logo
Ságats eAvis Laatasveien, PB 53, 9711 LAKSELV  -  Tlf: 78 46 59 00  -  Fax: 78 46 59 01  -  E-post: avisa@sagat.no

Siste nyheter

Firedobling i pressestøtten

Firedobling i pressestøtten

Stortingets kommunal- og forvaltningskomité har denne uke besøkt ulike steder i Sápmi: Neiden, Varangerbotn, Tana, Karasjok og Alta. Tirsdag var det møte i Karasjok med de samiske avisene Ávvir og Ságat.

Bildet viser de samiske redaktørene Kari Lisbeth Hermansen i Ávvir og Geir Wulff i Ságat som tar imot komiteleder Helge André Njåstad (FrP) og de øvrige medlemmene i kommunalkomiteen.

Ávvir og Ságat ber komiteen om drahjelp for å videreutvikle samisk dagspresse på samme budsjettnivå som NRK Sápmi. I dag får sameavisene tilsammen bare 1/4 av NRK Sápmis budsjett, og det på deling. Det er viktig for samisk demokrati og ytringsfrihet å unngå ensretting og monopolisering av samisk journalistikk.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 05.03.2015 |

Veiskilter i Sør-Varanger: – Glem ikke oss skoltesamer!

Veiskilter i Sør-Varanger: – Glem ikke oss skoltesamer!

SKOLTESAMISKE NAVN:

Enok Dørmænen og dattera Venke Tørmænen håper det dukker opp stedsnavn på skoltesamisk når samiske og finske stedsnavn skal opp på offentlige skilt.

(Foto: Hallgeir Henriksen)

AV HALLGEIR HENRIKSEN

For ni år siden fattet Sør-Var­ang­er kommunestyre vedtak om skilting på samisk og finsk der det var naturlig. Vedtaket har vært effektivt trenert, og så langt har kommunen ikke satt opp et eneste stedsnavnskilt. Nå håper 88 år gamle Enok Dør­mænen at komiteen ikke glemmer kommunens ur­be­folk­ning, skoltesamene, når steder skal skiltes.Han har også et forsiktig ønske om at han skal få oppleve det før han tar livskveld­en.

– Hvis man i denne navne­saken ikke viser at skoltesamene brukte og sesongmessing bodde mange steder helt fra Grense Jakobselv/Vuerjam til Bugøyfjord/Reais­vuonna, er dette langt på vei et nytt overgrep mot skol­te­samene. Dessverre er det en oppfatning hos mange at skoltesamene kun holdt til i Neiden, men det er jo feil, sier Dørmænen til Ságat.

Selv er Dørmænen fra Jarfjord, og hans skoltesamiske mor Irina Feodotova (1901-1989) var født på russisk side av Pasvikelva mellom Skog­foss og Melkefoss, og vokste opp i Boris Gleb. – Mamma giftet seg med en jarfjording og jeg vokste opp med min fars navn Dørmænen, i Jarfjord, der jeg ble ganske flink å snakke skoltesamisk, sier han til Ságat. Språket forsvant etterhvert da det ikke ble snakket mer, og på skolen og ellers i samfunnet sto skoltene nederst på rangstigen. – At vi var skoltesamer ble aldri noe tema. Det var nesten som det skulle glemmes, sier han oppgitt.

Nå håper Enok og dattera Venke at det skiltes på skoltesamisk flere plasser i kommunen, for på denne måten å vise at skoltesamene brukte og bodde i mesteparten av Sør-Varanger. – Jeg er forbauset over at fremtredende lokalhi­storikere har hevdet at det i dagens Sør-Varanger kun er i Neiden at det bor folk av skolteætt, sier Venke Tørmænen til Ságat.

Hans Hatle i navnekomiteen lover at den skoltesamiske historia skal vises gjennom skiltene som etterhvert vil komme opp. – Vi ville jo begått en stor feil dersom vi ikke tok med flere skoltesamiske stedsnavn over det meste av kommunen, nett­opp på grunn av kommunens historie, sier han til Ságat. 

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 05.03.2015 |

Keskitalo fortsetter

(Foto: Lars Birger Persen)

Mistillitsforslager fra FrP har nettopp blitt ferdigbehandlet av Sametingets plenum. Resultatet , som vises på skjermen ovenfor sametingspresidenten, ble at 15 stemte for, og 21 stemte mot. Dermed fortsetter Aili Keskitalo og NSR å styre Sametinget.

