logo
Ságats eAvis Laatasveien, PB 53, 9711 LAKSELV  -  Tlf: 78 46 59 00  -  Fax: 78 46 59 01  -  E-post: avisa@sagat.no

Ledere

Antisamisk i valgkampen

Hittil har valgkampen fremstått på en langt mer verdig måte enn for fire år siden. Da kastet samehetsen i Tromsø triste skygger over politikken, og populismen fikk nærmest fritt frem i ishavsbyen.

Det kan se ut til at kandidatene og partiene stort sett har lært at kortsiktige populistiske utspill kan få en langvarig negativ effekt. Likevel merker vi at det kan være lett å ty til fordummende fordommer om samer og samiske næringer for å sanke billige poenger.

Et eksempel på dette siste er en kystordfører i Finnmark som sto frem i media og beklaget seg over manglende reingjeting. Ifølg­e intervjuet var ordføreren lei av å være det han kalte ubetalt reingjeter. Utspillet var sikkert ment for å samle sympati før valget, vi minnes at samme ordfører med godt hell kjørte et lignende opplegg foran forrige valg.

Slike utspill faller på sin egen urimelighet. Det viste seg raskt at reindrifta i området aldri har bedt ordføreren om å gjete reinen for dem.

Å påstå at en høyt gasjert ordfører uten fast arbeidstid og regulerte arbeidsoppgaver er «ubetalt» er mildt sagt feil. Ordføreren kunne spart seg slik populisme.

På samme måte kunne NRK og Amedia spart seg det gjentatte spørsmålet om reindrifta har for stor makt. Spørsmålet ble stilt under valgdebattene, og politikerne skulle besvare dette kun med ja eller nei. Som vi alle vet er forholdet til reindriftas behov noe langt mer enn svart-hvitt-oppfatninger. Det er ikke mulig å besvare et slikt spørsmål med kun ja eller nei. Men en slik måte å stille spørsmål på skaper jo overskrifter...

På samme måte er det mulig å koke suppe på et spørsmål som «er det for mye samisk i Karasjok?». Vi i media må ikke på denne måten medvirke til å fordumme debatt­en, eller bringe den på villstrå. Vi har, som politikerne, et ansvar for at det offentlige ordskiftet foregår på en ordentlig måte, også i valg­kamp­ens hete.

| 29.08.2015 |

Nyreligiøsitet - ikke bare sunt

Interessen for det spirituelle er stadig økende, også blant samene. Seremonier og healing er stikkord for Isogáisá-festivalen i Lavangen. Barentssekretariatet, som støtter festivalen økonomisk, engasjerte i fjor Norsk institutt for kulturminneforskning om å vurdere etiske problemstillinger ved å støtte arrangementer med samisk nyreligiøst innhold, som Isogáisá-festival­en.

Forskerne hadde ingen etiske betenkeligheter og mente at «den alternative samiske bevegelsen burde ønskes velkommen som en ressurs for samiske lokalsamfunn og for den globale bevegelsen rundt urfolksspiritualitet».

Med fare for å «banne i kirka», tillater vi oss å være noe skeptiske til fenomener nyreligiøsitet og såkalte alternative bevegelser, om de nå forekommer blant urfolk eller blant andre folk. Vi tviler ikke på at mange helt oppriktig mener å finne en givende mening innenfor slike bevegelser. Men det er også rom for overtro og alvorlige villfarelser, for eksempel når det gjelder helbred­else fra sykdommer.

Også innenfor kristenheten ser man fortsatt at det opererer såkalte «helbredere». Noen av de mindre seriøse nøler ikke med å utbasunere at de kan fikse det meste. Ennå er ingen slike «helbredelser» dokumentert vitenskapelig. I verste fall kan såkalt «healing» medføre at folk ikke oppsøker lege før det er for sent. Det er et ansvar som useriøse «healere» sjelden er villige til å påta seg.

