Tiltakssonen i nord
Tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark ble etablert i 1990 for å styrke bosettinga i nordområdet. I dag omfatter tiltakene både bedriftsretta og personretta virkemidler. Dette gjelder fritak for arbeidsgiveravgift, redusert personskatt, fritak for el-avgift, ettergivelse av studielån og ekstra barnetrygd.
Forskere ved Norut i Alta har på oppdrag av Kommunal- og regionaldepartementet analysert hvordan tiltakene virker. Konklusjonen er klar: De personretta virkemidlene medfører bedre rekruttering for hele tiltakssonen, men har mest betydning for de sentrale kommunene. Dess flere virkemidler en person får, dess mer bofast blir man.
Forskerne har også analysert tiltakene som retter seg mot næringslivet. Fritaket for arbeidsgiveravgift har størst virkning for tjenestesektoren, som har nyttet avgiftsfritaket til økt sysselsetting. Når det gjelder industribedrifter mener forskerne at disse i større grad øker lønningene eller overskuddet. Derfor anses de langsiktige virkninger av avgiftsfritaket som mer uklar.
Forskerne tilrår å vri virkemidlene mer i retning av personretta tiltak. De ønsker en kraftig økning i nedskrivning av studielån, samt fordobling av finnmarkstillegget i barnetrygden fra kr 3.800 til 8.000 årlig. Videre foreslås enklere regler for arbeidsinnvandrere fra Russland og styrka opplæring for disse.
Dette er forslag som synes velfundert og som vil ha bred støtte i tiltakssonen. Men når forskere videre foreslår gradvis vridning fra fritak for arbeidsgiveravgift til redusert inntektsskatt er man derimot på ville veier. Vi kan støtte forslaget om redusert inntektsskatt, men det må ikke finansieres ved gjeninnføring av arbeidsgiveravgift.
Arbeidsgiveravgift vil ramme både det private næringslivet og kommunesektoren i tiltakssonen svært hardt. Hvis det kan påvises at noen industribedrifter (olje/gass?) benytter fritaket til økte lønninger og eierutbytte, får man heller iverksette treffsikre tiltak som regulerer dette, fremfor å straffe de mange virksomheter, inkludert kommunene, hvor avgiftsfritaket fungerer etter hensikten.
Vi savner også en bredere vurdering av andre bedriftsretta tiltak, for å stimulere til investeringer og utvikling i næringslivet i nordområdet. Tidligere hadde næringsdrivende i distriktene adgang til skattemessig startavskrivning på inntil 50 % av kostpris for nyerverva driftsmidler i anskaffelsesåret. Dette var ikke noe skattefritak, men derimot en skattekreditt i det første året av driftsmidlets levetid.
Denne ordninga med startavskrivning bør gjeninnføres i tiltakssonen. Ethvert nyanskaffa driftsmiddel trenger noe tid før det gir inntjening. Men i dag blir bedrifter som investerer, urimelig hardt beskattet ved at de årlige avskrivningssatsene i startfasen er for lave. Enhver investering belaster likviditeten fullt ut ved anskaffelsen, og når fradragssatsene samtidig er lave, demper dette investeringslysten. Man kan da komme i en urimelig situasjon hvor bedrifter avkreves skatt av «papiroverskudd», samtidig som likviditeten er bundet opp i investeringer.
Samfunnsmessig må det være fornuftig å gi noe skattekreditt i investeringsåret, for så å ta ut skatteprovenyen senere når driftsmidlet begynner å gi inntjening. Olje- og gassindustrien i nord har allerede fått skreddersydd sitt skatteopplegg. Det er derfor fornuftig å gjeninnføre den gamle ordningen med startavskrivning for å stimulere det øvrige næringslivet i nord.
| 2012-06-21 | Les mer i Ságat |
