Grytøy-ulykken: – Flyverne var «dritings»

Den 11. juli 1972, på vei fra Bardufoss til Skagen flyplass ved Stokmarknes, fløy et militært Twin Otter fly inn i fjelltoppen Lille Tussen på Grytøya ved Harstad. Mannskapet på 3 og alle de 14 passasjerene omkom. Dette er den verste ulykken i Luftforsvarets historie. Forsvaret hemmeligholdt havarirapporten i 33 år. Den fastslår at majoren (52) som var fartøysjef var full. Han hadde drukket tett på befalsmessa på Banak flystasjon i Lakselv kvelden og natta før ulykken.
Tidligere varaordfører og fungerende ordfører i Porsanger, Solveig Samuelsen fra Børselv, var kjøkkenassistent på Banak flystasjon da flyet styrtet på Grytøya. Hun står oppført som ett av mange vitner i havarikommisjonens rapport, men ble aldri innkalt til avhør om saken. – Flyverne på flyet var fulle allerede da de kom til Banak dagen før. Flykapteinen og annenflygeren var begge også med på en fest på baren i befalsmessa på Banak kvelden før flystyrten. Jeg var der, og jeg så dem. Jeg ba bartenderen om å stoppe dem, men han sa at det ikke ville nytte, forteller Solveig Samuelsen. – Det har plaget meg i alle år at jeg aldri har fått fortalt sannheten til noen, sier Samuelsen, mens hun kjemper med tårene.
I to uker har representanter for de etterlatte etter 12 av passasjerene sittet i Hålogaland lagmannsrett. De kjemper mot den norske stat om oppreisning. Staten hevdet først at saken var foreldet. Nå prosederer staten på at majorens sjefer i Luftforsvaret ikke kjente til hans alkoholproblemer. Dermed kan ikke staten anses som erstatningsansvarlig. Per Tore Kristensen (70) mistet kona Britt, og deres to små barn, Rachel og Øystein, i den tragiske ulykken. Den skjebnesvangre julidagen i 1972 skulle familien hans reise med militærets transportfly på ferie sørover. Kristensen skulle jobbe noen uker, før han skulle reise etter familien.
Ságat har nylig fått tilgang til rapporten fra Grytøya-ulykken fra Forsvarsdepartementet. Per Tore Kristensen var den første som klarte å få tak i rapporten i 2005 etter 33 års hemmelighold. Han hevder at majorens omgang med alkohol var godt kjent av sjefene hans, faktisk helt opp til toppen i Luftforsvaret. – Han hadde mektige venner. Og han var «en av gutta» fra krigsflygermiljøet. Derfor ble han ikke rørt, hevder Kristensen. – Det tragiske i dette er at det var en mann med alkoholproblemer som fikk lov å fly. Hvordan kunne han, år etter år, få fly med passasjer, sivile, kvinner og barn, når han hadde et vedvarende alkoholproblem. Det er det store spørsmålet. For man hadde regler for dette også i 1972. Men i praksis ble de ikke fulgt, fremholder Kristensen.
| 06.02.2010 | Les mer i Ságat |

«Vannverk» i Billefjord
Den årelange striden mellom Billefjorddalen vannverk og FrP-topp Hans Jørgen Andersen toppet seg på torsdag da Andersen stengte vannet til Geir Ståle Lid. Lid på sin side har tatt ut begjæring om midlertidig forføyning og fikk rettens medhold i at Andersen må åpne vannet. Striden, som har pågått i årevis, mellom FrP-politiker Hans Jørgen Andersen og Billefjorddalen vannverk, med blant andre Esso-drifter Geir Ståle Lid som en av medeierne, har ett nøkkelord: Vann.
Hans Jørgen Andersen kjøpte i 2005 eiendommen i Indre Billefjord. Over eiendommen går det vannledninger og det ligger også en fordelingsbrønn som fører vannet videre, blant annet til Lid. Andersen mener han har rett til å ta betalt for dette og har sendt en regning på 30.000 kroner til Billefjorddalen vannverk. Geir Ståle Lid har begjært en midlertidig forføyning for å få åpnet vannet igjen. Fredag formiddag fikk han medhold i Indre Finnmark tingrett. Retten mener blant annet at siden det er vinter og kaldt er vann så nødvendig at en avstengning må anses som skadelig for saksøker.
Hans Jørgen Andersen er meget overrasket over kjennelsen når Ságat presenterer denne for han.
