logo
Ságats eAvis Laatasveien, PB 53, 9711 LAKSELV  -  Tlf: 78 46 59 00  -  Fax: 78 46 59 01  -  E-post: avisa@sagat.no

Siste nyheter

Samiske «Morgendagens helter»

Sameungdom

etter målgang:

Blant fremtidens syklister finner vi to samegutter fra Tana og Karasjok. Fra venstre: Jovnna Ande Balto Henriksen fra Tana og Anders Boine Verstad fra Karasjok samt Bernt Andreas Henriksen fra Billefjord.

(Foto: Privat)

Under Arctic Race of Norway sin siste dag i Tromsø på søndag deltok også gutter og jenter i junioralder. Rittet ble kalt «Morgendagens helter». I klasse gutter junior stilte ti lag. Seks regionslag fra Norge, og fire utenlandske landslag. Totalt var det ca. 60 deltakere i gutteklassen. Guttene syklet ti runder på 8,4 km på Tromsøya. Det ble et skikkelig «rotterace» der farten var oppe i 80 kilometer i timen i nedoverbakkene i sentrum av Tromsø. Guttene syklet før jentene og proffene søndag formiddag. Region Nord hadde seks gutter, og fire jenter på sitt lag.

På guttelaget fra Nord var det to samegutter, Anders Boine Verstad (18) fra Karasjok og Jovnna Ande Balto Henriksen fra Tana, begge representerte Finnmark. På jentelaget deltok Martine Joks (17) fra Tana og Birgitte Dørmænen (17) fra Vadsø. Ungdommene hadde en flott og tøff opplevelse med sykkelprofflivet, og gjorde en flott innsats. Alle juniorteamene bodde på Scandic Hotell, og fikk der treffe Thor Hushovd og Dag Otto Lauritzen på lørdag kveld. Jovnna Ande Balto Henriksen fra Tana (18) syklet på Team Nord med fem syklister der Øyvind Hoe Skog, Tromsø ble nummer åtte og best av de fem.
 
– Det gikk bra, men jeg kunne nok gjort det bedre. Jeg var litt uoppmerksom på nest siste runden, var litt langt bak i feltet da det sprakk i siste bakken, sier Jovnna Ande Balto Henriksen. Han tar med at det var gøy å møte Lauritzen og Hushovd. – Jeg møtte dem i fjor også. De er en stor inspirasjon for oss. Og så er det artig å se at det gror så godt i Norge blant oss unge syklister, sier Jovnna Ande Balto Henriksen, til daglig elev på sykkellinja på Norges Toppidrettsgymnas i Kongsvinger.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 21.08.2014 |

Lakselv: Nedslitt skole blir «ny» for 29 mill.

Lakselv: Nedslitt skole blir «ny» for 29 mill.

– Nødvendig investering:

Ordfører Knut Roger Hanssen (H) og sektorstyreleder for oppvekst og kultur, Jonas Sørum Nymo (H), sier investeringen for å rehabilitere skolebygget er høyst nødvendig å ta nå.

(Foto: Marius Thorsen)

Barneskolen i Lakselv, hvor den eldste delen ble bygget i 1970, skal nå renoveres helt utvendig, etter at bygget gjennom flere tiår har forfalt. Kostnaden blir på 29 millioner. Ordfører Knut Roger Hanssen (H) var ikke gamle karen på den tida, men husker likevel godt hvor stas det var å få flytte inn i det moderne skolebygget det året han skulle begynne i tredjeklasse. Bygget var topp moderne på 70-tallet og nærmest litt forut for sin tid, i all­e fall på det rent tekniske planet. – De siste tiårene har det imidlertid ikke vært gjort rare investeringene her, så i dag fremstår bygget som veldig slitt, fastslår ordføreren overfor Ságat. 14 millioner kroner vil være brukt i løpet av året. De resterende 15 millionene skal brukes i løpet av neste budsjettår.

– Vi er i gang med renovering­en, og så langt har det gått med en del tid til fjerning av ytre kledning og asbestsanering. Arbeidet fortsetter videre. Vi skal etterisolere, bytte vinduene, bygge et lite tilbygg mot Porsangerhallen og vi skal bytte ut ventilasjonsanlegget i aulaen, sier Hanssen til Ságat. Han sier hovedårsaken til at totalrenoveringen nå gjøres er at de ikke lenger kan leve med at elevene sitter i klasserommene ikledd votter, mens enkelte av vinduene må surres fast med tau for å hindre vinteren i å komme helt inn. I tillegg peker ordføreren på at det er dyrt å drive en skole der man i stor grad bare «fyrer til kråka».

