logo
Ságats eAvis Laatasveien, PB 53, 9711 LAKSELV  -  Tlf: 78 46 59 00  -  Fax: 78 46 59 01  -  E-post: avisa@sagat.no

Siste nyheter

Slik blir det nye hotellet i Lakselv

3702-cam_05-test_out02.jpg

LANDEMERKE:

Slik kan det nye hotellet bli der det er planlagt nede ved vannkanten i Lakselv.

(Foto: Arkitektfirma Dag Jappe Nielsen AS)

Eiendomsutvikler Gullik Hansen har presentert de første tegningene av et nytt hotell i Lakselv. Han er godt fornøyd med tegningene fra arkitekt Dag Jappe Nielsen. Konferansehotellet fortjener definitivt bli omtalt som et signalbygg med sitt særegne uttrykk.

– Vi har forsøkt å få til et hotell som symboliserer Lakselvs tre kulturer, norsk, samisk og kvænsk. Det mener jeg at arkitekten har klart å fange med sine tegninger. Spesielt er jeg begeistret for det som blir skybaren med store vindusflater i en trekant, en trekant som nettopp er symbolikken for den mangfoldige kulturen i Lakselv, sier Gullik Hansen til Ságat.

I juni var Hansen på befaring med arkitekt Dag Jappe Nielsen, hvor de så på tomta rett ved vannkanten i Lakselv. Bygget kan romme opp til 100 rom, og skape grunnlag for en sysselsetting av 20 personer. Gullik Hansen har stått bak mange hotellprosjekter som eiendomsutvikler i selskapet Centrum Eiendom. Et av de siste hotellene han har bygd, og solgt videre, er Thon-hotellet i Kautokeino. Hansen er klar på at hotellet, som er planlagt bygd med rundt 100 rom, også vil kunne bli en storstue for Lakselvs befolkning.

– Det vil bli forsamlingsrom som også kan brukes av lokalbefolkningen. Hotellet kan også bli Lakselvs egen storstue. Jeg snakker mye med Olav Thon, og han sier at det ikke er lønnsomt å bygge under 100 rom, forteller Hansen. Gullik sier det er få grenser for hvilke aktiviteter man kan legge i og rundt et hotell av denne størrelsen.

– Det vi skal selge her med dette hotellet er ikke bare overnatting. Vi skal selge naturopplevelser. Vi skal selge stormen. Den kan vi sitte og se på i skybaren trygt og godt. Vi skal selge nordlyset vi kan beundre på kalde dager. Og så skal vi selge kulturen. Den rike kulturen Lakselv har å by på, sier eiendomsutvikleren.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 04.12.2013 |

FeFo-styret - en må ut

3707-aaa.jpg

(Bildemontasje: Mathis Nilsen Eira (NSR), Mariann Wollmann Magga (AP), Marit Kirsten Gaup (AP) og Hartvik Hansen (Árja) er kandidater til FeFo-styret)

Av Stein Torger Svala og Lars Birger Persen

Ságat er kjent med at Sametingets valgkomité onsdag har kastet inn håndkleet i forsøket på å komme fram til et samlende forslag til nye FeFo-styremedlemmer.

Dermed er ballen kastet tilbake til de politiske grupperingene, og i øyeblikket (tirsdag klokka 15,20) er det helt uvvist hvem Sametinget lander på.

Sikre kilder på Sametinget i Karasjok forteller oss at APs gruppe har sprukket, og at det ikke lenger er Marit Kirsten Anti Gaup som er APs kandidat alene. Mariann Wollmann Magga har støtte i gruppa. kritikken mot Gaup går hovedsakelig på at hun er reineier fra Karasjok, på samme måte som NSRs kandidat Mathis Nilsen Eira er det. Det er også reist kritikk mot Mariann Wollmann Maggas kandidatur, også på grunn av hennes tilhørighet til reindrifta.