Det spørsmålet som alltid må stilles når det reklameres med «hel­bredelser», er hvorfor ikke legevitenskapen har tatt i bruk disse metodene, hvis de er så mirakuløst effektive. Vi vil tro at mange leger ville sette pris på å kunne helbrede pasienter med slike metoder.

Deres viktigste oppgave er å redde liv, og de burde bruke alle muligheter. Når leger likevel ikke opererer med slike metoder, så er det derfor all mulig grunn til å være skeptisk. Man må alltid være på vakt mot mulige sjarlataner, også blant urfolk.

Samtidig må vi alle innse at det er mer mellom himmel og jord enn det vi dødelige kan forstå. Noen mennesker er gudbenådet med spesielle evner og kraft som ikke kan forklares rent vitenskapelig. Og uansett må vi alle være enige om at såvel religiøs som annen oppbyggende forbønn bare er av det gode.

| 28.08.2015 |

Urfolksvern i opplæringsloven

Etter at den nye opplæringsloven trådte i kraft i 1999, har stadig flere distriktsskoler i Sápmi blitt rammet av nedlegging. Flere skoler er allerede nedlagt, og stadig flere står for tur.

Dette har resultert i bitre, lokale skolestridigheter mellom kommunesentra og distriktene. Bygdene i Sápmi har som regel blitt den tap­ende part i første runde. I neste runde taper også kommunesentrene på at omlandet svekkes.

Porsanger er en av flere kommuner i Sápmi som er hardt rammet. Russenes skole ble nedlagt for noen år siden. Og fra i høst er hele Børselv skole samt ungdomstrinn­et ved Billefjord sjøsamiske oppvekstsenter blitt nedlagt.

Vedtakene om nedlegging er omtvista, men har likevel passert lovlighetskontroll hos fylkesmannen. Forutsatt at lovlighetskontroll­en holder faglig mål, viser dette at noe er fundamentalt galt med lovverket.

Den gamle grunnskoleloven hadde en viktig bestemmelse som ikke ble videreført i den nye opplæringsloven. Etter den gamle loven hadde foreldre i språkbland­ingsdistrikt rett til å kreve egen skolekrets for sine barn. Foreldrene kunne dog ikke kreve egen krets for færre enn 10 elever eller at eksisterende krets skulle holdes oppe med færre enn seks elever.

Disse lovreglene ga et betydelig vern for skolekretser i samiske og kvænske områder. Bestemmelsene kom inn i loven i 1975 og ble endret i 1985. Men vernet av skolekretsene i språkblandingsdistrikter kan ikke gjenfinnes i opplæringsloven, kun retten til opplæring i og på samisk.

Den nåværende loven gir alle i grunnskolealder i samiske distrikt rett til opplæring i og på samisk. Utenfor samiske distrikt har minst 10 elever i en kommune som ønsker opplæring i og på samisk, rett til slik opplæring så lenge det er minst seks elever igjen i gruppa. Men samtidig kan kommunen vedta å legge denne opplæring til en eller flere skoler i kommunen. Dermed kan kommunen med loven i hånd sentralisere opplæringa.

Det betyr at foreldrenes rett til å kreve egen skolekrets reelt sett er blitt konfiskert til fordel for kommunene. Dette er forsåvidt i tråd med de siste tiårs generelle lov­struktur, hvor reelle rettigheter tilhørende folket i stadig større grad inndras og overføres til offentlige myndigheter.

Den nye opplæringsloven repre­senterte på mange måter et viktig fremskritt både for samer og kvæner. Men på dette viktige punktet, retten til egne skole­krets­er, utgjør loven et klart tilbakeskritt. Distriktsskolene er viktige bærebjelker i lokalsamfunnet. Norge er forplikta av folkeretten til å opprettholde disse pilarene for at urfolk og nasjonale minoriteter kan opprettholde eget språk, kultur og samfunnsliv.

