logo
Ságats eAvis Laatasveien, PB 53, 9711 LAKSELV  -  Tlf: 78 46 59 00  -  Fax: 78 46 59 01  -  E-post: avisa@sagat.no

Siste nyheter

Hadde brukket armen, ble nektet hjelp

Ellinor og Svanhild

MÅTTE KRANGLE MED TANA LEGESENTER:

Svanhild Mikalsen (til høyre) fra Austertana og datteren Ellinor Mikalsen er lykkelig for at det ordnet seg til slutt, men hun og moren opplevde Tana legestasjon som vanskelig og lite behjelpelig. Svanhild Mikalsen forteller at hun ønsket en taxi for å komme til lege fortest mulig. Legestasjonen mente hun burde ta buss dagen etter uhellet. Datteren måtte true med at de ville gå til avisene om hun ikke kom seg til lege da hun brakk armen på onsdag.

(Foto: Tom Hardy)

80 år gamle Svanhild Mikalsen fra Austertana gled på dårlig strødde veier ved Tanabru onsdag ettermiddag under en handletur ved sentrum. Blødende og forslått klarte hun likevel å ta seg hjem. Da hun kom hjem, kjente hun stadig økende smerter i armen. Ansiktet var oppskrapet og blodig, og at hud­en ble synlig blå og blodstripet under det venstre øyet. Da armen ble vanskelig å røre på og smertene ble for harde, ringte hun Tana legesenter og bad om legetime og taxi til legesenteret. Men på legesenteret ble hun etter det hun selv forteller møtt med liten forståelse og liten hjelp. De stilte spørsmål ved om det virkelig var så ille. Tross Svanhild Mikalsens forsikringer om smertene og hennes uttalte frykt for brudd, ba legevakten henne vente til dagen etter.

Hun insisterte tydelig på at hun behøvde hjelp fort, og bad dem rekvirere taxi og ordne henne legetime. Hun ble motsagt og fikk beskjed om å vente en stund, de skulle se hva de kunne gjøre, og Svanhild måtte ringe på nytt etter en drøy time. Hun ble på nytt bedt om å ta buss. Kontaktpersonen på legestasjonen spurte også om hun ikke kunne komme seg til Austertana eldresenter for å få smertestillende. Da ringte Svanhild Mik­al­sen til en nabo som kjørte ned og hentet datteren, Ellinor Mikalsen. Hun ringte legestasjonen.

– Jeg spurte om de mente at moren min skal være med buss med brukket arm. Damen på legestasjonen sa at kommunelegen hadde avgjort at hun ikke skulle få transport. Jeg sa at valget er førstesidestoff i avisa på mandag, eller transport og legetime så raskt som mulig. Etter en liten stund ringte legestasjonen tilbake med ny melding. – Damen på legesenteret sa at hun skulle få rekvirert taxi, det var en lettelse for oss, sier Ellinor Mikalsen. Da 80-åringen til slutt fikk taxi og time ved 18.15 tiden, var det over fire timer etter at hun falt og slo seg. For etter behandling ved legesenteret i Tana bru ble hun sendt til Kirkenes sykehus. – Det er venstre armen som er brukket og i tillegg er ute av ledd, opplyser hun. Hun må tilbake til Kirkenes for å operere armen kommende tirsdag.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 01.03.2014 |

Brøyte-Hans: Uberørt av TV-suksess

Hans

smeltet hjerter:

Hans Josefsen (46) fra Brenna i Porsanger ble kanskje den største «stjerna» av dem alle i NRK-dokumentaren «Brøyt i vei». Foran tv-kameraene viste han åpenhet, godhet og omsorg, og smeltet hjertene til tusenvis av tv-seere i vinter.

