logo
Ságats eAvis Laatasveien, PB 53, 9711 LAKSELV  -  Tlf: 78 46 59 00  -  Fax: 78 46 59 01  -  E-post: avisa@sagat.no

Siste nyheter

Krever svar om ekstrakvote

Krever svar om ekstrakvote

VIL HA SVAR: 

Sjarkfisker Geir Halvard Nilssen Antonsen fra Svolvær har sendt sint brev til Sametinget.

(Foto: Privat)

Fisker Geir Halvard Nilssen Antonsen fra Svolvær reagerer på at fiskere i «sjø­sa­me­kom­mun­er» har en ekstra torskekvote. Nå har han skrevet brev til Sametinget. Helårsfiskeren fra Svolvær reagerte etter årets lofotfiske. Han forteller i brevet til Sametinget at han måtte avslutte lofotfisket 2. april, for han hadde bare en garantert kvote på 14 tonn. Videre skriver han at fiskere fra sjøsamekommuner kunne fortsette, ford­i de har 24 tonn større kvote. De fisket side om side i samme hav, men bostedsadressen gjorde at noen kunne fortsette, mens de andre måtte legge til kai. 

Den såkalte kystfiskekvoten ble opprettet i 2011 i kjølvannet av Kyst­fiskeutvalgets innstilling og stortingsbehandling I Nordland er det kun kom­munene Narvik, Hamarøy, Tys­fjord og Evenes som er med i ordningen. Dette gir utslag at fiskere som fisker i samme fjord har ulike ordninger, fordi den ene kommunen er med og den andre ikke. Nilssen Antonsen opplyser i brevet at hans 14 tonns torskekvote ga ham cirka 200.000 kroner. En ekstra kvote på 24 tonn gir altså stor merinntekt for dem som har den. Han kaller ordningen «apartheid på sitt verste», og ber Sametinget svare på hva de syns om dette.

– Jeg har forståelse for at man i grenseområdene har ulike syn på kystfiskekvota. Etter mitt skjønn er dette en diskusjon om hvor grensa skal gå. Det er også en diskusjon man kan ta i fjordfiske­nemnda, sier sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR) i en kort kommentar til Ságat. Ellers viser hun til behandlingen av dette tema i Kystfiskeutvalgets utredning. Fjordfiskenemnda er et rådgiv­ende organ for Fiskeri- og kystdepartementet. Nemnda ble oppnevnt 30. januar 2014 og består av tre medlemmer oppnevnt av Sametinget og tre oppnevnt av henholdsvis Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 26.07.2014 |

Kommer alltid tilbake til Nesseby

Kommer alltid tilbake til Nesseby

Kommer alltid tilbake:

Kirsti Bergstø sier de vil komme tilbake til Nesseby så ofte de kan når hun nå tar fatt på sitt stortingsverv i august, ett år etter at Harald kom til verden.

(Foto: Erik Brenli)

Kirsti Bergstø har hatt nes­ten ett år på å forberede seg til stortingspolitiker-tilværelsen som starter i august. Ja, sånn bortsett fra at det har gått «litt» tid til å følge opp sin nye morsrolle for Harald, snart ett år.  – Jeg har hatt fine dager og tiden har gått veldig fort. Når man har barn er det mye å henge fingrene i. Jeg tenker på mormor som hadde ti barn. Jeg har tenkt mye på hvordan kvinnelivet har endret seg i løpet av få generasjoner. Vaskemaskin, papirbleier og oppvaskmaskin og innlagt, varmt vann, er jo noe vi har i dag. Jeg har tenkt på hvordan det har vært å ha måtte vaske klær i elva. Hardtarbeidende og staute damer som min mormor har fått alt for lite oppmerksomhet, mener Berg­stø.

Harald ble født 7. august 2013, og er en sunn og frisk krabat. Da Harald kom til verden var det kun få dager etter at Kirsti hadde vært i politisk debatt i en valgkamp som sendte henne inn på Stortinget for Sosialistisk Ven­stre­parti. – Jeg var på stand hver lørdag fram til valget, med unntak av den først lørdagen etter at Harald kom til. Jeg fikk også med meg en og annen debatt og noen telefonintervjuer. Men det begrenser jo litt å ha en nyfødt baby med seg, smiler Kirsti. – Når det kommer et lite barn inn i livet blir jo tilværelsen veldig endret. Han er en tydelig sjef, sier hun. 

