logo
Ságats eAvis Laatasveien, PB 53, 9711 LAKSELV  -  Tlf: 78 46 59 00  -  Fax: 78 46 59 01  -  E-post: avisa@sagat.no

Ledere

Når viddas voktere bryter loven

I serien Glimt av Norge sendte NRK i beste sendetid tirsdag kveld snutten «Viddas voktere». Den omhandlet reinpolitiet, og vi fikk følge en patrulje ledet av Magne Persen fra Karasjok på oppdrag på Finnmarksvidda. 

Dette var en unik anledning for reinpolitiet til å profilere seg som et viktig og positivt serviceorgan for fjellets folk. Vi fikk møte en reineier, som var rimelig godt fornøyd med innsatsen til reinpolitiet. Og det er sjølsagt veldig viktig at reinpolitiet har god dialog og kontakt med reindrifta. Vi har ikke alltid inntrykk av at dette bestandig er tilfelle. 

Like bra var ikke den delen av innslaget hvor reinpolitiet kom over en utmatta og halvdød rein. Her kom det frem at reinpolitiet manglet såvel kunnskap som redskap for å avlive dyr som lider. Dette er for dårlig. Og verre enn som så. Dette er et direkte lovbrudd, som er straffbart. 

Dyrevelferdsloven pålegger oss alle en plikt til så langt som mulig å hjelpe syke, skadde eller hjelpesløse dyr vi påtreffer. Dersom det er åpenbart at dyret ikke kan leve eller bli friskt, kan dyret avlives med det samme. Dyr fra dyrehold og storvilt skal ikke avlives etter denne bestemmelsen dersom det lar seg gjøre å få tak i eieren, veterinær eller politiet innen rimelig tid.

Det er altså en straffbar tjeneste­forsømmelse når politiet unnlater å utføre sin plikt til å hjelpe. Hvis det er reinpolitiets generelle holdning at dyrevelferds­loven er til for å brytes, bør ledelsen ved reinpolitiet stilles til rettslig ansvar. Hvis dette som hele Norge ble vitne til på tv-skjermen, kun var et engangstilfelle, bør den aktuelle patruljeleder­en få en kraftig reprimande. 

Vi merket oss også at reinpoliti­patruljen bøtela en sneskuterfører som ikke hadde vognkortet med seg. Vedkommende trodde det lå i skuteren, men fant det ikke. Mens reinpolitiet var helt impotent når det gjaldt å etterleve dyrevelferdsloven, utviste man betydelig handle­kraft i forhold til papirformalia på den øde Finnmarksvidda. 

Også dette er dårlig PR for reinpolitiet. En voksen polititjenestemann ville gitt skuterføreren en advarsel og eventuelt pålegg om å forevise vognkortet på lensmannskontoret. Det blir for dumt om rein­politiet skal brukes til vogn­kort­kontroll på fjellet. Sjøl om dette er en formell forseelse, er det ikke forbudt å bruke et fornuftig skjønn, for ikke sjøl å havne på vidda. Ved en dilettantisk opptreden mot fjellets folk, ødelegger reinpolitiet mest for seg sjøl. Det bør man tenke nøye over. 

Det er uansett en adskillig større forgåelse å unnlate å hjelpe et dyr som pines, enn å glemme å ta med vognkortet til sne­skuteren. Vi hadde faktisk ventet mye mer fra reinpolitiet.

| 23.10.2014 |

Bruken av Hálkavárre

Landsmøtet i Norske Samers Riksforbund (NSR) har bedt myndighetene sjekke om virksomheten i skyte- og øvingsfeltet i Hálkavárre i Porsanger er i samsvar med konsesjonsvilkårene som lå til grunn da feltet ble opprettet. Landsmøtet krever også en miljømessig konsekvensanalyse. 

– Om nødvendig må virksomheten i feltet stanse snarest, og områdene tilbakeføres til lokalsamfunnet og til lokalbefolkning­ens tradisjonelle bruk, heter det i landsmøtevedtaket. Feltet ble i sin tid etablert for at Garnisonen i Porsanger og Banak flyplass skulle ha et sted for sine aktiviteter. Disse forlegningene er nå så å si nedlagt, mens aktiviteten i skytefeltet er utvidet med bombing fra jagerfly. Skytefeltet leies også ut til internasjonale flystyrker.