 

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 04.03.2015 |

Kommunalkomiteen i Finnmark: – Vi har stort potensiale

Strand

orienterte stortingspolitikerne:

Hovedutvalgsleder Remi Strand (AP), Finnmark fylkeskommune, orienterte om mulighetene i Finnmark. Ordfører Frank Ingilæ (AP) i Tana fortalte om sin kommune.

(Foto: Tom Hardy)

AV TOM HARDY

Leder Remi Strand (AP) i Finnmark fylkeskommunes hovedutvalg for samferdsel og kultur snakket om mulighetene og utfordringene i fylket da Stortingets kommunal- og forvaltningskomite kom til Tana tirsdag. – Potensialet i Finnmark er stort. Vi har noen utfordringer. Finnmark har vinnerloddet i lommen, det er ikke skrapet ferdig enda, sa han.

Strand poengterte at man må jobbe hardt planmessig for å realisere dette.  – Det er viktig at dette gjøres lokalt. Det ligger utfordringer til lokale, regionale og nasjonale myndighetre. Det er viktig at vi se utfordringene sammen som bidrar til å løfte fylket, sa han.

Strand mente en av de viktigste er naturressursene er i fjellet. – Bergverk er viktig for fylket. Elkem er viktig, Sydvaranger og Nussir samt andre, sa han. Hovedutvalgslederen kom inn på at fiskeri også er betydningsfullt. – I 2012 var det 1.407 registrerte fiskere. Det er en stor næring i fylket.

Finnmarks tredje potensial er energi. Tilgang på energi, vannkraft og vindkraft er stor. Og det er også et av innsatsområdene til Finnmark fylkeskommune. Svakhetene ligger i overføringskapasitet. Klarer vi å utnytte potensialet klarer vi ikke å føre kraften ut. Vi har balanse i tilgang på energi og industri, de manglende overføringslinjene er en utfordring, sa Strand videre.

AP-politikeren påpekte at jordbruk og reindrift er viktige næringer, selv om de ikke er de største. Strand mente det ligger et betydelig potensiale i reiseliv. – Det ligger et større potensiale der enn vi aner, sa han og trakk frem Kirkenes Snowhotel som en aktør som har fått det til.

En av utfordringen han skisserte er sentraliseringspolitikken. – Finnmark har ingen byer som er verdt å bli satset på i det neste NTP-programmet. Vi trenger bolyst for å ta ut det potensialet vi har. Strand advarte mot Tveteraas-utvalgets rapport som legger opp til mindre satsing på fiskeri som bosettingsfaktor. – Små og kapitalfattige virksomheter i Finnmark vil rammes, mente Remi Strand.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 04.03.2015 |

Mistillit mot Aili Keskitalo

 

(Faksimile fra siste Ságat)

Fremskrittspartiet har fremmet mistillitsforslag mot NSRs sametingsråd. Partiet har mottatt støtteerklæring fra APs sametingsgruppe. Les om den dramatiske utviklingen på Sametinget i siste avisutgave, eller på vår e-avis.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 03.03.2015 |

Plenumsmøte i Sametinget

Plenumssamling

kjør debatt:

Sametingsrådet med president Aili Keskitalo i spissen skal legge frem flere store saker til debatt i Sametings plenum denne uka.

(Foto: Jan Roger Østby)

AV STEINAR SOLAAS

Sametingets 39 representanter og sametingsrådets fem er på plass i Karasjok. Det er duket for årets første sametingssamling. Mandag og tirsdag går med til komitémøter og gruppemøter, før det braker løs i plenumssalen onsdag til fredag.  Den planlagte 420 kv kraftlinja fra Balsfjord til Hammerfest kommer til Sametinget. Sametingsrådet går inn for å godta at linja bygges under forutsetning at andre inngrep holdes unna de samme områdene, og ber om plenums godkjenning på dette. Fiskeripolitkk kommer for fullt, under saken «Sametingets fangst- og forvaltningsprinsipper innen marine næringer». Ságat omtalte denne saken lørdag. Sametingets innspill til jordbruksforhandlingene 2015 blir sak.

Plenum får også disse sakene i fanget: Sametingsrådets redegjørelse om høyere utdanning og forsk­ning. Sametingsrådets redegjørelse om kjønnslikestilling 2015. Rede­gjør­elsen skal være et grunn­lag for en handlingsplan for like­stilling. Tiltakene skal bygges inn i Same­tingets årlige budsjetter. Tolking i offentlig sektor - Sametingets strategier. I tillegg skal 2014-årsmelding og regnskap behandles, samt Sametingsrådets beretning om virksomheten så langt i år. Fast post er også spørsmål til sametingsrådet og nyinnmeldte saker.