– Ja, det høres jo fantastisk ut! Jeg synes det er utrolig! Kraftlaget kan sende regning og stenge strømmen hvis den ikke blir betalt. Kommunen kan stenge vannet hvis vannregningen ikke blir betalt. Jeg kan ikke skjønne hvordan de kan komme til en slik kjennelse uten at de har snakket med meg, sier han, og legger til: – Det er også rart at jeg får vite om dommen gjennom Ságat.
| 2010-02-06 |
Karasjok: Tutet mot mobbing

I 17 kuldegrader laget Karasjok-ungdommer en lite antimobbedemonstrasjon der de oppfordret bilistene til å tute i hornet mot mobbing. – Vi gjorde det for å se responsen, sier initiativtaker og lokal AUF-leder og AUF- representant i fylkesstyret Issát Ánde Jovnna Eira som fikk svar på tiltale fra en ambulansesirene, trailere og
privatbilister. – Noen kjørte forbi flere ganger og tutet, og selv fotgjengere sa at dette var et bra initiativ, sier aksjonslederen som tror mange støtter markeringer av denne viktige saken for bygda. Sammen med Helena Høgden Lindstrøm og Heidi Cecilie Bakke trosset han kulden for en god sak.
| 2010-02-06 |
Nesseby: Mobbet vekk fra jobben
En tidligere ansatt ved helsesenteret i Nesseby opplevde å bli frosset ut fra sin gamle arbeidsplass. Ságat har snakket med flere personer med tilknytning til helsesenteret i Nesseby, men ingen av disse tør stå frem i avisa for å fortelle hva de egentlig mener om arbeidsmiljøet ved institusjonen. Alle har sin klare oppfatning av hva som egentlig er problemet. Derimot våger de ikke å uttale seg åpent om dette av frykt for sin egen arbeidssituasjon. Dessuten sier de at Nesseby er et lite lokalsamfunn, slik at de er livredde for å bli gjenkjent, til og med om de skulle finne på å la seg intervjue anonymt.
En som imidlertid er villig til å uttale seg er en kvinne fra Finnmark. Hun er ikke lenger ansatt ved helsesenteret, men lar seg intervjue under forutsetning av å fremstå anonymt. – Jeg skjønner godt at ingen er villig til å uttale seg til avisa, sier kvinnen som ikke lenger er bosatt i Nesseby. Kvinnen er fagutdannet og arbeidet et par år ved helsesenteret i kommunen. – Problemene oppstod da jeg var langtids sykmeldt, sier hun. Kvinnen opplevde å ikke lenger føle seg velkommen på arbeidsplassen sin, da hun kom tilbake etter lengre tids sykefravær. – Jeg ble frosset ut fra enkelte på jobben da jeg kom tilbake, forteller hun. Det hele endte med at hun fikk en annen stilling i kommunen. – Dette var i utgangspunktet tross alt bedre enn å være der jeg arbeidet tidligere. Problemet var at jeg ikke lenger jobbet i full stilling, slik at det rett og slett ble vanskelig å få lønna til å strekke til, sier hun.
| 2010-02-06 |
Kautokeino: Forsøkt svindlet av hackere

Bildemontasje: Aili Keskitalo og faren Jan Henry
Jan Henry Keskitalo fra Kautokeino fikk årets sjokk da det onsdag kveld begynte å komme inn telefoner fra venner som kunne fortelle at de hadde mottatt en e-post der han fortalte at han sto ranet og blakk i London. Noen hadde brutt seg inn, eller «hacket», Keskitalo sin e-postkonto med formålet å lure vennene hans for penger ved å spille på «venn-i-nød-strengen». – Det er helt tydelig at noen har hacket seg inn på min e-postadresse og brukt denne for sende meldingen ut. Jeg har iverksatt tiltak etter at jeg onsdag ettermiddag fikk flere telefoner om dette. Så jeg jobber med å løse dette, kan Keskitalo fortelle.
Heldigvis lot ingen seg lure og ringte Keskitalo først for å sjekke sannheten i meldingen. Datteren, tidligere sametingspresident Aili Keskitalo, er en av de som har mottatt e-posten. – Det er brukt en slags elektronisk oversetter så språket er rart, fastslår Keskitalo. Foreløpig har jeg kontaktet Google, så får vi se hvordan vi går videre etterhvert. De har egne prosedyrer for hvordan man arbeider utifra en slik situasjon. Blant annet kjører jeg nå en virusscanning på maskinen. Seriøse e-postleverandører har mottiltak mot dette.
