logo
Ságats eAvis Laatasveien, PB 53, 9711 LAKSELV  -  Tlf: 78 46 59 00  -  Fax: 78 46 59 01  -  E-post: avisa@sagat.no

Siste nyheter

Talenter i Tana

Mediaworkshop

på film- og web-kurs i TANA:

De fikk lære å lage film og web-sider. Fra venstre: Filip Riel Saua, Jørn-Arild Losoa, Bendik S. Hardy, web-lærer Tore Larsen, Kristian Jægervand, filmlærer Tony Helander, Tim O. Stenberg, Magnar Winther og Gaute Henriksen.

(Foto: Tom Hardy)

I helga ble det arrangert mediaworkshop i Tana der ungdom lærte å lage hjemmesider og film. Kurset var todelt der den ene gruppen lærte om web-design mens den andre ble kurset i film. Kurslærer Tore Larsen (22) tok seg av web-delen og forteller at han tidligere har holdt kurs i web-design  for tanaungdom, og at kurset som gikk fra fredag til søndag var et oppfølgingskurs. – Målgruppen var ungdom fra 10 - 16 år og i helga har vi fokusert på faktisk å lage nettsider rent teknisk. På det forrige kurset hadde vi fokus på selve designet. Nettsidene er ikke lagt ut på nett fordi det koster penger, sier han.

Jørn-Arild Losoa (13) fra Tana bru var en av de som bygget si egen nettside i løpet av kurset. Powernorway.com heter siden hans og er rettet mot spill. – Jeg håper å få siden online så folk kan kjøpe eksempelvis tillatelser til forskjellige rettigheter til ting som finnes på serveren, forklarer Jørn-Arild Losoa.

Tony Helander (24) er utdannet 3D-designer og driver blant annet eget firma innen spill for data. Han var lærer for filmkurset og de fire deltakerne på kurset fikk virkelig lære filmkunsten. De rigget blant annet et eget studio med blass bakgrunn. – De har stått bak kameraet, vært skuespillere, stått for lys og lys og fått lære om redigering, forteller kursholderen. I løpet av fredag, lørdag og søndag filmet de ikke mindre enn 139 klipp. Dette resulterte i en tre minutters film som skal brukes som en såkalt kick-starter-video, i forbindelse med at de fire guttene ønsker at man skal starte en game-klubb i Tana.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 29.04.2014 |

Urfolksdommere i Sápmi

Urfolksdommere

Velkommen:

Representanter for Guatamelas dommerstand ønskes velkommen av sametingspresident Aili Keskitalo.

(Foto: Stein Torger Svala)

Menneskerettighetsutvalget i den Norske Dom­merforening har besøkt Sametinget sammen med kollegaer fra Guatemala. Der har de delt informasjon med sametingets ledlese, og sametingspresident Aili Keksitalo. Menneskerettighetsutvalget er en gruppe dommere som den senere tid har vært opptatt av dommernes uavhengighet både i Norge og internasjonalt. Utvalget har besøkt Gatemala, som sliter med en rekke alvorlige menneskerettighetsproblemer, og de har møtt kolleger i ulike juridiske institusjoner, der i blant Guatemalas høyesterett.

De har også møtt dommere i tradisjonelle mayadomstoler og representanter for mange urfolksorganisasjoner. Utvalget har erfart at det er mange utford­ringer i Guatemala både når det gjelder domstolenes og dommernes uavhengighet og i forhold til ivaretakelsen av urfolkenes og minoritetenes rettigheter.  Dette prosjektet har som hovedformål å styrke den juridiske uavhengigheten i Guatemala, urfolkenes adgang til rettsapparatet og bekjempe straffefrihet.

Fra norsk side vektlegges det at domstol­enes og dommernes uavhengighet er en viktig forutsetning for å skape en rettsstat der innbyggerne kan ha tillit til at deres saker blir rettferdig behandlet. Håpet er at Guatemala vil få til en samfunnsutvikling der konflikter kan løses på en fredelig måte i henhold til menneskerettighetene, og ikke ved bruk av vold,  trusler og annen ulovlig påvirkning fra grupper med makt til dette.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 29.04.2014 |

Hypnose mot røyk

Markussen

snakker rett til hjernen:

For å kunne snakke direkte til hjernen, uten forstyrrelser utenfra, satte Kari Strifeldt øretelefoner på sin klient før hun startet det hun kaller hypnose i terapi.