(Foto: Hanne Klemetsen)

Han er ikke redd for å by på seg selv, og bryr seg døyt­en om de få som har sutret over «Brøyt i vei»-dokumentaren. Og så har han fått tre frierbrev. Ett av dem er anonymt. Det prøver han å finne ut av. Det har haglet med venneforespørsler på Facebook etter «Brøyt i vei»-dokumentaren på NRK. Bare i januar fikk han rundt 600 nye «venner». Men Hans Josefsen fra Brenna i Porsanger lever ikke på en rosa sky etter at han ble tv-kjendis og svært populær blant seerne. – Jeg lar meg ikke vippe av pinnen. Jeg gjør mine daglige ting, og har bena kanskje enda mer planta på jorda nå enn før tv-dokumentaren, sier han

Hans forteller at allerede etter første episode kom det første frierbrevet ramlende i postkassen. Og deretter to til. Hånd­skrev­ne. Ett fra Oslo og ett fra Narvik, mens det siste var uten avsender. Hans smiler og viser sitt sedvanlige glimt i øyet, som tv-seerne er blitt så vant til: – Jeg har prøvd å finne ut hvor brevet kom fra, men har ikke klart å løse opp i det. Det gikk heller ikke an å se stempelet på frimerket. To av kjærlighetsbrevene er kastet, men det anonyme har han fortsatt. – Jeg har litt planer om å granske det litt nærmere, ler han, og rister på sitt lange mørke hår.

Hans var også den siste av de fire sjåførene på skiftet som brøyter fylkesvei 888 Bekkarfjord-Hopseidet, som ble spurt om å være med i TV-dokumentaren. Og Hans ble kanskje den største «stjerna» av dem alle i programmet, på grunn av sin væremåte; at han viste godhet, følelser og ikke minst omsorg for foreldrene. Overfor Ságat bekrefter han at han er fremstilt korrekt på tv. Han angrer heller ikke at han stilte opp i dokumentaren. – Man skal aldri angre på det man har gjort, men heller se med glede frem til det ugjorte. Jeg var 150 prosent meg selv, sier Hans.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 01.03.2014 |

Bjarte Engen Vik: Imponert over Håvard Klemetsen

Vik og Klemetsen

legende:

Bjarte Engen Vik er en legende i norsk og internasjonal kombinertsport. Han hyller Håvard Klemetsen både som person og utøver.

(Foto: Stein Halvor Moe)

Bjarte Engen Vik er en av våre mest­vinnende kombinert­utøvere gjennom tidene. Han lar seg imponere over Håvard Klemetsen. Bjarte Engen Vik håper vi får se Kautokeino-gutten i flere OL.  – Håvard var en av de yngste seniorene da jeg la opp ett­er verdensmesterskapet i Lahti i 2001. De fleste så at han hadde potensial. Det var langrennsfarten som var begrensningen. Finn­markingen var heller ikke så stabil og god i bakken som han har vært de to-tre sesongene. Håvard er nok et bevis på at det er fullt mulig å ta steg i godt voksen alder dersom motivasjonen er på topp, og det er vilje til å jobbe hardt og målbevisst, sier Bjarte Engen Vik til Ságat.

Kombinertlegenden mener det bor en liten Ole Einar Bjørndalen i den lokale OL-vinneren. Verdens mestvinnende skiskytter har som Håvard gått sine egne veier. Bjørndalen har forstått at det som var bra nok i fjor ikke behøv­er å være det sesongen etter. Bjarte Engen Vik vet av erfaring at det er lett for kombinertutøvere å bruke mest energi på den disiplinen man behersker mest. – Håvard har gjort det motsatte. Han har investert tid og energi på det området hvor han har gitt bort mest til sine hardeste konkurrenter. Det har han klart uten at det har gått utover toppnivået og stabiliteten i hoppbakken. Jeg vet av erfaring at det er vanskeligere enn det høres ut som, fortsetter Engen Vik. Han kom hjem fra Nagano i 1998 som dobbelt olympisk mester.


Den dedikerte Troms-utøveren hadde ikke forventet at det skulle gå 16 år før Norge på nytt fikk en olympisk gullvinner i vår gamle paradegren. Han synes det er stas at det var en finnmarking og nordlending som fikk oppleve hvordan det er å stå på seierspallen å høre «Ja, vi elsker» i et OL. Bjarte synes det var på tide at det kom en fra hans landsdel som tok gull. Mannen som har både VM og OL-gull og ikke minst sju kongepokaler, føler seg trygg på at kombinertsporten vil få et løft i etterkant av jubeldagene i Sotsji. Han mener det er flere grunner til at rekrutteringen kan bli betydelig bedre de neste årene.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 01.03.2014 |

Boland i retten: Dreng eller kosetur?