– Barna våre og lærerne trenger absolutt en bedre skole enn i dag. Vi kan rett og slett ikke vente på at taket skal falle ned i hodet på dem, det vi nå gjør er helt nødvendig å gjøre nå, sier han. Erfaringene fra rehabiliteringen av ungdomsskolen tilsier at energibehovet til oppvarming vil reduseres drastisk etter renoveringen er ferdig. På barneskolen forventer de minst like god effekt. Etter det Ságat får opplyst vil arbeidet i liten grad berøre elevene på skolen. Rektor Rune Røksland peker på at jobben i all hovedsak skal gjøres utvendig. Der vil sperrer sørge for å holde ungene ute fra selve anleggsområdet. – Sikkerheten er og vil fortsatt være ivaretatt gjennom hele byggeperioden, og vi vil sørge for at elevene jevnlig informeres om hva som skjer, sier Røksland.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 20.08.2014 |

Verdens fineste svenske lapphund

Verdens fineste svenske lapphund

til topps i helsinki:

Čahppe fotografert i aksjon på verdensutsillingen i Helsinki forrige helg, der hun gikk helt til topps som årets vakrete svenske lapphund. 

(Foto: Privat)

Verdens fineste svenske lapphund bor i Lakselv, med sin nesten like vakre datter. Dette er klart etter verdensutstillingen i Helsinki forrige helg. – I utgangsunktet skulle vi reise til verdensutstillingen for å ha det gøy og oppleve å være med på noe så stort. Og så ble hun verdensvinner, wow!, stråler Ann-Brith Gaup fra Lakselv mens hun viser fram verdens fineste svenske lapphund, fem år gamle Loapala Čahppe, som forrige helg fikk den høyt hengende utmerkelsen verdensvinner 2014 på verdensutstillingen (FCI World Dog Show) 2014 i Helsinki. Totalt var 22.000 hunder i alle raser verden over meldt på til utstillingen i Helsinki.

Čahppe er Ann-Briths første utstillingshund, slik at de to har lik­e lang fartstid i utstillingsring­en. Merittlisten i løpet av disse fir­e årene er derimot imponerende. Listen, som forrige helg ble toppet med verdensvinner-tittelen, inneholder fra tidligere blant annet to ganger norsk vinner og to ganger nordisk vinner, begg­e i 2011 og 2013. I tillegg kan den firbeinte skjønnheten smykke seg med titlene international - nordisk-, svensk-, norsk-, finsk- og russisk utstillingschampion. Det hører med til historien at Čahppe i 2012 ikke deltok i utstillinger, fordi hun hadde valpekull.

En av de fem små ble igjen i familien, og valgte seg tydelig hus­ets datter Sara (12) som sitt menneske. Tispevalpen fikk navnet Luoppala Bolfi. Leken og treningen ga raskt resultater, slik at Sara allerede som 10-åring debuterte som handler (hundefører) da valpen var gammel nok for valpeshow. Etter det har det blitt flere utstillinger, og i fjor deltok Sara for første gang på juniorhandling for å lære mer. Forrige helg var den unge ekvipasjen i ringen på verdensutstillingen 2014, akkurat som sine respektive mødre. Med et smil medgir Ann-Brith at hobbyen krever sine ressurser. – Som andre hobbyer koster denne også penger, selv om det eneste vi kan oppnå er utmerkelser - i beste fall, sier hun.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 20.08.2014 |

Trollholmsund: – Turistene gjør sitt fornødne overalt

Trollholmsund: – Turistene gjør sitt fornødne overalt

drittlei:

Svenn Roger Gustavson og Solveig Lovise Johannessen fra Indre Billefjord fikk en skitatrengt turist, som mangel av toalett satte seg på huk og gjorde sitt fornødne rett på bakken, rett i fleisen da de søndag jobbet med huset sitt i Trollholmsund. Nå er de drittlei og vil at noen tar tak i problemet. 

