logo
Ságats eAvis Laatasveien, PB 53, 9711 LAKSELV  -  Tlf: 78 46 59 00  -  Fax: 78 46 59 01  -  E-post: avisa@sagat.no

Siste nyheter

Helsetuns aggregat sviktet

Helsetuns aggregat sviktet

Mørklagt sykeavdeling:

Sykeavdelingen ble sittende uten nødstrøm i rundt en halv time da strømmen forsvant 21. februar i år. Årsaken var at nødaggregatet som skal forsyne avdelingen og legestasjonen med strøm ikke startet som det skulle.

(Foto: Marius Thorsen)

Da strømmen forsvant i slutten av februar ble kritiske helsetjenester satt ut av drift, fordi et nød­aggregat ikke ville starte. Hendelsen inntraff 21. februar i år da store deler av landsdelen plutselig mistet strømtilførselen sin. Lakselv var et av tettstedene som ble rammet av bruddet. På helsesenteret skulle egentlig et nød­aggregat ha overtatt strømforsyningen straks det mørknet, men det skjedde ikke den aktuelle dagen i februar. I stedet forble viktige tjenester uten strøm i rundt en halvtime. – Legestasjonen har behov for nødstrøm til sine systemer, og på sykeavdelingen kan de ha kritiske pasienter, så det er de prioriterte områdene når strømmen blir borte, sier helse- og omsorgssjef Therese Thomassen i Porsanger.

Hun bekrefter hendelsen overfor Ságat og sier både sykeavdelinga og legestasjonen var strømløse i anslagsvis en halv time. – Det fikk ingen konsekvenser, siden ingen pasienter lå på apparater. Men hadde vi hatt pasienter som var tilkoblet viktige apparater, kunne mangelen på strøm i ytterste konsekvens gitt alvorlige konsekvenser, bekrefter sektorsjefen. Thomassen sier de straks varslet teknisk personell om feilen, og at både sykeavdelingen og legestasjonen hadde strøm etter at nødaggregatet etter hvert ble startet opp manuelt.

Hun mener svikt i kommunens tekniske rutiner var skyld i at aggregatet ikke startet automatisk. – Det er et gammelt aggregat, som trenger å kjøres ganske ofte for å unngå at slikt skjer. I ettertid har teknisk sett på rutinene sine, og jeg er trygg på at alt nå er helt i orden, sier Thomassen til Ságat. Teknisk sjef Rudi Larsen som har ansvar for aggregatet sier de har endret rutinene sine etter hendelsen som inntraff i februar. De har flere ganger testkjørt det, og har i tillegg laget en rutine som sier at aggregatet skal startes en gang i måneden. Årsaken til at aggregatet ikke startet da det skulle kjenner de imidlertid fortsatt ikke.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 02.04.2014 |

Tanafolk på tøff tur

Tanafolk på tøff tur

tana fysikalske:

Skiinstruktør Ole Henrik Somby starter i samme klasse som elevene sine. Fra venstre: Liz Utsi, Eirik Ravna, Synnøve Solbakk, Ole Henrik Somby, Lisbeth Helander og Hege Persen.

(Foto: Iris Egilsdatter)

Verdens nordligste skimaraton, Saami Ski Race, ble arrangert for femte gang og hadde deltagerrekord. Med over 500 deltagere på tre distanser var det mange som deltok i både konkurransen og andre for kos. I forkant av skimaratonet var det mye snakk om vinden var for sterk for 90 km distansen som går fra Hætta i Finland til Kautokeino, men klokken 6 om morgenen fant arrangørene ut at konkurransen skulle gå som vanlig. Alternativet var en løype rundt Hætta som skulle skåne deltagere for motvind i 90 km.

