logo
Ságats eAvis Laatasveien, PB 53, 9711 LAKSELV  -  Tlf: 78 46 59 00  -  Fax: 78 46 59 01  -  E-post: avisa@sagat.no

Siste nyheter

Fra museum til Facebook – og tilbake igjen

Brattland

forsker på samisk digitalisering:

Camilla Brattland er prosjektleder for «Digitalisering av samisk kulturarv».

(Arkivfoto: Lars Birger Persen)

Har du brukt påska til å fordype deg i slektsbilder og historier om gamle dager på Facebook, eller diskutere hva samiske stedsnavn på fjellet egentlig betyr?

Da er du ikke alene. I mange samiske bygder og byer er det et stort engasjement rundt digitalisering av samisk kulturarv, forteller prosjektleder Camilla Brattland.

Både private og samiske museer, språk- og kultursentre sitter på materiale og samlinger av intervjuer, bilder, lydfiler, stedsnavn eller annet tradisjonsstoff som private, foreninger eller andre har samlet sammen opp gjennom tidene. Mye av dette blir formidlet til større publikum gjennom sosiale media, festivaler eller utstillinger, mens andre ting ligger bortgjemt i private eller offentlige arkiver. Hva skjer med samisk kultur når den digitaliseres og blir tilgjengelig på nettet?

Kulturarv på Facebook

I slutten av mars arrangerte prosjektet DIGSAM en workshop i Tromsø for partnerne som er med i nettverket (se bakgrunn).

– Utfordringer som deltakerne i prosjektet pekte på er etiske problemstillinger og immaterielle rettigheter knyttet til samisk kulturarv, sett i lys av nye muligheter for å diskutere og dele informasjon om lokal historie og kulturarv på digitale medier. Gamle bilder tatt av omreisende fotografer eller av familiemedlemmer som viser samer i både oppstilte og private sammenhenger ser ut til å være særlig populære og egner seg godt for digital deling på sosiale medier som facebook. Der bildene før lå bortgjemt på museer eller i private arkiver, får de nå nytt liv på digitale arenaer der det bare ved noen få tastetrykk er mulighet for å spørre, kommentere, komme med opplysninger, diskutere eller bare «like» bildet i eget tempo, forteller Brattland.

Bilder engasjerer

Samtidig som digitalisering skap­er engasjement og sprer kunnskap om lokal og samisk historie, får de tradisjonelle kulturforvalterne, nemlig museene, nye utford­ringer. Mye av materialet som del­es på nettet kan være ukjent for museene, eller museene kan sitte med opplysninger om materialet som private ikke er klar over.

– Saemien Sijte opplever for eksempel stor interesse for eldre foto av samer i sørsamisk område som legges ut på sosiale media. Her er det stort engasjement rundt bildene, men det kan herske uklarhet omkring hvem som har rettighetene til bildet eller opplysninger om bildet, og hva andre kan gjøre med bilder som legges ut på slike fora. Selv sitter museet på en stor mengde foto fra egne arkiver som nå skal tilrettelegges for tilgjengeliggjøring gjennom prosjektet. Varanger Samiske Museum innehar også et arkiv med foto, film og lyd, blant annet gamle joiker fra Varanger-området, som de er i gang med å gjøre digitalt tilgjengelig for et større publikum, blant annet i samarbeid med Samisk Arkiv. I likhet med mange andre samiske sentre innehar Senter for Nordlige Folk i Manndalen i Kåfjord et materiale med lokal kunnskap knyttet til samiske stedsnavn og kulturminner som de ønsker å gjøre lettere tilgjengelig for publikum gjennom digitale løsninger som formidler kunnskap om samisk lokal kulturarv. Gjennom DIGSAM-prosjektet får deltakerne vite mer om innregistrering av samiske stedsnavn i regi av Kartverket og nye muligheter for formidling knyttet til stedsnavn i nasjonale databaser, sier prosjektleder Brattland.

fb

SAMER ELLER KVENER?

På Facebook skaper gamle bilder stort engasjement, som her på siden «Gamle porsangerbilder». I dette tilfellet var det i srkivende stund nær 70 innlegg som diskuterte hvorvidt konformantene fra Børselv var samiske eller kvenske.