Sametingets handlingsplan for samisk barnehagetilbud er satt opp på sakslista. I og med at kraftlinja kom inn som ny sak vil plenumsledelsen foreslå å utsette behandlingen av denne saken og at 420 kv kraftlinje Balsfjord-Hammerfest tas opp til behandling i plenum i stedet. Sametingsrepresentantene får nok uansett en travel uke. Det er vanlig at Sametinget får besøk under plenumsukene. Denne gangen er det Stortingets kommunal- og forvaltningskomité som legger turen innom Karasjok. I tillegg legger Fjordfiske­nemn­da sitt møte til Sametinget.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 03.03.2015 |

Krever utredning av Sjømatindustriutvalgets forslag

Pedersen

vil utrede:

Fjordfiskenemnda vil bestille sjøsamisk utredning, men har ikke penger til det, forteller leder Geir Tommy Pedersen.

(Foto: Steinar Solaas)

AV STEINAR SOLAAS

Sjømatindustriutvalget under ledelse av Ragnar Tveterås la fram sin rapport 16. desember. Siden da har det vært et krav om en egen utredning om sjøsamiske konsekvenser av forslagene fra Tveteråsutvalget. I Stortinget i begynnelsen av januar avviste fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) dette etter spørsmål fra representanten Ingrid Heggø (AP). Fjordfiskenemnda er et rådgivende organ for fiskeriministeren.

– Jeg kan bekrefte at fjordfiskenemnda ønsker å bestille en utredning om konsekvenser for lokalsamfunn og det sjøsamiske, forteller nemndas leder Geir Tommy Pedersen. Fjordfiskenemnda har lagt sitt neste møte til Sametinget under plenumssamlingen neste uke. Fjordfiskenemnda kommer uansett til å komme med en uttalelse til Tveteråsutvalgets rapport. – Vi har en initiativrett til å behandle alle saker vi ønsker innenfor vårt mandat, sier Pedersen.

Når Sametingets plenum samles neste uke, kommer fiskeripolitikk opp som sak igjen. Forslagene fra Tveteråsutvalget er foranledningen. Sametingsrådet fremmer da saken som «Sametingets fangst- og forvaltningsprinsipper innen marine næringer». Tveteråsutvalget foreslår blant annet å åpne for at sjømatindustrien kan inneha tillatelse til fartøy og kvoter. Sametingsrådet mener at dette vil kunne svekke grunnlaget for samisk kultur i kyst- og fjordområdene. Sametingsrådet var raskt ute og krevde en egen utredning om de sjøsamiske aspektene ved forslagene.

– Å sende denne saken til Stortinget uten at konsekvensene for sjøsamiske aspekter er utredet, vil ikke være en god framgangsmåte. Det vil i tillegg være i strid med lover og konvensjoner som Norge er forpliktet av. Kunnskapsgrunnlaget må på plass før stortingsbehandlingen, sier Silje Karine Muotka (NSR) i sametingsrådet.

Reaksjonene mot sjømatutvalgets forslag har vært mange og sterke fra kystnorge, og sametingsrådet er i gang med alliansebygging. Muotka hadde denne uka møte med Norges fiskarlag og Norges Råfisklag.

– Jeg forutsetter at vi skal i konsultasjoner med fiskeriministeren om Tveteråsutvalgets rapport, og da har vi Sametinget behandling i ryggen, samtidig som vi ikke stiller med bundet mandat. Sametinget kommer også til å gi høringssvar på vanlig måte innen fristen i 30. april, forteller Muotka til Sàgat. – Sjøsamisk er så vidt nevnt i rapporten, men er ikke utredet. Det lå heller ikke i utvalgets mandat. Helt siden jeg overtok dette ansvarsområdet som sametingsråd har jeg understreket at det burde vært med, sier Muotka videre.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 28.02.2015 |

Spesialrapportøren for urfolk: – Norden er et forbilde

Tauli-Corpuz, Javo og Keskitalo

Ønsket som forbilde:

I Rovaniemi kunne FNs spesialrapportør, Vicky Tauli-Corpus, fortelle sametingspresident Aili Keskitalo og samerådets leder Áile Jávo, at hun ønsker de nordiske demokratier som forbilder for andre staters utvikling av urfolks menneskerettigheter.