Ole Henrik Somby kom først inn på 30 km med rekordtid på 1:17:27. Den tidligere skiskytteren sier at formen hans ikke er som den en gang var og derfor valgte han å bare gå 30 km-distansen. Lena Marianne Kristiansen er oppvokst i Kautokeino, men bor i Nesseby kommune og går derfor for Nesseby IF. – Det er et flott arrangement, med stor dugnadsånd og det er artig med publikum ute i løypa. Matstasjoner er bra med godt utvalg og mottagelsen i mål med medalje, diplom og biđus var kjempe trivelig. Arrangementet blir bare bedre og bedre, sier Kristiansen entusiastisk.

– Siden jeg går klassisk ble det tungt for meg i år. Værforholdene gjorde at sporet hadde føket igjen, så jeg tror nok at jeg må lære meg skøyting. Den siste mila var ekstra tung for da begynte det å blåse så mye. Jeg ville begynt på skitrening som på Tana Fysikalske om vi hadde hatt tilbudet i Varangerbotn. Skitrening er utrolig bra, spesielt for oss som arbeider ved kontorpulten, svarer Kristiansen til Ságat. I et rask møte med arrangør Per Aune Buljo spør Ságat hvorfor det ikke er premier i 30 km- og 60 km-distansene. – Det er mange som har spurt om premieutdeling i turklassene, så kanskje vi organiserer det til neste år, svarer Buljo.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 02.04.2014 |

Kristin tar ett år til

Kristin tar ett år til

gratuleres:

Kristin Størmer Steira (5) gratuleres med bronsemedaljen av Therese Johaug (til venstre) og Marit Bjørgen.

(Foto: Svein Halvor Moe)

– Jeg er motivert til å ta en sesong til, men etter Falun-VM er det definitivt slutt, sier Kristin Størmer Steira. På lørdag avsluttet Tana-jenta OL-sesongen med bronse på tremila i NM. – Dette var en kjempefin opplev­else, og en flott måte å avslutte sesongen på. Langrennsjenta fra IL Forsøk strålte om kapp med sola i «påskeværet» på Gålå, og sesongens siste renn ble en storartet opplevelse for løpere og publikum. Marit Bjørgen vant øvelsen da hun vant spurten mot Therese Johaug. Kristin Størmer Steira var to minutter og 40 sekunder bak vinneren i mål.

– Jeg prøvde å henge på de to, og det gikk greit til å begynne med. Men etter hvert merket jeg at jeg begynte å kjenne det over bakketoppene, og da tenkte jeg at det ikke ville være lurt å gå seg helt pinne stiv så tidlig i løpet, sier Størmer Steira. – Men det var artig å få med seg en NM-medalje på tampen av sesongen, og flott stemning rundt løypa i det fantastiske vær­et, legger hun til. Bak seg hadde hun blant andre en sterk løper som Heidi Weng. Og nå er Kristin Størmer Steira motivert for nok en sesong med full satsing.

– Nå blir det én sesong til, og så er det slutt. Jeg har fått rådført meg og prata med landslagstrener Egil Kristiansen og flere, og har både lyst og motivasjon til å satse skikkelig ett år til. – Og da er det VM i Falun som gjelder, men jeg har også lyst til å gjøre det litt bedre i Tour de Ski. Med en god start kan det være mulig å hevde seg i Mellom-Europa i romjula og først på nyåret, forteller Størmer Steira. Hun har opp gjennom årene markert seg på flere av etappene. Spesielt den siste som går opp alpinbakken i Cavalese. Det er tanaværingen og de mest kapasitetssterke som kommer til sin rett når det skal klatres den siste dagen.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 02.04.2014 |

Hjelper brannofre inn i nye hjem

Johansen

Får nytt hjem:

Tina Johansen sammen med Natasha og Sofia i Lillesand. Helt til høyre, programleder Peter Moi Bubresko.

(Foto: TV2)

Tina Johansen fra Skoganvarre er i ferd med å pusse opp norske familiers brannskadde hjem. Det er en følsom affære. – Vi møter mange sterke historier og følger mange familier fra de starter å bygge opp sitt nye hjem etter brann, til de flytter inn. Vi kommer tett på over lang tid og blir godt kjent, forteller Tina Johansen til Ságat. Johansen er nå aktuell på TV2-programmet «Hjem igjen» som følger en familie hver uke, hvor de sammen bygger et nytt hjem. Programmet hadde premiere forrige tirsdag, og trakk da 340.000 seere på tirsdagskvelden.