(Foto: Kristin Marie Ericsson)

Master hypnoterapeut og EFT utøver Kari Strifeldt har kommet til Lakselv for å hjelpe fem mennesk­er til å bli kvitt røyken. En av disse fem er Ságats resepsjonist, Mona Markussen, som i lengre tid har hatt datoen 24. april som et mantra i tankene.  Kari Strifeldt velger å kalle røyk­erne for forgiftere. 24. april var Mona Markussens siste dag som forgifter. Ved hjelp av hypnose og EFT (emosjonsfokusert terapi) prøver Strifeldt å hjelpe forgifterne til å gi slipp på giften. – Har du røykesug? På en skala fra 0 til 10. Hvor mye har du lyst på en giftpinne nå, spør Stri­feldt. – 6-7, svarer Markussen, og får beskjed om å kjenne på røyksuget hun føler, mens Strifeldt banker på spesielle punkter på kroppen hennes.

Strifeldt forklarer at punktene hun banker på er knyttet til kroppens organer, og at det er dette som er EFT. – Når vi banker på disse punkt­ene stopper vi prosessen som gjør at vi blir stresset. – Du skal gjøre fire feil i ditt siste døgn som forgifter. Du skal røyke feil røykmerke, du skal røyke med feil hand og du skal bruke feil fingre når du røyker. Du skal i tillegg røyke dine siste røyk på feil sted­er, ikke der du vanligvis røyker. Du skal altså bryte dine rutiner, sier Strifeldt. Mona Markussen får beskjed om å finne en behagelig stilling i lenestolen.

Strifeldt begynner sakte å telle ned, fra 10 til 1. Etterhvert glir Markussens øyne igjen. – Ditt sinn er nå oppdatert og befinner seg i en forberedende fase, sier Strifeldt, og starter på en halvtimes egensamtale som for journalisten virker som en guidet meditasjon. – Om et øyeblikk teller jeg fra 1 til 5, og da kan du rolig åpne øynene dine, sier Strifeldt. Å garantere at hennes klient nå er røykfri for alltid, det kan ikke Kari Strifeldt gjøre. – Man kan aldri garantere noe. Men at hypnose for mange er en effektiv metode for å slutte å røyke, det vet jeg. Jeg har selv sluttet å røyke på denne måten, forteller Strifeldt. Markussen har trua. – Jeg har slutta! Jeg er røykfri.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 26.04.2014 |

Frank Aarebrot roser Aili Keskitalo

Aarebrot

Sametinget som eksempel:

Sametinget er et eksempel på hvordan Kina kan motvirke tibetansk separatisme, mener professor Aarebrot.

(Foto: Ole-Christian Bjarkøy, Studentersamfunnet i Bergen)

Storting og regjering ikke vil møte tibetanernes leder. Det vil imidlertid politisk leder for det statlige organet Sametinget gjøre. Tibetanerne og samene har felles sak,  mener sametingspresidenten som inviterer Dalai Lama på gjen­besøk til Karasjok. I en kronikk i Aftenposten skriv­er Keskitalo at tibetanerne og samene har felles sak i arbeidet med å styrke folkenes og menneskenes rett til frihet og beskyttelse for sin kultur og sitt samfunnsliv. – Jeg ser derfor frem til sam­tal­ene med Dalai Lama når vi møtes i Oslo i mai. Under min audiens hos Dalai Lama vil jeg derfor invitere ham til Sametinget og Karasjok. Jeg anerkjenner Tenzin Gy­at­so, den 14. Dalai Lama, som sitt folks fremste åndelige leder siden 1951, skriver Keskitalo.

Professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, Frank Arebrot roser sametingspresident Aili Keskitalos beslutning om å invitere Dalai Lama til Sametinget. – Ja, men samtidig er jo det i en viss forstand, en håndsrekning til den norske regjering. Kina kan jo umulig ha noe i mot at Dalai Lama møter sametingspresidenten. Da møter han jo da en representant for en annen urbefolkning, og tibetanerne er jo utvilsomt urbefolkning i Tibet, sier han. Han mener Keskitalos invitasjon til Dalai Lama gir regjeringen mulighet for å henvise til at han møtte en representant for den norske urbefolkningen. Derfor tror Aarebrot det er helt uproblematisk for norske myndigheter at dette møtet finner sted.

