Arran: Et lulesamisk kraftsenter

På Drag i Tysfjord blir en reisende møtt med et enkelt skilt som sier at du må svinge til venstre for å komme til Árran. Bygningene bærer bud om at det er samisk kultur som vil møte oss. Trebygning formet som en lávvu, med anneks og barnehage. Det er ikke tvil om at det foregår ting innenfor dørene. Senteret åpnet i 1994, med til dels stor motstand blant lokalbefolkningen. Konsekvensene av fornorskningspolitikken var at mange samer mente det samiske skulle høre privatlivet til. Et eget samisk kultursenter og for så vidt samiskundervisning i grunnskolen, passet ikke inn i det hverdagslivet man hadde vent seg til. Åpningen av senteret skapte stor debatt, men i dag har Árran vel 40 årsverk og en hovedgrunn til at det samiske er en selvsagt del av lokalsamfunnet. Nå planlegges det for eksempel et flerkulturelt helsesenter på Drag hvor det samiske vil få stor plass.
Neste onsdag åpner Samisk kunstnerforbunds 30 års jubileums vandreutstilling, «Being a part». Árran driver et utstrakt arbeid med å bevare det lulesamiske språket. – Vi driver barnehage i tilknytning til sentret, i tillegg har vi fjernundervisning for skolebarn fra hele Norge med i overkant av 20 elever, forteller Anne Kalstad Mikkelsen, som jobber som formidlingsleder.

– Vi har kurs for kommuneansatte, akkurat nå, på dagtid en dag i uka, og for andre interesserte på kvelden. Vi arrangerer Helsetreff for eldre der vi bestreber oss i å bare bruke samisk språk. Vi har gitt ut lærebøker, og hefter. Vi samarbeider med Høgskolen i Bodø, og vi har Sametinget lokalisert hos oss. Sameradioen har to stillinger samlokalisert med oss. I det hele tatt er det mye aktivitet her, forteller Anne.

| 2010-07-07 | Les mer i Ságat |