(Skjermdump Facebook)

Digital arv

– I nasjonal sammenheng er digitalisering av kulturarv knyttet sammen gjennom nettverk som Digitalt Museum og Riksarkivene, der museene inngår som partnere i et kollektivt løft for digital lagring og formidling av felles kulturarv. Det arbeidet som gjør­es av mange samiske museer, sentre og andre i forhold til digital tilgjengeliggjøring av kultur­arv­en er eksempler på arbeid som er verdifullt som dokumentasjon av en lite kjent samisk historie, og for synliggjøring og nyansering av mangfoldet i samisk kultur i Norge generelt. DIGSAM-prosjektet bidrar til at ulike initiativer for digitalisering av samisk kulturarv settes i sammenheng, og et av resultatene vil bli en publikasjon med eksempler fra partnernes arbeid samt anbefalinger og retningslinjer for digitalisering av samisk kulturarv spesielt. Prosjektet vil arrangere åpne workshops underveis, og er interessert i å knytte til seg andre som jobber med lignende initiativer og som vil være med på å bidra til felles tenkning omkring utfordringer og løsninger for digitalisering av samisk kulturarv, forteller prosjektleder Camilla Brattland.

Ságat bakgrunn

DIGSAM

Prosjektet «Digitalisering av samisk kulturarv» (DIGSAM), finansiert av Forskningsrådets regionale forskningsfond, forsker nettopp på hva det er som skjer i møtet mellom samisk kultur og den digitale verden. Særlig er fokuset på utfordringer og muligheter for verdiskaping i samiske lokalsamfunn med samisk kulturarv som grunnlag. Prosjektet ledes av Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU), og med som partnere i prosjektet er Varanger Samiske Museum, Senter for Nordlige Folk og Saemien Sijte, i tillegg til institutt for kultur og litteratur (program for media og dokumentasjonsvitenskap) ved UiT - Norges Arktiske Universitet.

Prosjektet «Digitalisering av samisk kulturarv. Formidling og verdiskaping i det moderne samiske kompetansesamfunnet» er et treårig forsknings- og utviklingsprosjekt (2013 – 2016). Det ledes av NIKU ved prosjektleder Camilla Brattland, og består av partnere fra de tre samiske kulturarvsinstitusjonene Varanger Samiske Museum, Senter for nordlige folk, og Saemien Sijte, samt UiT – Norges Arktiske Universitet, Institutt for kultur og litteratur. En ekstern referansegruppe er knyttet til prosjektet, med representanter fra Samisk arkiv, Riksantikvaren, Sametinget, Statens Kartverk og Samisk Høgskole. Nettverket som etableres gjennom perioden bidrar til å skape samarbeidsformer og heve kompetanse på enkelte områder for digitalisering av samisk kulturarv.

Prosjektet kan besøkes på nettsiden www.niku.no/digsam.

| 24.04.2014 |

Hun har et brennende engasjement for samisk kultur

Gollejietna

samisk kulturfremmer:

Rosie Holmestrand sto for flere arrangement i påske i Karasjok med sitt brennende engasjement for samisk kultur. Her overrekker hun «Gollejietna 2014» statuetten til joikekonkurransevinneren.

(Foto: Åse Márgget Anti Holm)

Takket være Rosie Holme­strand (44) og hennes flammende engasjement for samisk kultur, ble det arrangert flere konserter og aktiviteter for folket i Karasjok i denne påsken.  Man kan nesten kalle henne for årets Karasjoks påskegeneral. Denne aktive damen vært med å koordinert flere store arrangementer tidligere og  siden hun har tett samarbeid med Jergul Astu var det for henne like greit å starte for seg selv og opprette dermed sitt eget firma. – Jeg har dyp interesse for joik og synes fantastisk å høre gode joikere rundt omkring i Sápmi. Og denne Gollejietna joikekonkurransen er en mulighet og fin start for å ta steget til en større scene, siden dette er en såkalt «uhøytidelig» scene, sier hun.

Hun som er vokst opp i i Jergul med sterke joiketradisjoner i slekta. Det var tredje gang en slik joikekonkurranse arrangeres, og denne gang sto Rosie alene for arrangementet. Og i år ville hun ha et annet navn på konkurransen nemlig «Gollejietna» gullstemme, fordi det  finnes så masse vakre joiker og joikestemmer. Hun ville også at publikum kan få stemme, og dermed fikk hun lånt mentometere. Arrangementet tiltrakk seg publikum fra fjern, og nærpå 230 stykker. Konkurransen endte med at hennes nabo i Jergul vant, men dette er noe publikum har stemt, påpeker hun og synes selvsagt at det er artig. At 3 fettere tok pallplass er det ikke noe Holmestrand kan si noe om, annet enn at de viser at det er dyktige joikere i den slekta som publikum har stemt frem.