Aarebrot er ikke like imponert over regjeringen og stortingspresidentens holdninger i saken. – Det er jo fryktelig pinlig det hele, sier han. Han kan forstå utenriksministeren ut fra at når han møter en representant for et annet land, så er det en diplomatisk handling, og det er regjeringen som skal drive landets utenrikspolitikk. – Men i og med at nobelkomitéen er valgt av Stortinget så burde stortingspresident­en møte han. En hvilken som helst nobelprisvinner bør stortingspresidenten møte, nettopp fordi komitéen er valgt av Stor­tinget, mener Aarebrot. Han denne saken representerer et veiskille i Norges forhold til menneskerettigheter og folkeretten.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 26.04.2014 |

TF irriterer Sottinen - igjen

Tanavassdragets Fiskeforvaltning (TF) har besluttet å utsette det planlagte fellesmøtet i mai, til høst­en. Det får LBT-leder Jorunn Sottinen til å reagere.  TF-leder Helge Samuelsen sier til avisa Finnmarken at han ikke ser noen hensikt i å holde et nytt fellesmøte slik situasjonen er mellom Laksebreveiere i Tanavassdraget (LBT) og TF i dag. Han viste videre til et brev der LBT hadde listet opp krav om hvordan dette møtet skulle avhold­es. – Brevet fra LBT levner liten tvil om at et fellesmøte nå, vil ende på samme måte som i Levajok i fjor med til dels grov sjikane av medlemmer i TF-ledelsen. Derfor har vi utsatt fellesmøtet til revidert forskrift er vedtatt, sier Helge Samuelsen til Finnmarken.

Jorunn Sottinen sier utsettelsen av fellesmøtet med tydelighet viser hvorfor rettighetshaverne ikke har tillit til sittende medlemmer. – Rettighetshavernes fellesmøte er det eneste organet hvor alle kan samles og drøfte sak­er som har betydning for deres rettslige stilling og andre forhold som berører deres interesser. Når TF nå avlyser det planlagte og annonserte møtet, hindres rettighetshaverne i å komme med en fellesuttalelse til departementet om rettigheter som direkte berør­er ens rettslige posisjon, sier Jorunn Sottinen til Ságat.

– Vi ønsket ikke å havne i sam­me situasjon som under Leva­jok-møtet, og ba derfor TF avholde fellesmøte i Sirbmá eller Utsjok, der det fins nok sitteplasser for rettighetshaverne, samt at møtet ikke blir satt til fjøstiden. Så ba vi om at sakslista inneholdt vanlig konstituering, høring om de nye forslagene til den nye forskriften og valg av 5 representanter til TF og deres stedsfortredere. Vi vil også se regnskap for driftsåret 2013, budsjett og drifts­plan for 2014. Det ble videre vist til to underskriftskampanjer og dommen fra Indre Finnmark tingrett i september i fjor, sier Sottinen.  Hun mener det er naturlig at de sender innspill til hvordan et slikt møte skal holdes.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 26.04.2014 |

TV-kjendiser lærte «trollkunst» av Maud

Ola Conny, Maud og Morgan

TROLLMENN?

Morgan og Ola-Conny fikk kyndig veiledning i å lage porsangertroll av Maud Stene.

(Foto: Bjørn Arne Johansen)

De svenske reality-kjendisene Morgan og Ola-Conny fra serien «Ullared» fikk kyndig veiledning i å lage steintroll av Maud Stene i Lakselv. Onsdag besøkte de to tv-kjendisene trollkommunen Pors­ang­er. Besøkte startet med en guidet tur til Trollholmsund med varaordfører Reidunn Hesjevik, og ble avsluttet med at Morgan og Ola-Conny produserte sine egne signerte steintroll hos suvenirbutikken på Kvadraten kjøpesenter i Lakselv. På turen har de vært innom både Kau­tokeino, Alta og Kirkenes.

