Haug kunne være en av favorittene. Raymond Robertsen var også regnet med i favorittskiktet, sammen med Gunnar Lillebo.

Her er hele søkerlista:
• Ole Martin Olsen, 47 år, Hammerfest
• Agustin Quiros, 41 år, Jaen
• Unni Myrvold, 54 år, Gamvik
• Kennet Mæhlumsveen, 31 år, Moskenes
• Gunnar Lillebo, 53 år, Porsanger
• Bente Haug, 43 år, Alta
• Nils-Roger Simensen, 51 år, Hammerfest
• Raymond Robertsen, 40 år, Hammerfest
• Edel Kristine Zettel, 44 år, Skien
• Kristian E. Johnsen, 63 år, Alta
• Knut-Åge Amundsen, 56 år, Kvalsund

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 25.06.2015 |

Ordførere vil gjerne hjelpe Márkomeannu

 Ordførere vil gjerne hjelpe Markomeannu
vil løfte márkomeannu i fellesskap:
Márkomeannu-produsent Ellen Berit Dalbakk (i midten) omkranset av Skånland-ordfører Einar Aune, Evenes-ordfører Svein Erik Kristiansen, sametingsråd Henrik Olsen og sametingsråd Ann-Mari Thomassen.

(Foto: Steinar Solaas)

AV STEINAR SOLAAS

Årets Márkomeannu er like rundt hjørnet, men festivalledelsen ser enda lengre framover. Nylig hadde de to vertskommunene, Már­ko­meannu og Sametinget et dialogmøte.

– Márkomeannu er en viktig festival, og vi har sett på hva kan vi gjøre for å få den til å blomster og bli en stor festival og varig festival i vært område og for regionen. Vårt ønskemål er å være med å løfte Márkomeannu til et høyere nivå, sier Skånland-ordfører Einar Aune (H).

– Vi har utvekslet informasjon og prøvd å finne ut hvordan vi i fellesskap kan ta dette videre. Vi må sørge for at det blir festival hvert år, følger Evenes-ordfører Svein Erik Kristiansen opp.

– I første omgang blir det de enkle ting som ikke er kroner og ører, utlån av biler, hengere og aggregater. I jobben videre kan kommunene være døråpnere og være med på det strategiske arbeidet, framholder Kristiansen.

– Vi ønsker at kommunene skal bidra mer med kroner og øre, men vi noteres oss at kulturbudsjettene er små. Men vi søker kulturmidler og håper på positiv respons. Lån av utstyr kan bidra til at vi kan kutte kostnader, sier Márkomeannus produsent Ellen Berit Dalbakk.

– Å se det i kroner og øre over kulturbudsjettet blir for enkelt. Vi kan være med å finne andre måter å finne penger til festivalen. Det samiske står sterkere i regionen nå enn før Márkomeannu startet. Det viser betydningen av festivalen, sier Kristiansen.

Ordfører Aune uttrykker enighet. – Å synliggjøre samisk språk og kultur er kjempeviktig. Jeg er glad for Sametinget har opprett­et avdelingskontor på Evenskjer. (Flyttet 1,5 mil fra Evenes, red. anm.) Vi ønsker å bidra til å bevare det samiske språket og vi ønsker å være med å legge planer i fellesskap hvordan vi kan gjøre det.

– Márkomeannu er mye mer enn de dagene festivalen foregår. Den er tuftet på ideen om å løfte det samiske. Det kommunene her kan bidra med i å løfte det samiske på alle plan, sier sametingsråd Henrik Olsen. – Man har en veldig positiv vilje, det hører jeg. Men det er mer å gå på når det gjelder synliggjør­ing av det samiske, understreker Olsen.

– At ordførerne bruker dagen her på å møte oss, tyder på at man tar signalene på alvor og ønsker å gjøre noe. – Det vi har blitt enig om i møtet er mer samlet innsats for å sikre festivalens driftsgrunnlag, utdyper sametingsråd Ann-Mari Thomassen.