Holmestrand er takknemlig for å ha fått veldig mye positiv respons. Alt i alt er Gollejietna-arrangøren veldig fornøyd og stolt siden alt gikk fint fra A til Å. – Ja jeg brenner for kulturen, for det samiske og at Karasjok-påsken skal være bra, sier den positive arrangøren. Hun ønsker ikke å kommentere det en gang hva hun synes om det at kommunen ikke engang støttet barne- og ungdomskonserten med en søknadssum på 8.000 kr.  – Det at kan man gi til andre og vise at for en selv at man kan få til ting, selv om det kan bli tungvint, så har jeg hatt mange gode hjelpere som jeg ønsker å takke, sier hun ydmykt.

| 24.04.2014 |

Tana: Pensjonister krever oppklaring

Johansen

HVILKE RETNINGSLINJER FØLGES?:

Leder Olav E. Johansen og Tana pensjonistforening ønsker svar på kommunens praksis når det gjelder å komme seg til lege etter fallskader hos eldre.

(Foto: Tom Hardy)

I slutten av februar ble  Svanhild Mikalsen (80) fra Austertana bedt om å ta buss til  behandling i Tana bru etter at hun hadde brukk­et armen. Nå ber Tana pensjonistforen­ing om møte med kommunen. Det var onsdag 26. februar at 80 år gamle Svanhild Mikalsen fra Austertana skled og brakk armen da hun var på handletur i Tana bru. Hun ringte Tana legesenter og ble møtt med liten forståelse, og ble bedt om å ta buss opp til legetime dagen etter. Da datteren Ellinor Mikalsen ringte sa damen på legestasjonen at kommunelegen hadde avgjort at hun ikke skulle få transport. Datteren ga klar melding og truet med avisene ble det bestemt at hun skulle få taxi opp. På Kirkenes sykehus fant man samme kveld ut at venstre arm var brukket og i tillegg ute av ledd.

Tana pensjonistforening ønsker svar på hvilke retningslinjer som gjelder for å komme til lege når man ringer  om for eksempel en fallskade. – Vi ønsker også og vite hvilke regler som gjelder for hvilk­en skysstype som kan rekvireres. Ifølge avisoppslaget ble Svanhild Mikalsen henvist til buss. Og hvilke regler som gjelder dersom folk ringer direkte til ambulanse eller til 113, sier leder Olav E. Johansen i Tana pensjonistforening. Svanhild Mikalsen har signalisert at hun stiller på møtet sammen med representanter fra Tana pensjonistforening. – Da kan hun få vite hva som eventuelt gikk galt i hennes tilfelle, sier leder Olav E. Johansen i Tana pensjonistforening.

| 24.04.2014 |

Boland-saken til Høyesterett

Boland og Biti

anker til høyesterett:

Tor Reidar Boland og advokat Trond Pedersen Biti anker dommen fra indre Finnmark tingrett til Høyesterett etter at Hålogaland lagmannsrett avslo å ta saken opp igjen. Biti savner en begrunnelse fra lagmannsretten ettersom saken har så mange spesielle sider ved seg, og dommen fra tingretten har mange feil og snodige sider ved seg.

(Foto: Bjørn Arne Johansen)

11. mars falt dommen i den såkalte Boland-saken. Reingjeter Tor Reidar Boland ble dømt til en bot på 18.000 kroner for overtredelse av naturmangfoldsloven og motorferdselsloven. Dommen ble anket til Hålogaland lagmannsrett, som 8. april avslo å fremme anken. Dette med bakgrunn i straffeprosesslovens § 321, som sier at saker hvor det kun er idømt bot må ha lagmannsrettens samtykke for å kunne behandles der.

– Dommen burde blitt opphevet på grunn av de åpenbare svakhetene, fastslår Bolands advokat, Trond P. Biti overfor Ságat. Tor Reidar Boland har blant annet blitt dømt for å ha vært på Jeagilskoahpajávri, mens reinpolitiet traff følget på Ceakkojávri. Ett vann som ligger flere kilometer unna.