Boland og Biti

peptalk avspark:

Tor Reidar Boland tok en siste peptalk med «coach» og forsvarer, advokat Trond P. Biti, før rettssaken i Indre Finnmark tingrett startet i Lakselv torsdag.

(Foto: Bjørn Arne Johansen)

Var Tor Reidar Boland dreng i reindrifta eller på ulovlig fisketur, var det store spørsmålet i Indre Finnmark tingrett torsdag. Det var 3. mai i fjor at medlem i Stabbursdalen nasjonalparkstyre, Tor Reidar Boland, sammen med en annen mann, ble beordret ned fra fjellet av reinpolitiet. Dette til tross for at Boland hevdet han jobbet som dreng i reindrifta, og reineieren fra Njeaiddan siida selv satt i en gumpi få meter unna sammen med en fjerde mann kunne bekrefte dette. Saken ble anmeldt 21. mai. 15. oktober utskrev politimesteren i Vestfinnmark en bot på 15.000 kroner til Boland for å ha kjørt snøskuter inn i Stabbursdalen nasjonalpark uten å ha løyve til dette. Boland nektet å vedta boten.

Boland kunne i retten fortelle at han har jobbet som dreng for reindriftsfamilien i 40 år, og dette var noe han ville fortsette med. I sakens anledning kunne han fortelle at de var fire stykker som hadde ankommet området rundt klokken halv to om natten fredag 3. mai. Etter å ha drukket kaffe og spist, la de seg til å sove. Da de våknet neste dag, bestemte de seg for å fiske litt på isen. – Vi var i ferd med å starte da vi hørte en skuter. Det var reinpolitiet, sa Boland. Aktor Ernst Pettersens hovedvitne var politiførstebetjent i reinpolitiet, Magne Persen fra Karasjok. Persen ankom vannet rundt klokken 12.00 fredag formiddag. Det første han så var Boland og en mann til som fisket på isen. Da han spurte Boland om hvorfor de var der, ble han henvist til gumpien for svar.

Her fant Persen reindriftsutøveren fra Njeaiddan-siida sammen med en annen dreng. Persen spurte om hvorfor de var utenfor sitt siida-området, men fikk ikke noe godt svar.  – Mens jeg var i gumpien kom det et helikopter som landet på isen. Det kom en dame ut, kledt i vanlige turklær. Jeg spurte damen hva hun gjorde her. Da svarte hun at hun skulle på fisketur og at hun var Tor Reidar Bolands nærmeste pårørende, forklarer Persen i retten. Piloten på sin side kunne overfor Persen forklare at han var innleid av reindrifta. – Jeg visste ingenting om noe helikopter. Jeg snakket med min samboer på telefon om at vi trengte proviant, og antydet overfor henne at dette kunne være en mulig måte. Men at hun måtte se det an selv, sa Boland i retten.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 28.02.2014 |

Avklart om Kara-crossen

Olsen

tradisjonen tro:

Karacrossen gjennomføres, uansett vær og vind. Banen bygges opp for å unngå vann på banen. Publikum bør være forberedt på at det kan bli litt vått utenfor banen. På bildet: Karasjok-kjøreren Joachim Olsen, fra et løp i Hammerfest sist helg. Olsen kjører på hjemmebane i Karasjok på påskeaften.

(Foto: Kristin Marie Ericsson)

Ryktene sier at Karacrossen 2014 er avlyst. Lederen i Karasjok motorklubb, Per Tommy Eideng avkrefter dette. – Selvfølgelig blir det cross! Påskeaften betyr for mange, stadioncross i Karasjok. I år er påska sent i april, og det kan bli en våt fornøyelse, men Karacrossen skal gjennomføres 19. april, samme hva. – I 2011 var påska på den samme tida som i år. Da var det vått. Det kan bli mye vann i år også, det må publikum være forberedt på, men på banen skal det være sne. Vi kommer til å løfte banen for å forhindre vann på banen, sier lederen i Karasjok motorklubb, Per Tommy Eideng til Ságat.