Om kun få uker skal Kirsti og Harald sette kursen for Oslo. Der venter barnehageplass på den minste og stortingsplass for den største. – Klart det blir en omveltning for oss begge to. Det gode liv er jo i Finnmark. Det er jo ikke fordi jeg har så lyst til å bo i Oslo at vi nå flytter. Det er fordi jeg har lyst til å gjøre en jobb for fylket mitt, og for en sosialistisk politikk, sier hun. Hun tipper dagene vil bestå av mye arbeid, noe som fordrer nøye planlegging. – Harald må nok være med meg en del på jobb også. Han må nok være med noe, og så blir et en balansegang å være til stede som politiker og samtidig skjerme barn­et, og ta hensyn til barnet, sier Kirsti.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 26.07.2014 |

Sør-Varanger: Menna-huset restaureres

Sør-Varanger: Menna-huset restaureres

MARERITT:

Knut Persen mener at alt styret rundt Mennahuset, som hans oldeforeldre bygget i 1879, har vært et femten års langt mareritt.(Foto: Hallgeir Henriksen)

Mennahuset og hva som skulle skje med huset på Sandnes fra 1879, har vært et hett tema for vegvesenet, Sør-Varanger kommune, Sametinget og ikke minst for eier Knut Persen siden syttitallet. – I 1973/74, ville jeg egentlig rive huset, men lot være og huset ble bebodd til slutten av åttitallet av leieboere, forteller Persen. Han vedgår at han i ettertid har angret mange ganger på at huset ikke ble revet. På det tidspunkt var ikke hus­et automatisk fredet grunnet hun­dre­årsregelen for samiske kulturminner, og Persen mener rivinga vill­e foregått uten at noen hadde mukket.

På slutten av nittitallet begynte det Knut Persen langt på vei kaller et mareritt. – Det skulle da bygges gang-og sykkelsti på Sandnes, og vei­myndighetene og kommunen fant da ut at bygget måtte flyttes sammen med en kraftig sving mellom Mennahuset og min mors hus. Denne flyttinga kostet 400.000 kroner, og den regninga tok Sør-Varanger kommune, sier Per­sen til Sagat. Ifølge Persen fikk han først hør­e at bygget ikke var verneverdig, men etter hvert fikk pipa en annen lyd. – Da søkte jeg om midler til renovering, men fikk i første omgang avslag, forklarer han.

I år fikk imidlertid Persen bevilget 300.000 kroner fra Sametinget for å ta vare på bygget. – Dette holder kun til å lukk­e bygget, bygge tak over det som engang var fjøs og sette inn nye vinduer. Bare de ni vinduen­e kostet 40.000 kroner fordi det måtte være spesielle sprosser i dem, selv om vi fikk bruke nye glass og moderne vinduer, forteller Per­sen. Knut Persen forteller at huset i første omgang bare vil stå der med et tett ytre skall, og om det gjøres noe innvendig er usikkert. – Skal huset bli beboelig vil det koste millionbeløp. Det var engang et bolighus, og det hadde jo vært fint om det kunne flytte folk inn her om ei tid, sier han.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 26.07.2014 |

Terrortrusselen: Bevæpnet politi på finskegrensa

Politi

passet på grenseovergang:

På grenseovergangen i Karigasniemi var det utplassert væpnende mannskaper fra lensmannskontoret i Karasjok som sjekket biler som passerte grensa.

(Foto: Stein Torger Svala)

Politi over hele landet i beredskap og har bevæpnet seg etter at PST har mottatt konkret informasjon om et nært forestående terrorangrep. Ifølge PST kommer trusselen fra en ekstrem islamistisk organisa­sjon i Syria. Informasjonen sie­r ingenting om hvor et eventu­elt angrep kan komme. Politi­­dir­ek­tor­atet kan overfor Ságat opplyse at alle tiltak som gjøres i Norge denne perioden vurderes lokalt. Fra flere politidistrikter meldes det at politiet har bevæpnet seg på grunn av trusselen. Det er spesielt på grenseoverganger, flyplasser og havner at man vil merke økt beredskap.

Bevæpnede mannskaper fra lens­mannkontoret i Karasjok, inkludert lensmannen selv, rykket torsdag ut for å passe på grense­overgangen i Karigasniemi. På grensa sto også norske og finske tollmannskaper. Mens Ságat var til stede kunne vi med egne øyne se at grensekontrollen var ganske slapp, tatt terrortrusselen i betraktning. Flere busser passerte grensa uten å bli sjekket noe videre. Politiet har også blitt utplassert ved grenseovergangene i Kautokeino og Utsjok. I Polmak gjøres det ikke noe utenom det vanlige.

