logo
Ságats eAvis Laatasveien, PB 53, 9711 LAKSELV  -  Tlf: 78 46 59 00  -  Fax: 78 46 59 01  -  E-post: avisa@sagat.no

Siste nyheter

Skryt til BUP i Karasjok

Skryt til BUP i Karasjok

MØNSTERINSTITUSJON:

Avdelingsoverlege Frøydis Nystad Nilsen.

(Arkivfoto: Stein Torger Svala)

Helsetilsynets tilsyn ved BUP Karasjok avslører en mønster­institusjon helt uten avvik. Her bør fagfolk hospitere, er Helsetilsynets rosende konklusjon etter tilsyn på BUP Ka­ras­jok. Det var i slutten av november at Hel­se­til­syn­et gjennomførte sitt nasjonale tilsyn på barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, Karasjok.

Tilsynet nevner spesielt gode rutiner for oppfølging. Klinikksjef Inger Lise Balandin var tilstede under tilsynet, og er svært fornøyd. – Jeg må berømme klinikken for godt arbeid, og vil gratulere de ansatte, sier Balandin. Avdelingsoverlege Frøydis Nystad Nilsen ved BUP Karasjok, forklarer dette med helhetlig pasientforløp siden 2009, hvor institusjonen har jobbet systematisk med ansatte for å ta dette i bruk.

– Det er et godt verktøy som sikrer pasientene et likeverdig og godt tilbud. Gode rutiner i forhold til helhetlig pasientforløp bedrer også samhandlingen med kommunehelsetjenesten, sier Nilsen. Avdelingsoverlegen sier at rutinene er viktig og sikrer faglig forsvarlighet. – Dette gjør også arbeidet oversiktlig og tryggere for ansatte. I tillegg gir prosedyrer også ledelsen bedre mulighet for å implementere, evaluere og revidere arbeidet i helhetlig pasientforløpet, sier Nilsen.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 15.02.2014 |

Anja Guttorm Graven skal representere BI

Anja Guttorm Graven skal representere BI

Markedsføres via BI:

Handelshøyskolen BI har valgt Anja Guttorm Graven fra Karasjok, som en av sju tidligere studenter, til å fronte skolen i en videopublikasjon på internett. Guttorm Graven er daglig leder i familiebedriften Graveniid. – Denne videosnutten hjelper godt på å spre navnet, sier hun.

(Foto: Privat)

Mer enn 237.000 personer har en grad fra Handelshøyskolen BI. Anja Guttorm Graven fra Karasjok er en av dem. I 2012 tok hun bachelor i markedsføring og ledelse, og har spesialisert seg i strategisk merkevarebygging. Nå er hun en av syv tidligere studenter, som BI har valgt å lage videopresentasjon av, i vinterens kampanje for skolen. – Jeg ble spurt om å være med å fronte BI og det den står for. Det syns jeg er en ære, og det er veldig artig for både meg og Graveniid, sier Anja Guttorm Graven til Ságat. – Jeg tror de syns vi har et spennende konsept. At vi er samisk og noe helt annerledes, er nok også en av grunnene til at jeg ble valgt, tror jeg.

– Målet vårt er jo å bli skikkelig stor, og bli en sterk merkevare i hele landet, og forsåvidt utover landegrensen også. Generelt har Graveniid opplevd en økning, og med denne videopublikasjonen på internett, blir vi eksponert for veldig mange, og det er med å spre navnet vårt, sier Guttrom Graven. Markedsansvarlig Kristin Oterhals på handelshøyskolen BI sier til Ságat at de valgte Anja Guttorm Graven fordi hun var målbevisst, hadde valgt karrierevei og klar til å dra tilbake til Karasjok og jobbe i familiebedriften etter studiene.