– Man lurer på hva tingretten egentlig har fått med seg når de bommer på slike grunnleggende ting i saken, sier Biti.  Tingretten har i sin dom også tatt forklaringen til et vitne til inntekt for aktors syn i saken. Dette til tross for at vitnet i sin forklaring sa det stikk motsatte og bekreftet at rein fra Njeaiddan siida trekker inn mot Vuorje siida. Noe også egenrapporten fra reinpolitiet datert 11. april samme år kan bekrefte, konkluderer Biti i sin anke til lagmannsretten.

– Tolken i tingretten kunne ikke reindriftsterminologi fullt ut. En god del av det som ble forklart ble aldri riktig oversatt, konkluderer den samiske advokaten i sin anke til lagmannsretten.

Rettsforklaringen til fire reindriftsutøverne som bekreftet Bolands forklaring i saken er utelatt fra rettsprotokollene. Likevel mener retten at deres forklaringer virker «etterfølgende konstruert».  Utøverne føler tingrettsdomm­en lukter sterkt av mistenkeliggjøring av samer og reindrifta spesielt.

Dette er blant punkte­ne Biti tar med i sin anke til Høy­es­te­rett.  Han savner en begrunnelse fra lagmannsretten for hvorfor saken ikke burde oppheves. Det bare vises til at det ikke forelå «særlige grunner for å fremme anken».  

Dommerfullmektig Lene Sandberg fra Alta tingrett fungerte som fagdommer i Indre Finnmark tingrett i saken mot Boland. Ságat har prøvd å få en kommentar fra Sandberg uten å lykkes med det.

| 24.04.2014 |

Flyter av søppel i Karasjok - skyldes regelrytteri?

Søppel

Det hoper seg opp ved brannstasjonen i Karasjok. Nå reageres det igjen på at kommunen og Finnmark miljøtjeneste AS (Fimil) lar dette skje. Containerne tømmes ikke tidsnok, så folk bare legger igjen søppelet. Det er horribelt der, forteller Ravdna Anti til Ságat. I 25 år har hun vært bygdas øyne i miljøsammenheng, og hun reagerer på at dette til stadighet gjentar seg. Igjen minner hun kommunen på at det er teknisk etat som har et overordnet ansvar her for at søppelet holdes under kontroll, selv om folk har et personlig ansvar for å unngå forsøpling.

– Teknisk etat følger ikke med om Finnmark Miljø­tjen­este gjør det de skal. I følge informasjonen Anti har fått, har dette vært, mer eller mindre, tilstanden siden jul. Leder for teknisk etat i Karasjok, Hans Nystad er kommunens miljømyndighet. – Vi har bedt miljøtjenesten hente dette, for nå må vi få ryddet bort dette, sier Nystad. Nystad tror problemet er knyttet til miljøtjenestens egne regler, der søppel utenfor containerne ikke tas bort. – De påstår det ikke er deres oppgave å rydde utenfor containerne. Derfor setter jeg nå mine egne folk til å rydde opp, sier han.

Kontroller i Fimil, Arne Johan Nystad, tar grep straks foto og informasjon om tingenes tilstand overleveres fra Ságat. – Vi får inn en hjullaster i dag for å få transportert dette bort, lover han.  Når både miljømyndighet og renovatør vil ta umiddelbart tak i dette, er det grunn til å tro at problemet finner sin raske løsning.

| 23.04.2014 |

Tre dager med påskemoro i Olderfjord

Jam

2 x far og sønn tolker Dylan:

Under Bob Dylan-låta «I shall be released» stilte man opp med Stig Jørgensen på trommer, Bernt og Victor Wilhelmsen på henholdsvis sang og bass, samt Ivar og Sigbjørn Thomassen på tangenter og gitar.

(Foto: Bjørn Arne Johansen)

Det har etterhvert blitt en tradisjon med påskearrangementer i Olderfjord. I år ble det servert en variert meny over tre dager på Olderfjord hotell, kan styremedlem Helge Olaussen fortelle til Ságat. – Onsdagen var det dansemusikk for oss eldre, mens det fredag var jam for oss som liker ordentlig levende musikk. Lørdagen hadde vi stappfull kåk og DJ med musikk for oss som er litt yngre, forklarer Olaussen til Ságat.