Her kan det virke som om Sametinget har sovet i timen. Erfaringer fra Porsanger og andre samiske områder viser at Sápmi lider under at retten til egen skolekrets ble konfiskert. Nå er det på høy tid å få gjeninnført dette gamle vernet for urfolk og nasjonale minoriteter.

Sametinget må snarest våkne av tornerosesøvnen og komme på barrikadene for barna i språk­bland­ingsdistriktene. Retten til å kreve egne skolekretser må gjeninnføres i opplæringsloven.

| 27.08.2015 |

Porsanger kommune må ta til vettet

I Billefjord satt elevene på ungdomstrinnet i et klasserom uten lærer de første dagene av skoleåret. De hadde gjort sin plikt, og møtt opp til undervisningen. Men Porsanger kommune nektet å stille med lærerkrefter. Med andre ord, kommunen sviktet sin lovpålagte oppgave overfor elevene på det sjøsamiske oppvekstsenteret i Indre Billefjord. Elevene fikk ikke den undervisningen kommunen er pålagt å gi dem.

Den fastlåste situasjonen løste seg midlertidig ved at elevene og deres foreldre viste raushet. Nå skal elevene inntil videre møte på Lakselv skole, mens saken deres behandles videre.

Bak komplikasjonene som er oppstått, ligger en bitter og langvarig skolestrid i Porsanger kommune. Konflikten dreier seg om distriktsskolene skal bestå eller ei. Det sjøsamiske oppveksenteret i Russenes ble lagt ned først. I år er kvænenes undervisningstilbud i Børselv fjernet. Og ungdomstrinn­et på det sjøsamiske oppvekstsen­teret i Indre Billefjord ble altså også vedtatt nedlagt fra denne høsten av.

Elevenes foreldre har påpekt det de mener er en rekke feil med saksbehandlingen rundt vedtake­t om flytting. Manglene hevdes å være så alvorlige at den kommunalt vedtatte forskriften vanskelig kan anses gjeldende. Det er videre trolig at flytting av elever fordrer enkeltvedtak på hver elev. Dette forefinnes ikke.

Dermed har foreldre og elever bedt Indre Finnmark tingrett om en midlertidig forføyning. Målet er å få endret kommunens vedtak, slik at undervisningen kan fortsette i Billefjord slik den var forrige skoleår. Partene skal møtes til muntlige forhandlinger i retten den 1. september.

Hva retten kommer til, vet vi ikke. Men vi vet at elevene har rett til undervisning. Så lenge saken er rettslig omtvistet, må kommunen gjøre sin plikt, og stille med lærerkrefter i Indre Billefjord. Slik situasjonen er nå tvinges elevene til Lakselv, selv om vedtaket flyttingen er tuftet på et omtvistet. Det er ikke rettssikkerhet.

En ting er at voksne mennesker krangler om formaliteter og lovverk. Noe annet er det når krangelen går ut over barna. Uansett hvem som har «rett», så er det elevenes behov for og krav på undervisning som må settes først. Her kan ikke kommunen svikte barna i et sjøsamisk kjerneområde. Kommunen må sette prestisjen til side, og ta til vettet.

Dessverre er det ikke kun forma­liteter som er mangelvare i skole­striden i Billefjord. Hele vedtaket om å flytte ungdomstrinnet føles som samefiendtlig, distriktsfiendtlig og et overgrep mot sjøsamene på vestsiden av Porsanger. Dette er lite fremtidsretta for Porsanger-samfunnet som helhet.

| 26.08.2015 |

Byråkratiet og fiskebåtene

Sjøfartsdirektoratet har fastsatt regler for båter mellom 10,67 og 8 meter som gjør at fiskerne får store utgifter før de kan fiske lovlig. Fisker Sverre Kimo Pedersen fra Smalfjord i Tana må ut med 200.000 kroner for å få sin 2002-modell sjark godkjent for fiske før 1. januar 2016.

