«Reinkalver som pusekatter»? – Horribelt!

Høster storm:
Landbruksminister Lars Peder Brekk (SP) la fram stortingsmeldinga om landbruks- og matpolitikken for Sametinget i Karasjok. Noen av uttalelsene hans under foredraget har ikke falt i god jord.
Foto: Roy Arne Thomassen

Landbruksministeren firer ikke en tomme på kravene til reintallstilpasning i Indre Finnmark. – Når det i enkelte områder i Indre Finnmark finnes reinkalver med vekt på nivå med pusekatter, da sier det seg selv at noe er alvorlig galt! Kraftsalven om reinkalver på størrelse med pusekatter kom landbruksminister Lars Peder Brekk (SP) med da han tirsdag la fram melding om landbruks- og matpolitikken for Sametinget i Karasjok. Brekk fastholder at det må og skal slaktes betydelig antall rein kommende høst.

Landbruksministeren mener ansvarlige myndigheter er nødt til å ta grep der reindrifta ikke selv evner å finne løsninger som er forsvarlig utifra balanse mellom reintall og beitegrunnlag. Han er spesielt bekymret for utviklingen i kjerneområdene i Indre-Finnmark. – De har flest rein og lavest inntjening, påpekte han. Brekk beskrev situasjonen som alvorlig, spesielt med tanke på dyrevelferd og overbelastning av beiteområdene.

Politikere både fra ­posisjonen og opposisjon på Sametinget reagerer svært nega­tivt på landbruks­mini­sterens sammen­ligning mellom rein­kalver og puse­katter. Gunn-Britt Retter fra NSR, har en kort og konsis kommentar: – Uttalelsen var horribel! Ronny Wilhelmsen fra Arbei­der­partiet følger opp, og mener Brekk brukte en veldig dårlig beskrivelse. – Dette var krenkende og nedverdigende for dem som er reidriftsutøvere, sier Wilhelmsen.

Tidlilgere sametingspresident Aili Keskitalo fra NSR sier til Ságat at hun synes uttalelsen var sleivete. – Og det var ikke egnet for å bedre dialogen med næringa, fastslår Keskitalo. Sametingsrepresentant Heidi Persdatter Greiner Haaker (Arbei­der­partiet) liker ikke sammenligningen: – Det var en merkelig sammenligning. Men hvis man tenker på prisnivået på reinkjøtt og salg av kattunger, så får man faktisk mange tusen kroner mer for kattunger enn for reinkjøtt. Og det er jo veldig trist å tenke på

| 2012-02-23 |

Ordfører Hanssens lønnshopp

Lønnsbyks:
Ordfører Knut Roger Hanssen (H) er lønnsvinner når Lillebo kommer tilbake førstkommende torsdag. Her er ordføreren i et intervju med pressen. Hanssen tjener nå fjerde mest av alle ordførerne i Porsanger, bare slått av ordførerne i Alta, Hammerfest og Sør-Varanger.
Foto: Marius Thorsen

Ordfører Knut Roger Hanssen (H) i Porsanger får et lønnshopp på over 5,7 prosent når rådmann Gunnar Lillebo kommer tilbake. Årsaken til det plutselige bykset er at rådmann Gunnar Lillebo har fremforhandlet en lønnsavtale på 740.000 kroner. I Porsanger er regelen slik at ordførerens lønn, eller godtgjørelse som det egentlig heter, er lik rådmannens grunnlønn. Da Lillebo sluttet var årslønna 700.000 kroner, i tillegg til et åremålstillegg på 30.000 kroner.

Når han nå skal inn fast jobb, får han ikke åremålstillegget. Han har likevel fått kompensert tapet av dette i grunnlønna sin. Dermed er det noe også ordføreren nyter godt av, selv om han sier han enda ikke har ofret det en tanke. – Jeg har ikke forhandlet lønn med Lillebo, men jeg var til stede da han la fram sine krav. Det var ikke i et forhandlingsmøte, så jeg har ikke sittet å forhandlet min egen lønn, hvis det er noen som tror det. Jeg har heller ikke gjort meg noen tanker om at godtgjørelsen min nå vil øke, fastslår ordfører Hanssen overfor Ságat.