Vi mener at NSR-landsmøtet absolutt er inne på noe her. Både Porsangmoen og Hálkavárre skytefelt ligger midt i hjertet av Sápmi. Skytefeltene ble i sin tid etablert på rettsstridig måte. De tradisjonelle samiske og kvænske eiere, brukere og rettighetshavere i området ble overkjørt og fortrengt. Ingen av urfolket hadde noe å stille opp mot staten og militærmakta.

Spørsmålet om omfanget av bygdefolks rettigheter må dermed avklares av Finnmarkskommisjonen og den nye utmarksdomstolen for Finnmark. Skoganvarre bygde­lag har allerede i Sivert Amundsens tid fremmet krav om full eiendomsrett til et bygdesameie som omfatter deler av skytefeltet. Ventelig vil lignende krav fremmes fra andre bygdelag og siidaer i området. 

Det er etter vår oppfatning helt åpenbart at bruken av skytefelt­et i Hálkavárre har endret seg sterkt siden etableringen. Samtidig er det ingen gode grunner til at dette området og befolkningen her skal belastes med økt nasjonal og internasjonal øvingsaktivitet som medfører både forurensning og støy, men heller lite i kassa lokalt. Den økte bruken harmonerer også svært dårlig med den kraftige nedbygg­ingen av Forsvarets virksomhet i Finnmark og i Porsanger spesielt.

Hvis det er slik at Forsvarets faglige ledelse og den politiske led­elsen i Forsvarsdepartementet vir­kelig mener at det ikke er nødvendig å ha noe militært nærvær i Finn­mark utenom noen nærmest symbolske soldater i Porsanger og grensevaktstyrkene i Sør-Varanger, så må man også kunne ta konsekvensen av det. Det vil blant annet medføre at man legger ned skytefeltet i Hálkavárre og overlater det til lokalbefolkningen i en akseptabel stand, ryddet for blindgjeng­ere, andre eksplosiver og søppel.

At Forsvaret mener å ha god bruk for feltet i Hálkavárre synes vi er så å si uten interesse, sett i lys av den nedbyggingen av Forsvaret som har foregått over hele landet i de siste to tiårene. Hvorfor skulle man trenge øvingsmulighet­er for en militærmakt som ikke synes å ha noe å forsvare, men som heller brukes til oppdrag med heller uklare mål utenlands. Da kan man vel også legge nødvendige øving­er til egnede områder i utlandet?

| 22.10.2014 |

Nei til salg av samisk skog

Landbruksminister Sylvi Listhaug (FrP) har varslet at de offentlig «eide» skogsarealene skal selges. Selv om hun fremholder at det hele skal utredes først, er det liten tvil om at avhending og privatisering er målet for statsråden og regjeringa. Sundvolden-erklæringa, som regjeringssamarbeidet hviler på, sier klart at Høyre og FrP vil «styrke det private skogbruket ved å selge arealer fra Statskog tilsvarende det Statskog har kjøpt de siste årene.»

I seg selv kan det være nyttig å vurdere om private aktører, som for eksempel bønder, kan utvikle og sikre sitt levebrød via verdiskaping fra nye skogsarealer. Det er ikke sikkert at staten, ved Statskog, alltid er beste eier og driver. Her må man ha et åpent sinn, og i så måte er det nyttig med den utredningen Listhaug ønsker. 

Vi er imidlertid redd for at regjeringa ikke ønsker en uhildet fremstiling av forholdene. Det er vel heller trolig at privatisering er målet, nærmest uansett konsekvens. Vi har dessverre en regjer­ing som har vist at den på enkelte felt lar mørkeblå prinsipper gå foran fornuften og de konservative verdier. La oss håpe at regjeringa etter hvert tar saklige tilbakemedlinger til etterretning.

En slik saklig tilbakemelding kommer fra Sametinget, ved president Aili Keskitalo (NSR). Hun har ganske riktig påpekt at Samerettsutvalget 2 sin utredning ligger ubehandlet i en skuff, og at utredningen har ligget der siden 2011. To regjeringer har altså til nå nærmest ignorert den nye sameretten.

Som kjent endte det første Samerettsutvalgets utredning med at staten mistet sin påståtte og omtvista eiendomsrett til arealer i Finnmark. Samerettsutvalget 2 har utredet rettstilstanden i de samiske områdene sør for Finnmark. Konklusjonen hva angår retten til land og vann er langt på vei den samme som i Finnmark, men med langt bedre løsninger enn i finnmarksloven. 