– Dette er altfor omfattende. Mange fiskere som er 60 pluss og opp mot 80 år, koser seg med torske- og seifiske, juksa om vår­en. De bruk­er ikke flere hundre tusen kroner på noe slikt. De jages på land på grunn av et regelverk som ikke er fleksibelt og river ned en hel kultur, mener Pedersen.

Det er knapt noe nytt at byråkrater i sentrale statlige institusjoner pønsker ut stadig nye bestemmelser og regler som ikke alltid er like gjennomtenkt, og som kan synes å være laget for å plage folk. Det ser ut til å være tilfelle her. Selvsagt må det være regler for hvordan fiske­båter og andre fartøyer må være konstruert og vilket utstyr de skal ha om bord. Men slik Sverre Kimo Pedersen beskriver det, har de byråkratene som klekket ut disse nye reglene trolig ikke evnet - eller villet - se galskapen i det regelverket de selv har utformet.

Det å være selvkritisk er en evne som altfor mange byråkrater tilsynelatende ikke besitter, og derfor kan de gå aldeles av skaftet når de får utfolde seg på et eller annet bortgjemt offentlig kontor. Slik blir det gjerne når man sitter trygt bak et skrivebord og nærmest uforvar­ende skal sette i gang med å lage regler om noe man kanskje ikke har særlig greie på. Men at ingen andre i systemet skal ha oppdaget de vanvittige sidene av regelverket, er nesten ikke til å tro.

Igjen - det er viktig, ja livsviktig med sikkerhet til sjøs, men fornuften og de praktiske sidene ved reglene må få en reell sjanse når regler skal lages. Vi tror at hvis Sjøfartsdirektoratet hadde latt noen erfarne og utøvende fiskere se på reglene før de ble satt ut i livet, så kunne mye av tullet vært unngått. Nå har en gjeng med ansiktsløse byråkrater fått lov til å lage meningsløse og kostbare regler som mest bare plager folk.

| 25.08.2015 |

Ny runde med utenlansk militær støy

Porsanger-ordføreren håpet tidligere i uken på så lite støy som mulig når de franske styrkene nå starter sine øvelser Lakselv-området. Ordføreren har bedt franskmennene om å ta av nordover fra Banak flyplass med sine jagerfly for å redusere støyen for sivilbefolkningen.
Sjefen for de franske styrkene som nå er i Porsanger lovet å gjøre sitt beste og orientere befolkning­en, og slik skape dialog og forståelse for støyen som lokalsamfunnet blir utsatt for.
Det spørs vel om ikke lokalbefolkningens forståelse kan sitte litt lenger inne enn franskmennene tenker seg. I Porsanger, og særlig i Lakselv-området, er man godt vante til støy fra jegerfly. Og så lenge Porsanger var en forsvarskommune så nok de fleste innbyggerne på støyen som noe som fulgte med skattepengene og lokale inntekter ellers fra militærleiren på Porsangmoen og Banak flystasjon.
I mange år etterpå protesterte også politikerne i Porsanger heftig mot å bli bare et bombemål uten inntekter fra den militære virksomheten. Det er selvsagt skytefeltet i Hálkávárre som er det store trekkplasteret for både norske og utenlandske jagerfly som ønsker å øve med skarp ammunisjon.
Her tilbyr skytefeltet muligheter som ikke finnes i mer tettbefolkede områder. Og ettersom Forsvaret har redusert sin virksomhet har den indre delen av Porsanger ganske riktig blitt bare et bombemål med lite igjen for den militære bruken.
Vi er ikke så lite forundret over at de lokale politikerne nå ser ut til å ha slått seg til ro med at både utenlandske og norske jagerfly bruker Banak flyplass for å øve med jagerfly, uten at kommunen får noe igjen for det.
Man har opplevd at engelske styrker har øvd i Porsanger og har hatt med seg store forsyninger, slik at de handlet minimalt lokalt. Det er heller ingen åpenbare grunner til å tro at franskmennene kommer til å handle særlig mye lokalt. Til det er nok de norske prisene for stive.
Det er nok først og fremst utestedene i Lakselv som kan regne med litt inntekter fra det franske besøket. Kommunen kan ikke vente seg større skatteinntekter. At Forsvaret nå antyd­er at de vil bli sterkere representert i Porsanger på grunn av krisen i Ukraina kan vise seg å være en tvilsom sak.
Det er som kjent snakk om å ha mannskaper på rotasjon på Porsangmoen, altså ikke faste mannskaper. Det gir ikke mye klingende mynt i kommunekassa. Men ordføreren og de andre politikerne er kanskje fornøyd så lenge flyene tar av nordover med full etterbrenner og ikke sørover - rett over hustakene i Lakselv?

