I motsetning til mange av de andre partiene har Senterpartiet valgt å beholde de gamle fylkespartiene, Troms Sp og Finnmark Sp. Fylkespartiene har samarbeidet om å lage liste til fylkestingsvalget 9. september.

På Sp-lista til fylkestingsvalget står Ivar Prestbakmo fra Salangen i Troms på førsteplass og Anne Toril Balto fra Karasjok som nummer to.

Ságat møter Balto på Márkomeannu, hvor hun tar et tak som frivillig. Hun tar en pause for å stille til et intervju om fylkestingsvalget.

Fylket vil bestå i mange år

Først litt om bakgrunn for intervjuet:

Senterpartiet har som hovedsak å reversere tvangssammenslåinga av Troms og Finnmark fylker. Ei gjenoppdeling av det nye storfylket vil imidlertid ikke kunne skje før mesteparten av fylkestings­perioden er over.

Første forutsetning er at de rødgrønne vinner stortingsvalget i 2021. Deretter må ei eventuell ny rødgrønn regjering forberede ­saken, sende den på høring, og legge den frem for Stortinget. Hvis de skal gjøre en bedre saksforberedelse enn sittende regjering er beskyldt for, kan dette tidligst skje i 2022.

Nå stortingsvedtaket er gjort, sparkes ballen nordover til Troms og Finnmark fylke. Fylket må stable et prosjekt på beina, noen må vedta politisk og administrativ organisering av to ny fylker, stillingsstruktur og forhold til ansatte må avklares. Separasjonstida vil ta minst resten av 2022. Tidligste tidspunkt for gjenetableringa av to ­fylker vil etter dette være 01.01.2023.

Og hvis det ikke blir re­gjeringsskifte i 2021, består Troms og Finnmark fylke inn i fremtida.

Må styre fylket de ikke vil ha

Senterpartiet raser frem på gallupen, og ser dermed ut til å ta makt og styring i det nye storfylket Troms og Finnmark. Senterpartiet vil da «være dømt» til å styre ­fylket de ikke ønske skal eksistere.

Vi ønsker derfor å få belyst hvordan Senterpartiet vil håndtere denne situasjonen etter høstens valg.

Balto er enig i resonnementet ovenfor.

– I mellomtida må vi drive med utvikling her i nord og vi skal fortsatt ha gode tjenester nært folk i hele Troms og Finnmark. Nå ser vi sentraliseringa som regjeringa ­driver med og opplever den misnøyen og harmen blant folk, og vi kjenner det på kroppen i det ­daglige. Vi skal være motmakta mot regjeringens sentraliseringspolitikk. Vi vil utvikle landsdelen, og ikke avvikle den, sier Balto til Ságat.

– Hvordan skal dere kunne ­drive et effektivt fylke samtidig som dere vil oppheve denne enheten?

– Nå er Troms og Finnmark to fylker, og utfordringene vil jo ­være de samme i hvert sitt fylke, som Finnmark Senterparti kjenner til og som Troms Senterparti kjenner til. Makta blir sentralisert, også ved at man slår sammen Troms og Finnmark i stortingsvalget. Når fylkene slås sammen til én valgkrets, vil ikke finnmarkinger være sikret stortingsplass, og dermed også miste stor innflytelse over utviklingen av Finnmark på Stortinget. Dette er kun en del av det store bildet. Dette bidrar dermed til å skape større avstand mellom folkevalgte og folk som bor i Finnmark, noe vi i Senterpartiet ikke ønsker. Vi vil derfor dele opp til at det blir slik som i dag, fordi vi ønsker å ha et nært forhold mellom politikere og folket.

– I fylkestingsprogrammet skriver dere at dere vil sikre et sterkt forsvar, opprettholde baser i nord, øke bevilgningene til Forsvaret, etablere en ny redningshelikopterbase på Bardufoss, opprette føde- og akuttilbud i Alta, lovfeste responstid for ambulanse og politi i hele regionen, etablere legehelikopter i Finnmark. Dette er jo ikke noe som ligger fylket å bestemme?

– Nei, men det er viktig å jobbe opp mot beslutningsmyndighetene, for det er nettopp det vi opplever, at tjenester fjernes fra folket.

– Er det ikke da bedre å være et stort fylke når man skal påvirke beslutninger sentralt?

– Beslutningstakere bør høre på folket uavhengig av fylkets størrelse. Folket som bor i landsdelen vet best hvor skoen trykker. Det bør være uavhengig av hvor stor man er, hvis man er opptatt av tjenester nært folk. Det viktigste er å ha tjenestene der folk bor.

To prinsipper for FeFo

Finnmarksloven må endres som følge av det nye fylket. Idag ­er det sånn at Finnmark fylkesting velger tre representanter som styremedlemmer til Finnmarkseiendommen (FeFo) og Sametinget velger tre. Endringen blir at det nye Troms og Finnmark fylkesting skal ­velge tre styremedlemmer, mens Sametinget skal velge som i dag.

– For Sametinget er det sånn at ikke-finnmarkinger, som flertallet av plenum består av, velger styremedlemmer til Finnmarkseiendommen. Hva ­mener du om det som finn­marking?

– Det har ikke vært noe ­problem, fordi finnmarksloven er ganske tydelig på at det kun kan velges personer i FeFo-styret fra Finnmark.