Heller ikke på flyplassen i Laks­elv, som er en internasjonal flyplass og dermed en grenseovergang, har man økt beredskap. – Så lenge det ikke er internasjonal flytrafikk over Banak vil vi ikke øke beredskapen der, kan politimester Morten Daae i Vestfinnmark fortelle til Ságat. Overfor Ságat forteller politimester Morte Daae at de så langt ikke har funnet grunn til å sikre spesifikke objekter som Melkøya, men prioriterer mer synlig politi i gatene. – I denne situasjonen er det viktig for oss at politiet er synlige og tilstede, sier han. Det har ikke vært mulig å få en uttalelse fra konstituert politimester Laila Sønderål i Østfinnmark.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 25.07.2014 |

Marit er eldst i Nesseby

Mathisen

fornøyd:

– Jeg har det godt og trives, for på helsesenteret har jeg noen å prate med og vi får god pleie og stell her, sier Margit Bigga Mathisen.

(Foto: Hans-Petter Tapio)

Onsdag var det duket for fest på helsesenteret i Nyborg. Da fylte Nessebys eldste innbygger, Margit Bigga Mathisen, 96 år.  – Jeg er født i Karlebotn i 1918 under første verdenskrig, forteller Mathisen. Hun var yngst i en søskenflokk på fem. Foreldrene, Ellen Karen og Paul Mathis Mor­ten­sen, drev småbruk og fiske på Var­ang­er­fjorden. Margit Bigga sier at hun trivdes på skolen, som den gang holdt til i en brakke i hjembygda Karlebotn. Etter at hun var ferdig på skolen som 15-åring måtte hun ut i arbeidslivet.– Jeg jobbet som tjenestepike og hjalp folk i bygda med alt mulig, forteller hun.

Før andre verdenskrig stiftet Margit Bigga egen familie. Trebarnsmora tok seg av hus og hjem og stelte kyr og sauer i fjøset hjemme i Vesterelv. Ektemannen Iver Petter Mathisen kjørte lastebil på anlegg rundt omkring i Finnmark. Margit Bigga var 21 år da andre verdenskrig brøt ut i 1939. Hukommelsen er ikke like sterk som i yng­re dager, men hun minnes godt høsten 1944 da tyskerne brente og raserte i Finnmark. – Brannhøsten flyktet vi til en gamme på fjellet i Loahkkejeaggi-området overfor Kar­le­botn, forteller hun til Ságat. Hun sier at familien ikke led noen nød. De hadde nok mat fordi de hadde noen sauer og reinsdyr med til fjells.

Selv har hun ingen formening om hvorfor hun er blitt så gammel. – Jeg har aldri røkt, og kanskje det skyldes gode gener, legger hun til. Nessebys eldste var den første som flyttet inn i de nybygde omsorgsboligene på Nes­se­by helsesenter for seks år siden. Onsdag fylte hun 96. Synet er dårlig, men hun hører godt, og kjenner igjen beboere, familie og venner på stemmene.  – Jeg har levd et bra liv, og kan ikke klage. Jeg trives, men det er litt tungvint å sitte i rulle­stol, sier Margit Bigga Mathisen til slutt.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 25.07.2014 |

Stinkende sommerdager i Karasjok

Varsi

Sommerstank til besvær:

Per Varsi er lei av stinkende sommerdager, og krever snarlig tiltak for å få fikset det 40 år gamle kloakknettet i gata.

(Foto: Stein Torger Svala)

Et gammelt kloakkanlegg legger stank over sommeren for bebo­ere i Karasjok. – Det var veldig ille i morges. Da var det en fæl lukt her. Den pensjonerte rørleggeren Per Varsi, som har bodd i Ivvár Ivvár geavli siden 1972, er ikke i tvil om årsaken: – Kloakknettet går i berg- og dalbane under bakken, og hele nettet blir som en septiktank, sier han til Ságat. Det medfører at nettet fungerer som vannlås der gasser presses opp gjennom bolighusenes kloakklufterør og legger en meget uønsket odør over solbadere og hageselskaper, forklarer han. Dessuten har kamerainspeksjon­er vist at rørene er delvis gjengrodd av røtter som har trengt seg inn, sier Varsi.

– Jeg tror problemet har vedvart i 20 år, og jeg har klaget på dette til kommunen mange ganger. De er klar over problemet, men ingenting permanent blir gjort, sier han. Tross hyppige tømminger og spylinger av nettet fortsetter problemet sommer som vinter. – Enkelte ganger, når kloakken flyter, så suges vannlåser inne i husene tomme og stanken trenger inn, sier han. Det blir en verken enkel eller billig affære å bytte de gamle sementrørene, erkjenner han, for de går på kryss og tvers over tomtene i gata. – Jeg mener folkene her bør nekte å betale kloakkavgift før dette er ordnet, sier han.