Rådgiver Anne Dybo hos Økokrim kan fortelle Ságat at bakmennene har hacket seg inn på Keskitalos e-postkonto og at han derfor må skifte passord til denne. Hun kan også opplyse at denne typen «Nigeria-brev» etterhvert har blitt ganske vanlig. – De har holdt på en stund med dette. Det største problemet er at de sender en e-post fra en venns konto der de forteller at de er i London, har blitt ranet og ber mottageren om å sende penger, forteller Anne Dybo til Ságat.
| 2010-02-05 |
Nesseby: Verneombud fikk ikke møte ansatte
Nesseby kommune har nedlagt vernetjenesten ved helsesenteret, sier hovedtillitsvalgt i Fagforbundet og hovedverneombud i Nesseby kommune, Atle Larsen. Han sier at verneombudet ved helsesenteret, Ivar Winther, er blitt truet bort og ønsket ikke å fortsette i sitt verv. Mandag var det personalmøte ved helsesenteret i Nesseby. – Jeg hadde som hovedverneombud gitt beskjed om at jeg ønsket å være til stede under personalmøtet, da institusjonen for tiden er uten verneombud og jeg er hovedverneombud i kommunen, sier Atle Larsen til Ságat.
Han ble imidlertid nektet å delta på møtet. Han forteller at ifølge ledelsen i kommunen, er det bestemt at samtaler med hovedtillitsvalgt og hovedverneombud heretter kun skal skje på rådmannsnivå på rådhuset. – Jeg får som hovedverneombud ikke lenger lov til å ha kontakt med ansatte ved helsesenteret, ifølge personalleder Haukland, sier Larsen. –– Det er oppsiktsvekkende og lovstridig at et hovedverneombud ikke får innpass på en arbeidsplass, sier leder for Fagforbundet, Kompetansesenteret i Tromsø, Ole Gustav Haavold. Rådmann i Nesseby, Stian Lindgård avviser kritikken og nekter for at kommunen har nekte hovedverneombudet å skjøtte sitt verv.
– Nesseby kommune har ikke lagt ned vernetjenesten i pleie og omsorg, slik Atle Larsen påstår. Etter at Ivar Winther valgte å trekke seg fra vervet, har arbeidsgiver oppfordret arbeidstakerne om å velge et nytt, sier rådmann i Nesseby kommune, Stian Lindgård. Etter det Ságat kjenner til er det så langt ingen som har sagt seg villig til å stille til valg som nytt verneombud ved helsesenteret.
| 2010-02-05 |
Sørsamisk ordbok på nett
Universitetet i Tromsø lanserer første digitale ordbok for sørsamisk 5. februar – dagen før Samefolkets dag. – Den digitale ordboka «Åarjelsaemien-daaroen digibaakoeh» kan grammatikk og forstår ord i bøyd form, og ikke bare i grunnform. Dermed blir det mulig for brukeren å slå opp ord i teksten også uten å ha den kunnskapen i grammatikk som skal til for å finne grunnforma til et hvert ord. Ordboka oversetter fra sørsamisk til norsk, for visse ord også til svensk, forteller lingvist Maja Lisa Kappfjell.
For sørsamisk er dette spesielt viktig fordi de bøyde ordene kan være vanskelige å kjenne igjen når både vokaler, diftonger og endelser endrer seg, ifølge Kappfjell. For hvert enkelt ord gir ordboka opplysninger om hvilken form hvert enkelt ord er bøyd i, og om hvordan det skal bøyes generelt, noe som er til stor hjelp når brukeren skal bruke ordet selv.
Ordboka bygger på ordlister som Hemnes Samiske Forening har samlet, i tillegg er de vanligste ordene fra sørsamiske tekster lagt til, og cirka 1.000 sørsamiske stedsnavn er hentet fra Statens Kartverk og det svenske Sametinget. I alt inneholder ordboka 6.000 grunnord.
| 2010-02-05 |
Samehets splittet Finnmark Venstre

Nyvalgt styremedlem i Venstre, Karen Inga Vars, mener partiet mangler kunnskap om samiske spørsmål og at partiet må ta et oppgjør med samefiendtlige holdninger. – Da representant Elsa Haldorsen gikk opp på talerstolen og sa at ordet samer er ensbetydende med problemer, og at vi ikke burde bruke ordet samer, kunne jeg ikke sitte stille og følge debatten lenger. Slike holdninger mener jeg det er på tide å ta et oppgjør med. De finnes i alle partier, også i Venstre, sier Karen Inga Vars til Ságat.