– Jeg er glad for at vi er enig om en felles innsats både internt og mot fylker og andre aktører for eksempel i turistsammenheng. Vi er ikke fornøyd med hjelpen fra Troms. Den økonomiske drahjelpa er betydning mindre enn hva det har vært før. Jeg er glad for at Evenes og Skånland har sagt seg villig til å ta en markedsfør­ingsrolle mot fylkeskommunene, både Nordland og Troms, fastslår Thomassen.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 25.06.2015 |

Karasjok: Mama Saras arbeid bærer frukter

Karasjok: Mama Saras arbeid bærer frukter
møtte folk:
Ravdna Anti tok en prat med Mama Sara.

AV JUNE HELÉN BJØRNBAK

Gunhild Berit Sara Buljo (71), best kjent som Mama Sara, var også å finne på lørdagens sommermarked. Med seg hadde hun Neema Loishooki (26) fra Tanzania, hun er Mama Saras aller første sponsorbarn. Vi møter de smilende kvinnene inne på DNB-senteret i Karasjok. Der deler de en salgsbod hvor de side om side selger hvert sitt håndarbeid. Gunhild Berit selger samisk duodji, mens Neema selger fargerike smykker og pynt, laget på masai-vis. De er begge svært imøtekommende, og smiler varmt til de mange som stopper opp for å beundre arbeidet. Gunhild Berit forteller at Neema er hennes første sponsorjente, den første som har fått finansiert utdanningen gjennom Mama Saras arbeid.

– Da  Neema startet utdanningen sin, gjorde vi to en avtale. Jeg sa til henne at hvis hun gjorde det godt på skolen, ikke lot seg gifte bort, og ikke ble gravid, skulle hun få besøke meg i Norge, og nå er hun her, sier Gunhild Berit med stolthet i stemmen. Neema er i dag utdannet lærer og underviser på en skole for masaibarn, dette takket være Mama Saras arbeid, og stipend fra NTL (Norsk Tjenestemannslag). – Dette er frukter av Mama Sara, jeg vet at det nytter, jeg vet at det nytter å hjelpe, derfor gjør jeg det jeg gjør, sier Gunhild Berit engasjert, og smiler hjertelig.

Den driftige samekvinnen er positiv til sommermarkedet, og sier hun har vært vant med slike markeder, både i oppveksten og hjemme i Kautokeino. – Jeg syns det er veldig fint med arrangementer som dette, spesielt fordi det gir folk anledning til å vise frem sitt arbeid. For Neema, som skal bo hos Gunhild Berit i tre måneder, er dette en gylden mulighet til å tjene inn litt ekstra penger. Selv forteller hun at mesteparten vil hun sende hjem til familien sin, i Tanzania.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 24.06.2015 |

Bodø: FrP stemte mot samarbeidsavtale med Sametinget

Bodø: FrP stemte mot samarbeidsavtale med Sametinget

underskriver historisk avtale 8. august:
Bodø-ordfører Ole Henrik Hjartøy loset sist torsdag samarbeidsavtalen med Sametinget gjennom bystyret. 8. august, under Nordland musikkfestuke, signerer han og sametingspresident Aili Keskitalo avtalen.

(Foto: Steinar Solaas)

AV STEINAR SOLAAS

FrP forsetter sin motstand mot Sametinget. Da samarbeidsavtale mellom Bodø ­kommune og Sametinget gikk gjennom Sametingets plenum i begynnelsen av måneden, var det imot FrPs to stemmer. I Bodø ble avtalen behandlet i komité for levekår 2. juni. Komiteen tiltrådte avtalen mot tre stemmer fra FrP. Da saken kom til bystyret 18. juni gikk avtalen gjennom med stort flertall. Som ventet stemte FrPs ni representanter imot. Bystyret består av 39 medlemmer. Allan Ellingsen (FrP) sitter som varaordfører. Ordfører Ole-Henrik Hjartøy (H) er helhjertet tilhenger av samarbeidet med Sametinget.  Bodø kommune erkjenner at det er behov for tilrettelegging slik at den samiske befolkningen i kommunen mottar kommunale tjenester tilpasset sine behov, ifølge bystyrets vedtak forrige uke.

Kommunen og Sametinget vil legge til rette for at byens innbyggere inkluderes i formidling av samiske aktiviteter. Det gis i dag samisk opplæring i barnehage og grunnskole. Feiring av samefolkets dag og samisk kulturuke har blitt en tradisjon med tilbud til både barn, unge og voksne. I tillegg er det gjort et omfattende restaureringsarbeid for å bevare samiske bygninger i kommunen. Avtalens formål er å legge forholdene til rette for et varig og forpliktende samarbeid i saker som angår samer og samiske forhold i Bodø kommune. Partene legger til rette for at samene skal kunne revitalisere, bevare og utvikle sitt språk og sin kultur.