 Så langt har opplevelsene i Sápmi utelukkende vært positive, konkluderer Ola-Conny overfor Ságat. – Det har vært spesielt. Mye snø og vi har også kjørt hunde­spann, sier han til Ságat. Ved hjelp av den lokale trollkunstneren Maud Stene lærte svenskene å lage steintroll. Ola-Conny hadde flere spørsmål om troll underveis. Praten dreide seg etterhvert over på mat.

– Jeg har spist mye mens vi har vært her i Norge. Jeg har gått opp tre kilo, fastslo Ola-Conny, hvorpå han spurte om favorittmaten til Maud. – Reinkjøtt. Margebein. Reintunger og god buljong, svarte Maud Stene. – Reinkjøtt er godt. Men ikke tunge, sa Ola-Conny. Produsent Martin Hellborgsson kan overfor Ságat fortelle at serien kommer på norske tv-skjerm­er til høsten eller til våren neste år. Etter en dose «trollkaffe» bar turen til Banak lufthavn og hjem til Sverige. Før Morgan og Ola-Conny, etter noen dagers hvile, reiser videre til Svalbard for nye eventyr.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 25.04.2014 |

Ordfører Hanssen ble frikjent

Hanssen

Fornøyd:

Knut Roger Hanssen er fornøyd med forliksrådets dom.

(Foto: Kristin Marie Ericsson)

Sametinget har krevd at pors­ang­erordfører Knut Roger Hanssen må tilbakebetale møtegodtgjørelser med 18.080 pluss renter og omkostninger. Totalsummen Hanssen ble krevet for var 21.229,33 kroner, og gjelder påstått for mye utbetalt godgjørelse i tiden Hanssen var sametingsrepresentant for Høyre i forrige valgperiode. Hanssen nektet å betale fordi han hevdet å ha fått pengene i god tro. Saken ble behandlet i forliksrådet i Porsanger den 24. mars. Der ble Hanssen frikjent. Dommen er ikke enstemmig. En meddommer, Unni Johansen har ikke skrevet under på doms­slutningen. men flertallet, Victor Pedersen og leder Bjør­nar Steffernsen, har stemt for å frikjenne Hanssen fra å betale Same­tingets pengelkrav.

Forliksrådet mener at Hans­sen har handlet i god tro og i henhold til lovverket han var gjort kjent med. Forliksrådet mener også at Sametinget er den profesjonelle part i denne saken og derfor burde ha et mer ryddig og profesjonelt arbeidsgiverforhold til møtedeltakerne. Fra Sametingets side var det framholdt at Hanssen som sametingrepresentant måtte vite hvilke regler han selv hadde vært med på å vedta. Forliksrådet har imidlertid lagt vekt på at endringer i godtgjør­else burde vært behandlet lik en personalsak av Sametinget, og at hver enkelt representant burde vært tilskrevet om dette.

Forlksrådet har også i kjennelsen framholdt at det normalt er vararepresentantene som setter seg inn i saksdokumentene når de må møte, og at Hanssen også av den grunn ikke kjente til regelendringen som gjorde at utbetalingene til ham skjedde. Knut Roger Hanssen er veldig fornøyd med at han ble frikjent for kravet. Sametingets leder for plenumsstaben, direktør Randi Romsdal Balto sier at Samtinget ikke har rukket å snakke om dommen fra forliksrådet, og at hun derfor ikke har noen kommentarer til den. Forliksrådet er første rettssinstans. Det er mulig for Sametinget å bringe saken inn for tingretten. Men dette er per i dag ennå ikke diskutert internt i Sametinget.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 25.04.2014 |

Dømt for å la hunden bite politiet

To betjenter ble bitt da en sint hundeeier i fjor sommer ba hunden sin om å angripe politiet. Nå er hundeeieren dømt til 30 dager i fengsel for angrepet og for et annet tilfelle der han var truende. Det var i juni i fjor politiet forsøkte å bistå helsevesenet i å få hentet inn mannens samboer til helseundersøkelse. Da de ankom samboerparets adresse i Lakselv var det først ingen som åpnet. Politiet satte så en stige opp mot husets veranda, noe som førte til at tiltalte kom ut med et jernrør i hånda. Litt senere gikk han likevel med på å åpne døra. Han hadde knyttet neve da han kom ut, og politiet oppfattet situasjonen som så truende at de valgte å legge mannen i bakken og påsette håndjern for å unngå at noen kom til skade.