Hanssen sier likevel at han prinsipielt sett mener at ordføreren bør tjene det samme som rådmannen i en kommune. Det har tidligere blitt diskutert hvorvidt det er rett å knytte de to jobbene til hverandre lønnsmessig. I Porsanger har det imidlertid ikke vært de helt store spørsmålene rundt dette. – Jeg er i grunn enig med det forrige ordfører sa, at ordfører og rådmann bør tjene det samme, sier Hanssen, som sier det hviler store ansvar på begge rollene. – Enten du er ordfører eller er rådmann, så er du det 24 timer i døgnet, sju dager i uka, sier han.

Lillebo selv sier at han er fornøyd med sin nye årslønn på 740.000 kroner. Innholdet i lønningsposen var likevel ikke det mest avgjørende da han framla sine krav til kommunen, og til slutt valgte å takke ja til å gå tilbake til gamlejobben sin på rådhuset. – Det viktigste var at jeg ble tilbudt fast stilling. Men jeg er også fornøyd med min nye lønn, fastslår Lillebo overfor Ságat. Førstkommende torsdag er han tilbake i kommunen. – Jeg gleder meg absolutt til å komme tilbake. Det må man kunne si. Det er med både respekt, ydmykhet og forventning jeg vender tilbake igjen, sier Lillebo.

| 2012-02-23 |

Klaget på «ishus» i 4 år før kommunen ordnet opp

Iskald fornøyelse:
Ingrid Andersen kan overfor Ságat fortelle at hun i mange år har prøvd å få Porsanger boligstiftelse til å rette problemet med manglende varme i hennes leilighet uten respons.
Foto: Bjørn Arne Johansen
Ingrid Andersen fra Lakselv har i mange år bedt om å få varme i den kommunale utleieleiligheten, uten å bli hørt. Da Ságat besøker Andersen i hennes leilighet i Peder Sivertsens vei, merker også vi fraværet av varme. Det er gulvkaldt, og gradestokken innendørs kryper så vidt over gjennomsnittet for en normal sommer i Porsanger. – Det er ti grader i vinduene. Boligstiftelsen har prøvd å tette de igjen. De har også tettet igjen lufteventilene. Men ingenting har hjulpet. Det er fortsatt like kaldt her, sier Andersen, og legger til: – Nå er det mildvær ute. Men hvordan tror du det var her når det var så kaldt ute?

Vi kan bare forestille oss hvordan det var hjemme hos den eldre kvinnen da gradestokken krøp nedover mot 30 minus og sønnavinden kom kald nedover Lakselvdalen. Andersen kan fortelle om en episode der hjemmesykepleieren hadde funnet henne liggende i senga med pelskåpa på og en kroppstemperatur langt under det normale. – Hjemmesykepleieren vekket meg. Da lå jeg med pelskåpa i senga. Det var så kaldt og jeg frøs. Hun målte en kroppstemperatur hos meg på 35 grader, forteller Andersen.

Problemet ligger i den gulvbårne varmen som er installert i huset.Da Ságat kikket inn i skapet som inneholder et sinnrikt system av rør som skal fordele varmen rundt om i huset, ser vi at det lekker vann. En jevn strøm pipler ut og ned inn i skapet. – Jeg har prøvd å ringe boligstiftelsen i seks år for at de skal komme og fikse dette. Det eneste jeg har fått er negative svar. Nå har jeg gitt opp, sier Andersen resignert.

Teknisk sjef Rudi Larsen i Porsanger kommune kan nå konstatere at alt skal være i skjønneste orden - fire år etter at problemet oppsto. Problemet med gulvvarmen oppsto i 2008 da man koblet inn disse boligene på varmeanlegget. Fyrrommet var rett og slett ikke kraftig nok til å håndtere den ekstra arbeidsmengden. Noe som førte til at varmen av og til forsvant i leilighetene og på sykeavdelingen.

I fjor satte man i gang et prosjekt for å rette på dette, og dannet et spleiselag med huseier Porsanger boligstiftelse for å oppgradere fyrrommet. – Vi har jobbet med dette det siste halvåret. De siste 14 dagene har vi innregulert systemet, før vi oppdaget en ny feil i forrige uke. Da fant vi ut at vannet i ett rør gikk feil vei, forklarer Larsen til Ságat. Man har brukt helgen på å rette denne nye feilen. Med det nye oppgraderte systemet oppe forventer han at alle beboerne nå skal ha det varmt og trivelig i fremtiden.