Sametinget skal velge tre av de seks medlemmene til Finnmarkseiendommen (FeFo) sitt styre. En av disse skal representere reindrifta, og alle skal komme fra Finnmark. Kilder i NSR sier til Ságat at de ikke vil fravike sitt forslag på Mathis Nilsen Eira. Dermed kan det ende med at ingen av APs to kandidater blir valgt, på grunn av motstanden mot å ha for sterk reindriftsrepresentasjon i FeFo-styret.

Etter det Ságat erfarer er det ingen strid om Hartvik Hansens kandidatur. Vi får vite at prosessen ventelig vil bli sluttført på partienes gruppemøter i ettermiddag og i kveld. Valget av Sametingets tre styremedlemmer skjer i morgen torsdag. Ingen av våre kilder til denne artikkelen ønsket å stå fram med navn.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 04.12.2013 |

Balto og Pedersen forslått til FeFo

Veteranen Steinar Pedersen og nylig avgått sametingsråd Marianne Balto er nå med i kabalen om Sametingets plasser i FeFo-styret.

Lederen i Tana Arbeiderparti, Per-Ivar Stranden, forteller Ságat at de to navnene er formelt spilt inn til sametingsgruppa.

Arbeiderpartiet vil ventelig få en av Sametingets plasser i styret. Først ble Marit Kirsten Anti Gaup fremmet som APs kandidat. Men i dag onsdag ble det klart at hun ikke har full støtte i gruppa, og er utfordret av Mariann Wollmann Magga. Nå spilles altså navnene Steinar Pedersen og Mariann Balto inn som kandidater. Begge disse to tilhører samme valgkrets som Mariann Wollmann Magga.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 04.12.2013 |

Tanaløpet: Dervo gjentok seieren

3697-Dervo,-Jan-Oeystein,-30.nov-13.jpg

RINGREV I TET:

Jan Øystein Dervo fra Bergeby i Nesseby tok sin andre seier på rad i Tanaløpet. Til vinteren stiller han på 100-mila i Finmarksløpet. – Treningen går fint, sier han.

(Foto: Tom Hardy)

Det ble i år som i fjor veteranen Jan Øystein Dervo som vant Tana­løpet da hundekjørerne møttes til sesong­start i Tana i helga. Start og mål var ved meieriet i Tana bru og i år var løypa forlenget med 10 kilometer til 60 kilometer total løypelengde. Tanaløpet var et fast innslag i Tana i fem-seks år, men da ildsjelene gikk trette ble det ikke arrangert på to år. Hundekjøreren Dag Broch tok opp tråden og revitaliserte løpet sammen med noen andre i fjor. I dagens form arrangeres det som treningsløp der kjørerne kommer til start, melder seg på der, og alle starter når de vil, i løpet av en halvtime.

Sjekkpunkt, og start for juniorklassen, var lagt til Dag Brochs hundegård, Tana Husky i Hede­guohppi. Der tok man også mellomtider. Raskest dit var Aila Sarre (22). Hun kjørte ikke i fjor på grunn av studier i Tromsø. Forhåndsfavoritt Jan Øystein Dervo (51) kom også fort, men lå på dette tidspunktet to minutter etter Sarre, og var etter henne i løypa. Ved målgangen ventet man derfor spent på hvem som ville komme først. I skogen dukker ring­reven fra Bergeby Jan Øystein Dervo opp og tar bestetiden. Etter en stund kommer Aila Sarre inn til en andreplass, minuttet foran Marianne Dahlen.