Alle detaljer er ikke på plass ennå, men Eideng lar seg ikke stresse med det. De har god tid. Lørdag skal det holdes et møte for å få alt avklart. Banen har klubben allerede begynt å lage. – Den blir bra. I 2012 hadde vi en bane både kjørerne og publikummet var veldig fornøyde med, så banen i år vil bli tilnærmet lik den i 2012, sier Eideng. Knøttecross lover han at det også skal bli. – Det er jo den største klassen, så det er jo en selvfølge. Vi håper at i allefall tyve knøttecrossere kommer for å delta påske­aften, sier Eideng.

For å prøve å trekke mer folk, ikke bare fra Norge, men også fra nabolandene Finland og Sverige, har Karasjok motorklubb endret premieringen på røverheatet. – Tidligere måtte man vinne røverheatet tre år på rad for å få pengepremien på 50.000 kroner. Det har vi tatt bort. Den som nå vinner røverheatet får en pengepremie med en gang, på rundt 20.000 kroner, forteller Per Tommy Eideng.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 28.02.2014 |

Statsministeren om kystopprøret: – Lønnsomhet er viktig

Solberg og Lysbakken

SPØRSMÅL OG SVAR:

– Vil statsministeren tillate at trålkvotene ikke lenger skal være knyttet til et anlegg eller en kommune, spurte SVs Audun Lysbakken. – Det er ikke aktuelt å flytte kvoter fra Nord-Norge til andre steder. Men det er viktig at alle ledd i fiskerinæringen har lønnsomhet, svarte statsminister Erna Solberg blant annet.

(Foto: Thomas Haugersveen/Statsministerens kontor/Stortinget)

SVs Audun Lysbakken tok kystopprøret mot Aker-konsernet i Stortingets spørretime på onsdag. Lysbakken viste til at det på mandag vil komme et helt flylass med folk til Oslo for å protestere utenfor Stortinget. – De retter sitt sinne mot Røkke og mot regjeringen. De frykter at fisk som har vært ment for landanleggene langs kysten av Nord-Norge skal forsvinne vekk på trålere. I tillegg har de fått et signal om at regjeringen vil gå bort fra at trålkvoter skal kunne knyttes til bestemte landanlegg og kommuner. Vil statsministeren vende Nord-Norge ryggen ved å tillate at trålkvotene ikke lenger skal være knyttet til et anlegg eller en kommune, men til såkalte regioner? undret Lysbakken i sitt spørsmål til statsminister Erna Solberg.

– Jeg er helt enig i at fisk er en viktig fremtidsnæring for Norge, og at norske fiskerier har en fremtid, og at norske distrikter som lever av fiskeriinntektene, og som lever av arbeidsplassene, både de som er til sjøs og de som er på land, bør ha gode rammebetingelser i årene fremover. Det mest grunnleggende for at dette også skal være en fremtidsnæring, er at vi sørger for at det er lønnsomhet i alle ledd. Hvis ikke det er lønnsomhet i alle ledd, kommer noen ledd over tid til å falle vekk, påpekte statsminister Solberg i sitt svar.

Statsministeren viste til at utfordringen for fastlandsindustrien for fisk, er manglende lønnsomhet. – Det kan ikke vi oppheve politisk. Vi kan selvfølgelig begynne å subsidiere, men det har jeg ikke hørt noen forslag om. Vi kan ikke gi lønnsomhet til disse arbeidsplassene; det må aktørene selv gjøre. Og det oppfatter jeg at Norway Seafoods forsøker, når de har en offensiv strategi for å utvikle anleggene i Stamsund, Melvær, Sørvær, Kjøllefjord, Berlevåg og Båtsfjord, men kanskje ikke like mye aktivitet andre steder, fortsatte Solberg. Statsministeren forklarte at det er aktivitetsplikt knyttet til anleggene i Hammerfest, Båtsfjord, i Kjøllefjord, Stor­bukt hvitfiskanlegg i Honningsvåg, men ikke til Mehamn.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 28.02.2014 |

FeFo-styret: Karantene for elgjegere

Hartvik

nye regler for storviltjakt:

FeFo-styret, her representert ved Hartvik Hansen, innfører regler som skal gjøre det verre å velge og vrake jaktvald.