(Foto: Kristin Marie Ericsson)

Solveig Lovise Johannessen reagerer sterkt på mang­lende toalettfasiliteter i Troll­holmsund og mener situa­sjonen nå er uholdbar. Det var søndag at Johannessen fra Indre Billefjord observerte turisten som gjord­e sitt fornødne på vei for å se trollene i Troll­holmsund. «Nå har vi sett med egne øyne at turist­ene driter rundt alle steinan i Troll­holm­sund. I dag var det en tysker som mått­e gjøre sitt fornødende bakom Ráikku Elle sin salgsbod ved Hánssa-Elle-čohkka i Troll­holm­sund. I morgen må vi finne tak i to store flate steiner og legge dem over mann­skiten. Dette et altså ikke holdbart lenger. Det må gjøres noe med toalettforholdene her snarest mulig. Det går folk til trollan i ett sett og uten toalett er dette uakseptabelt, skriver Johannessen.

Til Ságat sier hun at turistene ikke kan lastes. Må man, så må man, fastslår hun. – Folk må jo gjøre fra seg fra tid til annen. Det er jo ikke deres feil at det ikke er toaletter i området, konkluderer Johan­nes­sen. Hun påpeker også at dette ikke er første gangen «skitatrengte» turister gjør fra seg langs stien til Porsangers store turistattraksjon.  – Det har vært slik i mange år, men i år har det vært spesielt mye. Det har blitt et veldig stort problem. Det går jo folk til Trollholmsund i ett sett, forklarer hun til Ságat. Johannessen tror et spleiselag mellom Porsanger kommune, Finnmarks­eien­dom­men (FeFo) og grunneierne gjennom styringsgruppa for kulturlandskapet hadde løst problemet uten at det hadde kostet for mye penger for hver enkelt. 

Ordfører Knut Roger Hanssen er enig i at de manglende toalettforholdene ved Trollholmsund er under enhver kritikk. – Man bør selvfølgelig få dette på plass. Men jeg synes det er naturlig at styringsgruppa for kulturlandskapet er initiativtaker for et slikt prosjekt, sier Hanssen. Karsten Persen er medlem av styringsgruppa for kultur­land­skapet på Goarahat og Sand­vik­halv­øya. Han kan overfor Ságat fortelle at han vil ta problemet opp i styringsgruppa og er enig med ordføreren om at initiativet burde komme fra dem. – Uten at jeg kan forskuttere noe, ønsker jeg å diskutere dette med styringsgruppa. Det ligger nært opptil det vi skal drive med, for eksempel forskjønning og lage rasteplasser, sier Persen.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 19.08.2014 |

Leif Dunfjeld er død

Leif Dunfjeld er død

Gått bort:

Leif Dunfjeld er død.

(Arkivfoto)

Forrige søndag ble Leif Dunfjeld (71) ble utsatt for en alvorlig hjemmeulykke. På grunn av store skader besluttet familien, i samråd med leger, mandag at han skulle kobles av respirator. Fredag ettermiddag gikk den samiske kjempen innen internasjonalt folkerettsarbeid bort. Alle Sametingets avdelinger holdt minnestund på mandag. – Den store nestoren har gått bort, sier sametingspresident Aili Keskitalo som sender en varm tanke til hans sørgende famile.  Hun minner om at Leif Dunfjeld har arbeidet med samiske og urfolks rettighetsspørsmål siden 1960-tallet.

– Han hadde et utrolig stort nettverk av urfolkspolitikere og samiske kolleger, sier hun.

Keskitalo har kjent Dunfjeld gjennom nesten hele livet. For henne er det ikke bare en stor fagmann som er gått bort, men også et hjertevarmt menneske. – Han var en veldig hyggelig og inkluderende mann, med stor humoristisk sans, og evnen til å formulere seg utrolig presist, minnes hun.  For Sametinget fulgte han tett på prosessene med forberedelsene til verdenskonferansen i New York denne høsten.  – Det var noe han så fram til, og skulle delta på. Det er vemodig at han ikke fikk oppleve den avslutningen på sin karriere, sier presidenten.

