logo
Ságats eAvis Laatasveien, PB 53, 9711 LAKSELV  -  Tlf: 78 46 59 00  -  Fax: 78 46 59 01  -  E-post: avisa@sagat.no

Siste nyheter

«Sameparagrafen» i grunnloven skal behandles av Sametinget

Smith og Keskitalo

Følger smith:

Sametingspresident Aili Keskitalo fremmer Carsten Smiths anbefalinger ordrett for plenumsbehandling. Bildet er fra Smiths besøk på Sametinget i fjor sommer.

(Foto: Steinar Solaas)

AV STEINAR SOLAAS

Det ligger an til en kraftfull markering når Sametinget samles i Stortinget senere i september. Plenum vil da gå inn for endring av grunnlovens sameparagraf og få en ­samisk overset­telse av grunnloven. Stortinget reviderte i mai 2014 grunnloven, men unnlot å endre «sameparagrafen». Det ble ikke tilstrekkelig stort flertall for å få inn en anerkjennelse av ­samene som urfolk fordi Høyre og FrP stemte imot. Den opprinnelige ordlyden i grunnloven paragraf 110a ble derfor opprettholdt, men bestemmelsen ble flyttet til §108. Saken er ikke over med det. Arbeiderpartiet på Sametinget ba i desember i fjor sametingsrådet fremme sak for plenum om dette.

Rådet fulgte opp og ba jusprofessor og sameretts­ekspert Carsten Smith om å komme med en såkalt betenkning med forslag til ny ordlyd i paragrafen. Det lyder slik: «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at det samiske folk, som landets urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv». Grunnlovsforslag må komme fra stortingsrepresentanter, så plenums formulering vil være å be dem gjøre det. I spørsmålet om grunnloven kan og bør vedtas på samisk, gir Smith uttrykk for at sterke hensyn taler for at grunnloven bør vedtas på samisk. Det foreligger heller ingen rettslig hindring for det.

Forslaget fra rådet går ut på at «Sametinget ber om at Stortinget i samråd med Sametinget nedsetter en arbeidsgruppe med særlig ekspertise i samisk språk og rettsvitenskap som får i oppgave å utarbeide grunnloven på samisk etter gjeldende rettskrivingsnormer, slik at samisk tekst kan være likestilt med grunnloven på bokmål og nynorsk.» Det har innkommet høringsuttalelser fra Gáldu, Sámi Nisson Forum, Foreningen østsamene i Neiden og Nasjonal institusjon for menneskerettigheter. Uttalelsene støtter forslagene i betenkningen til Carsten Smith. Høringsbrevet fra Gáldu er underskrevet av Laila Susanne Vars, som også er Árjas gruppeleder på Sametinget. Østsamene i Neiden understreker at grunnloven også må vedtas på østsamisk.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 03.09.2015 |

Far og datter vant koftekonkurranse på Vuonnamárkanat

Koftekonkurranse

SPENTE DELTAKERE:

Ved markedsdagens slutt ventet noen spente deltakere på resultatet av årets koftekonkurranse arrangert av Isak Saba senteret.

(Foto: Hilde Porsanger)

AV HILDE PORSANGER

Det har blitt en tradisjon at Isak Saba senteret arrangerer koftekonkurranse under Vuonnamárkanat. I år vant far og datter hver sin klasse. – Vuonnamárkanat er et marked med samisk profil og vi ønsket å se flere koftekledde gjester på markedet, derfor kom konkurransen i gang, sier Nina Margit ved Isak Saba senteret. I konkurransen er det ikke om å gjøre å ha den fineste kofta for å vinne premien, det er ingen jury som går rundt og bedømmer koftene til de som er med i konkurransen. – Det er kanskje litt feil å kalle det en konkurranse. Vi trekker ut en vinner hver blant damer, herrer, jenter og gutter under 16 år. Hver vinner får 1.000 kroner, sier Nina Margit.
For å kunne delta må man stille i kofte. – Det må være koftesnitt, vi må holde litt på tradisjonene, derfor har vi ikke tilltatt kofteinspirerte kjoler i konkurransen, sier Margit. I år ble det satt ny rekord i antall koftebrukere i klassene for damer, herrer og jenter. Antallet gutter i kofter har hatt en nedgang etter en økning de tre forrige årene. I årets konkurranse var det Inga Elisa Ravna Pieski som vant klassen for jenter under 16år, og Teodor Johansen som vant klassen for gutter under 16 år. I dameklassen var det Ina Kristina Store som vant og Aslak Pieski, som er far til Inga Elisa, vant herreklassen.

