Kommunal vei skadet bilen - sender regning

Dårlig veistandard og mangelfull skilting av et veistykke i Ildskog i Lakselv kostet Kjetil Hanssen 55.770 kroner i verkstedbesøk. Nå krever han at kommunen tar regninga.
På kvelden 13. juli kom Hanssen kjørende langs veien som knytter nedre del av Ildskog og Brennelv sammen. Veien er kjent for å være både hullete, humpete og skjev. Dette var også Hanssen klar over. Det han ikke var klar over var at standarden var blitt ytterligere forverret. – Det var kommet to nye groper et stykke fra de tidligere skadene. Der slo bilens understell slo ned i veibanen. Dagen etterpå oppdaget jeg at det lekket olje fra bilens understell, sier han.
På verksted ble det konstatert omfattende skader på bilen, bl.a. et hull i gearkassen, slik at denne måtte byttes ut. Kostnadene for å få reparert bilen kom opp i 55.770 kroner. Den summen krever han nå refundert fra kommunen, som eier veien. Kommunen hadde nemlig forut for hendelsen befart strekningen, og var svært klar over den reduserte standarden. Likevel valgte de å unnlate å sette opp skilt som varslet bilistene.
– På den måten har de handlet uaktsomt, og er pliktige til å ta ansvar for skadene som har oppstått, sier Hanssen, som også bemerker at strekningen ble skiltet like etter uhellet.
Teknisk sjef Idar Langmyr i Porsanger kommune sier at kommunens advokat ser på saken. Han bekrefter at folk fra hans avdeling var på befaring forut for hendelsen:
– Etter befaringen ble det gjort mindre utbedringer for å heve standarden. Men utbedringene våre ble skylt vekk av regnet.
Ifølge Langmyr kan det gå lang tid før det eventuelt blir oppgradering av veiene. Det er nemlig satt av under 100.000 kroner til årlig veivedlikehold i Porsanger. – Og det sier seg selv at vi ikke kommer langt med det. Bare veien mellom Ildskog og Brennelv har et etterslep på 400.000 kroner, sier Langmyr.
| 02.09.2010 | Les mer i Ságat |
Lite folk på møte om monstermaster
.gif)
I Hardanger har det nærmest vært opprør i forbindelse med kraftledningen Sima - Samnanger. I Finnmark planlegges nøyaktig samme type linje, uten at protestene hittil synes merkbare. Da NVE og Statnett tirsdag kveld presenterte planene i Lakselv, møtte kun 12 personer opp.
Christian Færø fra Statnett poengterte at hovedhensikten ifølge dem er leveringssikerhet. – Det er behov for kraft, og den nye linja vil gi oss mulighet til å rive eksisterende linjer. Dagens forbruk, eksklusive Snøhvit, vil ventelig dobles framover. Dette skyldes elektrifisering av Goliat-feltet, og Snøhvit 1 og 2 innenfor offshore samt behovene til AS Sydvaranger. Leveranse til olje- og gassutvinningen vil også redusere CO2-utslippet fra i dag gassdrevet utvinning, poengterte Færø.
Ifølge Statnett vil Porsanger bli berørt av linja fra Háhtter, innover forbi Øvre Fransvannet mot Igeldas. Videre går foreslått linje langs dagens 132 V linje inn mot Lakselvdalen, der den krysser elva sør for Gjøkenes opp mot dagans kraftstasjon ved Karalaks. Det planlegges en ny stasjon vis a vis dagens stasjon. Så går den foreslåtte linja via Ildskog, Brennelv og Fossestrand ut mot Børselvfjellet og ut av kommunen.
Det var få kritiske bemerkninger fra salen til planene. Reineier Samuel Anti (bildet), med sommeboplass Stabbursnes, hadde gjort seg noen tanker: – Jeg føler meg ikke trygg med disse planene. Bare byggingen av linjene vil skade mye mer enn dagens bruk av firehjuling gjør. Statssekretærer har vært her, og nektet å gi disp til å kjøre. Men når staten selv skal bygge vei og linjer det greit. Vi må tenke mer på naturen, og jeg tror også at det vil komme nye planer om vindkraftanlegg her i Porsanger når linjene først er der, sa den erfarne reineieren.
| 2010-09-02 |
Sametinget: Gruveavtale over hodet på alle
Onsdag undertegnet sametingspresident Egil Olli en intensjonsavtale med gruveprosjekteringsselskapet Nussir ASA. Det visste verken sametingsopposisjonen eller reindriftsorganisasjonen om. Inntil onsdag klokken 15.30 var innholdet i avtalen hemmelig.
Verken opposisjonspartiet NSR eller reindriftsorganisasjonen NRL var informert om at Nussir ASA og sametingsrådet var blitt enig om en slik intensjonsavtale. – Sametinget har dollartegn i øynene, sier en meget skeptisk leder Nils Henrik Sara i Norske Reindriftssamers Landsforbund til Ságat.
NRL-lederen minner om at rettighetshaverne skal være med når slike avtaler lages, slik konsultasjonsavtalen forutsetter. – Lager de intensjonsavtale uten å ha rådført seg med reinbeitedistriktet, så er det fundamentalt galt fra Sametingets side. Da er det å tråkke en næring på tærne, sier han.
– Sametinget har jo lovet at de skal ta reindriften med når de vurderer noe slikt. Jeg håper jo også denne gangen at de har hatt en dialog med reinbeitedistriktet. Men slik jeg kjenner til distriktet, så har jeg vanskelig for å tro at de har skrevet under på noen intensjonsavtale, sier NRL-leder Nils Henrik Sara.
Bakgrunnen for intensjonsavtalen er at Nussir har funnet det som kan se ut til å være landets største kopperforekomst i Repparfjord-området i Kvalsund. Det skjer samtidig som forekomstene av «det røde gull» tømmes. Kopper har allerede passert gull som verdens mest etterspurte metall, og brukes i nesten alle industriprodukter.
– Tidligere var gull det hotteste metallet, men nå trekkes kobber frem på grunn av denne ubalansen. Det er et skikkelig råkjør. Nå er det kobber det nå snakkes om i korridorene i EU og USA. Jakten på metaller har tradisjonelt utløst kriger. Uten å ha løsnet et skudd har imidlertid Kina tatt kontroll over en stor del av verdens metaller, sier administrerende direktør Øystein Rushfeldt i Nussir i følge avisa Dagens Næringsliv.
| 2010-09-02 |
Porsanger: Flere stolpetyverier