Vi ser det som helt kurant at Statskog innløser og selger bebygde festetomter til nærings-, bolig- og fritidsformål. Slike tomter vil som regel allerede være fradelt ved offentlig delingsforretning og allerede utgjøre særskilte matrikkelenheter. 

En slik innløsningsrett bør også lovfestes for Finnmark. I dag har tomtefesteloven en særregel som fritar FeFo fra plikten til å innløse hyttetomter. På dette punkt er samer og andre finnmarkinger negativt forskjellsbehandlet i forhold til lenger sør i landet. 

Denne diskriminer­ing­en bør oppheves, slik at også finn­mark­ingene har rett til å innløse sine hyttetomter. Hensynet til at samer og andre finnmarkinger kan være sjøleiere må være viktigere enn at FeFo skal ha tomtefeste som en evigvarende pengemaskin. 

For øvrig bør Sametinget også reagere dersom FeFo selger eller bortfester større utmarksarealer. FeFo bør unngå vidtgående disposisjoner i utmarka inntil rettsavklaringsprosessen i regi av Finnmarkskommisjonen er ferdig. Dette fordi FeFo ikke er eier, men kun forvalter av grunnen i påvente av en rettslig avklaring. 

Det er uansett uakseptabelt hvis regjeringa går inn for å selge større ubebygde skogs- og utmarksområder Statskog/staten etter alle solemerker ikke eier, og som samene og lokalbefolkninga forøvrig har klare rettigheter til. Vi kan ikke skjønne annet enn at et slikt ran vil vekke oppsikt internasjonalt, og konflikt innenriks. 

Her må tingene tas i riktig rekkefølge. Rettighetspørsmålene må avklares snarest via stortingspolitisk behandling av Samerettsutvalget 2 sin utredning. Det aller viktigste er helt klart å få i gang en rettskartleggingsprosess sør for Finnmark. Dernest må finnmarksloven nøye evalueres. Både fra politisk og kompetent juridisk hold er det påpekt flere åpenbare svakheter ved dagens finnmarkslov, ikke minst hva gjelder eierstyring og mangel på lokale bygdeallmenninger. 

Vi må få en «finnmarkslov» for resten av landet, men selvsagt uten de betydelige mangler og svakheter i dagens finnmarkslov.

| 21.10.2014 |

Samisk skilsmisse

For ikke lenge siden bestemte Pors­anger kommune seg for å forlate Ávjovárre urfolksregion. Det interkommunale samarbeidet med Karasjok og Kautokeino kommuner ble «oppsagt» med knappest mulig flertall i Porsanger kommunestyre. Saksbehandlingen og prosessen på forhånd var mildt sagt mangelfull, og vedtaket kom totalt overraskende på de tidligere samarbeidspartnerne og innbyggerne i de respektive kommuner.

Nå har de folkevalgte i Kautokeino levert sitt tilsvar, ledet an av den erfarne Høyre-kvinnen Ellen Inga O. Hætta. Mot kun tre stemmer har kommunestyret i Kautokeino tatt til orde for å kaste Porsanger ut av Ávjovárre valgkrets i forbindelse med sametingsvalget. Det er interessant å registrere at skilsmissetrangen synes å være sterkest internt i partiet Høyre. Her vil Kautokeino skvise ut Porsanger, som er den sterkeste Høyre-bastionen i valgkretsen.

Riktig nok argumenterer Hætta med at hun og Kautokeino kommunestyre ønsker å reise debatten om sammenslåing av kommuner, av de fleste kalt «kommunereform­en». Men om forslaget hennes vinner gehør i form av en forskriftsendring, er det likevel same­tingsvalget som blir berørt. Og hittil er det lite som tyder på at det samiske parlamentet vil få endret sine oppgaver som følge av en mer eller mindre frivillig kommunesammenslåing.

For de av oss som ikke tilhører de indre lokalpolitiske sirkler er det vanskelig å se nytteverdien i det som foregår. Men vi har merket oss at sterke sentrale krefter ønsker å slå sammen kommuner, og at de samme kreftene har sett at det er vanskelig å få til frivillige ordninger. Da kan det være nyttig å skape en situasjon der man oppfordrer til splitt og hersk.