Oterhals sier at BI ønsker å vise mangfoldet blant studentene. – Å jobbe i et samisk miljø er ikke noe en typisk BI-student har som mål. Men det var ikke spesielt for at det er eksotisk med samisk at vi valgte Anja, understreker Oterhals. Blant de seks andre som BI har valgt som frontfigurer til sin vinterkampanje i år, er en som er markedsansvarlig for Roma mineralvannfabrikk på Lillestrøm og en som jobber med markedsføring i Den norske turistforening. – Så, vi velger ikke bare konsulenter som sitter på kontorer i byene, sier en munter Oterhals på telefon fra Oslo.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 14.02.2014 |

Masse helse for null kroner i Lakselv

Masse helse for null kroner i Lakselv

kjenner på hvordan pasienten har det:

– Å være pasient er en ny opplevelse. Man får litt bedre forståelse for hvordan pasienten har det, sier Trine Thomassen.

(Foto: Kristin Marie Ericsson)

Aldring og helse - Nasjonal kompetansetjeneste har gjennom helsedirektoratet satt i gang voksenopplæring av ufaglærte voksne som er i arbeid innen helse. Mandag startet utdannelsen, som er på halvannet år. 28 stykker fra Porsanger, Nordkyn, Lebesby, Gamvik, Vadsø og Nordkapp fyller klassen i Lakselv, som forøvrig er den eneste helsefagarbeiderklassen i Finnmark. Helsefagarbeiderutdanningen er gratis.

Reise, opphold og losji i Lakselv dekkes. I løpet av utdanningen skal elevene samles i Lakselv fire ganger. Resten av undervisningen er nettbasert. – Tidligere het det hjelpepleier- og omsorgsarbeiderutdanning. De begrepene er borte. Nå heter det helsefagarbeiderutdanning, forteller Svein Ekhorn ved opplæringskontoret for offentlig sektor i Finnmark. – Neste vår må elevene avlegge en tverrfaglig eksamen, samt ha tilstrekkelig med praksis, for så å kunne melde seg opp til en fagprøve, sier Ekhorn. Da Ságat besøker klassen torsdag, har de en praksisdag på Helsetun i Lakselv.

– De skal øve på å være pasienter. De fleste vet hva dette går ut på, da de er i ulike arbeidsforhold, men nå får de knytte teori opp mot praksis, og selv kjenne på hvordan det er å ligge i senga og være pasient, sier Ekhorn. – Vi er veldig heldige som får tilbud om gratis utdanning, sier Ailin Pedersen, og legger til at hun synes undervisningen er spennende og lærerik, noe Chanett Pleym er veldig enig i. – Vi lærer masse, sier Pleym.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 14.02.2014 |

God stemning på «Død Snø»-premiere

God stemning på «Død Snø»-premiere

hovedrolleinnehavere samlet:

Kristoffer Joner (fra venstre), Hallvard Holmen, Ørjan Gamst, Vegar Hoel, Tommy Wirkola, Ingrid Haas, Martin Starr og Stig Frode Henriksen på premieren av «Død Snø 2» i Oslo.

(Foto: Erik Brenli)

Med «Død Snø 2» har Tommy Wirkola fått laget sin drømmefilm. Ikke rart han er fornøyd. – Jeg er utrolig stolt av filmen. Den ble slik jeg håpet på da jeg skrev manuset, forteller Tommy Wirkola til Ságat, kun en halvtime før norgespremieren på Colosseum kino i Oslo. – Jeg kunne ikke gjort denne filmen uten et så godt team rundt meg, slår han fast. En som har vært med på lasset gjennom fem år nå, er produsent Kjetil Omberg. Han satte ord på filmsuksessen med beina godt plantet i Finnmark. – Det har vært en helt absurd reise fra vi kom inn på Sundance Film Festival og frem til nå. Det er ene og alene takket være Tommy Wirkola vi står her nå, sa Omberg i forkant av filmen. 