I FN i New York, hvor urfolksledere er samlet til forberedende møter, ble ­bortgangen mottatt med stor sorg og ett minutts ­stillhet til minne om Leif Dun­fjeld. Etterpå holdt alle regionleder­e blant urfolkene en kort tale med minner de har knyttet til møtet med Dunfjeld og hans betydning for det internasjonale rettighetsarbeidet gjennom svært mange år. For Leif Dunfjeld skulle FNs verdenskongress for urfolk denne høsten være avslutningen og et av høydepunktene på et helt liv i arbeidet for utviklingen av urfolks rettigheter, både nasjonalt og internasjonalt. Etter kongressen skulle Dun­fjeld pensjonere seg fra jobben som Sametingets spesialrådgiver.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 19.08.2014 |

Porsanger: 14-åringer sprøyter alkohol rett i blodet

Porsanger: 14-åringer sprøyter alkohol rett i blodet

Setter sprøyter:

En gruppe ungdommer i Porsanger setter sprøyter inneholdende alkohol. Medisinsk fagsjef Harald Sunde i Finnmarkssykehuset advarer på det sterkeste mot rusleken, og kaller den livsfarlig.

(Illustrasjonsfoto: Artofphoto)

 
Flere ungdommer bosatt i Porsanger leker med livet ved å sprøyte alkohol inn i blod­åre­ne sine. Det at ungdommer helt ned til 14 år sprøyter alkohol rett inn i blodårene er en ny trend blant en del ungdommer i Porsanger. Det sier en kilde med inngående kjennskap til det lokale ungdomsmiljøet. De farlige eksperimentene har pågått over en viss tid og skal nå nærmest ha blitt en vane for flere. – Det skjer stort sett på private hjemmefester, og det er stort sett den samme gjengen som holder på med dette. De gangene det er andre til stede forsøker de også å få de til å prøve en sprøyte, opplyser kilden som av ulike grunner ikke ønsker å stå fram med navn.

Det mest vanlige skal være injeksjon av sprit, men det er heller ikke uvanlig at det injiseres enten øl eller annen alkoholholdig drikke av de aktuelle ungdommene. – Det varierer litt hva de velger å sette i blodårene, men det mest vanlige er å sette enten hjemmebrent eller polsprit, forteller kilden.  Vedkommende sier de som driver med dette er ungdom fra 13-14 år og opp til midten av 20-årene. Sprøytene settes stort sett på fest, men blir også satt utenfor fest i enkelte tilfeller der ungdom fra det aktuelle miljøet plutselig er samlet.

Medisinsk fagsjef Harald Sunde i Finnmarkssykehuset frykter at lek­en med alkoholsprøytene kan gi dødelige utfall blant ungdommen som eksperimenterer med sprøytene. Han sier det er en rekke farer knyttet til eksperiment­ene det nå fortelles om gjennom Ságat. – Det er kjempefarlig! Når man sprøyter et rusmiddel direkte inn i årene har man verken kontroll på hva det inneholder, mengde eller effekt, sier Sunde. Han sier en viss mengde alkohol rett i blodet kan få dødelig utfall. – Hvis man først har vent seg til å injisere, vil jeg anta at ter­skel­en er lavere for å begynne å eksperimentere med ­andre rusmidler som eksempelvis ­heroin, eller andre stoffer, forteller Sun­de.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 16.08.2014 |

Bygdemobilisering i Austertana

Bygdemobilisering i Austertana

Fullsatt samfunnshus:

Ikke en stol var ledig under møtet i Austertana. Det varmer Kåre Breivik. 

(Foto: Guro S. Bjerk)

 
Med utgangspunkt i saken hvor Mona Lill Jessen klagde inn flytt­ingen av hennes demente svigermor fra Austertana eldresenter til det nye omsorgssenteret i Tana­bru, har tankene om muligheter for det nedlagte eldresenteret blomstret. Kåre Breivik har satt sammen et interimsstyre, som skal utrede mulighetene for bygdeutvikling. – Kan vi få til et privat bofellesskap, ved Austertana eldresenter? Vi ønsker å utrede bygdas muligheter. Hvordan kan vi arbeide i fellesskap, for å få bygdeutvikling? Interimstyret inviterte torsdag kveld til bygdemobilisering for å se på mulighet­ene i Austertana. Ikke en stol var ledig.