Ságat meldte i gårsdagens avis om Billefjord idrettslag som hadde fått frastjålet 70 gjerdestolper som skulle brukes til å merke helårsløyper med. Odd Magnar Olsen kan fortelle samme historien. I sommer forsvant det et sted mellom 150 og 200 gjerdestolper fra hans eiendom i Gåradak, sammen med omtrent 370 meter med terassebord. Saken ble anmeldt til politiet, som henla saken tre dager senere, forteller Olsen.
– Dette er kanskje ikke viktig nok for politiet. Men det er kjempeviktig for oss som rammes, fastslår han. Byggevarene ble borte i tidsrommet 23. og 31. juli, mens Olsen selv var på ferie og broren hans var på sykehus. – Det er jo helt klart at tyvene har hatt lokal kjennskap og visst at vi ikke var tilstede. Det er store mengder materialer vi snakker om, så man må ha hatt et stort kjøretøy eller henger for å få med seg alt, forklarer Olsen til Ságat. – Tyvene skal selvfølgelig ikke selge dette. Og man kan jo spørre hvem der ute som har bruk for store mengder stolper?
Olsen stoler nå på at lokale detektiver løser saken. – Jeg regner med at de vanlige mekanismene nå slår inn. På denne tiden av året ferdes folk litt rundt omkring med bærplukking og rypejakt, og at de oppdager ting. Eller at slekta får snusen i noe, sier Olsen.
| 2010-09-01 |
Mest rasfarlig i hele Sápmi

Det har vært en ekstrem vår og sommer i Kåfjord i år. Det har gått ras på alle kanter. E6 mellom Storfjord og Kåfjord raste ut, og folk på Nordnes og i Manndalen ble evakuert på grunn av ras og rasfare. Dette skjedde etter en intens varmeperiode. Det gikk også flere ras lenger oppe i Manndalen ved Jørgenshytta, samt at store steiner raste ned på sykkelstien i Skardalen senere på sommeren. Norges geologiske undersøkelse (NGU) har nylig gjort målinger på de mest rasutsatte områdene i Troms. Med data fra satellitt, GPS, radar og laser danner de seg et bilde av de mest utsatte stedene.
– Vi vurderer om et område er rasfarlig ut fra historikken, det vil si tidligere ras, topografien og den spesifikke geologien på området, sier geolog Halvor Bunkholdt ved NGU. Han forteller at Kåfjord er den mest rasfarlige kommunen i Troms. – Kåfjord er den kommunen med flest ustabile fjellpartier, og kan regnes som det mest rasfarlige området i Sápmi. I Manndalen er det for eksempel ustabile fjellområder på Storhaugen, Gámanjunni og Olmmaivárri. Den nye rapporten vil foreligge senest i mars, men vi jobber med å få den ut tidligere, forteller Bunkholdt.
| 2010-09-01 |
8 medaljer til Finnmark i Stjørdal