Selve filmen tok opp tråden akkurat der forrige film sluttet med Vegar Hoel sittende blodig i bilen sin, en arm fattigere enn da han dro på hyttetur til Øksfjord. – Det har vært veldig stas å spille inn denne filmen. Den er det jeg vil kalle en cowboy- og zombiefilm, forteller Vegar Hoel til Ságat. Et annet kjent fjes, som man blir introdusert for i «Død Snø 2» er Kristoffer Joner. – Det var et skikkelig kick å være med på denne filmen. Det er action fra start til mål. Jeg lo ekstremt mye når jeg så filmen nå. Dette er en type film det ikke blir laget så mange av i Norge, og jeg vil gi all mulig ros til Tommy, sa Joner til Ságat.

Etter premieren kunne Tommy Wirkola fastslå at publikum lo på de rette plassene. – Stemningen var god i salen, fortalte han til Ságat. Og i rette nazi-zombie-stil er det alltid muligheter for en oppfølger. – Hvem vet. Jeg liker å holde det litt åpent, sier han og gliser. Hans makker gjennom flere filmår nå, Stig Frode Henriksen, hadde selvsagt en rolle i filmen. På rollelista til Død Snø 2 finner vi mange kjente norske og utenlandske skuespillere. Martin Starr, Ingrid Haas og Jocelyn DeBoor er hentet inn fra utlandet, mens vi ser storkjefta Hallvard Holmen i lensmanns-skikkelse. Som lege dukker også Ingar Helge Gimle opp. 

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 14.02.2014 |

Østerbotn: Barnehagen ble berget

Østerbotn: Barnehagen ble berget

østerbotn naturbarnehage as:

Barnehagen som holder til på Brennelv bygdehus var på randen av konkurs, da Porsanger kommune avslo søknaden om ekstraordinært forskudd på driftstilskudd.
– Aksjonærer kom dermed inn med kapital, og barnehagen er berget, forteller daglig leder Liv Paulsen Fossgaard.

(Arkivfoto)

I påvente av avgjørelse i klagesaker gjeldende kommunalt driftstilskudd for 2010 og 2013 søkte Østerbotn naturbarnehage AS om ekstraordinært forskudd på kommunalt driftstilskudd 2014, pålydende 400.000 kroner. Porsanger kommune svarte med å avslå søknaden, og Østerbotn naturbarnehage sto i fare for å bli slått konkurs.

Barnehagen har i lengre tid slitt økonomisk, blant annet på grunn av usikkerhet rundt beregning av kommunalt driftstilskudd og manglende vedtak i både tilskuddssaker og påfølgende klagesaker over flere år, ifølge søknaden daglig leder Liv Paulsen Fossgaard sendte til Porsanger kommune.

I tillegg har barnehagen hatt et høyt sykefravær. De har til stadighet vært nødt til å be om forskudd på neste termins tilskuddsbeløp, noe som har ført til at tilskuddet for terminen allerede har vært brukt opp før det normalt skulle ha vært utbetalt.

– Det så ikke bra ut, men barnehagen er berget. Aksjonærer har gått inn med mer kapital, så nå har vi det helt fint, og er selvfølgelig veldig glade, sier daglig leder Liv Paulsen Fossgaard til Ságat. Hvor mye aksjonærene har gått inn med vil ikke Paulsen Fossgaard fortelle.

– Vi får vanlig driftstilskudd fra Porsanger kommune, men basert på historikken som har vært angående tilskuddsberegning fra kommunens side de siste årene, søkte vi om ekstraordinært forskudd. Vi gikk med underskudd i fjor, så en av mulighetene vi hadde var å søke om ekstra tilskudd. En annen mulighet var å skyte inn mer kapital, og det var det vi valgte å gjøre, da kommunen ikke var villig til å yte noe ekstra, sier Paulsen Fossgaard.

Barnehagen har i dag 18 barnehageplasser. – Vi har tatt driften ned til et realistisk nivå, og gått ned fra 5,8 til 3,6 årsverk, sier Paulsen Fossgaard.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 13.02.2014 |

Aksjon for ny Tana-skole

Aksjon for ny Tana-skole

VIL HA SKOLE VED TANA BRU:

Ni av foreldrene til barn ved Seida skole, fra 1.-10. klasse fikk ansvar for å hente inn underskrifter til brevet som ble overlevert formannskapet i dag. 