(Foto: Jan Roger Østby-Sametinget)

AV STEIN TORGER SVALA

Spesialrapportøren ønsker de nordiske land som forbilder for utviklingen av urfolks menneskerettigheter globalt. – Mange av de samiske lederne vurderer nå hvordan de skal få gjennomført anbefalingene til professor Anaya, sier FNs spesialrapportør for urfolkssaker, Victoria Tauli-Corpus til Ságat. Som spesialrapportør har hun hele verden som sitt arbeidsområde. Det var denne uken hun møtte samiske ledere i Rovaniemi til et uformelt fellesmøte om statenes oppfølging av professor James Anaya som var den forrige spesialrapportøren. Hans påpekninger og forslag til tiltak for styrking av samiske rettigheter i Norden forsøkes nå å få omsatt i praktisk politisk handling.

Fra samisk hold er kritikken mot statene at de ikke følger opp alle sider ved Anaya-rapporten. Det være seg spørsmål om fiskerirettigheter og landrettigheter i forhold til gruvedrift. – Det er ennå mange ting som trenger å bli gjennomført, sier Tauli-Corpus. Hun vil nå samle inn mer informasjon om prosessene, og hun vil ha samtaler med de ulike statene om hva de ser som hindringer for gjennomføringene av anbefalingene, sier hun. – Urfolkene burde virkelig merke seg i hjertet dokumentets innhold, og møte statene for å diskutere sammen gjennomføringen av dokumentets innhold, og utviklingen av nasjonale handlingsplaner, sier hun.

Hun sier hun vil lage en rapport fra dette møtet med de samiske lederne, og hun vil lage en oppfølgingsrapport til Anaya-rapporten.  Sametingspresident Aili Keskitalo sier møtet var svært nyttig. – Jeg er veldig glad for at Victoria Tauli-Corpus har lovet å komme tilbake på et offisielt besøk for å følge opp Anaya-rapporten, sier sametingspresidenten. Det kan skje allerede tidlig i høst, sier hun. Det møtet regner Keskitalo vil gi et tydelig fokus både på både Anaya-rapporten og oppfølgingen av FNs verdenskongress for urfolk. Tauli-Corpus har en hilsning til den norske regjeringen som Keskitalo gjerne overbringer. – Hun håper Norge kan bidra med en modell nasjonale handlingsplaner for gjennomføring av urfolksdeklarasjonen. Hun inviterer Norge til å være en rollemodell for andre stater når det gjelder å utarbeide nasjonale strategier for gjennomføring av urfolksdeklarasjonen, sier Keskitalo.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 27.02.2015 |

– Sametinget er skyldig i dårlig reintallstilpasning

Eira

Skuslet bort:

Sametingets reindriftspolitikk eliminerer i verste fall halvparten av reineierne, mener tildigere NRL-leder, John Henrik Eira.

(Foto: Stein Torger Svala)

AV STEIN TORGER SVALA

– Det Sametinget, regjeringen og Stortinget gjorde i 2006 var at de forsvarte og gjennomførte Høyres reindriftspolitikk. Det er derfor trippelt patetisk å høre sametingspresident Aili Keskitalo og Arbeiderpartiets nestleder Helga Pedersen beklage seg over at bunnfradraget ikke er tatt med i reindriftsloven. Det skriver tidligere leder av Norske Reindriftssamers Landsforbund, John Henrik Eira i en kronikk i Ságat. – Det gikk galt da Sametinget i 2006 konsulterte bort nøkkelparagrafen i reindriftslovutvalgets forslag, er Eiras bakteppe. Bunnfradraget, som Eira mener er skuslet vekk av både NSR og Ap i Sametinget, ville innebært at ingen trenger å redusere av de 200 første rein. Nå må alle gjennomføre en prosentvis reduksjon, noe som i verste fall kaster de med få rein ut av næringen.

NRL fikk gjennomslag for oppnevnelse av nytt reindriftslovutvalg, som avga sin innstilling i mars 2001. Der ble det foreslått at overstiger reintallet i siidaen det reintall som er fastsatt etter første eller annet ledd, skal hver ansvarlig enhet som har mer enn 200 rein, redusere det overskytende antall forholdsmessig. Har ingen siidaandeler et reintall over 200, skal det skje en forholdsmessig reduksjon i alle siidaandeler. I stedet fikk lovteksten en ordlyd om forholdsmessig (prosentvis) reduksjon, der Eira viser til posisjonsnotatet fra forhandlingene med staten. Fra Sametingets side ble det argumentert med at hvis tallet 200 tas med i loven, var det fare for at dette skulle bli oppfattet som en norm for størrelsen på en siidaandel. Konsekvensen ble at bunnfradraget på 200 rein ikke kom med i loven.
 