I dag er det duket for et kjent gjensyn for mange i Porsanger, Tina Johansen dukker opp som interiørkonsulent i program to. – I dag skal vi møte en fin familien på to i fra Lillesand, forteller Tina Johansen, som er i ferd med å bli et kjent fjes i TV-ruta for de som liker oppussingsprogram. – Jeg har vært med på «Hjelp vi pusser opp» på TV3 også i to sesonger tidligere. Nå skal jeg være med i tre av åtte programmer av denne serien her på TV2, forteller Tina. Hun drar litt på smilebåndet når hun forteller om hvordan hun fikk tilbud om sitt første TV-oppdrag.

– Jeg kom i snakk med en dame fra et produksjonsselskap som skulle lage et oppussingsprogram-konsept for TV3. Ett år etter ringte hun meg, og så kom jeg inn i varmen i TV3, forteller Tina. Hun fikk gode tilbakemeldinger etter programrunden på TV3, og dermed fikk hun også etterhvert et tilbud fra TV2, der hun nå altså skal være på skjermen flere tirsdager på rad.
Men det har ikke alltid vært klart for Tina at det er interiørkonsulent hun skulle bli. Den første langvarige jobben etter at hun kom til Oslo, var som frisør.  Tina sier hun savner Skoganvarre og Lakselv, og kunne gjerne tenkt seg å flytte tilbake. Men da må hun ha en interessant jobb.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 01.04.2014 |

En samisk Pulitzer-vinner

Laura

Synliggjøring:

Laura Galloway brenner for å synliggjøre samene i det internasjonale samfunn.

(Foto: Tor Ivan Boine)

En gentest førte den eneste samiske vinneren av verdens fremste journalistpris fra Manhatten, New York, til Kautokeino, Sápmi. Dit vil hun invitere Al Gore. Hele hennes liv har hun vært interessert i hvor hennes familie egentlig kom fra. Ikke minst på morssiden, siden hun visste svært lite om denne grenen av familien. – Spør du folk i USA, så kan de sjelden fortelle hvor deres oldeforeldre kom fra, sier Laura Galloway med sist kjente adresse på Manhatten, New York. For å i alle fall få en idé om hvor slekta kom fra, tok hun en gentest. – Jeg ble sjokkert da resultatene kom tilbake. Den viste at på morssiden er vi 100 prosent samer, forteller hun.

Nysgjerrigheten ble så stor at hun dro over og besøkte Jokkmokk-markedet. Der oppdaget hun noe hun følte seg både tiltrukket og beslektet av. – Jeg tror jeg har tjent på min nysgjerrighet ovenfor andre folk i mitt arbeid som journalist, sier hun. Fra New York har hun de senere år drevet sitt eget medierådgivingsfirma i mer enn ti år. På begynnelsen av 1990-tallet jobbet hun i Los Angeles Times, som var hennes første arbeidsgiver. I Los Angeles Times var hun med i journalist-teamet som vant verdens mest prestisjefylte journalistpris, Pulitzer-prisen, i forbindelse med dekningen av Rodney King-saken.

Hun har også frilanset for CNN, blant annet med den sanne julehistorien om hvordan samer fra Finnmark påvirket forestillingene knyttet til den amerikanske julenissen. Siden oppdagelsen av sin samiske bakgrunn, har hun besøkt Sápmi flere ganger. – Etter mange besøk i ulike deler av Sápmi, og etter å ha blitt litt lei av å leve i New York, bestemte jeg meg for å flytte hit for å føle på hvordan det var å leve her, sier hun. Hun og hennes to katter pakket snippeska, fløy over Atlanteren, og dro til Kautokeino. Ved Samisk høgskole lærer hun seg nå samisk. – Jeg har mer respekt for samene enn noen andre folk jeg har møtt. Jeg har enorm følelse av stolthet, og det har vært en ubeskrivelig oppdagelse å se hvor slekta kommer fra, sier hun.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 01.04.2014 |

NSR vil forby sjødeponi

Natur og ungdom

mange på protest:

På bildet fra venstre: Helge Aslaksen Ravna, Aili Elisa Kristina Thomassen, fra Noereh; Ane Margrethe Ugelvik, Maja Giselsson Mannsverk, Karianne Opgård Andersen, Karen Therese Ugelvik, Aslak Heika Hætta Bjørn, fra Natur og Ungdom; Annie Henriksen fra Naturvernforbundet.