Fredagens jam mener Olaussen peker seg ut som noe helt spesielt. Da samles det musikere fra nær og fjern og leverer levende kvalitetsmusikk på sparket. – Jammen er en opplevelse i seg selv. Jeg føler meg priviligert som med enkle midler kan tromme sammen en gjeng med dyktige musikere som raust og åpent får andre med på scenen. Noe de gjør fordi de elsker musikk, sier Olaussen til Ságat. Noe som smittet over på de omtrent 150 publikummerne i lokalet.

| 23.04.2014 |

Mestercross i Karasjok påskeaften

Kara-X

magnus lindbäck:

Lakselvs store skutercrosskjører, Magnus Lindbäck kom på 6. plass i Pro Open og på 4. plass i røverheatet.

(Foto: Kristin Marie Ericsson)

Karasjok motorklubb er fornøyde med sitt arrangement påskeaften. Kara-X trakk rundt 80 kjørere og 1300 publikummere til stadion­crossbanen midt i bygda. Rundt 80 kjørere og 1300 publikummere fra Norge, Sverige og Finland hadde funnet veien til banen i Karasjok påskeaften.

 – Det pleier vanligvis ikke å være så mange unge kjørere fra Finland på Kara-X som det var i år. Vi har sendt ut invitasjoner og kjørerne fra Lakselv og Karasjok har deltatt på flere løp i Finland, noe jeg tror har hjulpet litt på. Det var faktisk flere kjørere i Karasjok enn det var i Kautokeino på langfredag, sier Eideng.

Litt slit for å få alt til å klaffe påskeaften, det innrømmer Eideng at det var. Men det var verd det, mener han. – Vi er strålende fornøyde både med Kara-X og med arrangementet på kvelden, Kid-X og After-X, som trakk fullt hus, sier Per Tommy Eideng.

| 23.04.2014 |

Edmund tok fjerdeplass i comebacket

Johansen

viste muskler:

Edmund Johansen viste at han ikke har glemt gamle kunster.

(Foto: Joachim Pedersen)

Edmund Johansen tok en respektabel fjerde-plass i helgas Oslo GP i fitness. Nykommeren Tom Ivar Persen leverte også varene, og tok sjetteplassen i samme konkurranse.

Edmund Johansen (39) sikret seg finale og endte til slutt på en meget solid fjerdeplass under prestisjetunge Oslo grand prix i fitness.

Der gjorde han i helga comeback hele åtte år etter at han sist sto på en scene som fitnessutøver.
– Jeg var vel mest med for artighetsskyld, og hadde ingen store mål om plassering, men fjerdeplass er veldig bra, sier veteranen som stilte i klassen classic body-building -180 cm i konkurransen.
Med fjerdeplassen ble han også beste norske utøver i sin klasse, ettersom pallplassene ble tatt av utøvere fra utlandet. Johansen sier målet med det hele var å finne ut hvor langt han kunne nå så mange år etter at han la opp.
– Jeg startet forberedelsene til konkurransen for 4-5 måneder siden. Det handler mye om å spise riktig, og jeg har jo vært igjennom dette mange ganger tidligere, så det var ikke noe problem. Du må bare innstille hodet på det, så går det helt greit, sier Johansen, som sier han har fått i seg 5.500 kalorier daglig i oppkjøringsperioden.

Etter helgas comeback og solide plassering har han fått gratulasjoner fra familie, venner og bekjente både fra fitnessmiljøet, og ikke minst fra hjemstedet sitt.
– Jeg har alltid opplevd at jeg har hatt enorm støtte fra Lakselv i konkurransene. Jeg er overbevist om at denne støtten har bidratt til at vi opp igjennom årene har klart å skape såpass mange gode utøvere. Etter helgas plassering, har jeg fått så mange gratulasjoner at jeg ikke har fått svart på alle enda. Det er utrolig artig å få så god feedback, fastslår Johansen.
Nå holder han døra åpen for å stille i flere konkurranser. Han vet godt hva han må gjøre for å prestere enda bedre enn han gjorde i helga. Det motiverer han videre.
– Nå har ikke jeg noe mål om å bli verdensmester, men jeg vil gjerne prøve å bedre fysikken, så det blir nok noen konkurranser til for artighetsskyld, sier Johansen.

