Finnmarksbenk uten finnmarksvri
Lederen i Tana Arbeiderparti gikk høyt på banen i tirsdagens Ságat. Kommunepartiet har engasjert seg til støtte for de distriktspsykiatriske poliklinikkene (DPS) i Tana og Porsanger, som direktøren i Helse Finnmark ønsker å legge ned.
Tana AP ba stortingspolitikerne «være forberedt på å ta konsekvensen» om det viser seg at helsetilbudet i distriktene raseres. Kommunepartiet mer enn antydet at de ikke ville engasjere seg i stortingsvalgkampen om ikke finnmarksbenken på Stortinget griper inn og medvirker til å stoppe planene om nedlegging av de to DPS-enhetene.
Vi er ikke sikre på om utspillet fra Tana AP har klart å skremme Finnmarks fem stortingsrepresentanter i riktig retning. Allerede i samme avis som Tana AP raslet med sablene, uttalte stortingsrepresentant Kåre Simensen fra samme parti at en innblanding i prosessen ville være uryddig. Dagen etter kunne Helga Pedersen, selv medlem i Tana AP, fastslå overfor Ságat at hun ikke ville gå inn i den styredebatten som pågår i Helse Finnmark.
Helga Pedersen er ikke uten innflytelse, som parlamentarisk leder for AP på Stortinget og som nestleder i Arbeiderpartiet. Det har også Tana AP innsett, og dermed ble truslene om valgkampboikott trukket allerede dagen etter at de var fremsatt.
«Opp som en løve, ned som en skinnfell», skrev vi, men samtidig har vi forståelse for Tana APs tilbaketog. Det er makta som rår, og makta sitter ikke i Tana, men i Oslo. Der er det dessverre ikke all verden av forståelse å hente for en politikk som gir «lys i husan» også på desentraliserte statlige virksomheter. Aksepten for at i overkant lønna byråkrater i helseforetakene skal få styre som de vil, er derimot påtakelig.
Vi støtter de lokale rop om hjelp til de to trua DPS-enhetene. En mulig løsning kan være å gi Tana og Porsanger øremerka midler som et «forskudd» på samhandlingsreformen, og la kommunene overta drifta av de to nedleggingstrua enhetene. Det finnes sikkert også andre budsjettekniske måter å løse eventuelle problemer på, om bare den politiske viljen er til stede.
Stortingspolitikerne vil altså ikke gå inn i debatten om lokalisering av tilbudet til folk med psykiske lidelser. Men det samme prinsippet gjelder åpenbart ikke resten av kroppen, siden man ikke kvier seg for å delta i debatten om somatiske sykehus. Her har enkelte vært svært så ivrige med å slå fast at det skal være to slike i Finnmark fylke, lokalisert i Hammerfest og i Kirkenes.
Etter vårt syn bør representantene folket sender til Stortinget ha et aktivt fokus for å sikre desentralisert offentlig virksomhet og tjenestetilbud i hjemfylket. Både geografi, bosettingsmønster, klima og kultur krever det. Det er ikke godt nok politisk håndverk å overlate viktige lokaliseringsdebatter til ansatte og styrer i statlige foretak. Disse representerer ikke folket, og dermed heller ikke de pasienter de skal betjene.
Den jobben er det på tide at Finnmarks stortingsrepresentanter tar ansvar for.
| 2011-10-21 | Les mer i Ságat |