I retten sa begge betjentene at mannen straks etter at han var lagt i bakken kommanderte hunden til å «ta dem» to eller tre ganger. Det førte ifølge dem til at hunden, som inntil da hadde vært rolig, plutselig gikk til angrep på betjentene, som begge ble bitt av hunden. I retten sa begge betjentene at de tidligere har hatt befatning med hunden, som er en rolig hund. Det var den ifølge dem denne dagen også helt til eieren ba den gå til angrep. Begge betjentene ble bitt i basketaket med hunden. Mens den ene ble bitt i armen, ble den andre bitt i leggen. Den kvinnelige betjenten som ble bitt i armen fikk risp i huden mens den mannlige betjenten som ble bitt i leggen fikk blodsutredelser som følge av angrepet.

Tiltalte stilte ikke i retten da saken mot han ble behandlet, og mannens forklaring i avhør ble lest opp. Der nektet han for at han hadde kommandert hunden. Mannen var også tiltalt for å ha opptrådt truende mot en drosjesjåfør. I sin egen forklaring til politiet har tiltalte nektet straffskyld, men erkjent at han var irritert fordi taxiene kjørte en angivelig kriminell rundt i bygda. Mannen var også  tiltalt for enda et tilfelle av truende oppførsel. Det skal ha skjedd i april i fjor da tiltalte oppsøkte DPS i Lakselv og forlangte å få treffe en person. Her skal tiltalte ifølge tiltal­en ha forsøkt å bryte seg inn hovedinngangen, og truet med å knekke nakken til en ansatt. Også her nektet han straffskyld. Retten mente 30 dager fengsel var passende straff for tiltalte som for øvrig også er domfelt tidligere.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 25.04.2014 |

Fra museum til Facebook – og tilbake igjen

Brattland

forsker på samisk digitalisering:

Camilla Brattland er prosjektleder for «Digitalisering av samisk kulturarv».

(Arkivfoto: Lars Birger Persen)

Har du brukt påska til å fordype deg i slektsbilder og historier om gamle dager på Facebook, eller diskutere hva samiske stedsnavn på fjellet egentlig betyr?

Da er du ikke alene. I mange samiske bygder og byer er det et stort engasjement rundt digitalisering av samisk kulturarv, forteller prosjektleder Camilla Brattland.

Både private og samiske museer, språk- og kultursentre sitter på materiale og samlinger av intervjuer, bilder, lydfiler, stedsnavn eller annet tradisjonsstoff som private, foreninger eller andre har samlet sammen opp gjennom tidene. Mye av dette blir formidlet til større publikum gjennom sosiale media, festivaler eller utstillinger, mens andre ting ligger bortgjemt i private eller offentlige arkiver. Hva skjer med samisk kultur når den digitaliseres og blir tilgjengelig på nettet?

Kulturarv på Facebook

I slutten av mars arrangerte prosjektet DIGSAM en workshop i Tromsø for partnerne som er med i nettverket (se bakgrunn).

– Utfordringer som deltakerne i prosjektet pekte på er etiske problemstillinger og immaterielle rettigheter knyttet til samisk kulturarv, sett i lys av nye muligheter for å diskutere og dele informasjon om lokal historie og kulturarv på digitale medier. Gamle bilder tatt av omreisende fotografer eller av familiemedlemmer som viser samer i både oppstilte og private sammenhenger ser ut til å være særlig populære og egner seg godt for digital deling på sosiale medier som facebook. Der bildene før lå bortgjemt på museer eller i private arkiver, får de nå nytt liv på digitale arenaer der det bare ved noen få tastetrykk er mulighet for å spørre, kommentere, komme med opplysninger, diskutere eller bare «like» bildet i eget tempo, forteller Brattland.

Bilder engasjerer

Samtidig som digitalisering skap­er engasjement og sprer kunnskap om lokal og samisk historie, får de tradisjonelle kulturforvalterne, nemlig museene, nye utford­ringer. Mye av materialet som del­es på nettet kan være ukjent for museene, eller museene kan sitte med opplysninger om materialet som private ikke er klar over.