| 22.08.2015 |

Reindrifta og resten av Finnmark

I en meningsmåling utført av analysebyrået Respons for NRK og Amedia i Finnmark, kommer det fram at 54 prosent av fylkets befolkning synes at det skal tas mer hensyn til kraft- og industrivirksomhet enn reindrift i Finnmark.
Sametingsråd Thomas Åhrén liker ikke meningsmålingen, og viser til at reindriften over tid har avgitt store beitearealer til utvikling og utbygging. Han sier at de som mener at næringen bør overkjøres mer og avstå mer beiteland, må å forklare hvordan produksjonen av reinkjøttet og utviklingen av den samiske kulturen skal skje i fremtiden.
Vi synes nok at Åhrén er noe bombastisk i sine uttalelser. Rein­driften er en viktig samisk kulturbærer, men ikke den eneste samiske kulturbæreren, slik Åhrén synes å antyde. Det er viktig at man ikke glemmer at de aller fleste samer ikke er å finne innenfor reindrifts­kulturen, rett og slett fordi det ikke er naturgrunnlag til det. Derfor blir Åhréns protester mot meningsmålingen litt merkverdige.
At såpass mange av de spurte i denne meningsmålingen er skep­tiske til reindrifta, kommer ikke som en stor overraskelse. Rein­drifta har dessverre fått rykte på seg for å være en eneste stor bremsekloss for utvikling og ulike tiltak i Finnmark. Årsaken til at det er slik, finner man blant annet hos enkelte element­er innenfor denne nær­ingen som nærmest synes å ha en eneste oppgave her i livet, nemlig å gjøre livet mest mulig vanskelig for folk utenfor næringen - samer som andre. Dette har selvfølgelig gått ut over hele næringen.
Når det gjelder tap av arealer, foreligger det vel ingen målinger som viser hvor mye som angivelig er tapt. Skal man mene noe om dette, så må man også ta med seg de arealene som fraflytting fra små steder i Finnmark har etterlatt til fri bruk for reindrifta. Det dreier seg ikke bare om tidligere innmark, men også om gamle utmarksslått­er og beiteområder som er gått ut av bruk.
Vi tror ikke det er noen som vet om dette blir et pluss- eller minusregnskap for reindrifta, og derfor er det viktig at man ikke tar munnen for full, slik Åhrén nok kan ha gjort i denne saken.