Om små samiske kommuner skal ha noen sjanse til å påvirke egen fremtid, må de kunne vise evne til å stå sammen om felles interesser og verdier. Etter vårt syn har de samiske kommunene slike felles interesser, som bør settes foran kortsiktige uenighet.

Om resultatet blir en fremtidig «Ávjovárre kommune» eller ei betyr mindre. Det viktige er at innbyggerne får et godt tilbud og et velfungerende lokaldemokrati. Dagens lokalpolitikere har muligheten til og ansvaret for å legge til rette for dette ved konstruktivt samarbeid lokalt og klare signaler til Stortinget om hva befolkningen ønsker og trenger.

| 18.10.2014 |

Klokt råd til sjøsamene

– Sjøsamiske rettsforhold kan avklares gjennom domstolene. Dette påpekte tidligere høyesteretts­justitiarius Carsten Smith under Same­tingets 25 års jubileum nylig. Smith er tidligere leder i Samerettsutvalget og i Kystfiskeutvalg­et. Han har tidligere gitt uttrykk for det samme ved Indre Finnmark tingretts 10 års jubileum i sommer.

Kystfiskeutvalget fremmet en bred, grundig og enstemmig utredning om retten til fiske i sjøen i Finnmark. Utvalget foreslo blant annet å lovfeste kyst- og fjordfolk­ets historiske og juridiske rett til sjøfiske. Dette lovforslaget ble kraftig beskåret i den nye fiskeri­lovgivningen av 2012. 

Smith har klart tilkjennegitt at han er uenig i den nye lovgivningas rettsgrunnlag, som medfører at kystfolket i Finnmark lider et faktisk rettstap. Videre har Smith påvist at Fiskeridepartementet har en utilstrekkelig og lite holdbar begrunnelse for sin vurdering av kulturvernet i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. 

På denne bakgrunn mener Smith at sjøsamene bør lære av reindrifta, som har oppnådd adskillig anerkjennelse av rettigheter gjennom domstolene. Hans klare råd, både ved tingrettsjubileet og sametingsjubileet, er derfor at sjøsamiske fiskere som enkeltpersoner, eller helst som gruppe, bør reise et søksmål mot den norske stat for å få stadfestet sin historiske og jurdiske rett til sjøfiske. 

Etter vår mening kommer Carsten Smith her med et særdeles godt råd, som sjøsamiske fiskere og deres organisasjon gjør klokt i å ta ad notam. Sjøl om ingen kan forskuttere utfallet av en ­rettssak, er det hevet over enhver tvil at Smiths juridiske vurderinger er bunnsolide. Han vil derfor være et meget sentralt og sakkyndig ekspertvitne i en rettsprosess. Vi har lyst til å se den dommer som kan avvise den massive tyngden i argumentasjonen fra den tidligere høyesterettslederen. 

Sjøsamene bør derfor kjenne sin besøkelsestid og snarest forberede et bredt gruppesøksmål mot staten. Vi tar det som en selvfølge at sjøsamene vil få fri rettshjelp. Her er det snakk om at rettferdighet skal skje fyldest, også for sjøsamene i kongeriket Norge. 

| 17.10.2014 |

Veivalg i NSR

Landsmøtet i Norske Samers Riksforbund (NSR) valgte nylig Beaska Niillas fra Tana som sin nye leder. Partiets og organisasjonens toppledelse består nå forøvrig av organisatorisk nestleder Christina Henriksen fra Sør-Varanger og politisk nestleder Inge Even Danielsen fra Røros kommune.

Det gjenstår å se hva den nykomponerte ledelsen i Sametingets mektigste parti står for. Men slik vi tolker valget har landsmøtet i NSR signalisert en justering av politikken for NSR. Dette kan bli interessant med tanke på kommende valg.

Beaska Niillas er forholdsvis ny i samepolitikken, og inne i sin første periode på Sametinget. Det er kun ett år siden han ble valgt inn, men han har allerede markert seg positivt spesielt i saker som opptar sjøsamene. På siste plenumssamling la vi merke til at Beaska Niillas var aktivt med på å få en viktig fisk­erisak opp til ekstraordinær be­handling, selv om saka tidligere var behandlet av sametingsrådet.