(Foto: Privat)

Kirsti Guvsám fra NSR var en av mange politiske debattanter som hadde funnet veien til Oslo for å støtte en aksjon mot sjødeponi av gruveavfall. – Vi vil ha fisk i fjordene våre. Vi vil fiske den, og spise den uten å risikere å bli miljøforgiftet. Vi vil ha ren fisk, rent hav, ren rein. Hvordan kan vi i det hele tatt vurdere alternativet om å dumpe gruveavfall i våre fjorder, spurte Guvsám retorisk fra talerstolen, til stor applaus fra mellom 400 og 500 fremmøtte foran Stortinget lørdag formiddag.

Guvsám mener Norge bør se mot Canada, der sjødeponi har blitt forbudt. – Det er galskap at vi skal tillate å slippe ut millioner av tonn gift i sjøen. I Repparfjorden vil dette være ødeleggende for gyteområdene til torsk. Vi snakker her om utslipp i størrelsesorden 80 oppdrettsanlegg. Det er dette som har vært med og vekket mitt engasjement mot sjødeponi, forteller Kirsti Guvsám til Ságat.  Hun gledet seg over oppmøtet foran Stortinget, der også Trine Skei Grande og Audun Lysbakken hadde funnet veien for å holde sine appeller.

Guvsám sier også Sametinget vil få saken om gruvedrift og Nussir på sitt bord. – Men i hvilken form og når vet jeg foreløpig ikke. Jeg håper imidlertid et solid flertall på Sametinget vil stille seg bak kravet om ikke å starte opp gruvedrift med sjødeponi i Kvalsund, sier Guvsám til Ságat. I sin appell viste Guvsám til tradisjonell høstingspolitikk, og at det er noe av bakgrunnen for at NSR sier nei. – Vi sier nei fordi gruvedrift får alt for store konsekvenser for reindrifta i området. Vi kan ikke akseptere at matfatet vårt ødelegges, at torskebestanden kan forsvinne fra området og at vi ikke kan spise fisken fordi den er full av tungmetaller, sa hun.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 01.04.2014 |

Billefjordemommeby: Herlig forestilling!

Peter Pan

prinsen fikk sin peter pan:

Som i eventyrene gikk alt bra til slutt. Prinsessene fikk sine prinser, og en av prinsene traff en likesinnet.

(Foto: Hannah Persen)

Vi har aldri sett en så stappfull kultursal  i Lakselv som da ungdomskolen viste resultatet av Teateruka 2014. Og for en suksess det ble! Pu­bli­kum lo og koste seg, og klapp­salvene runget veldig ofte. Ungdomsskoleelevene fra Lakselv skole imponerte virkelig, og viste at de virkelig har jobbet de tre og en halv dagene de hadde på å forberede seg. Resultatet var imponerende, både når det gjelder kostymer, kulisser, regi, skuespill, musikk, dans og alt som hører med.

Selve historien i stykket handlet om bygda Bille­fjorde­mom­me­by, som var invadert av prinsesser på utkikk etter prinser. En av prinsene viste seg for øvrig å være mest interessert i andre prins­er, men som alt anet i stykket ble det «happy ending» til slutt. Alt akkomagnert av joik, tema fra «Svanesjøen» og internasjonale hitlåter. Helt supert! Ságat var med både under forberedelsen, generalprøven og selve forestillingen. Det var artig å se hvor ivrige og positive ungdomsskoleelevene var, og hvordan de selv skapte den flotte forestilling­en som ble resultatet til slutt.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 29.03.2014 |

Lakselv: – Politiet må be om unnskyldning

Sollie og Ingebrigtsen

reagerer på politiets måte å jobbe på:

Elevrepresentant Even Sollie og verneombud Joakim Ingebrigtsen reagerer kraftig på det de var vitne til forrige tirsdag. Politiet kom stormende inn på skolen og pågrep en elev rett foran dem.