Trøstepremienene på 500 kroner ble vunnet av Sander Nilsen Neshavn i gutter under 16 år og storesøster Celine Nilsen Neshavn i klassen jenter under 16 år. Trekningen ble foretatt på markedet av publikum. I årets konkurranse var det med 52 jenter under 16 år (rekord), 23 gutter under 16 år, 113 damer (rekord) og 65 herrer (rekord), totalt var det registrert 253 koftekledde gjester på Vuonnamárkanat i år. – Det var artig å vinne konkurransen, sa Inga Elisa før hun løp avgårde for å leke med andre barn på markedet.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 02.09.2015 |

FNs spesialrapportør ber Norge endre mineralloven

Tauli-Corpuz

anbefaler lovendring:

FNs spesialrapportør for urfolks menneskerettigheter Victoria Tauli-Corpuz besøkte Sápmi forrige uke. Allerede i sin første uttalelse etter besøket kommer hun med en anbefaling til den norske regjering. Bildet er tatt etter at hun hadde møtt reineiere fra Kalvvatnan.

(Foto: Andreas Stångberg, Sametinget)

AV STEINAR SOLAAS

– Land- og ressursrettigheter er nøkkelen til samenes selvbestemmelsesrett, sier FNs spesialrapportør for urfolks menneskerettigheter Victoria Tauli-Corpuz i en offisiell kommentar etter besøket i Sápmi forrige uke. Hun uttrykker bekymring for rettighetssituasjonen for land for samer i Norge, Sverige og Finland. Bakgrunnen er stadig flere prosjekter innen mineralutvinning og fornybar energi.  – For samene er det fundamentalt for deres selvbestemmelse å sikre rettigheter over landet og naturressursene og en forutsetning for å fortsette å eksistere som et eget folk, sa menneskerettighetseksperten ved avslutningen av konferansen i Hemavan forrige uke.

Hun sier seg fornøyd med at Norge, Sverige og Finland vier betydelig oppmerksomhet til urfolkssaker men kom likevel med en advarsel. – Utfordringene fremover i Sápmi er fortsatt betydelige, og det kreves seriøse forpliktelser, politisk vilje og hardt arbeid for å møte dem. I forbindelse med mineralutvinning og fornybar energi-prosjekter, som vindmøller, i stor skala bør det gis spesiell oppmerksomhet til å sikre at tradisjonell samisk levesett, inkludert reindrift og laksefiske er effektivt ivaretatt, sier hun.  FN-eksperten oppmuntret de tre skandinaviske regjeringene «om å sikre at deres minerallover og politikk er på linje med internasjonal standard med hensyn til urfolksrettigheter, inkludert de påkrevde konsultasjoner med de berørte urfolkssamfunn og deres frie, forhåndinformert samtykke, avbøtende tiltak, kompensasjon og utbyttefordeling.»

Hun råder den norske regjeringen om å sette i gang en prosess med å endre mineralloven i nært samråd med Sametinget. Stortinget vedtok ny minerallov i 2009 uten Sametingets samtykke. Sametinget anser at loven ikke oppfyller statens folkerettslige forpliktelser overfor samene. Dette knytter seg både til sikring av naturressursene, deltaking i beslutningsprosessen og del av nytteverdi ved virksomhet. I januar i år kom også Norsk Bergindustri på banen og ba ­regjeringen endre mineralloven.  På Hemavan-konferansen undersøkte spesialrapportøren også andre viktige spørsmål som berører samene, blant annet i områdene utdanning, språk og psykisk helse, samt bekjempelse av vold mot samiske kvinner. Spesialrapportøren skal levere i 2016 en rapport til FNs menneskerettighetsråd med sine konklusjoner og anbefalinger.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 01.09.2015 |

Ønsker seg «samisk ambassade» i Oslo

Politisk debatt

kvinnepanel på debatt på samisk hus:

Politikerene som stilte til debatt. Fra venstre: Randi Birkeland (KrF), Marion Godager Tveter (MDG), Saida Begum (H), Victoria Evensen (Ap), Guro Svenkerud Fresvik (V) og Gulai Kutal (SV).