(Foto: Tom Hardy)

På et ekstraordinært foreldremøte i Seida mandag denne uken, kom man til en felles uttalelse der budskapet er helt klart. Man ønsker en ny skole ved Tana bru snarest mulig.

– På kort sikt gikk vi forbi foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) for at man skulle rekke det før formannskapsmøte i dag. Ville gått for tregt å la FAU behandle det, sier initiativtaker til foreldremøtet Torill Klogh. Hun har selv to barn ved skolen i Seida, og sier hun snakker som forelder og ikke som kommunestyrerepresentant.

26 foreldre møtte fra alle klasser mandag kveld. På møtet i Seida satte foreldrene seg sammen og forfattet en uttalelse som i dag ble levert formannskapet i Tana. Den er også stilet til kommunestyret.

– Grunnen til møtet er at vi vet hvor stor gruppen av foreldre på Seida skole er og at det er av stor interesse for politikerne å få vite hva vi mener om saken. Det har vært veldig stille fra denne gruppen, sier Torill Klogh til Ságat. 

Hun presiserer at det ikke handler om at man er motstander av det samiske språket. – Jeg kjører våre barn hver dag til en bygning det ikke er forsvarlig å drive skole i, av helsemessige årsaker. Vi vet at det må bli skole nå, vi kan ikke vente lengre sier hun.

Tirsdag ettermiddag, mens Ságat snakket med Torill Klogh, fikk hun inn 40 underskrifter fra foreldre til barn ved Seida skole. Onsdag morgen hadde 99 foreldre til barn fra 1.-10. trinn skrevet under.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 13.02.2014 |

Sametingsrådet sier nei til gruvedrift

Sametingsrådet sier nei til gruvedrift

Nok er nok:

Sametingsråd Silje Muotka varsler bråstopp i dialogen med mineralselskaper inntil Norge leverer lovverk som holder folkerettslige standarder.

 (Foto: Stein Torger Svala)

Sametingsrådet ønsker bremsene på for samtaler med gruveindustrien. Først må norsk lovverk innenfor folkerettslige standarder, er rådets krav. Sametingsrådets holdning er at dagens minerallov ikke holder vann i forhold til folkerettslige standarder, noe Sametinget har uttrykt to ganger i vedtaks form. I mellomtiden sier sametingsrådet »nei» til ny mineralvirksomhet i norsk Sápmi. Likevel ønsker ikke sametingsrådet å stenge døren helt for mineralselskapene.

– Det er jo ikke et evig «nei» vi legger opp til i dette forslaget. Sametingsrådet foreslår at vi parkerer mineralveilederen, og parkerer de intensjonsavtalene vi har inngått, sier sametingsråd Silje Muotka. 

Sametinget laget en såkalt «mineralveileder» med anbefalinger til selskaper som er interessert i å starte virksomhet i Sápmi. Mineralveilederen har vært ansett som et slags «døren på gløtt»-dokument for gruvedrift fra samisk hold. Nå vil rådet kaste den i papirkurven. Bakgrunnen er at rådet mener de ikke har sett noen resultater av strategien med å rekke ut en hånd til gruveinteressene. Samtidig har Sametinget sagt i fra at de ikke aksepterer dagens minerallov.

Spørsmålet er nå hvordan Sametinget vil forholde seg til denne industrien. For Sametinget er en minerallov i tråd med intensjonene i internasjonale avtaler og lovverk en stadig viktigere forutsetning.

– Loven skal endres. Det er vårt ønske og vårt krav, sier Muotka. En minerallov påtvunget det samiske samfunn strider i mot internasjonal praksis på området der det samiske folk «på et fritt og informert grunnlag» skal kunne ta stilling til slike aktiviteter.