Det hele endte med nærmest unison enighet, og ros for godt samarbeid fra konkurrenten Arbeiderpartiet. At Sametinget kan stå mest mulig samlet i viktige saker kan være avgjørende for å få gjennomslag hos nasjonale myndigheter. Beas­ka Niillas kan være en viktig bidragsyter her.

NSR har erfaringsvis varierende oppslutning i sjøsamiske distrikter. Ved å velge en aktiv fisker som leder gir partiet et sterkt signal om at det vil være med i konkurransen med særlig AP og Árja om sjøsam­iske stemmer ved sametingsvalg­et.

Det oppsto raskt spekulasjoner om valget av Beaska Niillas innebærer at han nå er opptatt i «presi­dentskolen». Ole Henrik Magga, Sven-Roald Nystø og Aili Keskitalo har vært ledere i NSR. Alle har også vært sametingspresidenter.

Men per i dag er det intet som tyder på at Aili Keskitalo på noen måte er på vei ut som NSRs foretrukne president. Tvert om har Aili både her hjemme og ute i den store verden styrket sin posisjon som en kraftfull urfolksleder av rang. Dette beviste hun på en aldeles fremragende måte, ikke minst da Dalai Lama gjestet Norge i mai, samt ved åpninga av verdenskongressen for urfolk i FNs generalforsamling i New York nylig.

Det er derfor ingen grunn til å tro at NSR planlegger noe tronskifte med det første. Valget av yngre sjøsamer i toppledelsen er heller et tegn på at politikken i NSR nå er i progressiv utvikling.

| 16.10.2014 |

Rettssikkerheten under press

Rettshjelpkontoret for Indre Finnmark har siden 1987 gitt tilbud om rettshjelp til befolkninga i Tana, Karasjok og Kautokeino kommuner. Fra 1994 ble også Nesseby kommune med i ordninga.

Befolkninga i de fire samekommunene har fått mulighet til gratis rettshjelp, opprinnelig uavhengig av inntektsgrensene i rettshjelp­lov­en. Senere er det også innført egenandeler. Likevel har et tverrsnitt av be­folkninga i virkeområdet fått bistand fra rettshjelpskontoret.

Det gis både muntlig og skriftlig veiledning og råd, særlig i saker knytta til familie-, avtale- og forbrukerrett. Kontoret har også opptrådt som konfliktløser gjennom medvirkning som nøytral instans.

Det er liten tvil om at rettshjelpkontoret gjennom snart 30 år har hatt stor betydning for å ivareta rettssikkerheten for den lille mann og kvinne i hjertet av Sápmi. Men nå kan det snart være slutt.

I forbindelse med statsbudsjettet fremkommer det at det FrP-styrte Justisdepartementet har besluttet å legge ned retts­hjelpkontoret i Karasjok fra 1. juli 2015. Dermed blir det kroken på døra for et ­servicetilbud som har vært til stor nytte og glede, ikke minst for mange eldre samer.

Nedleggelsen kommer fra et parti som ynder å profilere lov og rett. Men «partiet for folk flest» lider av alvorlig samefobi, og denne tilstanden kan ha forstyrret evnen til å se at man svekker rettssikkerhet­en for nettopp «folk flest» i denne del av kongeriket.

Dog er det forunderlig at Høyre stiller seg ukritisk bak et forslag som vil sette rettssikkerheten under press. Det er ikke gitt noen holdbar begrunnelse for hvorfor Indre Finnmark skal ha et dårligere rettshjelptilbud enn for eksempel Oslo og andre storbyer.

Saka har også prinsipielle sider i forholdet mellom Stortinget og regjeringa. Det foreligger stortingsvedtak som fastslår behovet for et offentlig rettshjelpkontor på permanent basis. Så lenge dette står ved lag, er regjeringa forpliktet til å gjennomføre Stortingets vilje. I et demokrati kan det ikke være slik at et departement eller en regjering kan tillate seg å overprøve nasjonalforsamlinga.

Et annet forslag som også vil ramme utsatte grupper av befolkninga, er det bebuda kuttet på 15 millioner kroner til voldsofferkontoret i Vardø. Et slikt kutt vil medføre leng­ere behandlingstid, hvor ekstra vent­ing nødvendigvis vil måtte oppleves som en ny belastning for de berørte.