| 21.08.2015 |

Sametingets sjøsamiske strategi

Nylig har sametingsrådet vært på reise i de sjøsamiske områdene i Finnmark. Reisen er oppgitt å være et ledd i innspillsarbeidet til Sametingets sjøsamiske strategi. Rådets mål er å få et dypere innblikk i både utfordringer og muligheter i sjøsamiske områder.
– Vi ønsker å kjenne til alle utfordringer og dårlige trender, men mest av alt ønsker vi å forme en sjøsamisk politikk med fremtidsoptimisme. Derfor oppsøker vi flere aktører som viser at det er mulig å få det til under dagens struktur­er, sa sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR) før reisen startet. Muotka har det politiske ansvaret for den sjøsamiske strategien.
Det har rent mye vann i havet siden Sametinget ble opprettet, og daværende representant og fisker Peder Mathisen fra Snefjord var så å si den eneste som snakket om fiskeriene på Sametinget. Det innlandssamiske hadde dominert den samepolitiske virkeligheten nokså sterkt, selv om det nå nedlagte Samenes Landsforbund (SLF)  hadde klart å organisere store deler av den sjøsamiske befolkningen.
SLF fikk mange samer ved sjøen til å engasjere seg politisk, men da SLF bestemte seg for ikke å delta i sametingsvalgene, ble organisasjonen akterutseilt av utviklingen.
Virkeligheten i dag er ganske forskjellig fra 1989, da Sametinget ble etablert. Det viser blant annet sametingsrådets reise for å orientere seg i sjøsamiske områder i Finnmark. Det er udelt positivt at rådet oppsøker sjøsamene der de bor for å skaffe seg fersk førstehånds kunnskap om forholdene, og vi regner uten videre med at informasjonen fra denne reisen vil få sterk innflytelse på den kommende sjøsamiske strategien til Sametinget.
Det som er usikkert, er i hvilken grad en slik strategi vil påvirke virkeligheten. Man er ikke helt ukjent med at politiske organer kan vedta utmerkede planer og strategier som aldri blir satt ut i livet. Slik sy­stemet er, har Sametinget begrensede muligheter til selv å påvirke sjøsamenes hverdag direkte. Noen muligheter har tinget gjennom sin tilskuddspraksis. Men først og fremst er det viktig at Sametinget bruker kunnskapene denne reisen til å fortelle sentrale myndigheter hvor skoen trykker i Sjøsameland.

| 20.08.2015 |

Frykten for folkets mening

Karasjok Lista og førstekandidat Sissel Gaup har ikke vakt noen stor begeistring med sitt forslag om å arrangere en lokal folkeavstemn­ing med spørsmål om Karasjok kommune skal forvalte land og vann lokalt.
– Man kan ikke bare plutselig ha en folkeavstemning rundt det her. Det må utredes, sier ordfører Anne Toril Eriksen Balto (SP). Også APs ordførerkandidat Svein Somby og Anders Somby fra Karasjok flyttsamelagets liste vil utrede. Somby mener også at tiden blir for knapp.
John Nystad i Samefolkets parti peker på at dette er en politisk beslutning som kommunestyret må gjøre. Nils Anders Rasmus i Dalonit Lista/Fastboendes liste sier også nei fordi ikke ønsker «flere stater» og at folk utenfra må betale avgift for å utnytte ressursene i kommunen. Venstres Nils Nilsen Gaup er den som er mest positiv.
– Men straks det blir snakk om å lage fond som folk skal betale avgifter til, da setter jeg strek, sier Gaup.
Det er alltid interessant å se hvordan politikerne prøver å fortelle hvorfor vanlige folk ikke skal kunne påvirke beslutningsprosesser. Også i denne saken synes det som de fleste politikerne i Karasjok tilsynelatende er redde for hva folket kan finne på å gjøre hvis de får si sin mening. Det gjør det lett å reise spørsmålet om disse politikerne burde stille til valg, hvis frykt­er sine egne velgere så sterkt.
Det er vanskelig å forstå hvorfor folk ikke skal få si sin mening uten at saken skal utredes i det vide og det brede. Men trenger ikke å kjenne alle detaljer for å mene noe om det prinsipielle her. En folkeavstemning vil kunne gi politikerne god veiledning i hva folket i deres kommune mener om saken, slik at de kan ta en riktig avgjørelse i kommunestyret når den tid kommer. For det er kommunestyret som vil måtte ta avgjørelsen. Folket har ingen formell hjemmel til å gjøre det gjennom folkeavstemninger.
Og nettopp det gjør at begrunnelsene fra sentrale politikere i Karasjok om ikke å spørre folket fremstår som enda mer merkelige og som utflukter for å verne om sin makt. At man klarer å fremstille dette som om en folkeavstemning vil føre kommunen hodestups inn i en ny virkelighet når det gjelder forvaltningen av utmarka, er ganske fantastisk. Det er sånt man ofte gjør når man tvinges til å konstruere en offisiell begrunnelse for besynderlige standpunkter.