| 2012-02-22 |

Nok en sameskole nedleggingstruet

Foreldre og elev i møte med fungerende ordfører:
Allerede før folkemøtet startet, diskuterte fungerende ordfører Svein Leiros (Sp), og foreldre ved skolen, Kine Rasmussen og Lena Gamvoll, som initierte møtet. Elev ved Manndalen skole, Steffen Blomstereng, står i bakgrunnen og lytter. Foto: Elin Margrethe Wersland

Kåfjord skal spare 10 millioner kroner, noe som rammer de yngste i kommunen.
Niendeklassing Steffen Blomstereng frykter for at ungdoms­­trinnet i Manndalen skal
legges ned. – Det vil bety to timer lenger skoledag på grunn av bussreise. Blomstereng er en av ungdommene som hadde tatt turen til Manndalen skole mandag kveld. Godt over hundre personer møtte opp.

Blomstereng tar samisk ved Manndalen skole. Nærmere 75 % av elevene ved Manndalen skole tar samisk. Skolen er regnet som en suksesskole i denne sammenheng. Manndalen har lyktes best med det samiske i kommunen. Nå trues skolen med kutt, nedleggelse og omstruktureringer. I fjor ble Kåfjord kommune kåret til Norges beste barne- og ungdomskommune. I år skal kommunen spare inn 10 millioner kroner på oppvekst, barnehage og skolesektor. Skoler eller skoletrinn kan legges ned, og elevene må busses til et annet sted.

En arbeidsgruppe er nedsatt, ved navn «skoleutviklingsprosjektet». Gruppen har kommet med flere forslag til omstrukturering. Et av forslagene er å sende ungdomsskoleelevene ved Manndalen skole med buss til Trollvik eller Olderdalen. Et annet forslag er å lage en ungdomsskole for hele kommunen. Forslagene har fått foreldre og elever ved Manndalen til å reagere sterkt. På folkemunne er prosjektet kalt «skoleavviklingsprosjektet» Det var derfor fullt på Manndalen skole, da foreldre innkalte til folkemøte denne uken.

| 2012-02-22 |

Vil bygge nytt vannverk i Nesseby

Formannskapet i Nesseby foreslår at det bygges et nytt vannverk ved Nesseby kirkested. Det nye anlegget kan tidligst stå ferdig om to år. Kommuneingeniør Jan-Inge Johansen orienterte nylig Nesseby formannskap om situasjonen ved vannverket. Han fortalte at akkurat nå er vannet rent. En hydrolog må foreta en vurdering og komme med en anbefaling over hvor det bør letes etter vann. Når denne rapporten foreligger skal prosjektet legges ut på anbud.

– Det må prøvepumpes i ett år. Samtidig med at det tas vannprøver for å sikre at det overholder kravene det skal ha. Deretter kommer infrastruktur, der det skal bygges nye pumpehus og lignende. Jeg regner med at alt dette vil ta rundt to års tid, forklarte Johansen. Ordfører Knut Store (AP) spurte om det er mulig å gjøre noe, slik at vannet ikke forblir skittent. Johansen svarte at brønner og høydebasseng kan sikres, slik at overflatevann ikke trenger inn. Dette antas å koste rundt 550.000 kroner.

Formannskapet foreslår at kommunestyret vedtar å iverksetteet forprosjekt om nytt vannverk med ny vannkilde. I tillegg må en akutt løsning på problematikken man har med dagens anlegg med brønntopp og kummer på høydebasseng sikres.

| 2012-02-22 |

Rein i baksetet er lovlig

Rein i baksetet:
Statens vegvesen gjorde store øyne da de nylig stoppet en Subaru Forester utenfor Lakselv, fullastet med reinsdyr som skulle flyttes til Børselv i
Porsanger. Sjåføren hadde imidlertid sitt på det tørre, og fikk lov til å fortsette ferden.
Foto: Geir Arne Vian, Statens vegvesen

Mannen som nylig ble stoppet med tre rein i baksetet og to i bagasjerommet fikk lov til å fortsette kjøreturen til Børselv. – Det er ikke ofte vi kommer over slikt, men det skjer, sier overingeniør Geir Arne Vian i Statens vegvesen i Vadsø til Ságat. Vian var med da den aktuelle bilen, med tre rein i baksetet og to i bagasjerommet, ble stoppet utenfor Lakselv tidligere i år. Episoden ble gjort kjent denne helga da VG Nett publiserte bilde fra den noe spesielle dyretransporten.