All fornuft tilsier at det vil være god samfunnsøkonomi å ha en raskest mulig behandling av sakene til personer som har vært utsatt for vold og seksuelle overgrep. Dette slik at voldsofre kan legge det vonde bak seg og gå videre i livet.

Her tar den blå-blå regjeringa Norge og Sápmi i en helt gal retning.

| 15.10.2014 |

Skolerett for Sametinget

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (Høyre) fikk oppleve ren nedsabling av sitt ønske om å slippe store fiskebåter inn i sjøsamiske fjorder. Ministeren ønsker at båter opp til 28 meter skal få fiske innenfor fjordlinjene, dagens grense er på 15 meter.

Dessverre er det en dispensasjonsmulighet innenfor dagens regelverk, og fjordfiskenemnda har gjort en feil ved å gå inn for å midlertidig slippe båter på inntil 28 meter inn. Sametingets tre medlemmer i nemnda gikk inn for dette. Vi får håpe at Sametingets medlemmer i fjordfiskenemnda unngår slike blemmer for fremtida. Det er i så måte grunn til å minne om muligheten for å skifte ut medlemmer.

Et samlet sameting, minus Frem­skrittspartiet, gikk på talerstolen på Sametinget og argumenterte mot regjeringas forslag. Etter vårt syn var dette en flott manifestasjon av at samenes parlament er i stand til å gripe aktuelle saker i plenum. Sametingsrepresentant­ene sendte en klar melding til sjøsamene om at man jobber for dem. I denne saken jobber Sametinget meget godt.

Fremskrittspartiets holdning kan man ikke rose på samme måte. Partiet leverte et forslag som innebar at Sametinget ikke skal ha en mening om fiskeripolitikken. Det er lenge siden vi har sett et politisk forslag mer blottet for innsikt i hva politikk er.

Den oppegående delen av Same­tingets plenum i denne sak­en, altså alle partier unntatt FrP, sto skulder ved skulder i et viktig spørsmål i fiskeripolitikken. De to store partiene, NSR og AP, samarbeidet godt mot Høyres og FrPs kapitalistvennlige og antisamiske fiskeripolitikk. Det lover godt for fremtida, og gir Sametinget stor legitimitet hos det samiske folk i sjøsamiske spørsmål.

| 14.10.2014 |

Et profesjonelt barnevern

Ságat har over år fulgt det kommunale barnevernet i Sápmi via en rekke artikler der vi har avdekket kritikkverdige forhold. Artiklene har ført til at fylkesmannen har funnet å reagere via sin rolle som tilsynsmyndighet og klageinstans.

En fellesnevner i de sakene vi har avdekket synes å være problematikk rundt kompetanse og holdninger hos de ansatte i barnevernet, samt de som er satt til å lede og styre virksomheten.

De kommunene Ságat har omtalt i våre artikler er i hovedsak mindre samiske kommuner. Det er ikke tvil om at en god del, særlig små og mellomstore, kommuner sliter med å ha stabil bemanning innen barnevernet. Mye av problemene finner sin årsak her, men ikke alle.

Slik det kommunale barnevernet er organisert, finnes det reelt sett svært lite innsyn og kontroll fra overordnede, det være seg både administrasjon (rådmannen) og politikere. Barnevernet er på de fleste måter en «øy» i det kommunale systemet, gjemt bak påstått taushetsplikt og regler som vanskeliggjør nødvendige korrektiver.

Organiseringen av barnevernet er derved årsak til at ikke-kompetent personale tidvis får operere alt for fritt. Dette lider barn under, i likhet med andre som både har krav på og behov for hjelp.

Det bør nøye vurderes om barnevernet bør utgå fra kommunenes ansvarsområde. Det er liten saklig grunn til at barnevernet skal være en kommunal oppgave, når kommunen ikke har noen reell styringsrett i slike saker. Dessuten er det trolig bedre sannsynlighet for at saksbehandlingen kan bli mer objektiv og nøytral om det er en viss avstand mellom hjelpeapparatet og brukerne.

En god løsning kan være at staten overtar ansvaret for barne­vernet, fullt og helt. Det bør uavhengig av organisering også inn­føres funksjonelle mekanismer som kan forebygge og sikre mot overgrep fra myndighetene. Styrking av barneombudets mandat kan her være en god løsning.