Edmund var likevel ikke alene om å levere gode resultater i helgens harde konkurranse. Nykommeren Tom Ivar Persen fra Lakselv kvalifiserte seg til finaleplass og fikk til slutt sjetteplass i mens physique.
Han deltok i sin første konkurranse bare en uke tidligere.
– Jeg hadde håpet på å bedre prestasjonen fra Sandefjord uken før. Jeg hadde øvd mer på poseringen min, og hadde selvfølgelig som mål å komme meg til finalen i helga, men jeg hadde ikke forventet å klare det. Så finaleplass og sjetteplass totalt er jeg veldig fornøyd med, sier Persen som sier det var en stor oppelvelse å få stå på scenen i hovedstaden.
– Veldig artig, konstaterer han.
Persen sier at oppkjøringen til konkurransene har vært harde.
– Dette er ærlig talt noe av det tyngste jeg har gjort i hele mitt liv, både fysisk og psykisk. Du er hele tiden nødt til å prioritere.

Også han understreker viktigheten av støtten han har fått fra omgangskretsen sin hjemme, og fra mange andre, ikke minst Edmund som har veiledet han hele veien.
– Jeg blir faktisk rørt og veldig stolt når jeg ser at så mange følger med på det jeg gjør. Jeg har fått utrolig mange positive tilbakemeldinger. Jeg må bare takke alle, og spesielt Edmund, for uten hans hjelp hadde jeg aldri klart å gjøre dette, forteller Persen.
Han vet ikke hva som skjer videre, men legger ikke skjul på at noe i han har lyst å satse videre. I etterkant av helgas konkurranse, har han likevel bestemt seg for å tenke nøye gjennom det, før han eventuelt bestemme seg for noe.
– Nå skal jeg nyte påska med familie og venner i Lakselv og bare la inntrykkene og alt synke inn, så får vi bare ta det derfra, smiler han.

| 16.04.2014 |

Forslag om 520 boligtomter og hotelltomt i sentrumsområdet

Seidastryket

IDYLLISK TOMT FOR OVERNATTING:

På vestsiden av Tanaelva, rett ved det populære Seidastryket forslås det en hotelltomt. Området ligger midt på bildet.

(Foto: Tom Hardy)

I forslaget til kommunedelplan for sentrumsområdet i Tana er det foreslått 520 boligtomter og flere næringsarealer deriblant  hotelltomt rett overfor Tanabrua.  

Det legges opp til 191 tomter i Seida/ Luftjok, 256 tomter/ boenheter i Tana bru, og 73 tomter i Skiippagurra. Totalt foreslås det altså 520 boligtomter i den nye kommunedelplanen.
I planforslaget er det lagt ut 18 områder der spredt boligbygging er tillatt. Det dreier seg om 7 områder som allerede er utbygd, og 11 områder der det allerede er noe boligbebyggelse, men der det er mulig å fortette.
Kommunedelplan for sentrumsområdet Luftjok – Tana bru – Skiippagurra ble sendt ut på høring den 20. mars i år, og det er i vesentlig grad planlegger Lars Smeland i Tana kommune som har utarbeidet den.

I forslaget fremgår det at det de siste ti årene er bygd to - ti nye boliger pr år i Tana, med et gjennomsnitt på åtte boliger pr år. Av disse er 60 prosent bygd i sentrumsområdet. Dersom denne trenden fortsetter, noe som er sannsynlig på kort sikt, vil det de neste ti årene være behov for 50 nye boligtomter i sentrumsområdet. De neste 50 årene, som er tidshorisonten til delplanen, må kommunen ha tilgang på minst 250 nye boligtomter, for å være sikker på å kunne dekke etterspørselen, fremgår det av planforslaget.
Årsaken til at hele strekningen Luftjok – Skiippagurra ble tatt med i planområdet, var behovet for å sikre boligtomter i sentrumsområdet, utenfor Tana bru.
Et av de største boligomårdene kan bli et område nord for flerbrukssenteret. Der er det lagt ut et område på totalt 150 daa til boligformål, Dette arealet kan gi rom for 80 – 100 boligtomter. Kommunen vil regulere også dette området i løpet av 2014/15.

Videre har kommunen startet omregulering av Tana bru sentrum med grusbanen. Det er ikke tatt stilling til bruken av dette arealet, men det er mulig at deler av arealet i skråningene som er sørvendt, kan reguleres til konsentrert boligbebyggelse med rom for 20 – 60 boenheter.
Ifølge planforslaget ser man også for seg en etterbruk av Sieiddájohka massetak som boligfelt, og også Gassanjárga avfallsplass/ sorteringsanlegg, men det ligger såpass langt fram i tid at kommunen foreløpig ikke kan vurdere disse områdene konkret.
Kommunen har ikke klart å finne aktuelle områder for fritidsbebyggelse innenfor planområdet, men de nevner i delplanen at det er flere aktuelle områder som støter til planområdet både i Skiippagurra, Søndre Luftjok og Luftjok.