Fra Seniorsaken var generalsek­re­tær Knut Chr. Høvik fra Oslo invitert. Han kunne fortelle at Tana-saken og «Hitrasaken» fra 2009 muligens bare er toppen av isfjellet. For 13 år siden startet Trude West­er et privat ­omsorgssenter i Trom­sø. – Men vi er fortsatt ikke helt akseptert, forteller hun. – Vi skal være et supplement til offentlige tjenester, ikke en kopi av dem. Vi skal ta oss tid, til å sette oss ned og bry oss om kunden, det koster oss så lite. Man må være uredd, og prøve. Om man ikke har forsøkt, vet man heller ikke om man kommer noen vei, oppfordrer hun Breivik og interrimstyret. I dag omsetter Wester for 30 millioner og har rundt 80 ansatte.

I salen sitter et femtitalls frammøtte, de nikker og noterer. Og rister på hodene. De snakker seg i mellom i pausen, noen har trua, andre har mista den. Pessimister og optimister sitter side om side.  Til sist åpnes det for spørsmål fra salen. – Er det vi trenger i Austertana virkelig et «bofellesskap», spør Fred Johnsen. – Vi må huske på at vi har helt fantastiske omsorgsboliger, feilen er bare det at vi tømte institiusjonene. Det vi trenger, er sykehjemsplasser og tjenester på lik linje med det Trude Wester tilbyr, altså et supplement til offentlige tjenester.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 16.08.2014 |

Vassdalen: Samisk språk- og kulturhelg

Vassdalen: Samisk språk- og kulturhelg

Slektsforskning:

Innendørs ble det undervist i slektsforskning der Marit Anne Allas fra Kiruna var leder. Her har hun tegnet en anetavle som viser forfedrene i fem ledd bakover.

 

Samisk språk- og kulturhelg ble arrangert i Vassdalen i Narvik kommune sist helg. Bygda og folk langveis fra var samlet på Vassdal grendehus for å skape liv om samisk kultur og folkeliv. Leder Åse Solli i arrangørgrupp­a Niss-olbmo joavku åpnet dagens kulturaktiviteter med velvalgt­e ord om kulturarbeidet. Hun påminte at denne gangen kunne Nis­solbmo joavku feire 20-års jubileum. Dagen var varm med strål­ende sol, så nærmest alt kunne gå for seg utendør. Deretter ga hun mikrofonen og tonen til dagens første artistopptreden, Lars Ánte Kuhmunen fra Ren­sjön ved Kiruna. Joiken hadde veldig stor plass i programmet der også Iŋgor Ánte Gaup joiket, delvis sammen med Kuhmunen.

Innendørs foregikk et slektsforsk­ningsprogram som Marit Anne Allas fra Kiruna ledet. Her fikk deltakerne anledning til å lage sitt eget slektstre, noe mange ogs­å prøvde på. Innendørs foregikk også et joikekurs som Iŋgor Ánte Gaup ledet, der også mange deltok og syntes det hadde vært riktig givende. Gjennom hele dagen og i pausene kunne folk få kjøpe seg båd­e kjøttsuppe og blodklubb, samt kaffe og kaker og brus til å leske seg med i sommervarmen.

Etter en lengre pause midt på dagen kunne folk la seg besnær­e av dikt der forfatterne leste fra to nylig utgitte diktsamlinger. Publikum kunne i etterkant kjøpe diktsamlingene, noe også mange benyttet seg av. Ellers var det salgsutstillinger av rosemalte treprodukter, kunsthåndverk, treskjæring og sámisk duodje. Helt til slutt var det intim lavvokonsert med Iŋgor Ánte Gaup med musikalsk støtte av Josef Halse. Konserten, som hadde mange humoristiske innslag, ble meget godt mottatt av publikum som hadde samlet seg i lavvoen.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 16.08.2014 |

Fransk «invasjon» på Banak

Franske logistikksoldater

Fransk fortropp:

Denne uken landet de sju første franskmennene på Banak for å sette i gang det omfattende logistikkarbeidet som må til i forkant av øvelsen. Onsdag var rundt halvparten av containerne på plass.