Erfaringer har dessverre vist at dette er helt nødvendig. Et mer profesjonalt barnevern er avgjørende for at barnas beste skal bli ivaretatt.

| 11.10.2014 |

En ny samepolitisk istid i vente?

Regjeringas forslag til statsbudsjett for neste år blir mildt sagt lite godt mottatt av det samiske samfunnet og sametingspresident Aili Keskitalo (NSR).

Keskitalo reagerer særlig sterkt på det foreslåtte kuttet i presse­støtten til samiske aviser, som hun karakteriserer som et angrep på den samiske ytringsfrihet, samfunnsdebatt og det samiske samfunns fremtid. Sametingspresidenten utelukker ikke at Frem­skritts­parti­ets programfesta nedbygging av det samiske samfunn nå er i ferd med å tre i kraft.

Regjeringa vil blant annet ta 4 millioner kr fra samiske aviser og 6 millioner kr fra samisk landbruk og reindrift. Dette er dramatisk. Derfor er budsjettkritikken fra den sittende same­tingspresidenten både uvanlig skarp og velbegrunna. Det bør både FrP og Høyre merke seg.

Regjeringa skal senere forhandle med Stortinget om budsjettforslaget, og vi nekter å tro at sentrale og vettuge politikere kan leve med en så velfortjent kritikk fra Sametingets side. Norge er tross alt grunnlagt på territoriet til to folk, nordmenn og samer, og dette faktum må statsbudsjettet gjenspeile.

Begge regjeringspartiene har tidlig markert en prinsipiell motstand mot all form for pressestøtte. I fjor måtte regjeringa trekke sitt forslag om kutt i pressestøtten. Forhåpentligvis er også årets kutt­forslag et taktisk forhandlingsutspill som regjeringa regner med å møte motstand mot i Stortinget, og som kan trekkes tilbake. Samtidig må det vel også være grenser for hvor mange ganger en regjer­ing kan invitere Stortinget til omkamp om en sak som tidligere er avgjort.

Det samiske samfunnet ble beroliget da Høyre i fjor høytide­lig erklærte at norsk samepolitikk sto fast og at det aldri ville bli aktuelt å la FrP styre regjeringas samepolitikk. Beskjeden fra stortingspresident Olemic Thommesen var at vi kunne senke skuldrene. Høyre har tradisjonelt, helt fra Erling Norviks og Jo Benkows dager, stått for en verdikonservativ kultur- og nær­ingspolitikk med god gjenklang i Sápmi. Nå virker det som om Høyre er inne i et hamskifte, hvor partiet er i ferd med å påvirkes av de som ønsker å bygge ned og rasere det samiske samfunnet.

Fra Sápmi hadde vi gode forventninger om at regjeringa Solberg nå skulle komme med flere skikkelige samiske godbiter i stats­budsjettet. Det mangler ikke på gode samiske tiltak som trenger et løft, i en tid hvor Norge har mer økonomisk handlefrihet enn noensinne. Blant annet Saemien Sijte i Snåsa, det samiske nasjonalteateret Beaivváš og den samiske videregående skolen i Kautokeino trenger sårt til nybygg.

Disse gode forventninger har regjeringa gjort skikkelig til skamme. Vi registrerer at det er funnet rom for å gjøre de aller rikeste i Norge enda rik­ere, mens bevilgninger til samiske tiltak enten settes på vent eller direkte strupes.

I år har det norske Stortinget behørig feiret sitt 200 års jubileum og Sametinget markerer i disse dager sitt 25 års jubileum. Demokrati og ytringsfrihet har stått i høysetet gjennom hele året. Det er derfor med forundring og vantro vi regi­strerer regjeringa Sol­bergs jubileumsgave til det samiske folk.

Norge har hittil vært en foregangsnasjon i verden for minoriteter, urfolk, demokrati og ytringsfrihet. Nå ser vi klare tegn på at det norske fyrtårnet, som vi alle er så stolte av, er i ferd med å slukke sine lanterner.

Vi har allerede merket et klima­skifte i Norges offisielle samepolitikk. Det fremlagte statsbudsjett­et bærer klart budskap om at Sápmi nå kan være i ferd med å gå en ny samepolitisk istid i møte. Med mindre stortingsfler­tall­et setter foten ettertrykkelig ned.

| 10.10.2014 |

google plusfacebooklinkedintwitteremail