(Foto: Erik Brenli)

AV ERIK BRENLI

Ann Finbog ønsker seg en samisk ambassade i Oslo. Det ønsket fremførte hun overfor politikere fra seks partier på en politisk debatt torsdag kveld. – Samisk hus har et enormt potensiale. Først og fremst begrenses dette nå av manglende midler og stort press på frivillige krefter. Vi jobber godt i dag sammen med andre urfolksgrupper, og jeg vet det er grupper som også føler Samisk hus er litt «deres» også. Vi har potensiale til ikke bare et Samisk hus her i Oslo, men også et urfolkshus, en samisk ambassade i Oslo, sa Ann Finbog på møtet.  Om ikke politikerne tok full «tenning» på ønsket om en samisk ambassade, uttrykte de i hvert fall stor forståelse for ønsket om et samisk kulturhus.

På spørsmål om ikke Oslo som hovedstad, burde ha et samisk kulturhus, meldte KrF at dette var en kjempegod idé. Høyres Saida Begum mente også at en type møteplass for den samiske befolkningen var viktig. Arbeiderpartiet, som har lovet en opptrapping av støtten til Samisk hus om de får makten i hovedstaden, mente det sittende byrådet burde vise sin entusiasme i handling. Det sittende bystyret har redusert bevilgningene til Samisk hus fra 200.000 kroner til 100.000 kroner.  Arbeiderpartiet uttalte at de ville være med på et spleiselag med stat, kommune og Sametinget for å sikre et godt tilbud for samene i Oslo.

KrF mente de jobbet godt for frivillige organisasjoner, og var heller ikke uvillige til å øke tilskuddet til Samisk hus. Miljøpartiet De Grønne (MDG), uttalte at de var opptatt av mer penger ut til bydelene, for så en fordeling ut til gode formål. SV på sin side har programfestet et internasjonalt kulturhus. – I en slik kulturell møteplass tror jeg også samene kunne få dekket sine behov. Vi er opptatt av å satse på driftsstøtte, slik at det er en forutsigbarhet for de som driver med kultur, sa Gulai Kutal (SV). Flere av politikerne som møtte opp til debatt på Samisk hus uttrykte at de kunne lite om samiske forhold i hovedstaden. Og de mente også samene selv der har en jobb å gjøre.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 29.08.2015 |

Mastergrad om samisk homofili

Oskal

vil ha reaksjoner hjemme i kautokeino:

Biret Margrethe Oskal håper at folk vil lese masteren hennes og at hun får reaksjoner på den. – Det er mye fokus på tradisjonelle familesammensetninger. De som ikke kommer inn under den normale standarden sees på som avvik, sier Oskal.

(Foto: Johan Mathis Gaup)

AV KRISTIN MARIE ERICSSON

Biret Margrethe Oskal (38) fra Kautokeino har i vår skrevet en master i samisk litteratur, ved Universitetet i Tromsø. I masteren ser hun på hvordan og om heteronormativitet kommer frem i den samiske litteraturen. Enkelt forklart er heteronormativitet at en tar for gitt at heterofili er det som er normalt, mens alle andre legninger sees på som avvik, sier Biret Margrethe Oskal til Ságat. Opp i gjennom årene har Oskal lest en god del samiske romaner, og det har slått henne at det er skrevet lite om alternative måter å leve på.

– I det samiske samfunnet er det bestemte kjønnsroller. Man skal være mann og kvinne i et parforhold, og de som lever annerledes er tause om det.  Tradisjoner, kjønnsroller og familieverdier gjør det veldig vanskelig. Jeg ønsket å se på hva alle disse tingene innebærer, og hva som gjør det vanskelig å leve som homofil i det samiske samfunnet, sier Oskal. – Jeg ser på hvordan karakterene i de samiske romanene blir fremstilt, og hvordan man snakker om ting, blant annet om kjærlighet og kjønnsroller, og hvilke fordommer som kommer frem.