(Foto: Marius Thorsen)

Det har de siste dagene vært forholdsvis hektisk aktivitet på Banak, der en fransk fortropp er i ferd med å få på plass alt det logistikkmessige før hovedstyrken i neste uke blir deployert her. Over 60 containere skal inn portene og åpnes før øvelsen kan starte. Neste fredag kommer elleve franske jagerfly av typen Dassault Rafale til Banak. – Vår oppgave er å sørge for å få alt utstyr og materiell hit før vår hovedstyrke deployerer, sier major Sylvain, som har ansvaret for logistikken før øvelsen, til Ságat. Han har seks soldater med seg, i tillegg til flere trailersjåfører fra hjemlandet. Containerne er fraktet sjøveien til Hammerfest og blir denne uka fraktet landeveien til den endelige destinasjonen ved hjelp av medbrakte trailere og trailersjåfører.

– Vi har tatt med oss tre trailere som går i rute mellom havnen i Hammerfest og Banak, og vi regner med at vi vil være i mål i løpet av denne uka, sier majoren til Ságat. Omtrent 220 franskmenn vil være direkte involvert i øvelsen når den starter, selv om ikke alle disse vil være deployert på samme tid. På det meste vil imidlertid så mange som 190 soldater delta samtidig. – Det meste av vår jobb gjøres i forkant og etterkant av det operasjonelle som skal skje, sier major Sylvain om rollen han og hans soldater har under øvelsen i nord.

Han sier han og hans menn og kvinner så langt er svært fornøyde med fasilitetene på Banak. De skryter av både infrastruktur og støtten de har fått fra sine norske kolleger på basen. – Det meste av infrastruktur er her, med store hangarer og plass til lagring av utstyr, sier Sylvain. Han skryter også veldig av overnattingsfasilitetene og ikke minst maten de får servert. – Få med at maten de serverer her er veldig god, smiler han. – Vi ønsker å komme hit på årlig basis. Det er gode treningsforhold her, og i tillegg ser vi et stort utbytte i å kunne samøve med de norske styrkene, sier major Sylvain til Ságat.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 15.08.2014 |

Tana: En farlig strekning for syklister

Helander

MEGET farlig VEiskulder:

– Jeg håper vegvesenet kan gripe fatt i saken og får utbedret veiskulderen snarest, sier syklist Svein Ottar Helander, her på tur fra bostedet i Skiippagurra til jobb i Tana bru.

(Foto: Tom Hardy)

Svein Ottar Helander sykler mellom Skiippagurra og Tana bru til jobb. Han mener mangel på grusing av veiskulderen og høy asfaltkant kan gjøre at farlige situasjoner oppstår. – Det er et stort behov for utbedring av vegskulderen  på hele strekningen på østsiden av veien. Stedvis er veiskulderen er så oppkjørt at det er en brå asfaltkant, og hjulspor utenfor asfaltkanten som er relativt dype, sier Svein Ottar Helander. Helander mener veiskulderens tilstand ikke er farlig bare for syklister. – Jeg har lest i avisene at det er en del bilulykker som tilskrives for høy asfaltkant. Det er ikke farlig kun for oss syklister men også for bilene, påpeker han.
 
Han mener strekningen særlig er farlig for syklister fordi de må sykle langs den hvite stripa, for ikke å være til sjenanse for andre trafikanter. – Det er farlig når vi blir presset ut av veien, og det hender stadig vekk. Det kommer biler bak som passerer mellom syklisten og møtende bil, sier Helander. – I vinter var det faktisk kolleger som også sykler til jobb, som opplevde at piggdekkene ikke grep utenfor asfaltkanten fordi sporene er for djupe og isete, nettopp fordi det mangler grus i veiskulderen. Han håper veivesenet kan gjøre noe med situasjonen, særlig siden det ikke er gang- og sykkelvei på strekningen.

Byggeleder Marit Slungård i Statens vegvesen, Varangerhalvøyakontrakten, opplyser at de vi har registrert at de har en god del kantfylling å gjøre. – Vi vet at vi har etterslep på det også. Særlig langs fylkesveiene er det mye som må gjøres. Det er en tre cm grense for at det anses som trafikkfare, sier Slungård. Byggelederen sier hun ikke kan garantere at alt blir tatt. – Er det prekært vil vi gjøre noe. Når det gjelder E 6 har vi bestilt en del kantfylling for å utbedre kantene, mest sannsynlig vil det bli fylt opp i løpet av høsten. Også mellom Tana bru og Skiippagurra, sier Marit Slungård til Ságat.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 15.08.2014 |

/assets/images/eAvis.gif

google plusfacebooklinkedintwitteremail