– Jeg fikk et av våre egne spann bak meg i løypa. Der var det tisper med løpetid. Jeg valgte selv å kjøre uten tisper med løpetid. Da stoppet det hele opp og det gikk utrolig sakte i de bratte bakkene opp fra Hedeguohppi. Først på slutten løsnet det, svarer Aila Sarre. For Jan Øystein Dervos del ble det kopi av fjorårets triumf. I mål var han nesten kvarteret foran nærmeste konkurrent, Aila Sarre. – Veldig morsomt løp og fin trening. Vi får se resten av sesongen, dette gir egentlig ikke mange svar. Det er for kort til det, men en god start, sier han.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 03.12.2013 |

Overhaler Midnattsrocken

3698-Rasmussen,-Kjell-magne.jpg

PUSSER OPP MIDNATTSROCKEN:

Etter 30 år som festival mener daglig leder Kjell Magne Rasmussen at Midnattsrocken trenger en motoroverhaling. – Vi har tatt ut motoren og skal pusse alle delene. Delene skal settes sammen igjen, men noen av delene må byttes ut etter 30 år, forklarer Rasmussen til Ságat. (Foto: Bjørn Arne Johansen)

Kjell Magne Rasmussen mener Midnattsrocken etter 30 år trenger en full motoroverhaling. I juli neste år er det 30 år siden Øyvind Finne og Lakselv bokseklubb startet eventyret ute på Brennelvnesset. Eventyret har til tider artet seg til et mareritt for mange av arrangørene. – Som Nord-Norges eldste ute­festival skal vi se på det gamle for å finne ut hva vi skal beholde, slik at Midnattsrocken kan eksistere i 30 nye år, forklarer Ras­mussen videre. – Derfor er vi åpne for innspill fra vårt publikum. Vi fikk mange gode forslag under skutermessa. Midnattsrocken sitter dypt inne i hjerterota hos mange, både i Pors­anger og i Finnmark, sier Rsamussen.

Fjorårets bookingbudsjett var på over tre millioner kroner. Mid­natts­rocken har ingen planer om en økning av budsjettet for å hente internasjonale storkanoner til neste år. – Vi tenker langsiktig. Vi har bygd mye infrastruktur nede på nesset. Å gå «all-in» nå blir helt feil. Vi må ha beina godt planta i jorda, sier Rasmussen. Blant tingene som sees på er å lage et klubbkonsept med DJ-er på nesset. – Man ser jo hva publikum er interessert i. Om vi lager et Club Midnattsrocken må vi nesten se på. Hard Joik Kafé ble jo lagt ned i fjor. Kanskje vi velger å ta det opp igjen og tilby DJ-er der? spør Kjell Magne Rasmussen.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 03.12.2013 |

Halal-slaktet rein til Dubai

3699-Flak,-Jan-Tore-og-Dyrstad,-Harry-2013.jpg

VIL EKSPORTERE TIL MIDTØSTEN:

Jan Tore Flak (til venstre) og Harry Dyrstad hos Vilteksperten, satser nå på halalslaktet rein for et nytt marked, Dubai. (Foto: Trine Binde Bratberg)

Halalslaktet rein fra Femundstraktene kan havne på bordet til hotellgjester i Dubai neste år. Det er i hvert fall det daglig leder hos Vilteksperten, Jan Tore Flak, håper på. – Ideen startet med at vi ønsk­et å eksportere kjøtt til Dubai. Da ble vi kjent med at da må reinen være halalslaktet for å bli godkjent der. Hvorfor ikke prøve det ut, tenkte vi, sier Jan Tore Flak til Ságat. Dermed startet prosessen med å få et godkjent «halalstempel» på slaktet, en prosess som har vart i over ett år.

– Nå har vi alle tillatelser i orden og vår første rein er slaktet etter halalprinsippet. Vi kjøper rein fra ulike produsenter. Nå sist var vi i Femundstraktene der det ble slaktet ned rein ved et mobilt slakteri. Dit reiste det en muslim som var med på slaktingen og så til at alt foregikk på rett måte etter muslimsk skikk, sier Flak. Mehtab Afsar i Islamsk Råd Norge sier han selv aldri har smakt reinkjøtt. – Dette blir et helt nytt halalprodukt som muslimer ikke har hatt tilgang på før. Jeg er blitt for­talt at dette er et veldig godt kjøtt, men jeg har aldri smakt det selv, sier generalsekretær Mehtab Afsar i Islamsk Råd Norge til VG.