(Foto: Erik Brenli)

Styret i FeFo gjør det verre å søke på «fiktive» jaktlag, og slå til på det området de helst vil jakte i. Det er klart etter at styret har vedtatt nye vilkår for storviltjakta i fylket. – Vi foreslår en karanteneordning der jaktlag som søker elgvald og får tilbud, og som deretter sier nei, vil få en karantene. Dette er et målrettet tiltak som skal hindre jaktlag å søke med flest mulig jegere på forskjellige felter, og så deretter hoppe på det feltet som er best til slutt. Vi tror dette vil bøte på problemstillingen om at enkelte søker på «fiktive» jaktlag, fortalte leder for utmarksavdelingen i FeFo, Einar Asbjørnsen.

Styrevedtaket på dette punktet ble som følger: «Medlemmer av jaktlag som etter ordinær tildeling takker nei til et jaktfelt, må vente til 15. jaktdag (evnt. 8. jaktdag i 2-periode felt) før de kan bli meldt inn på et annet jaktlag».  Det har vært et ønske fra FeFo om å at flest mulig av fylkets innbyggere som søker jakt, skal få en mulighet til dette. – Selve bakgrunnen for hør­ing­en er at vi har flere jaktlag enn det vi har tilbud til. Vi ønsker å gi flere jaktlag tilbud, sa Asbjørnsen.

Dette er også hensyntatt i vedtaket FeFo-styret gjorde tirsdag der det står: «Antall jakttilbud i den enkelte kommune skal minst tilsvare 25 prosent av fellingsmålet for kommunen. Gjennomsnittlig årlig fellingsmål fra bestandsplan legg­es til grunn. Lokale brukere skal gis medinnflytelse når endringer i jakttilbud i en kommune skal gjennomføres. Vilkåret iverksettes fra 2015». Det er også gjort vedtak på antall tilleggsdyr i den enkelte kommune. «Antall tilleggsdyr i den enkelte kommune skal ikke overskride 35 prosent av total fellingskvote for kommunen». Også dette vilkåret iverksettes først fra 2015.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 27.02.2014 |

Marianne Balto inn i sykkelstyret

Balto

TUNGT VERV FOR MARIANNE:

Marianne Balto fra Sirma IL Sykkel og Tana, ble sist helg valgt inn i forbundsstyret i Norges Cykleforbund.

(Foto: Stein Torgeir Svala)

Det ble et historisk valg av medlemmer til Norges Cykleforbunds styre i helgen. Fire kvinner og fire menn styrer nå skuta frem til Forbundstinget 2016 i Bergen. Marianne Balto fra Tana kom inn som et benkeforslag på For­bunds­tinget i Sola sist helg. Forbundet har over 45.000 medlemmer. – Det var litt rart å komme inn. Sirma IL Sykkel spurte meg i høst om jeg ville stille som kandidat, men deres forslag var ikke kommet frem til forbundstinget. Sykkel-Norge er organisert i sju regioner. I Region Nord er jeg nestleder, og de foreslo meg også til styret, men var så sent ute at valgkomiteen var ferdig med jobben, forteller hun.

Balto forteller at  de fire representantene til tinget fra Nord-Norge var enige om at de skulle komme med et benkeforslag. – Da man vurderte dette fredag og lørdag, skjønte at vi at vi hadde en mulighet. Det var Stian Evensen, styremedlem i region nord som fremmet meg på ting­et, og argumenterte for meg, sier hun. President og visepresident ble valgt i et eget valg. – Jeg fikk faktisk flest stemmer av de åtte, noe jeg er stolt av, sier Balto til Ságat. Tanaværingen har ikke vært med i idrettsorganisasjoner så veldig lenge.

– Jeg mener at det er viktig at forbundet bryr seg om utfordringer og ser muligheter i nord. Sykkelsporten er i enorm utviklling, og vi må jobbe for å være med på bølgen, sier Balto. Hun mener Norges Cykleforbund bør tenke på å bidra nordpå. – Vi sliter med at vi mister utøvere som flytter sørover når de blir eldre, og henger etter med anlegg. Vi skal ikke gape for høyt, men prøve å gi informasjon om hva som behøves her nord.  Balto er den eneste utenfor Oslo-, Stavanger- og Bergens-re­gi­onen som sitter i sykkelforbundets styre.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 27.02.2014 |

Museumskafé i Skoganvarre

Museumskafe

kunnskapsrike:

Arvid Petterson og Riinakaisa Laitila er gode formidlere av vår nære fortid.