19 utøvere med tre reiseledere representerte Finnmark i årets NCC-leker i Stjørdal sist helg. Arrangementet er å betrakte som regionmesterskapet i friidrett for 13- og 14-åringer, og der Møre og Romsdal, trøndelagsfylkene og Nord-Norge deltar. IL Nordlys (Karasjok) hadde den største troppen i år, med seks deltakere. Alta IF og FIK Stein (Hammerfest) hadde fire hver, mens UIL Silfar (Porsanger) hadde tre og Kokelv SK to deltakere. Det var ingen deltakere fra øst-fylket.
Det ble en gull, tre sølv og fire bronse til Finnmark. Dette er fire færre medaljer enn i fjor, da det ble fire gull. 14-åringene Kaia Norbye (Nordlys) og Marta Bratland (FIK Stein) tok dobbeltseier i diskos, med Kaia først på 27,34 m og så Marta med 26,40m. De tok også hver sin bronsemedalje i tillegg, Kaia i kule (8,88m) og Marta i spyd (24,78m). Kaias resultat er også ny kretsbestenotering i øvelsen.
Sølvmedalje ble det til Toni Hansen (UIL Silfar) etter et meget godt resultat i diskos på 29,21m. Bronsemedaljer ble det også til Vegard Gamst (FIK Stein) i tresteg med 10,76m og Elle Agneta Norvang (IL Nordlys) i slegge på 24,23m. Alle medaljene til Finnmarkingene ble tatt av 14-åringene
Anne Carmen Kleppes (IL Nordlys) sølvmedalje i stavhopp var årets Finnmarks-«bombe», og nærmest en sensasjon. Det var full klaff i alt og hun stoppet ikke før hun hadde prøvd tre ganger på høyden 2,22m. 2,12m var imidlertid en personlig forbedring på hele 22 cm. Hun deltok i samme øvelse i fjor, og unngikk da så vidt sisteplassen med resultatet 1,72m.
IL Nordlys tok dermed fire av åtte Finnmarks-medaljer.
| 2010-09-01 |
Sæther: – Stopp kastenotfisket i Tana!

Fra hele Tana-vassdraget meldes det om lite laks denne sesongen. Som Ságat meldte den 28. august tyder fangstrapportene på et historisk dårlig fiske i Tana. Den 27. juli besøkte Ságat laksetellestasjonen ved Bieskkenjárga bru sammen med laksefiskende ordfører Kjell Sæther. Da hadde 1.194 laks passert telleapparatet siden 9. juni. – Det er grunn til å rope ut en advarsel. Forrige søndag var det passert totalt 1.400 laks. Det vil si 200 laks i løpet av en måned, og alle disse laksene er smålaks, sier en meget bekymret Sæther.
– Dette forteller meg at det blir tatt for mye laks nede i vassdraget. Storlaksen får ikke komme opp å gyte verken i Kárášjohka eller Iešjohka, sier han. Sæther frykter dette medfører at vassdraget taper de sterkeste laksegenene, med de konsekvenser det får for hele vassdraget. – Dette medfører at det blir mindre laks for etterslekta både her oppe og lenger nede. For nederst i vassdraget fisker de i begynnelsen av sesongen på blandede bestander, sier han. Han mener det straks må komme et forbud mot notfiske i øvre deler av vassdraget for å sikre det som nå står av laks i gytekulpene. Det har tidligere skjedd at gytekulper er blitt tømt på denne måten.
| 2010-08-31 |
Valle lover fortgang med samiske bokstaver

Statssekretær for samiske saker, Raimo Valle, lover fortgang for å få på plass samiske bokstaver i offentlige registre. – Jeg kan forsikre om at dette er en sak vi i regjeringen tar på alvor og jobber hardt med å forbedre. Det er også derfor vi presenterte en referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor. Der påpeker vi viktigheten av også å kunne benytte oss av samiske tegn, sier Raimo Valle til Ságat.
Regjeringen har fått kritikk fra flere hold etter at det ble kjent at samer har måttet få fiktive navn i registre. Det på grunn av at forskjellige registre ikke takler samiske bokstaver. NRK Sámi Radio har blant annet skrevet at et viktig register som Brønnøysundregistrene ikke kan lese samiske bokstaver før tidligst 2015. – Jeg har registrert medieoppmerksomheten, og misnøyen med at det tar tid å få de samiske tegnene på plass i forskjellige offentlige registre, sier Valle.
Han mener en inkorporering av samiske tegn og bokstaver i et offentlige register som Brønnøysundregistrene innen 2015, er raskt. – Vi kan ikke skifte alle systemer på en gang. Vi snakker om kostnader på flere hundre millioner, og det må tas litt etter litt, men som sagt skal en god løsning være på plass innen 2015, sier han.
| 2010-08-31 |
Tyver stoppet dugnad i Billefjord