Han sier videre at slaktingen skjer på samme måte som ved annen godkjent slakting i Norge. – Forskjellen er bare at det skal være en muslimsk slakter, og han skal velsigne dyret ved å lese en setning på arabisk når han avliver dyret, forklarer Afsar til hovedstadsavisen. Vilteksperten sørger for nedskjær­ing og foredling videre. Nå, når første dyret er slaktet etter halal-metoden, skal Vilt­­­­ek­sperten dra til Dubai for å sjarmere potensielle kjøpere av det gode kjøttet.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 03.12.2013 |

Julefurua over ende

3703-a.jpg

(Foto: Lars Birger Persen)

Da har uværet vært i sving i Lakselv en stund. Stort sett er det framkommelig langs veiene, men langs enkelte sideveier og utsatte steder begynner sneskavlene og ta over.

Juletreeet på torget var tjoret i lysstolpen rett ved. Det hjalp fint lite da vindrossene kom, og både stolpen og furua gikk over ende.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 03.12.2013 |

Vil ha Google på samisk

3694-Larsen,-Vibeke-13.jpg

IKKE EIERSKAP:

Nordlendinger generelt føler ikke stort eierskap til det samiske språket. Det synes APs Vibeke Larsen er trist. (Arkivfoto)

Samisk språk er i en utsatt stilling og en undersøkelse som NRK Sápmi gjorde tidligere i høst viser at nordlendinger ikke føler stort eierskap til det samiske språket. – Jeg registrerer med sorg at flertallet dessverre ikke ønsker at barna skal lære seg noen strofer samisk i skolen, sier parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets sametingsgruppe, Vibeke Larsen. Hun tror årsakene til denne holdningen kan være mange, men en årsak vil trolig være at samisk språk oppleves som noe fjernt og noe som praktiseres i en lukket gruppe, av og blant samer.

- Google på samisk kan være en måte å synliggjøre og alminneliggjøre samisk språk på verdensweben. I dagens samfunn kan internett brukes som både et språklig hjelpemiddel og læringsarena, men også som et verktøy for å synliggjøre språket. Vekke nysgjerrigheten og skape større forståelse for viktigheten av språket, sier Vibeke Larsen. Hun peker på at Google i dag oversetter til og fra rundt 60 språk og binder folk sammen på tross av språkbarrierer.

- Denne teknologien bør også kunne benyttes for det samiske språket. Google på samisk vil gi det samiske språket status på verdensweben og synliggjøre og alminneliggjøre samisk språk for den oppvoksende generasjonen. I språkåret 2013 bør intet være uprøvd, og jeg oppfordrer Sametingsrådet til å vurdere mulighetene for å inngå samtaler med Google nettopp med hensikt å få Google på samisk, sier Vibeke Larsen.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 30.11.2013 |

Røros vil med i språkforvaltningsområdet

3695-Bransfjell,-Ida-Maria.jpg

– EN GOD DAG FOR SØRSAMENE:

Ida Maria Bransfjell gleder seg over initiativet fra Røros kommune om å starte prosessen for å bli innlemmet i det samiske språkforvaltningsområdet. (Pressefoto)

Røros kommune har, etter studieturer og besøk av sametingspolitiker Ellinor Marita Jåma, nå bestemt seg for å starte arbeidet med å bli med i forvaltningsområdet for samisk språk. – Vi har snakket litt med Snåsa kommune og sondert terrenget litt i forhold til å bli en del av det samiske språkforvaltningsområdet. Det er nok naturlig at vi ser på dette, all den tid vi er den største sørsamiske kommunen, sa ordfører i Røros, Hans Vintervold, til Ságat i januar.

Studieturen til Vintervold bar nok frukter. Det gjorde også et besøk av sametingspolitiker Ellinor Marita Jåma. Kommunen har hatt møter med Sametinget angående innlemmelse av kommunen, noe som har ført til positive signaler fra kommunen. - Etter møtet har vi i kommune­n vært meget positive til innlemmelsen, sier rådmann Jon Ola Kroken til Ad­res­se­avisa. Kommunen jobber nå med innlemmelsesprosessen og de er positive til muligheten for å bli en samisk forvaltningskommune.