Tanadamen tok dermed bladet fra munnen i en debatt hvor stortingsrepresentant Trine Skei Grande blant annet satt ringside.
En e-post Ságat har fått fatt i beskriver årsmøtet som kaotisk etter at Elsa Haldorsen entret talerstolen. Før det hadde Trine Noodt, nå leder av Venstre, ifølge e-posten gitt liten støtte til saker Vars ville ha på agendaen når det gjaldt fastboende samer. «Noodt fikk støtte fra Elsa Haldorsen fra Sør-Varanger som sa rett ut fra talerstolen at nå må vi slutte å bruke ordet same, det ordet finnes ikke i Venstres program, for det skaper bare problemer», står det i e-posten. Det blir også hevdet at representant Elsa Haldorsen sa at hun var lei av krav om samiske særrettigheter.
– Jeg beklager innlegget fra Haldorsen der hun sa at vi ikke skulle si ordet same. Et slikt innlegg er med på å gjøre en debatt til en vrien debatt som ikke tar en positiv retning. Det skal sies at delegaten som sa det, beklaget dette senere, og forklarte intensjonen med innlegget, sier leder i Finnmark Venstre, Trine Noodt til Ságat.
| 2010-02-04 |
Verneombud i Nesseby: – Truet av arbeidsgiver
Tidligere verneombud ved Nesseby helsesenter, Ivar Winther føler seg tvunget til taushet av arbeidsgiver Nesseby kommune. Rådmannen nekter å kommentere saken, men sier det skal velges nytt verneombud ved helsesenteret. – På personalmøte ved helsesenteret mandag hevdet leder for personal/stab i Nesseby kommune, Tom Haukland at jeg gikk av frivillig som verneombud ved helsesenteret. Sannheten er at Nesseby kommune valgte å løse meg fra mitt verv, i stedet for å trekke tilbake trusselen om oppsigelse mot meg som verneombud, sier Ivar Winther til Ságat.
– Da trusselen om oppsigelse forelå, hadde jeg ikke annet valg enn å si fra meg vervet som verneombud. Dette i frykt for represalier fra arbeidsgiver, som stemplet mitt stengningsvedtak som en illojal handling, sier Winther. Han sier at i tillegg til personalleder var rådmann, virksomhetsleder og avdelingsleder til stede på personalmøtet. – Grunnen til at jeg valgte å ikke kommentere påstanden om at jeg trakk meg frivillig, er at jeg opplever at jeg er truet til taushet, samt frykter for represalier, sier Winther.
– Vi fikk et brev fra Ivar Winther i 2009 om at han trekker seg som verneombud ved helsesenteret. Nesseby kommune har tatt til etterretning at han ønsket å trekke seg, sier rådmann i Nesseby kommune, Stian Lindgård. Nessebyrådmannen sier at kommunen av prinsipp ikke uttaler seg om eventuelle personalsaker i media. Han ønsker derfor ikke kommentere brevet fra 20.01.2010, der Winther hevder det trues med konsekvenser om han ikke opptrer som det forventes av han som arbeidstaker.
| 2010-02-04 |
Samedebatt på pub
Stortingsrepresentant og harstadværing Per-Willy Amundsen (FrP) har flere ganger tatt til orde for å legge ned Sametinget. Torsdag kveld skal han og tidligere sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) møtes til debatt rundt Sametinget og dets rolle på Piccadilly Pub i Bodø. Det er Høgskolen i Nordland som inviterer til åpen debatt om Sametingets fremtid.
Per-Willy Amundsen håper at valget av brun pub vil gi en annen type diskusjon enn om debatten hadde blitt holdt i et auditorium på Høgskolen. – Det blir en mer folkelig ramme. Og jeg håper det kommer noen andre enn akademikere fra høgskolen. Dersom jeg kan påvirke noen høgskolefolk er det bra, sier Per-Willy Amundsen til NRK Nordland. Aili Keskitalo medgir overfor Ságat at det er en utfordring å skulle snakke til et publikum som hun ikke er vant til. Hun skal ikke ha øl i glasset under debatten. – Kanskje en cola, koffein og sukker holder hodet klart. Ølet vil jeg spare til en annen anledning. Jeg er tross alt på jobb, sier Aili Keskitalo.
| 2010-02-04 |