– Samfunnet har skapt forventninger om hvordan det bør være og hvordan det bør fremstilles. Det er veldig mye fokus på tradisjonelle familiesammensetninger med mor, far og barn. For å lykkes i livet må man liksom finne seg en ektefelle av det motsatte kjønn. Så langt har jeg ikke fått så mange reaksjoner. Masteren ble ferdig i juni, og nå har det jo vært sommerferie, men jeg håper på at det skal komme noen reaksjoner nå. At folk tar seg tid til å lese masteren min og bli kjent med begrepet heteronormativitet. Jeg er veldig spent på hvordan folk vil ta dette, sier Oskal.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 28.08.2015 |

Den første sørsamiske spillefilmen kommer i 2016

Sparrok

Sørsamiske søSTRE:

Lene Cecilia Sparrok (til venstre) og Mia Sparrok er søstre både i virkeligheten og på film, i rollene som Elle og Njenna i produksjonen Sameblod.

(Foto: Kernell/Östergren)

AV TORUNN STØBAKK

Den prisbelønnede svensk-sam­isk­e regissøren Amanda Kernell står bak filmen «Sameblod», som ifølge produsenten er den første sørsamiske spillefilmen noensinne. I hovedrollen som den samiske tenåringen Elle, er nams­skog­ing Lene Cecilia Sparrok (17), som debuterer som skuespiller i filmen. – Det er veldig rart og spenn­ende. Jeg tenkte «Hvorfor ikke bare prøve noe nytt?», sier ung­jenta som har vokst opp på Snåsa. Handlingen i filmen er lagt til cirka 1930, på en tid da samer ble rasediskriminert både i Norge og Sverige. Egentlig skal Elle før­e reindriften i familien videre. I stedet stjeler hun lærerinnens klær og flykter til Stockholm for å slippe unna sin sørsamiske identitet. For å bli «ordentlig» svensk må hun kutte alle bånd til familien og kulturen hun har vokst opp med. Det er enklere sagt enn gjort.
 
Mye av dialogen i filmen foregår på sørsamisk - og skuespil­ler­en er glad for at hun får snakke morsmålet sitt på film. – Jeg synes det er kjempeartig, og bra at det sørsamiske blir mer synlig, sier hun. Hun er ikke den eneste nordtrøn­deren som er med i filmen. Lille­søsteren Mia er også med - og spiller lillesøster «Njenna» i filmen. Mia har allerede debutert som skuespiller i den sørsamiske NRK-serien Laara og Leisa, som delvis er spilt inn på sameinternatet i Snåsa. Filmen spilles inn i norddelen av Västerbotten län, Stockholm og Uppsala, og skal etter planen ha premiere i 2016. – Jeg ser filmen som en kjærlighetserklæring til den eldre generasjonen, til de som brøt med alt og de som ble der de var, sier regissør Amanda Kernell i en pressemelding.
 
Filmen blir den første spillefilmen hun produserer - og den første spillefilmen som blir produsert av en samisk kvinne. Tidligere har hun laget en rekke kortfilmer, hvorav flere har vunnet publikumspriser på anerkjente filmfestivaler som for eksempel Sundance. Filmproduksjonen, som har en kostnadsramme på 19,9 millioner svenske kroner, støttes av Sametinget, Film Fond Norge, Sparebank 1 Nord-Norge, de svenske og danske filminstitutt­ene, Film i Västerbotten og Eur­images. I tillegg til de to nordtrønderske jentene, medvirker blant annet Maj Doris Rimpi, Olle Sarri, Hanna Alström, Malin Crepin og Andreas Kundler i filmen.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 27.08.2015 |

Spesialrapportøren i anmarsj

Keskitalo og Corpuz

Spesialrapportøren:

FNs spesialrapportør for urfolks menneskerettigheter, Victoria Tauli Corpuz, besøker Sápmi i disse dager. Her sammen med sametingspresident Aili Keskitalo i FN.

(Foto: Stein Torger Svala)

AV STEIN TORGER SVALA

FNs spesialrapportør for urfolks menneskerettigheter, Victoria Tauli-Corpuz, besøker Hemavan på svensk side 25. til 27. august. I den anledning har Samisk Parlamentarisk Råd (SPR) invitert den norske regjering til å delta på en åpen konferanse sammen med SPR, Samerådet og regjeringene i Sverige og Finland.  Her blir det spesielt fokus på selvbestemmelse og utnyttelse av naturressurser, samt en oppfølging av spesialrapportørens anbefalinger fra 2011 om situasjonen for samene i de nordiske land.

I denne rapporten er selvbestemmelse, retten til land og vann og naturressurser, språk, barn og ungdom - da med fokus på utdanning behandlet. Programmet for konferansen er ikke ferdigbehandlet, og avventer spesialrapportørens godkjennelse. I utkastet til program er det foreslått at første dag avsettes til møte mellom spesialrapportøren og samerådet for å drøfte aktuelle problemstillinger. Den 26. august avholdes en rundebordskonferanse der Samisk Parlamentarisk Råd og de nordiske regjeringer deltar.