(Foto: Kristin Marie Ericsson)

Tirsdag i forrige uke stormet plutselig to uniformerte politimenn inn og pågrep en elev på Lakselv videregående skole, avdeling TIP. Korteste vei inn – Vi var en gjeng som holdt på å arbeide inne på IT-avdelingen. Jeg sto med ryggen til da jeg hørte at noe skjedde. Jeg snudde meg og så politiet komme inn fra baksiden av bygget. De tok altså den korteste veien inn, og de stormet rett og slett inn. En av lærerne prøvde å stoppe dem og spørre om de ikke ville komme inn på kontoret for å snakke litt mer diskret, men det tok de seg ikke tid til. De spurte heller de andre elevene hvor den eleven de lette etter var, forteller elevrepresentant for TIP, Even Sollie til Ságat.

– Du blir med oss, sa de og pekte på eleven da de fikk fortalt hvor han satt, forteller verneombud for 2IT, Joakim Ingebrigtsen. – De tok så eleven med seg ut på garderoben. De tok med seg alle tingene hans. Deretter dro de han med seg ut og plasserte han bak i politibilen, sier Ingebrigtsen videre. Sollie og Ingebrigtsen reagerer kraftig på måten politiet opererte. De kaller det brutalt og ufint. – De kunne ha vært litt mer diskret. Det ville ha vært mulig å snakke med en lærer først, og så få fortalt hvor eleven befant seg. De hadde ikke trengt å pågripe han foran alle de andre elevene her, sier Sollie, og legger til at man mister litt respekten for politiet etter en slik hendelse.

Rektor ved Lakselv videregående skole håper man kan unngå lignende situasjoner i fremtiden. – Vi har sendt et brev til politiet der vi stiller spørsmål om det var påkrevd med en slik framgangsmåte i forbindelse med pågripelsen som ble gjort i forrige uke, sier rektor Sylvi Josefine Johnsen til Ságat. – Måten politiet handlet på vakte reaksjoner både blant elever og ansatte på skolen, sier Johnsen. – Det forelå en pågripelsesbeslutning på en person. Det skulle også beslaglegges ting som kunne være av bevisverdi. To betjenter fra Porsanger lensmannskontor dro til skolen og pågrep denne personen der, sier regionlensmann Tarjei Leinan Mathiesen. Om politiet kunne ha handlet annerledes ønsker ikke Leinan Mathiesen å svare på, i og med at saken har blitt en klage politimesteren skal behandle.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 29.03.2014 |

Tana: Rákkonjarga vant over Čorgaš

Lagmannsretten

vant i lagmannsretten:

Advokat Ingvild Bråthen og reindriftsutøverne Frode Utsi og Magne Andersen vant fram med sitt syn i lagmannsretten.

(Foto: Erik Brenli)

Hålogaland lagmannsrett snudde opp ned på Indre Finnmark tingrett sin dom. Dermed er Rákkonjárga vinner i beitestriden nabodi­striktet Čorgaš. I domsslutningen som kom i går slår Hålogaland lagmannsrett fast at reinbeitedistrikt 9, Čorgaš,  ikke har noen beiterett på Máske­várri. Indre Finnmark tingretts dom ga som kjent Čorgaš beiterett på Máskevárri fram til nyttår, mens Rákkonjárga hadde beiterett etter nyttår. Nå har altså Rákkonjárga vunn­et fram med sin anke da dommen slår klart og tydelig fast at nabodistriktet Čorgaš ikke har beiterett på Máskevárri.