Det er i dag ett hotell ved Tana bru. Etter initiativ fra formannskapet er et område sør for Sieiddájohka lagt ut næringsbebyggelse med tanke på etablering av hotell. Arealet er totalt nær 15 dekar. Innenfor området er det et stort, fredet fangstanlegg. Det må søkes om frigivning av dette anlegget, dersom det skal være aktuelt å bygge på området.
I delplanen forutsetter man to større områder til industriformål. Ett område ligger rundt 800 meter nord for innkjøringen til Grenveien, og har et byggbart areal på omlag 120 dekar. Mot nord grenser området mot atkomstveien til steintaket tilhørende NVE. Mot sør grenser området mot et høydedrag som i stor grad vil skjerme virksomheten mot eventuell ny boligbebyggelse. Området er under regulering, og det er forutsatt at reguleringsplanen skal sluttbehandles i løpet av første halvår 2014.

Et areal på om lag 680 dekar mellom de private eiendommene rundt gårdsbruket til Jan Ole Ravna og bebyggelsen i Vestre Seida, er også planlagt lagt ut til framtidig industriformål.
I planarbeidet har kommunen vurdert om det skulle legges ut et industriområde på om lag 70 daa i nærheten av avfallsanlegget til ØFAS på Gassanjárga. Området ble vurdert som aktuelt for næringsvirksomhet relatert til avfallstasjonen på Gassanjárga. I arbeidet med planen har kommunen kommet til at området ikke skal legges ut til dette formålet av hensyn til framtidig utbygging til boligformål i nærheten.
I planområdet er det tre massetak, Sieiddájohka massetak,ved Tana bru, Lišmmajohka massetak, samt et steintak nord for eksisterende bebyggelse ved Tana bru, brukt av NVE til uttak av stein til elveforbygninger. Øvrige massetak i sentrumsområdet er stengt.

| 16.04.2014 |

Startrask Blien sikret seg gull i Finland

Blien

sanket nytt sølvtøy:

Veronika Blien med det synlige beviset på skutersuksessen i Karigasniemi i helgen.

(Foto: Erik Brenli)

For fjerde året på rad vant Team Blien finsk mesterskap i skuterdrag. Denne gangen var det Veronika Blien som sikret seieren i stock 600-klassen.

Med seieren sikret også Veronika Blien seg en strålende avslutning på det som har vært en god dragsesong.
– Jeg vant både NM i år og i fjor, og nå ble det altså gull i finsk mesterskap, forteller Vibeke Blien til Ságat.

For de som har fulgt skuterdrag og skutercross, vet de at det er en kombinasjon av utstyr og kjører som må til for å gå til topps. I helgen fungerte alt dette til punkt og prikke for 22-åringen fra Tana.
– Alt fungerte som det skulle. Skuteren var helt topp, og vi har ikke hatt noe uhell av noe slag, sier dragkjøreren.
Skuteren hennes var satt opp slik at hun kunne dra fordel av å være startrask Også løypa i Karigasniemi passet føreren godt.
– Løypa var rask i starten, og jeg har også en skuter som er satt opp slik at jeg kommer raskt ut. Et av mine konkurransefortrinn er at jeg også reagerer raskt. Dermed var det mye som talte til min fordel i helgens løp, sier hun, og forteller at reaksjonsevnen hennes førte henne først ut i finalen mot Kjell Sverre Josefsen fra Kirkenes.
– Jeg kom best ut, og det holdt helt inn, forteller hun.
Dermed gikk hun helt til topps i konkurranse med 7-8 andre kjørere fra Norge og Finland.

Blien er klar på at hun tar en ny sesong. Med to seirer i mesterskap har hun god motivasjon for å forsøke å sanke flere titler neste år.
– Det er veldig artig med skuterdrag, og jeg er topp motivert for å fortsette. Både løpene og rammen rundt gjør at dette er noe som virkelig er verdt å drive med, avslutter Veronika Blien.

| 15.04.2014 |

/assets/images/reklame/Davvi_22.11.2013.gif
/assets/images/Samigrandprix_ sagat.jpg
/assets/images/eAvis.gif

google plusfacebooklinkedintwitteremail