I Tromsø som inngikk tilsvarende avtale i 2013 er det ennå ikke innviet en samisk møteplass. I Bodø-avtalen er det allerede bestemt at et et slik sted skal være i det nye kulturkvartalet Stormen. Stormen bibliotek vil utvikle stedet til en møteplass for samiske aktiviteter. Det vil skje i samarbeid med samiske organisasjoner og institusjoner, samt andre berørte, heter det i avtaleteksten. Bodø er en del av det pitesamiske området. Partene mener derfor det er naturlig å søke samarbeid med pitesamiske institusjoner i nabokommuner og om nødvendig i naboland, om kulturtiltak som kan gi effekt på tvers av kommunegrenser.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 23.06.2015 |

Tana-jente følger sin designdrøm

Tana-jente følger sin designdrøm
skal søke aktivt ut på jobbmarkedet:
Nadja Susanne Halvari fra Hillágurra er ferdigutdannet ved Esmod. Nå vil hun gjerne ut i fast jobb.

(Foto: Erik Brenli)

AV ERIK BRENLI

Hun valgte bort en krevende og usikker yrkesvei som fotograf og endte på Moteskolen Esmod Oslo AS. Denne uka var hun ferdig med sin avgangskolleksjon, og nå skal hun ut på et jobbmarked som kan være vanskelig. – Hvorfor jeg ikke ville satse som fotograf? Nei, jeg likte godt å jobbe med foto, og det gjør jeg ennå. Men det var så usikkert. Derfor tok en enda et usikkert yrke, sier Nadja Susanne Halvari og ler. Hun liker godt å jobbe kreativt. Og slik sett er kanskje ikke veien så lang fra det å utdanne seg som fotograf, noe hun også har gjort, til designer.  Hun snuste også på en utdannelse som psykolog før hun forkastet det til fordel for designstudier. – Psykologi er jo bra og flott, men det er design jeg vil drive med. Det er det som jeg føler er det rette. Det er da jeg står opp med et smil om munnen og gleder meg til dagen. Det ligger meg rett og slett nærmest, sier hun.

Damen fra Hillágurra i Tana er avgangs­elev på Esmod. Hun har straks lagt tre år bak seg, men først skal de siste detaljene på avgangskolleksjonen gjøres ferdig. – Vi er 34 studenter som har jobbet hardt mot avgangs­showet 18. juni. Første del av året jobbet jeg med design, mens det siste halve året har jeg jobbet med å få ferdig min kolleksjon. Jeg har utforsket bysten, drapert, klipt og jobbet med forskjellige stoffer. Jeg har også jobbet med tegning og foto for å finne rammene på kolleksjonen som nå er klar. Det siste halve året har det vært mye kreativ jobbing. Man må tørre å stole på egne ferdigheter. Både samfunnet som helhet og enkeltmennesket er tjent med folk som tør satse på seg selv, og gjør det som er rett for en selv, sier Nadja Susanne Halvari.

Hun sier eksamensoppgaven er en sum av arbeid hun selv ville gjøre. – Det er ikke sikkert alt jeg designer er i tråd med trendbildet, men jeg vil gjøre det på min måte. Da får det være med det, slår hun fast. Hun sier hun lager klær hun selv kan gå i. – Jeg prøver å finne plagg og snitt som jeg sjøl kan tenke meg å gå med. Klær som jeg føler meg vel i. Jeg vil gjerne skape klær som skaper en god følelse hos de som bruker de, og som får frem det beste hos folk, sier hun. Når Halvari nå går ut av skolebygget sentralt plassert i Oslo for siste gang i løpet av denne måneden, er det med en klar ambisjon om å gå til en jobb. Men det nåløyet vet hun kan være lite. – Jeg har lyst på sikker jobb, men føler meg ikke helt ferdig med å studere heller, sier hun. Drømmen er å kunne starte eget på sikt.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 20.06.2015 |

/assets/images/eAvis.gif

google plusfacebooklinkedintwitteremail