logo
Ságats eAvis Laatasveien, PB 53, 9711 LAKSELV  -  Tlf: 78 46 59 00  -  Fax: 78 46 59 01  -  E-post: avisa@sagat.no

Karasjok-nytt

Karasjok kommune

Smånytt fra Kárásjohka-Karasjok.
Se forøvrig www.karasjok.kommune.no (åpne i nytt vindu)


Julehygge i bygda

Karasjok næringsforening ønsker å legge til julelys i forbindelse med årets julegateåpning.
– For å kunne gjennomføre dette trenger vi at næringslivet aktivt tar del ved å gå sammen til et spleiselag slik at vi kan gå til innkjøp av julegatelys, skriver prosjektleder bolyst Ann Kristin Laiti i en e-post til Ságat.
Det planlegges å henge julelys fra Rema 1000 til Esso, forutsatt at man får inn penger nok til å gjøre det.

| 30.10.2014 |

100 års jubilant

Karasjok helselag har lang fartstid. Sist helg markerte de 100 år.

| 29.10.2014 |

Prosjekt syltetøyglass

Guolban mánáidgárdi har et prosjekt på gang, og trenger syltetøyglass, kan man lese på Facebook.
Dersom man har noen glass til overs kan de gjerne plasseres på trappa til barnehagen, om det er utenom åpningstid.

| 28.10.2014 |

Promillemistanke

Etter tips fra publikum ble en mann i 50-årene stanset av politiet i Karasjok i tolv-tiden torsdag. Tips­et gikk ut på at mannen kjørte en ATV i beruset tilstand. Han ble brakt til lege for blodprøvetaking, melder Øst­finnmark politidistrikt.

| 25.10.2014 |

Filmkveld

Konfirmanter og eldre ungdom er invitert til kirka for filmkveld i kveld. Der blir det servering av pizza.

| 24.10.2014 |

TV-aksjonen

37 kroner per innbygger til årets tv-aksjon. Landsgjennomsnittet var 47 kroner, der Hasvik toppet igjen i Finnmark med 177 kroner per hode. Svalbardenserne ga imidlertid 366 kroner hver. Karasjok og Vardø i Finnmark har havnet på bunnplasseringer flest ganger, skriver NRK. 

Karasjok har vært blant de dårligste giverkommunene i fem av de elleve siste tv-aksjonene, 2003–2013. Vardø har havnet på bunnlisten fire ganger i samme periode. 

– Jeg vet ikke årsaken, kanskje det er fordi vi ikke har så stort næringsliv i kommunen? Jeg håper hvert fall at alle gir det de har råd til å gi. Det er til en viktig sak, sier Solveig Boine Nikkinen varaordfører i Karasjok kommune til NRK.

| 23.10.2014 |

Skatten

I Karasjok er det totalt 2.416 skatteytere. Gjennomsnittlig inntekt i Karasjok er 212.819 kroner. Menn har en gjennomsnittsinntekt på 224.020 kroner, mens kvinner har en gjennomsnitts­inntekt på 211.462 kroner. Geir Ole Fredeng, Karl Arne Larsson, Trond Pedersen Biti, Georges Joseph Nasr og Seppo Tapani Härkönen topper inntektslisten der 17 personer hadde over én million kroner i inntekt. John Ole Boine troner øverst på formuelisten med nesten 17 millioner kroner, med Jan Einar Høifødt, Arne Hansen, Aslak Johnsen Anti og Kirsti Gulsrud på listetoppen.

| 22.10.2014 |

Ruspolitikk

Kommunal ruspolitiske mål og strategier, og innsatsområder er på agendaen når kommunestyret settes i slutten av måneden. Hovedutvalg for omsorg og sosiale tjenester har behandlet saken og vil prioritere primærforebyggende arbeid, hvor helsefremmende og forebyggende arbeid i forhold til barn og ungdom er i fokus. De ønsker, blant annet, et lavterskeltilbud og oppsøkende virksomhet, for å få reduksjon av det totale rusmiddelforbruket blant barn og unge.

| 21.10.2014 |

Fortvilelse blir møte

Et foreldrenettverk inviterer til åpent møte om kommunens totale sammenbrudd på etterlevelsen av både forvaltningsloven og offentlighetsloven. –  Vi må gjøre noe i forhold til kommunen. De svarer ikke på våre søknader, og det er ikke tilfelle at det bare er Svein Holmestrand, som er tidligere omtalt i media,  som ikke får svar, sier et av nettverksmedlemmene til Ságat. Nå inivterer di media til sitt neste møte som er på videregående skole i Karasjok den 6. november.

| 18.10.2014 |

Karasjok og Pretoria

Ingrid Hanssen er professor ved Lovisenberg diakonale høgskole i Oslo. Hun intervjuet pleiere og pårørende til demente i Karasjok og i Pretoria, skriver Aftenposten. I Sør-Afrika finnes det 11 ulike offisielle språk i tillegg til en mengde ulike dialekter. – Der fikk jeg virkelig sett hvor stort problemet med kommunikasjon og forståelse kan være. Men veldig få pleiere var oppmerksomme på at dette overhodet var et problem. I Karasjok opplevde Hanssen det motsatte: Der var samiske pleiere og pårørende til demente svært oppmerksomme på sammenhengen mellom pleiernes språkkunnskaper og god behandling. – Geriatri er et av de mest kompliserte områdene i helsevesenet. Dessverre har fagområdet lav status. Men her har man stort behov for kompetanse, blant annet om språk og kommunikasjon. Og problemet er selvsagt like stort om pasienten er innvandrer og pleieren er etnisk norsk, som om pasienten er norsk og pleieren innvandrer. Til og med norske dialekter som er fremmed for pasienten, kan skape forståelsesproblemer, påpeker forskeren.

| 17.10.2014 |

google plusfacebooklinkedintwitteremail