Hans Nystad, leder for teknisk tjenester i Karasjok kommune, er svært klar over problemet i denne gata og andre gater. Han håper arbeidet med hovedplanen for vann og avløp vil ha passert kommunestyret neste vår. Han sier utfordringene med det gamle kloakknettet stort sett er å finne på det samme elveplatået i sentrum. Nå skal hele nettet i sentrum filmes innvending, og kostnadsoverslag skal lages. For Ivvár Ivvár geavli ser Ny­stad ingen annen mulighet enn å grave nytt nett midt i gata. – Der må vi i gang snarest mulig, sier han. Nettopprustingen vil bli kostbar. Men finansieringen er ikke noe problem, siden dette betales av abonnentene gjennom gebyr­ene, forklarer Hans Nystad i Karasjok kommune.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 25.07.2014 |

Nå er snuhavna sikret kapital

Persen og Hanssen

KLAR FOR SNUHAVN:

Investorkontakt i NCTP Fred Persen og ordfører Knut Roger Hansen.

(Foto: Bjørn Arne Johansen)

Floridabaserte Global First Response Inc. har kjøpt aksjer for 32,5 millioner kroner i Northcape Turnaroundport AS.

Med denne investeringen har selskapet kjøpt minimum 54 prosent av aksjene i snuhavnselskapet.
Ordfører Knut Roger Hanssen kan overfor Ságat uttrykke lettelse.
– Jeg må innrømme at det har vært to meget spennende år, sier han til Ságat.
Champagneskålen må derimot vente til helga, fastslår han lattermildt.
– Jeg blir nok ikke å skåle i kveld, men lørdag skal vi ikke se bort i fra akkurat det.

Ifølge en pressemelding signerte NCTP 16. juli en kontrakt på bestilling av SeaWalk XT fra Cruise Venture AS, med levering og ferdigstillelse innen 10. mai 2015.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 24.07.2014 |

Karasjok på tur ned fra voldstoppen

Grønnli

Giret ned volden:

Statistikken forteller ikke om den store nedgangen i volden i Karasjok, påpeker lensmann Kjell Magne Grønnli.

(Arkivfoto)

Skal man bort fra volden er by­ene å foretrekke framfor landkommunene. Finnmark er generelt «farligere» enn Oslo. Det viser statistikk som avisa Nord­lys har tatt for seg. Av tallene for 2012 og 2013 framgår det at finnmarkskommunene topper voldstatistikken i de tre nordligste fylkene.  Mest voldelig er Vadsø med gjennomsnittlig 13 voldstilfeller per 1.000 innbyggere per år. Hakk i hæl følger Karasjok med 12,9 tilfeller. Landsgjennomsnittet er på 5,3 voldslovbrudd per tusen innbyggere. I Tromsø er tallet 6,5.

– Jeg mener vi var øverst på liste for et par år siden. Da hadd­e vi 20-30 tilfeller i året. Hit­til i år har vi tre, sier lensmann Kjell Magne Grønnli i Karasjok til Ságat. Han peker på at det i en kommune med 2.700 innbyggere ikke skal så svært mange voldstilfeller til før det ser ille ut på stati­stikken. Etter at han skjerpet reaksjon­ene mot voldsgjengangere kraftig, er det generelle inntrykket at Karasjok er blitt et betydelig fredeligere og tryggere sted å ferdes. Ikke minst i helgene.

– Inntrykket er at volden er gått ned. Det sier også kommunelegene, som ikke lenger har så mange oppdrag på «synettene», lør­dager og søndager, hevder lens­mannen. Den lokale reaksjonsform­e­n mot voldsgjengangerne har hand­let om inndraging av skytevåpen og førerkort i tillegg til saftige bøter. Det svir hardt i en kommune der nærmest alle er avhengig av bil, og der minst halvparten av befolkningen er jegere. – Dette er tiltak som kunne vært iverksatt tidligere. Man er mer bevisst på dette i hele distriktet, og landet, sier Grønnli.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 24.07.2014 |

Balto vil bli rådmann i Nesseby

Balto

vurderer jobbskifte:

Marianne Balto har søkt på jobben som rådmann i Nesseby kommune. Hun jobber i dag som daglig leder i Indre Finnmark utviklingsselskap.