- Jeg er veldig glad for at kommunen vil ta dette skrittet og at de er klare til å se på saken, sier sametingspresident Aili Keskitalo til NRK Sápmi. For Ida Maria Bransfjell er dette også positive toner. Hun har som profilert same i Røros løftet saken mange ganger. Nå ser det altså ut til at alle initiativ skal bære frukter. - For oss vil det å kunne bli den sørligste forvaltningskommunen vise hvor langstrakt Sápmi er, og hvor sterkt sørsamisk står her i vår kommune. Det å erkjenne at Røros kommune også er en samisk kommune har ikke nødvendigvis vært så lett tidligere, men ting har snudd. Det er en gledelig nyhet, sier Bransfjell til Ságat.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 30.11.2013 |

Eldreomsorg: Porsanger er landets beste

3696-Ansatte-sykeavdelingen-jubler.jpg

BEST I KLASSEN:

«Porsanger ligger hele 40 prosent over landsgjennomsnittet, særlig takket være et enormt tilbud innen eldreomsorgen», skriver Kommunal Rapport fredag. Foran fra venstre: Randi Mathisen, Torsten Abert, Kjerstin Andersen, Silje Nicolaisen, Therese Thomassen, Stine Lyder Strifeldt og Borghild Pedersen jubler over konklusjonen.

(Foto: Bjørn Arne Johansen)

Kommunal Rapport har lagt fram den såkalte «produksjonsindeksen». Denne undersøkelsen viser hvor omfattende tjenestetilbud kommunene leverer, og alle landets 425 kommuner er med. Porsanger kommune troner helt øverst, noe som begeistrer ordføreren enormt: – Dette var jo rett og slett vannvittig flotte nyheter. Jeg visste fra før at vi produserer veldig bra, og at det kommunale maskineriet går på høytrykk. Vi er langt nord, og helt på topp! sier en fornøyd ordfører Knut Roger Hansen (H) til Ságat. Kommunal Rapports undersøkelse viser at finnmarkskommunen leverer mest tjenester av alle, og Lebesby og Gamvik er også på pallen i kåringen.

Helse- og omsorgssjef Therese Thomassen gir ifølge Kommunal Rapport 40 prosent mer omsorg for pengene: «Porsanger ligger hele 40 prosent over landsgjennomsnittet, særlig takket være et enormt tilbud innen eldreomsorgen», skriver Kommunal Rapport fredag. – Vi er fokusert på både økonomien og tjenesten vi skal gi. At vi er best i klassen er takket være personalet, konkluderer Thomassen overfor Ságat. Som landets tredje største kommune gir geografien utford­ringer i forhold til eldreomsorg. Ofte må pleierne kjøre bil i én time før de kan stelle en bruker i 15 minutter.

Porsanger er midt i den såkalt­e «eldrebølgen». Dette gir også strukturelle utfordringer. I Pors­ang­er i dag er det litt over 50 eldre med demensdiagnose. Dette antallet vil fordoble seg de neste 15 årene. – Vi vet også vi blir flere eldre, men vi kan ikke gi flere sykehjemsplasser enn det vi har i dag. Vi må gjøre tiltak hvis vi skal fortsette å levere de gode tjenestene, konkluderer Thomassen. Det skal opprettes både frisklivssentral og daghjem. Og man vurderer også å gi eldreomsorg etter Fredericia-modellen, som har sitt navn etter Fredericia kommune i Danmark. Det betyr at man satser rehabilitering, trening og hjelp til selvhjelp for at de eldre skal kunne bo hjemme lengst mulig.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 30.11.2013 |

/assets/images/reklame/Davvi_20_06_2014.gif
/assets/images/70_000_bingo.gif
/assets/images/eAvis.gif

google plusfacebooklinkedintwitteremail