– Vi ønsker et urfolksrammeverk som selskapene skal forholde seg til over alt der de utøver sin virksomhet, som også tar miljøhensyn, sier Muotka. Mange mineral- og oljeselskaper har ekstremt frynsete rykter fra urfolksområder over hele verden.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 13.02.2014 |

– Ingen vil ha mer oppdrett i Nesseby

– Ingen vil ha mer oppdrett i Nesseby

negativ til ny lokalitet for oppdrett:

Odd Olaisen sier nei til en ny oppdrettslokalitet i Nesseby kommune. Den samme konklusjonen faller også andre høringsuttalelser ned på.

(Foto: Erik Brenli)

Ingen av de som har avgitt høringsuttalelser i forhold til ytterligere oppdrett i Latvika i Nesseby kommune, uttaler seg i positive ordelag. Unjárgga Sámiid Searvi (USS) gjør oppmerksom på at all arealforvaltning, også ved tildeling av lokalitet for fiskeoppdrett, må ta hensyn til naturgrunnlaget for samisk kultur. De mener videre det er grens­er for hvor stor akvakulturen i Varangerfjorden kan vokse seg før det vil få konsekvenser på fiskerinæringen i samme kommune.

Sørsiden tabernakelforening stiller spørsmål hvorvidt kartene som ligger ute er rett. De mener det planlagte anlegget kommer for tett opp til Nyelvs der det går laks. De er også kritiske til målinger som er gjort av strømforholdene på det aktuelle området, samt at anlegget plasseres på det de mener er svært grunt vann. Naturvernforbundet i Tana og Varanger anbefaler politikerne å si nei til Villa Arctics søknad om oppdrett i Latvika. De trekker frem nærhet til lakseelver og farer tilknyttet rømt oppdrettslaks kan ha til lakseelvene i nærheten.

Tana og Omegn sjølaksefis­ke­forening trekker fram lakselus, og faren for overføring av lakselus til villaks som et moment for å si nei til ytterligere oppdrett i Nesseby kommune.  De viser også til forurensning, og at enkelte sjølaksefiskere i Varangerfjorden har mistet sine muligheter til å fiske laks på den måten det har foregått i generasjoner. Videre krever de at nye anlegg bør være lukkede oppdrettsanlegg.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 12.02.2014 |

Samekvinner er rundere, men friskere enn andre

Samekvinner er rundere, men friskere enn andre

FORKLARING:

– Selv om man blir tykk sent i livet, trenger man ikke å utvikle livsstilssykdommer, fordi at man var i fysisk aktivitet da man var ung, forklarer Ann Ragnhild Broderstad, overlege og faglig leder ved Senter for samisk helseforskning i Tromsø.

(Foto: Hanne Klemetsen)

Nord-Norge sliter med mange overvektige, uavhengig av etnisk bakgrunn. Det viste Saminor 1-undersøkelsen for ti år siden. Nå arbeider forskerne ved Uni­ver­sitetet i Tromsø med Saminor 2, og ser blant annet på forskjellen mellom samiske og ikke-samiske innbyggere i ti kommuner med stort samisk innslag i befolkningen. – Dette er en helseundersøkelse og livsstilsundersøkelse i distriktsområder hvor vi vet at det er flerkulturell befolkning, forklarer Ann Ragnhild Broderstad, overlege og faglig leder ved Senter for samisk helseforskning til nettstedet forskning.no.

Tallene viser at mens nesten hver fjerde ikke-samiske mann har en livvidde på mer enn 102 centimeter, er det bare 17,8 prosent av mennene i samisk I-gruppen som har det samme. Tilsvarende har samiske menn sjeldnere metabolsk syndrom - en betegnelse på en samling av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og diabetes type 2. Blant kvinnene er det stikk motsatt, i hvert fall hva livvidde angår. Hver fjerde i den ikke-samiske befolkningen har en livvidde over den grensen for kvinnene på 88 centimeter. Blant kvinnene i gruppe samisk I derimot, er det nesten dobbelt så mange - 45,4 prosent - som har en livvidde over 88 centimeter. Andelen i samisk II-gruppen er nesten like stor.