(Arkivfoto)

Tidligere visepresident og sametingsråd Marianne Balto er en av seks som vil bli ny rådmann etter Stian Lindgård, som kun har uker igjen i jobben. På søkerlisten finner vi også nåværende økonomisjef i Nesseby, Ibrahima S. B. Mboob og ILAR-sjef Charles Petterson, som til «daglig» jobber som fagleder i Finnmark fylkeskommune. Ordfører Knut Store (AP) har kikket på de seks søkerne til stillingen, og han sier seg godt fornøyd med søkermassen.

– Det er gode søkere som har kommet inn, og jeg er fornøyd med vilke kandidater som vil jobbe i vår kommune. Nå vil vi starte prosessen med å finne den kandidaten vi mener er best egnet til jobben, sier ordfører Knut Store til Ságat. Han sier videre at han, sam­men med varaordfører Oddvar Bet­ten (SV), vil ha det politiske ansvaret i tilsettingsprosessen. Men Store vil ikke røpe om han har noen favoritt blant søkerne.

Rådmann Stian Lindgård sier han vil bistå varaordfører Betten, som styrer Nesseby kommune i ordførers fravær, i tilsettingsprosessen. Følgende personer har søkt på stillingen som rådmann i Nesseby kommune: Behrooz Samani (47), leg­e, Oslo, Kjetil Skjeie (51), egen nær­ingsdrivende, Risør, Elena Gutt­ormsen (32), juridisk rådgiver reindriftsforvaltningen, Alta, Char­les Petterson (45), fagleder personal HR-seksjonen, Finn­mark fylkeskommune, Nesseby, Mari­anne Balto (58), daglig leder i IFU, Tana og Ibrahima S. B. Mboob (52), økonomisjef, Nes­se­by kommune.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 24.07.2014 |

Taktisk på Polaris Grand Prix

Polaris GP

VINNERSMILET:

Ivan Selivanov fra sykkelklubben Solnushko i Russland, vant fellesstarten med glans. Han røkket ut tidlig på 1. runde og syklet i brudd hele veien inn til mål sammen med Jacob Aspelin.

(Foto: Iris Egilsdatter)

Mange tror at landeveissykling handler om utholdenhet og styrke, men dette er bare noen brikker for å vinne et sykkelritt. Spill og taktikk er hovedbrikkene som må til og det ble bevist under Sirma ILs årlige sykkelritt i Sir­b­má i helgen. Mange av rytterne lå på hjul frem til mål og ventet på at konkurrentene skulle bli for slitne for siste innspurt. Dette førte til at hovedfeltet gikk trengt fremover og de som tok føringene ble slått i spurten. Ikke alle var like fornøyde med det som ble uttalt som «feig kjøring», mens andre trekket på skuldrene og sa «slik er det bare».

En av de som sto helt alene var Marko Törmänen fra Oulu. Han kom uten sine lagkamerater til Bar­ents Cycling Cup-rittet i Tana og ble utkonkurrert på gaterittet på lørdag. – Sirma IL er et bra lag, de samarbeider godt sammen og der­med ble jeg sjanseløs i gate­rittet, sier Törmänen til Ságat. I Finland er han 3. mester i temposykling og dermed en fryktinngytende konkurrent. Lørdagens temporitt vant han i Sirbmá, men slet veldig i det 30 minutters lange gaterittet. Gaterittet var svært spennende for tilskuerne i Sirbmá. Løypa var kort, den gikk i sirkel fra skolen og ned til butikken, så man kunne se begge svingene fra mål­området. Vinneren var Ole Henrik Som­by som tidlig gikk i brudd fra hovedfeltet, og stadig økte avstanden til konkurrentene.

På fellestartrittet fra Sirbmá til Båt­eng og tilbake kjørte alle kvinnene og ungdommene lagtempo. På tilbaketuren ble det litt mer kniving og stadig flere falt av hovedfeltet. Birgitte Dørmænen ble slått i spurten av sin venninne og konkurrent Martine Joks, men er likevel fornøyd med sin egen prestasjon. Det var en ulykke under rittet der tre ryttere var innblandet. Henrik Arntzen Joks var den første som gikk i bakken. – Det var en russisk rytter som bremset og svingte helt plutselig i feltet. Han tok i forhjulet mitt og jeg falt, sier den modige juniorrytteren som har kroppen full av skrubbsår. Han ble med i dommerbilen til målområdet, der han fikk sårene sine renset mens han ventet på skyss til helsesenteret for en mer grundig sjekk av lege, forteller Joks.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 24.07.2014 |

/assets/images/reklame/Davvi_20_06_2014.gif
/assets/images/70_000_bingo.gif
/assets/images/eAvis.gif

google plusfacebooklinkedintwitteremail