Sametinget og «meningen med livet»

– Sakslista på neste ukas plenum er pinlig kort, sier NSR-leder Aili Kes­kitalo. Opposisjonslederen argumenterer sterkt og godt for at Sametingets plenumsmøte onsdag og torsdag i denne uka vil ha god tid til å behandle regjeringas lovproposisjon som skal følge opp Kystfiskeutvalg­ets forslag.

Og Keskitalo har rett i at sakslista er pinlig kort. Foruten faste poster, er det bare en sak hvor Sametingets plenum skal fatte noe vedtak. Den andre saken på sakslista er en drøftingssak.

Utover dette er det lagt opp til tre halvdagsseminarer i løpet av uka, i tillegg til plenumsmøtene og komitemøtene på mandag og tirsdag. Et sånt opplegg kan få selv folk som ikke er spesielt vrange til å undres på hva Sametinget driver med, og hva vi skal med tinget. Mangler de rett og slett fornuftig sysselsetting?

Det er et drøyt stykke fra dette til det vi alle kan lese på Sametingets egne nettsider: «Sametinget skal styrke samenes politiske stilling og fremme samenes interesser i Norge, bidra til en likeverdig og rettferdig behandling av det samiske folket og arbeide med å legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv». Og dette skal Sametinget angivelig få til med å realitetsbehandle kun en eneste sak i løpet av et plenumsmøte.

Ja, det kan komme gode innspill både under rådets beretning, spørsmål til rådet og forslag til nye saker. Men dette er ikke innspill som Sametingets politiske led­else eller sametingsrådet med alle sine heltidspolitikere har tatt initiativet til. Dette er saker som kommer fra de menige representantene. Hvis de kommer.

For både beretningen, spørsmålene og forslag til nye saker har til tider stort sett bestå av langtekkelig drøvtygging og kverulering om bagateller. Det ikke ofte at de store og viktige sakene for samefolket kommer frem under disse postene.

Det er faktisk svært alvorlig at samenes eget folkevalgte parlament ikke ser ut til å ha nok å sysselsette seg selv med når det gjelder den politiske siden av Sametingets virk­somhet. Trolig viser dette at Sametinget er mest opptatt av å ha makt, om det nå er som «protest­organ» i arealsaker eller av å forvalte statens samepolitikk, og mindre opptatt av å tjene sitt eget folk.

I forlengelsen av dette kan man anta at Sametingets flertall mener at statens samepolitikk er helt utmerket i ett og alt, og at Sametinget ikke har noen samepolitiske råd å gi verken Stortinget eller regjeringa. Dette er et drøyt stykke fra bakgrunnen for at Sametinget ble opprettet, nemlig at det skulle være et rådgivende organ i samepolitiske spørsmål.

Det er selvsagt legitimt hvis Same­tinget er enig i alle sider av den norske samepolitikken og ikke har mer å si. Men hva skal vi da med Sametinget?
Vi frykter for at Sametinget nå sjøl gir gratis ammunisjon til de politiske krefter som vil legge ned det samiske parlamentet. Samtidig som man begår et historisk svik mot kyst- og fjordfolket generelt og sjøsamene spesielt.

| 2012-04-17 | Les mer i Ságat |