Frode Utsi forteller at de er glad for resultatet i lagmannsretten.  – Dette har vært en tung byrde, og vi er selvsagt glad for utfallet av denne saken. Det har vært tungt for oss å se på at nabodistriktet har tatt seg til rette før det har falt en rettskraftig dom, og det er åpenbart at denne saken har påført oss enorme utgifter. Ikke minst har rein måtte lide på grunn av dette her. Vi har brukt tid og ressurser som vi egentlig skulle brukt på mange andre ting, sier Frode Utsi til Ságat. Distriktslederen håper nå de kan se framover og måtte slippe å ta interne kamper seg i mellom.

Nancy Porsanger Anti i distrikt 9 mener vi kan anke denne saken siden retten ikke ble styrket med sakkyndighet. – Da saken var oppe i tingretten ble det brukt sakkyndige dommere. Vi vet også at Høyesterett tar inn sakkyndige dommere, sier hun. Hun mener utfallet ville blitt et annet om også lagmannsretten hadde benyttet sakkyndige dommere. – I den såkalte Selbu-dommen sa Høyesterett at man ikke kan fatte noen dom som sørger for at folk blir lovbrytere for resten av livet. Det blir vi tvunget til å være nå. Det er ikke til å unngå at reinen trekker til Máskevárri. Om det nå kommer et gjerde opp der, vil vi bli avskåret fra vinterbeitene våre. Flytteveien vil bli stengt, påpeker Porsanger Anti.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 29.03.2014 |

Helsesportsuka – Verdens beste uke

Helsesportsuka – Verdens beste uke

Saftstasjon:

Danielle og Ina Elisabeth fra ambulanselinja ved Lakselv videregående skole serverer saft til Sigmundur, Ednar André og Synne.

(Foto: Roger Albrigtsen)

Helsesportsuka i Porsanger er for mange årets høydepunkt. Campingplassen Skoganvarre Villmark ligger midt i smørøyet. Med lett tilgang til naturen i Skoganvarre er dette et naturlig sted for Lions Club Porsanger å arrangere Helsesportsuka for funksjonshemmede. I år for 38. gang. Første stopp for vår ferd ut i villmarka er saft-stasjonen som drives av ambulansefag-elever fra Lakselv videregående skole. Her treffer vi Ina Elisabeth og Danielle som nettopp har tatt imot Sigmundur, Ednar André og Synne. 

Ina Elisabeth forteller at ambulansefag er tilstede fra mandag til onsdag under uka. – Jeg trives, sier hun med et smil om munnen. Lærer Ellinor Englund ved Lakselv videregående skole forteller at ambulansefag-elevenes tilbakemeldinger er bare positive etter å ha vært tilstede gjennom flere år.  – Dette er en annen form for opplæring, noe som ikke kan leses om. Elevene får en erfaring som knytter teori og praksis sammen. Å være på Helsesportsuka gir elevene en opplevelse som gjør dem tryggere i sin praksis. 

I trivelig samvær med ambulansefag får vi også gleden av å treffe Miriam Karlsen (82), en kjent skikkelse i skisporten. Karlsen forteller at hun blant annet har gått Karasjokrennet 20 ganger og vunnet flere friidrettspriser. – Under Helseportsuka er jeg ledsager, forteller hun. Gruppeleder og ny president for Lions Club Porsanger er Turid Thomassen. – Helsesportsuka betyr alt for hele klubben, forteller hun. Vi begynner planleggingen til neste års uke allerede nå. Jeg har mange gode hjelpere her, forteller Thomassen når vi spør om presidentens hverdag er hektisk. Hun forteller at Lions forventer av sine medlemmer at de gjør en god jobb. – Vi arrangerer en rekke aktiviteter gjennom året, helsesportsuka, juletrefest, vi synger for de eldre på Helsetun og vi selger julenek for å nevne noe, avslutter hun.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 28.03.2014 |

/assets/images/reklame/Davvi_14_11_2014.gif
/assets/images/70_000_bingo_2.jpg
/assets/images/eAvis.gif

google plusfacebooklinkedintwitteremail