– Nå blir det samme valg­metode for de tre fylkesrepresentantene. Og da skal også fylkestingsrepresentanter fra Troms, som kanskje blir i flertall, være med å velge styremedlemmer til Finnmarkseiendommen. Er du enig i det?

– Vi ønsker i utgangspunktet at bare finn­markingene i fylkestinget skal være med å velge styremedlemmene. Dette har vi et årsmøtevedtak i Finnmark Senterparti på. Vi ønsker at ulike modeller for oppnevning bør diskuteres, hvor poenget er at finnmarkinger skal velge styremedlemmene.

– Hvorfor skal det være to forskjellige valgprinsipper for Sametingets styremedlemmer og for Finnmarks styremedlemmer?

– Sametinget har jo den ordninga de har i dag, og vi ønsker å beholde den, svarer Balto.

I sitatsjekken endrer Balto svaret til:

«Vi legger oss ikke i det Sametinget ønsker, de bør ha et selvbestemmelses-prinsipp.»

– Og vi ønsker ikke å endre på det som fungerer. Sametinget har den ordninga i dag og vi ønsker å beholde den fordi den har fungert. Og så vet vi ikke hvordan det nye fylkestinget vil forholde seg til den ordningen det legges opp til. Vår bekymring er jo at finnmarkinger kan komme i mindretall. Vi ønsker altså å beholde dagens valgmåte for begge, fordi vi vil ­reversere fylkessammenslåinga.

Samarbeid etter valget?

Anne Toril Balto vil ikke si noe om hvem Senterpartiet skal samarbeide med etter valget om fylkesrådsmakt.

– På Facebook er det litt kantete forhold mellom Senterparti-folk og Arbeiderparti-folk. Men er ­dere ikke dømt til å styre i lag etter ­valget?

– Det vet vi ikke, vi vet ikke hvordan ­valgresultatet blir. Nå er det valg og kamp om stemmene det handler om. Og vi er ærlig med å si at vi er uenig i mange av de valgene Arbeiderpartiet har tatt i Finnmark og på landsbasis, der de har vært en del av disse sentraliseringsreformene som politi-, sykehus- og høyskolereformene.

– Har ikke samarbeidskonstellasjonen med politikk å gjøre, og hvem som står dere nærmest?

– Jo, og vi går til valg på vår politikk. Og i dag er det forskjellig samarbeidspartnere. I Troms samarbeider Senterpartiet med Arbeiderpartiet, men ikke i Finnmark. Så får vi se hvordan det blir etter valget.

– Senterpartiet har sitt store oppsving på grunn av motstand­en mot politikken som Høyre, Venstre, FrP og KrF fører i re­gjering, og som dere mener påfører landet sentralisering. Er det ikke da naturstridig å skulle begynne å samarbeide med disse partiene i fylket?

– Vi er opptatt av å gjennom­føre politikken vår, og det viktigste er å få mest gjennomslag for det. Jeg skal ikke forskuttere hvem vi skal samarbeide med eller ikke. Vi går til valg på vår egen politikk så får de andre svare for om de er villig til å støtte oss på de.

– Er det paybacktime for at Arbeiderpartiet valgte dere bort etter forrige valg?

– Nei, det er det ikke. Men vi er tydelig på at vi er uenig i mange av de valgene de har tatt.

Vil forlate Sametinget

Balto er i dag politisk rådgiver for sametingsrådet. Hun bekrefter at som nummer på fylkestingslista ligger det i kortene at hun har sagt seg villig til å ta heltidsverv i fylkes­politikken.

Det kan bety at hun vil forlate jobben som rådgiver for sametingsrådet hvis Senterpartiet danner flertall i fylket.

Ikke bestemt styrings­modell

Idag styres Finnmark etter formannskapsmodellen og Troms har parlamentarisme.

Fellesnemnda for Troms og Finnmark har gått inn for at det nye fylket skal styres etter en parlamentarisk modell. Det er kun Rødt som ønsker formannskapsmodell. Finnmark Senterparti har valgt å ikke sitte i fellesnemnda, men Troms Senterparti har to representanter der.

Om Troms og Finnmark fylke skal innføre parlamentarisme eller formannskapsmodell vedtas av det nye fylkestinget på konstituerende møte 28.-30. oktober. Innføring av parlamentarisme krever to tredjedels flertall.

Anne Toril Eriksen Balto forteller til Ságat at Senterpartiet ikke har bestemt seg for hvilken styringsform partiet går inn for.

Parlamentarisme vs.formannskapsmodell

I en parlamentarisk modell «tar vinneren alt». Partiene som vinner valget danner et fylkesråd med medlemmer fra de samarbeidende partiene, og blir «fylkets regjering», ledet av fylkesrådsleder. Fylkesordfører har ansvar for å gjennomføre fylkestingsmøtene og har ellers en «snorklipperrolle».

Fylkesrådet har ansvar for å legge frem politiske saker for fylkes­tinget, og et fylkesråd kan kastes etter mistillit i fylkestinget.

I formannskapsmodellen er ­fylkesordfører den øverste politiske lederen. Fylkestinget velger et ­fylkesutvalg (i kommunene heter det formannskap), med medlemmer fra både partiene som har makta og partiene som sitter i opposisjon. Det er fylkesrådmannen som utarbeider sakene for fylkestinget, og de blir gjerne forberedt i et av hovedutvalgene som velges etter hvert valg.

Det blir gjerne sagt at formannskapsmodellen er konsensus-orientert, mens parlamentarisme kommer skillelinjene og det politiske ansvaret mer frem.