(Foto: Roger Albrigtsen)

Tirsdag kveld ble det arrangert museumskafé i Skoganvarre under kyndig ledelse av historiker Arvid Petterson. Det ble en spennende reise tilbake i tid for de som tok veien til bygda. Nystekte vafler og varm kaffe var gode bidrag til stemningen rundt bordene. Skoganvarre er et godt sted å formidle historie, bygda har gjennom årene fungert som møtested for reisende fra fjern og nær. Petterson viste bilder som har en spennende historie knyttet til seg, blant annet fra nøytralitetsvakta. Små hendelser blir store når det finnes bilder fra disse.

– Bildene du tar i dag er i historie i morgen, sa Arvid Petterson og forklarte hvor viktig det er at det tas bilder gjennom flere tiår.  Flere av bildene som tilhørerne fikk ta del i ble i sin tid tatt av Richard Bergh. Hver­dags­livet i den lille bygda skildres på en utmerket måte gjennom Berghs bilder. Det fremkalte flere gjenkjennende nikk blant de fremmøtte når man så et kjent ansikt. Etter at presentasjonen var over kunne man ta turen inn i utstillingslokalet hvor nye historier ventet.

Museumskafé har blitt et begrep og et sosialt samlingspunkt i Porsanger.  Porsanger Historielag, Skoganvarre grendelag og RiddoDuottarMuseat sørget for at ukas museumskafé ble en realitet. Måtte det bli flere slike kvelder i tiden som kommer.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 27.02.2014 |

Listhaug i Karasjok: Dialog, ikke nedleggelse

Listhaug i Karasjok: Dialog, ikke nedleggelse

Pratet sammen:

Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) og statsråd Sylvi Listhaug (FrP) fikk luftet nærliggende utfordringer.

(Foto: Stein Torger Svala)

Landbruks- og matminister Sylvi List­haug kom ikke til Karasjok med mål om nedleggelse av verken Sametinget eller samisk reindrift.  – Jeg er nå reindriftsminister, og opptatt av samarbeid med næringen og Sametinget, som er en viktig aktør for næringen, sier Listhaug. I Karasjok møtte hun representanter for både Sametinget, landbruket, slakterinæringen og reindrifta. Og reintallet i Finnmark skal ned. Hvordan det skal gjøres konkret har hun ennå ikke et entydig svar på. – Det som i hvert fall er gjort, er at reindriftsavtalen som nå er godkjent av begge parter, er å vri økonomiske virkemidler ennå mer mot slakting, slik at vi skal få tatt ut ennå flere dyr, sier Listhaug til Ságat.

For sametingspresident Aili Keskitalo var det knyttet en del forventninger til besøket. – For så vidt har ministeren selv sagt at hun vil skape optimisme i landbruket. Sånn sett har hun skapt forventninger, og jeg forutsetter at den optimismen hun vil ha i landbruket også vil spre seg i reindriften, sier sametingspresident Aili Keskitalo. På møtet drøftet ministeren og presidenten reindriftas arealvern, et område der regjeringens ambisjoner for næringsutvikling, der i blant gruvedrift, kolliderer med reindriftas både kortsiktige og langsiktige interesser.

Det er ingen hemmelighet at Sametinget ikke har vært fornøyd med dialogen med dette departementet, og konsultasjonene var da også et av temaene på møtet. Ikke minst den brå omorganiseringen av reindriftsadministrasjonen som nå er lagt under et kanskje noe ulykkelig fylkesmannsembete.   – Vi trodde vi hadde en felles ambisjon om bedring av dialogen sist vi møttes i desember, og er litt forbauset over det som skjedde siden da. Noe vi tar opp med statsråden direkte, sier presidenten.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 26.02.2014 |

/assets/images/reklame/Davvi_20_06_2014.gif
/assets/images/70_000_bingo_2.jpg
/assets/images/Tana_VGS_nett.jpg
/assets/images/eAvis.gif

google plusfacebooklinkedintwitteremail