| 19.08.2015 |

Distriktspolitikk og valg i Porsanger

Før sommeren startet Aili Eriksen en underskriftsaksjon for bevaring av Solbrått aldershjem og skolen i kvenbygda Børselv.
Så langt har ikke Børselvs skjebne blitt den store saken i den lokale valgkampen. APs ordførerkandidat Aina Borch lover å oppheve nedleggelses­vedtaket for skolen  om de får flertallet etter valget. Men AP støtt­et vedtaket om å si opp avtalen med Solbrått aldershjem, og Borch sier ikke noe om hvordan man eventuelt skal bruke Solbrått i fortsettelsen.
– Vi er ikke overbevist om at elleve elever på ti trinn gir det beste læringsmiljøet, sier FrPs Torgeir Thomassen om nedleggelsen av skolen i Børselv. Det er trolig nærliggende for velgerne å etterlyse hva slags faglighet som ligger bak et slikt utsagn. Det virker nokså konstruert og beleilig.
Verken han eller Borch er nødvendigvis helt klare i sine uttal­elser. Borch mener åpenbart at antallet sykehjemsplasser i kommunen må reduseres. Solbrått har i mange år fungert som et «sykehjem light», og har avlastet Porsanger helsetun i Lakselv betydelig, med mye billigere enn kommunens egne plasser. Men Borch gjør ikke noe forsøk på å oppklare hvorfor kommunen må kutte ut de billige plassene  i Børselv og heller bruke de dyre i Lakselv.
FrPs Thomassen er på sett og vis lysende klar. Han har ikke tenkt å fire på noe. Også Høyres Jonas Nymo og Ingar Jonas har vist at de står for skolenedleggelsen i Børselv, ved å spørre hvordan AP har tenkt å finansiere en fortsatt skole i Børselv. Selv mener de det vil gå ut over skolen i Lakselv.
Kommunestyret har også tidligere vedtatt å flytte ungdomsskoleelevene fra skolen i Indre Billefjord til Lakselv. Samtidig er det åpnet for at elever fra Olderfjord-Smørfjord kan gå på skole i nabobygda Kokelv i Kvalsund kommune, som ligger mye nærmere enn Indre Billefjord. Det finnes knapt en mer utspekulert måte å svekke en distriktsskole på så mye at man i neste runde kan si at det er så få elever at man må legge den ned.
De eneste som har vært lysende klare når det gjelder bevaring av distriktene i Porsanger, er Tverrpolitisk Liste i Porsanger. Lista er da også dannet som resultat av den distriktspolitikken som har vært ført i Porsanger de senere årene. Førstekandidat Sølvi Johansen peker i et leserinnlegg på at en plass på Solbrått koster kommunen ca 480.000 kr i året, mens en plass i Lakselv koster kommunen ca 880.000 kroner i året. Hvordan kan dette lønne seg? spør Johansen. Mange vil mene at det er et svært godt spørsmål.
Så langt har kommunepolitikernes svar vært å redusere antallet sykehjemspasienter. Det kan se ut som om dette også blir gjenn­omgangstonen etter valget. Den eneste måten dette kan gjøres på i praksis, er å ta folk ut av sykehjem, plassere dem i omsorgsboliger og deretter late som om de ikke er sykehjemspasienter. Det er blant annet en slik metode man ofte omtal­er med hon­nørordene «hjemmebasert om­sorg».
Det billigere å ha folk i omsorgsboliger, hvor de blant annet betal­er husleie og ikke beslaglegger personalressurser hele dagen. Så får kommunepolitikerne og byråkratene heller forsøke å gjemme bort kynismen i det hele. Til gjengjeld gjødsler man da den økende politikerforakten blant velgerne.

| 18.08.2015 |

google plusfacebooklinkedintwitteremail