– I tilfeller der vi ser at det kan oppstå farlige situasjoner, har vi mulighet til å nekte sjåføren å kjøre videre, forteller Vian til Ságat. Det var ikke tilfelle med de fem reinsdyrene, for ifølge kontrollørene foregikk kjøringen i et så rolig tempo at de ikke hadde hjemmel til å nekte føreren å kjøre videre. – Han kjørte veldig sakte og så ut til å ta hensyn til at han hadde levende dyr i baksetet. Det var 26 til 27 grader ute, så de hadde det nok fint der. Dessuten spilte han fin musikk til dem, sier Vian.

Statens vegvesen tok etter episoden kontakt med Mattilsynet, for å spørre om de vurderte dyrevelferden som problematisk i forbindelse med transporten. Derfra fikk de imidlertid til svar at reglene for transport av rein er spesielle, og at denne formen for transport er fullt lovlig. – Ifølge veterinærene er denne typen transport helt lovlig, forteller overingeniøren til Ságat.

| 2012-02-21 |

Fagmilitære vil ikke ha jagerfly på Banak

Fremtid på Banak?:
Forsvaret skal kjøpe nye jagerfly, F-35 som her er avbildet. Nå har Porsanger kastet seg inn i kampen for å få en fremskutt base for disse flyene.
Foto: Forsvaret

Sagat.no skrev torsdag at fylkesordfører Runar Sjåstad (AP) i Finnmark og porsangerordfører Knut Roger Hanssen (H) kaster seg inn i kampen for at Banak i Porsanger skal bli fremskutt base for den norske jagerflyberedskapen. Utspillet kom etter at Adresseavisen avslørte med bakgrunn i regjeringskilder at forsvarsminister Espen Barth Eide går for Ørland, og ikke Bodø, som fremtidig hovedkampflybase.

Alle Adressas kilder understreker at Barth Eide i et regjeringsnotat vektlegger de fagmilitære rådene. Men i motsetning til forsvarssjef Harald Sunde, som mener det ikke er nødvendig å ha jagerfly permanent plassert i nord, sier forsvarsministeren at man i tillegg til Ørland må ha en løsning som også innebærer fly i Nord-Norge, en såkalt fremskutt base.

Statssekretær Roger Ingebrigtsen i Forsvars­de­parte­mentet hevder overfor Ságat mandag at regjeringen ikke har landet på Ørlandet ennå. – Det er feil at vi har konkludert at det blir Ørlandet som blir hovedbasen. Det vet jeg, for jeg jobber med denne saken akkurat nå, sier Ingebrigtsen. Men lander man på Ørlandet, er det imidlertid på det rene, at det blir en fremskutt base i Nord-Norge. – Vi som er en nordområde-regjering er klar på at det vil være F-35 jagerfly permanent i nord, sier Ingebrigtsen til Ságat.

Statssekretær Roger Ingebrigtsen sier det er fire kandidater til å få en eventuell fremskutt base: Andøya, Bardufoss, Evenes og Banak. Men han avslører samtidig overfor Ságat at Banak har fått negativ uttalelse fra fagmilitært hold: – Banak ligger kanskje for langt nordøst, er innvendingene fra de fagmilitære, sier Ingebrigtsen til Ságat. – Det er ikke nødvendigvis en provokasjon mot Russland. Men basen kan bli liggende for tett opp til operasjonsområdet. Flyene kan bli så nært avskjæringsområdet, at vi ender opp med å fly etter de vi skal avskjære, sier Ingebrigtsen.

– Men vi er glad for alle lokalsamfunn som vil ha forsvarsaktivitet. Og de som ønsker det, bør spille dette inn. Vi har ikke fattet noen beslutning ennå, understreker Ingebrigtsen. Ordfører i Porsanger, Knut Roger Hanssen, sier han langt fra er noen fagmilitær, men han kjøper ikke argumentet at man kan ligge for nært opp til operasjonsområdet. Nå håper han å få drahjelp til å fronte Banak, fra så vel finnmarksbenken på Stortinget, som de andre ordførerene i Finnmark.

| 2012-02-21 |

Sametinget bekymret for bysamene

Glemmer bysamene:
Sametingspolitiker Jørn Are Gaski (AP) mener Sametinget har en tendens til å glemme bysamene, som er en raskt voksende gruppe samer med særskilte behov.
Foto: Leif Trosten

fjernundervisning der kompetansen er i tradisjonelle områder og elevene ofte i byer og tettsteder, sier Gaski til Ságat. Han mener Sametinget må ta mer på alvor at stadig flere samer flytter til byene, og tar med seg sin identitet og sine behov som samer. – Sametinget har slik jeg ser det altfor lite fokus på denne stadig voksende gruppen samer. Skal samisk språk og kultur gjøres bærekraftig, må samene i byer og tettsteder inkluderes sterkere, sier Gaski.