 – Bunnfradraget fungerte i 1897-loven, hvorfor skulle den ikke fungere i dag også, argumenterer Eira, som mener det er viktig å gi svar på hvordan reindrift man ønsker i dette landet. – Skal vi ha en reindrift med få eller en reindrift med mange sysselsatte, spør han. – Hadde man valgt alternativet med bunnfradrag, ville man ikke tatt livsgrunnlaget fra noen som man gjør med alternativet uten bunnfradrag. Gjennomfører man reduksjon med nåværende modell to eller flere ganger, har man radert ut halvparten av dagens siidaandeler, mener Eira.  Han mener også at det ikke blir færre rein med færre utøvere, men hadde bunnfradraget vært med i loven, ville det ha fjernet problemet med posisjonering, fordi det ville fjerne toppene som posisjonering har ført med seg.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 26.02.2015 |

Áile Jávo gjenvalgt som president i Samerådet

Javo

Samene som folk:

Samene som folk i fire stater, er Samerådets overordnede fokus, sier gjenvalgt leder Áile Jávo.

(Foto: Stein Torger Svala)

AV STEIN TORGER SVALA

Samerådets 15 medlemmer var samlet i Jokkmokk i Sverige i helga der de gjenvalgte Áile Jávo som president for to nye år. Dette blir tolket som om Samerådets medlemmer ønsker kontinuitet i arbeidet. Dette fellessamiske kulturpolitisk rådet er et samarbeidsorgan for de samiske organisasjonene i Finland, Norge, Sverige og Den Russiske Føderasjon. Jávo sier det er bredde i det samarbeidet som foregår i Samerådet. Under Jokkmokk-møtet sto grenseoverskridende samarbeid om psykisk helse i fokus. – På norsk side har vi SANKS, mens på svensk og finsk side er samisk psykisk helsetilbud nesten ikke-eksisterende. Spørsmålet er hvordan vi kan samarbeide over landegrensene, sier Jávo.

– Samerådet er også paraplyorganisasjon for medlemsorganisasjonene, og for de ulike organisasjonene å knytte kontakt over landegrensene, og for å utfordre sametingene til å tenke mer grenseoverskridende. Det er noe jeg tenker man kan bli flinkere til, sier Jávo. I lang tid har Samerådet hatt fokus på det internasjonale samarbeidet, ikke minst med permanent deltakelse i Arktisk råd. – Det er viktig at vi deltar i det arbeidet på lik linje med statene, sier Jávo til Sagat. Samerådet var også aktiv i forberedelsene til FNs verdenskonferanse om urfolk. Nå deltar rådet i oppfølgingsarbeidet etter konferansen.
 
Der handler det, ikke minst, om å forsøke å få på plass et permanent overvåkingsorgan som skal følge opp hvordan statene ivaretar sine forpliktelser når det gjelder menneskerettighetene til urfolk, og Urfolksdeklarasjonen. Også urfolkenes plass i FN-systemet er under forhandling.  – Vi vet at i dag kan ikke Sametinget delta direkte i FN-systemet, uten gjennom Statens delegasjon, sier Jávo.  På hjemmebane har Samerådet forsøkt å bistå ulike grupper, ikke minst reineiere under arealpress, og da både på norsk og svensk side av statsgrensene. – En av sakene er oversendt FNs rasediskrimineringskomité, forteller hun. Ved siden av de tunge menneskerettighetssakene, er kultursaker også høyt på Samerådets agenda, der i blant en pott med kulturmidler som årlig deles ut.

Nå er Samerådets blikk rettet mot februar 2017, og den neste samekonferansen, som ikke overraskende er lagt til Trondheim. Det skjer 100 år etter det første samiske landsmøtet som ble holdt i Metodistkirken i Trondheim i 1917. Det var første gangen at samene var samlet for å arbeide for felles samiske saker over nasjonalstatsgrensene. – Der blir historisk, og jeg tror alle sametingene vil samles der, sier Áile Jávo.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 25.02.2015 |

/assets/images/reklame/Davvi_27_02_2015.gif
/assets/images/eAvis.gif

google plusfacebooklinkedintwitteremail