– Krever full oppreisning
Forventninger til Finnmarkskommisjonen
GAMMEL URETT MÅ GJØRES GOD:
– Vi forventer at Finnmarkskommisjonen gir familien full råderett og eiendomsrett til slektsområdet i Vuolajokdalen, sier Sivert Amundsen fra Skoganvarre.
(Foto: Oddgeir Johansen)
– Det er begått grov urett og vi forventer at Finnmarkskommisjonen nå vil rette opp tidligere overgrep ved at familien får tilbake råde- og eiendomsretten til Vuolajokdalen. Det sier Sivert Amundsen fra Skoganvarre.
GEIR WULFF
– Vuolajokdalen har vært et spisskammers for vår familie gjennom flere århundrer, sier Sivert Amundsen (83) fra Skoganvarre. Sivert er bygdehøvding i den lille samebygda. Hans kone Gunhild er barnebarn av Pikku-Jussa, som i 1894 var så «vrien og vrang» at han gjorde krav på Vuolajok-området, men trass i grundig dokumentasjon ble avspist med å måtte leie en mindre del av sin egen grunn. Familien gjør nå krav på hele området fra Vuolit Darvvajávre til Jernfossen i Vuolajokdalen.
To familier
Fra gammelt av var det to familier som brukte Vuolajokdalen til eget bruk og næringsformål. Det var slekta til Clement Hellander (1828-1892) fra Skoganvarre og Salamon Nilsen (1859-1916) fra Lakselv.
Hellander brukte sin svigerfar Samuel Samuelsen Måsøs gamle område fra Vuolit Darvvajávre til Jernfossen, som ligger nedenfor seterplassen i Vuolit Vuolajokluoppal. Nilsen ervervet og brukte området fra Jernfossen til elveutløpet i Nedrevann/Vuolitjávre.
Slektsområdet delt
– Da Clement Hellander ble gammel og ufør, overtok svigersønnen Johan Johansen (Pikku-Jussa) ansvaret over den øvre delen av Vuolajokdalen. Etter Pikku-Jussa overtok tre av hans barn, sønnene Simon Peter Johansen og Klemet Johansen samt dattera Brita Margrethe Opdahl, forteller Sivert Amundsen til Ságat.
– Simon Peter overtok østsiden av Badjeluoppal, holmen i Badjeluoppal samt seterplassen i Vuolitluoppal der han hadde gammer for familien og bufé. Klemet overtok to parseller på vestsiden Badjeluoppal, hvor han også hadde redskapsgamme, samt seterplass i Vuolitluoppal. Brita Margrethe overtok Stuorrarohto/Isoruto med slåtteplass og gamme, Sarvikasluoppal samt Máijárohto/Maijanruto på vestsida av Badjeluoppal.
En aktiv bruk
– Familien hadde sommersetre i Vuolajokdalen, drev med utmarksslåtter og fisket i Vuolajohka til eget bruk og salg. Det ble saltet både ørret, røye og laks i tømmer, og fisken ble hentet hjem til Skoganvarre om vinteren for videre salg. Det ble også drevet med gevær- og snarefangst om vinteren. Fangst av røyskatt, oter, rødrev og blårev var en viktig næringsutøvelse i vinterhalvåret, forteller Sivert Amundsen.
Krever oppreisning
– Dokumentene fra statsarkivet forteller at det er begått en grov urett mot de rettmessige eierne av Vuolajokdalen. Dette var mennesker som ikke kunne verken lese, skrive eller snakke norsk, og som dermed var prisgitt en rettferdig og korrekt opptreden fra myndighetene. Jeg forventer at storsamfunnet gjennom Finnmarkskommisjonen retter opp tidligere overgrep mot områdets urbefolkning til beste for den gjenlevende etterslekt som fortsatt benytter Vuolajokdalen. Familien krever skjøte på hele Vuolajokdalen mellom Vuolit Darvvajávre og Jernfossen, med fiskerett i vassdraget. Dagens festetomter må dessuten omgjøres til eiendomstomter, sier Sivert Amundsen.
Han frykter for at området i fremtida kan bli overtatt av kapitalsterke krefter utenfra, om dagens forvaltning får fortsette. Mottatte signaler kan tyde på dette. Da er skrekkscenarioet at etterkommerne etter de rettmessige eierne blir totalt tilsidesatt fra vassdraget og ender opp som turister i eget slektsområde.