Gaskis partifelle på Sametinget, Inga-Lill Sundset fra Bodø, mener Sametinget snarest må igangsette arbeid med en egen by- og tettstedsplan. – Det vil være realpolitisk umulig å neglisjere denne store gruppen samer. Sametinget må ha en plan som møter disse nye utfordringene, sier hun til Ságat. Hun viser til at byer som Tromsø og Bodø har ukeslangt arrangement i forbindelse med Samefolkets dag. – Det viser behov og ikke minst grunnlag for det samiske, sier hun.

NSRs Silje Karine Muotka synes også at sametingsrådet har for lite fokus på bysamene. Muotka trekker fram tilrettelagte barnehage- og skoletilbud, samlingssteder og eldres situasjon som særlige bypolitiske utfordringer i samisk sammenheng. – Sametinget er nødt til å sette denne gruppen samer mer på dagsorden, mener Muotka. Hun mener det kanskje aller mest forsømte området er eldre samers liv i byene. – Mange føler seg veldig alene med sin samiskhet, sier Muotka.

| 2012-02-21 |

Ságat øker opplaget 6. år på rad

Siste natt i gammelt trykkeri:
Sjefredaktør Geir Wulff hadde torsdag to store gleder. Opplagstallene for 2011 som viser oppgang. Torsdag startet også flyttingen av avispressa til det nye trykkeribygget. (Foto: Bjørn Arne Johansen)

Torsdag ble de bekrefta opplags­tallene for avisene offentliggjort. Ságat går frem med 65, mens Finnmarken øker med hele 156. Finnmarken øker både på papir og nett. – Jeg tror det er flere forklaringer til økningen. Det ene er at befolkningsutviklingen har flatet ut etter flere år med nedgang. Dermed har vi flere potensielle lesere, forklarer sjefredaktør Kari Karstensen, og fortsetter:

– En annen ting er at vi synes vi er flinke til å ta vare på de leserne vi har. Vi er opptatt av å være en lokalavis for hele området vårt. Vi har god kontakt med leserne som tar bilder til siste siden, lokale begivenheter, de er aktive i debatter og gjennom leserbrev, sier Karstensen.

I Hammerfest opplever Eirik Palm nedgang på 307 for Finnmark Dagblad. Lyspunktet er at avisen øker på nett. Av alle A-pressens aviser i Norge hadde Finnmark Dagblad den fjerde beste utviklingen på nett i 2011. – Men det handler om å knekke koden i forhold til å tjene penger på nettavisen. Og bransjen sett under ett er ikke der helt ennå, fastslår Palm.

– Vi må kapre de unge leserne for å få leserne tilbake til papiravisa. De som er i ferd med å etablere seg. De har digitale vaner, og er ikke vant med å ha en papiravis i huset. Finnmark Dagblad som region­avis har store utfordringer, fastslår Palm, og mener det er viktig å gi ett større bilde enn det lokalavisene gjør. Samtidig skal FD fylles lokalavisrollen.

I hjertet av Finnmark jubler Ságats nyhetsredaktør Tor Kjetil Kristoffersen over framgang for sjette året på rad. – Forklaringen er enkel: Vi har fortsatt tro på papiravisa. Vi har gode saker fra samisk kjerneområde. Vi skriver om samiske forhold. Vi følger Sametinget tett. Ságat har et godt team, gode journalister og en markedsavdeling som gjør jobben sin, Det er en stå-på-vilje hos alle, sier Kristoffersen.

Sjefredaktør Kari Lisbeth Hermansen i Ávvir kan registrere et kraftig fall i opplagstallene for 2011. Avisa går tilbake med 183, eller 14,3 prosent, og har nå et totalopplag på 1.088.

– Vi gikk kraftig ned i lesertall fram til august, da vi greide å snu det og øke utover høsten. Noe av forklaringen til opplagsfallet ligger i underbemanningen i 2011. Noe som har gått utover kvaliteten. Men i høst fikk vi ansatt fire nye journalister, og etablert kontor i Alta, og da så vi straks resultater. Så vi skal fortsette arbeidet vi startet på, sier en optimistisk Hermansen.

| 2012-02-18 |