Sametingene vil presentere sine oppfatninger av menneskerettighetsstatusen i de ulike land, og de ulike regjeringer får komme med sine uttalelser om dette. Deretter åpnes det for en diskusjon ledet av spesialrapportøren. Etter møtet den 26. august er det avsatt tid for spesialrapportøren til direkte møter med regjeringsrepresentantene. Det er lederen for SPR, Tiina Sanila-Aikio som har sendt invitasjonen til kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 25.08.2015 |

Dyrevernalliansen krever fremdeles tvangsslakting av rein

Dyrevernalliansen krever fremdeles tvangsslakting av rein
Tvangsslakt rein:
Selv om reintallet er gått ned vil Dyrevernalliansen fremdeles tvangslakte rein. – Dette bør gjennomføres som et strakstiltak Jurist og informasjonsleder i Dyrevernalliansen, Live Kleveland.

AV SKJALG JENSEN

Reinsdyrene sulter i hjel i Norge, da det enda er langt flere dyr enn det er beite. Det lite som blir gjort for å løse situasjonen. Det mener Dyrevernalliansen. Fremdeles vil de tvangsslakte rein. – Hvis ikke, er det fare for at det blir en ny beite krise til vinteren. Dette bør gjennomføres som et strakstiltak for å sette en stopper for dyrelidelsene. Det er forsatt for mange rein i Vest Finnmark. Jeg har selv reist der og sett at det er et problem. Det sier jurist og informasjonsleder i Dyrevernalliansen, Live Kleveland. Nye tall fra august 2015 viser at reintallsreduksjon har nyttet, men målet er fremdel­es ikke nådd hevder alliansen. Land­bruks- og matminist­er Sylvi List­haug har gitt ros til reineierne som har redusert flokk­en sin i tråd med det fastsatte reintallet.

Likevel mener Dyre­vern­alli­ans­en at det fremdeles er for mange reinsdyr i Vest-Finnmark. På spørsmål om hvor mange rein som nå må tvangsslaktes svarer Kleveland at de ikke har tatt konkret stilling til det. – Men det må ned på et tall som er biologisk bærekraftig, og de politiske myndighetene kan ikke lenger se igjennom fingrene med dette, sier Kleveland. Susanna Lybæk, biolog og vitenskapelig rådgiver i Dyre­vern­alli­ansen innrømmer at rein og reindrift ikke er en av deres hovedprioriteringer. Men i tillegg til til tvangsslakting mener Lybæk at tilleggsforing kan være et alternativ.

– Det er myndighetenes ansvar at dyrevelferden er god nok, og de må finne en plan for å gjøre dyreholdet bedre. All heder til de som har jobbet hardt for å få ned reintallet. Men de som ikke har fulgt opp bra nok er nødt til å få noen konsekvenser for det, sier Lybæk. Leder i Norske reindriftsamers Landsforbund (NRL), Ellinor Marita Jåma sier til Ságat at hun blir provosert av enda et slikt utspill fra Dyrevernalliansen. – Jeg anbefaler dem å sette seg bedre inn i saken, og se på hvor mye arbeid som er lagt ned i den for å få til denne reduksjon. Reindrifta er nå inne i en svært positiv utvikling, slår Jåma fast.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 22.08.2015 |

– Finnmarksloven har skadet folks rettigheter

– Finnmarksloven har skadet folks rettigheter
Rasisme skremte:
Rasisme skremte finnmarkingene fra større innflytelse over land og vann, mener jurist Odd Oskarsen.

(Foto: Stein Torger Svala)

AV STEIN TORGER SVALA

– Finnmarksloven er blitt annerledes enn man tenkte seg da man startet prosessen på 1980-tallet. Det sier jurist Odd Oskarsen fra Hammerfest, som fulgte folkemøtet om lokal forvaltning av utmarka i Karasjok. Han understreker at han var der som privatperson, men han har studert samerett og finnmarksloven, og legger til at han i årevis har fulgt rettsutviklingen i Finnmark med stor interesse. Da loven ble laget møtte rikspolitikerne så sterke samefiendtlige  motkrefter at selv Stortinget ble skremt.