– Vi kan ikke helt forklare dette, innrømmer Broderstad. – Det kan være kulturelt betinget ut fra hvordan man spiser, men det kan også være en genetisk faktor i det, sier hun. Disse tallene tyder på at kroppsmasseindeks (BMI) kanskje ikke er noe godt tall å bruke for å definere overvekt og helsefare. I hvert fall ikke så lenge man snakker om dem som er lavere enn gjennomsnittlig i den norske befolkningen. Selv om så mange flere samiske kvinner har en livvidde over grensen, er det ikke så store forskjeller mellom samiske og ikke-samiske kvinner i utbredelse av hjerte-karsykdommer og høyt blodtrykk. Det mener Broderstad kan skyldes at disse kvinnene i gjennomsnitt har levd et sunnere og mer aktivt liv lenge, for så å begynne å legge seg ut når de blir eldre.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 12.02.2014 |

– Mobbing på nett kan ta liv!

– Mobbing på nett kan ta liv!

ikke mobbet:

– Vi har aldri blitt mobbet på nett, sier Karina Heim (til venstre) og Mia Máren Persen fra Karasjok. –  Men vi vet at det er mye lettere å si stygge ting når man sitter alene foran en pc-skjerm, enn å når man står ansikt til ansikt med noen.

(Foto: Hanne klemetsen)

Det følger både goder og onder med internett. Nettmobbing er blant de onde. Både sterke historier og måpende ungdommer var å se på kulturhuset, da Bruk Hue-kampanjen var på skoleturné i Karasjok. Denne har blitt Norges største kampanje mot digital mobbing, og foredragsholder Ole Roger Vestøyl snakket med ungdomsskoleelevene om hvilke goder og ikke minst onder internett kan brukes til. Ole Roger Vestøyl brukte flere eksempler hvor ungdom har tålt og tålt mobbing på nett, for så til slutt og ikke orke å leve mer. Vestøyl fortalte historien om en ung jente som hoppet fra en bro etter lang tids nettmobbing.

Som kjent er det mange falske profiler ute på nett, hvor også godt voksne gir seg ut for å være på samme alder som ungdommen. De legger gjerne ut et pent ungdomsbilde, for å få kontakt. Historien om ei ung jente som hadde fått kontakt med nettopp en slik person, fikk karasjokungdommene til å måpe. – Denne personen hadde chattet med den unge jenta i noen uker. Det hun ikke visste, var at han etter hvert googlet henne, fant ut hva foreldrene het og hvor huset deres var. Da ungjenta en gang fortalte at hun var alene hjemme, ringte det på døra, og inn kom tre voksne menn. De bandt henne fast, teipet munnen hennes, og rundstjal hele huset før de dro, fortalte Vestøyl.

Nettmobbing har bakgrunn i tre hovedkategorier, forteller Ole Roger Vestøyl. – Det ene er sjalusi, det andre er at man skal tøffe seg for vennene sine og det tredje er at man selv har problemer hjemme og på grunn av dette mobber noen andre på skolen. Ungdommene i Karasjok mente at det positive med internett er at man ha kontakt med andre, fotografere og filme øyeblikk, - og at det er lettere å flørte.Da Vestøyl spurte hvor mange som har gitt eget passord til andre, gikk utrolig mange hender i været. Vestøyl advarte også mot å komme med for mange personlige opplysninger på nett eller å legge ut bilder man ikke vil vise til hvem som helst. – Det er så lett å misbrukes. 70 prosent av all digital kommunikasjon kan bli på internett for alltid. Derfor er det så viktig å »bruke huet», sa Ole Roger Vestøyl til ungdommene.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 12.02.2014 |

/assets/images/reklame/Davvi_20_06_2014.gif
/assets/images/70_000_bingo_2.jpg
/assets/images/Tana_VGS_nett.jpg
/assets/images/eAvis.gif

google plusfacebooklinkedintwitteremail