Søndag var satt av til oppstart av fastmerking av skuterløyper ved skihytta ved Gierdutjávri ved Indre Billefjord. Men stolpene som skulle brukes var søkk borte. For å spare terrenget ble stolpene kjørt ut midt i april mens det ennå var sne. Stolpene var fremdeles på plass da stikkene ble hentet inn 5. mai.
– Vi skulle gi på i dag og ellers sondere terreng, for så å planlegge storjobbing med de øvrige dugnadsguttene senere utpå høsten, forteller Sven Tore Johansen. Omkring 60-70 stolper er søkk borte, verdier for om lag 5-6.000 kroner. De 2,5 meter lange stolpene var kjøpt inn for midler idrettslaget hadde fått i vinter.
Tydelig oppgitt over tid som har gått tapt for tiltaket oppfordres tyvene til snarest å levere tyvgodset tilbake. – De har en uke på seg. Jeg skal personlig sørge for at han gamle Kaaven hjelper til dersom så ikke skjer, sier Johansen, med henvisning til Johan Kaaven fra Billefjord som i sin tid hadde rykte som trollmann og kunne sette tyver fast. – Synd med ett års forsinkelse for tiltaket. Her forsøker man å jobbe og få til gode løsninger for området, og så mangler folk respekt og folkeskikk, avslutter Johansen. Billefjord IL ser alvorlig på tyveriet og skulle anmelde forholdet mandag morgen.
| 2010-08-31 |
Solgte helflaske sprit på krita

– Jeg kjenner til at det har foregått ulovlig skjenking av alkohol ved Ildtoppen i Austertana, sier en mann fra Tana. – Det har vært solgt både øl, vin og brennevin i hele flasker etter stengetid ved skjenkestedet. Det har jeg selv sett foregå, sier tanamannen. Ságat har mottatt kopi av flere fakturaer, som beviser grove brudd på skjenkebestemmelsene ved Ildtoppen AS i Tana. Regningene er underskrevet av skjenkestyrer Arne Pettersen.
Serveringsstedet utstedte regning til den nå avdøde mannen på en hel flaske brennevin til kroner 1.500. En regning kvittert dagen etter viser kjøp av to flasker sprit til kroner 2.500. En oversikt fra utestedet viser kjøp av blant annet diverse alkoholholdig drikke til den nette sum av kroner 6.190. – Vedkommende som fikk kjøpt alkoholholdige drikke på krita var en kjent alkoholiker. Noe de som solgte han alkoholen visste. Vi etterlatte føler at her har man bevisst utnyttet en alkoholiker, sier den anonyme tanamannen. – Kommunen har mottatt klage på brudd på skjenkebestemmelsene ved Ildtoppen AS, bekrefter ordfører i Tana kommune, Frank Martin Ingilæ. Ordføreren sier at saken først skal opp til politisk behandling i Helse og omsorgsutvalget i kommunen. Utvalget sender så en innstilling til kommunestyret.
Eier og skjenkestyrer Arne Pettersen ved Ildtoppen AS sier at han ikke kjenner til ulovlig salg av alkohol på krita. Samtidig bekrefter han å ha underskrevet regninger for salg av hele flasker med sprit ved bedriften sin. – Det å ta imot penger er ikke det samme som å selge alkohol. Han bekrefter å ha undertegnet regningene som Ságat viser til. Men nekter for å ha solgt sprit på krita til en alkoholiker og sier; – Som styreleder er jeg ikke involvert i den daglige drifta av Ildtoppen, gjentar Pettersen. Han sier videre at han må sjekke opp om det har foregått ulovlig alkoholsalg ved hans bedrift og fortsetter: – Jeg er ingen datamaskin som går rundt og husker all salgs detaljer til punkt og prikke. Dette begynner dessuten å bli en gammel sak. Dersom det har foregått eventuelle ulovligheter, så er det bra om dette kommer frem, avslutter eier og stedfortredende skjenkestyrer ved Ildtoppen AS i Austertana, Arne Pettersen til Ságat.
| 2010-08-28 |