– Man fikk et avlat i form av loven, og man turde ikke gjøre slik det var foreslått, sier Oskar­sen til Ságat. Oskarsen er en sterk kritiker av hvordan FeFo har utviklet seg som styreorgan og ikke som forsvarer av befolkningens kollektive rettigheter, og mener FeFo derfor ikke har svart til forventningene om oppfyllelse av både lov og overordnede konvensjoner.

– Det har de ikke gjort fra dag en, dessverre. De bør ta skjeen i en annen hånd, mener Oskarsen.
Siden staten aldri har eid utmarka i Finnmark, mener Os­kar­sen at lokalbefolkningen skulle hatt betydelig større innflytelse på styringen enn de fikk. – Man hadde en statlig nedlat­ende holdning til befolkningen i Finnmark. Så sa man at folk i Finnmark ikke kan eie noe som helst, i motsetning til folk i Sør-Norge. I Finnmark turde man gjøre dette fordi man betraktet folk her som mindreverdige, sier han. Han utelukker ikke at finnmarks­loven er resultatet av en iboende rasisme i det norske politiske systemet.

– De ble skremt av motstand­en der minst halvparten av befolkningen i Finnmark misforstod loven, fordi man sa dette handlet om retten til land og vann for samene, mens hensikten med lov­en er tilbakeføring av rettighetene til de egentlige eierne; Finnmarks befolkning, sier Oskarsen.
Oskarsen er overhodet ikke imponert over Finn­marks­kom­mi­sjones innsats med å avklare rettighetsforhold. – De har rett og slett ikke gjort jobben sin med å tilbakeføre eiendomsretten til befolkningen, og velger å fortsette i det samme sporet som staten alltid har holdt på med, mener han.  

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 21.08.2015 |

Samiske aktivister mobiliserer

Samiske aktivister mobiliserer

samler sameaktivister:
Max Mackhé fra svensk side av Sápmi, for tida bosatt i Skånland, er engasjert i kampen mot natur- og arealinngrepene i samiske områder. Nå samler han likesinnede til «Sámi skillshare». 

(Foto: Steinar Solaas)

AV STEINAR SOLAAS

Siste helg i ­august treffes samiske ­aktivister fra norsk, finsk og svensk ­side i Jokkmokk. Max Mackhé, Jenni Laiti og Olivia Linander fra miljøorganisasjonen 350.org har invitert inn et 40-talls deltagere til «Sámi skill­share» i Jokk­mokk.
Formålet er å lære av og dele hverandres miljø- og rettferdighetskamp, heter det i en meld­ing fra initiativtagerne. Et av delmålene er å utforme en felles sak og mobilisere mot FNs klimatforhandlinger i Paris i desember. – Vi vil utvikle en samisk plattform for hvordan man i framtiden skal møte klimaendringer, arealinngrep og urettferdig behandling i politikk, juss og media, sier Max Mackhé. Både fremtredende politikere, kulturarbeidere, reineiere og en hel del andre er representert blant deltakerne.

På programmet står flere workshops, forelesninger og paneldebatter. Det hele avsluttes med en guidet tur rundt i Kallak/Gállok, områdene der kampen mot gruvenæringen stod som aller hardest på svensk side for et par år siden. På norsk side er gruveplanene i Kvalsund (Nussir) og vindmølleplanene i Bindal i Nordland (Kalvvatnan) de to mest aktuelle konfliktsakene. Begge stedene står reindriftsinteresser mot utbyggingsinteresser. Begge steder er konsesjon gitt og begge sakene ligger i regjeringen for endelig avgjørelse.

Mackhé regner med at begge sakene blir tema på konferansen i Jokkmokk. Selv om vindkraft defineres som klimavennlig kraft, er han ikke med på at den er bærekraftig. – I Kalvvatnan står vindkraft mot overlevelse av en annen næring, nemlig reindrifta. Vindkraft er dessuten økonomisk uforsvarlig idag. Jeg mener vi ser at det gjøres inngrep «in the name of miljø», og det er uakseptabel, avslutter Max Mackhé. NSRs leder Beaska Niillas er blant dem som har meldt sin ankomst i Jokkmokk. Ságat fikk ikke tak i ham for kommentar innen deadline. 

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 20.08.2015 |

/assets/images/eAvis.gif

google plusfacebooklinkedintwitteremail