– Saemien Sijte opplever for eksempel stor interesse for eldre foto av samer i sørsamisk område som legges ut på sosiale media. Her er det stort engasjement rundt bildene, men det kan herske uklarhet omkring hvem som har rettighetene til bildet eller opplysninger om bildet, og hva andre kan gjøre med bilder som legges ut på slike fora. Selv sitter museet på en stor mengde foto fra egne arkiver som nå skal tilrettelegges for tilgjengeliggjøring gjennom prosjektet. Varanger Samiske Museum innehar også et arkiv med foto, film og lyd, blant annet gamle joiker fra Varanger-området, som de er i gang med å gjøre digitalt tilgjengelig for et større publikum, blant annet i samarbeid med Samisk Arkiv. I likhet med mange andre samiske sentre innehar Senter for Nordlige Folk i Manndalen i Kåfjord et materiale med lokal kunnskap knyttet til samiske stedsnavn og kulturminner som de ønsker å gjøre lettere tilgjengelig for publikum gjennom digitale løsninger som formidler kunnskap om samisk lokal kulturarv. Gjennom DIGSAM-prosjektet får deltakerne vite mer om innregistrering av samiske stedsnavn i regi av Kartverket og nye muligheter for formidling knyttet til stedsnavn i nasjonale databaser, sier prosjektleder Brattland.

fb

SAMER ELLER KVENER?

På Facebook skaper gamle bilder stort engasjement, som her på siden «Gamle porsangerbilder». I dette tilfellet var det i srkivende stund nær 70 innlegg som diskuterte hvorvidt konformantene fra Børselv var samiske eller kvenske.

(Skjermdump Facebook)

Digital arv

– I nasjonal sammenheng er digitalisering av kulturarv knyttet sammen gjennom nettverk som Digitalt Museum og Riksarkivene, der museene inngår som partnere i et kollektivt løft for digital lagring og formidling av felles kulturarv. Det arbeidet som gjør­es av mange samiske museer, sentre og andre i forhold til digital tilgjengeliggjøring av kultur­arv­en er eksempler på arbeid som er verdifullt som dokumentasjon av en lite kjent samisk historie, og for synliggjøring og nyansering av mangfoldet i samisk kultur i Norge generelt. DIGSAM-prosjektet bidrar til at ulike initiativer for digitalisering av samisk kulturarv settes i sammenheng, og et av resultatene vil bli en publikasjon med eksempler fra partnernes arbeid samt anbefalinger og retningslinjer for digitalisering av samisk kulturarv spesielt. Prosjektet vil arrangere åpne workshops underveis, og er interessert i å knytte til seg andre som jobber med lignende initiativer og som vil være med på å bidra til felles tenkning omkring utfordringer og løsninger for digitalisering av samisk kulturarv, forteller prosjektleder Camilla Brattland.

Ságat bakgrunn

DIGSAM

Prosjektet «Digitalisering av samisk kulturarv» (DIGSAM), finansiert av Forskningsrådets regionale forskningsfond, forsker nettopp på hva det er som skjer i møtet mellom samisk kultur og den digitale verden. Særlig er fokuset på utfordringer og muligheter for verdiskaping i samiske lokalsamfunn med samisk kulturarv som grunnlag. Prosjektet ledes av Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU), og med som partnere i prosjektet er Varanger Samiske Museum, Senter for Nordlige Folk og Saemien Sijte, i tillegg til institutt for kultur og litteratur (program for media og dokumentasjonsvitenskap) ved UiT - Norges Arktiske Universitet.

Prosjektet «Digitalisering av samisk kulturarv. Formidling og verdiskaping i det moderne samiske kompetansesamfunnet» er et treårig forsknings- og utviklingsprosjekt (2013 – 2016). Det ledes av NIKU ved prosjektleder Camilla Brattland, og består av partnere fra de tre samiske kulturarvsinstitusjonene Varanger Samiske Museum, Senter for nordlige folk, og Saemien Sijte, samt UiT – Norges Arktiske Universitet, Institutt for kultur og litteratur. En ekstern referansegruppe er knyttet til prosjektet, med representanter fra Samisk arkiv, Riksantikvaren, Sametinget, Statens Kartverk og Samisk Høgskole. Nettverket som etableres gjennom perioden bidrar til å skape samarbeidsformer og heve kompetanse på enkelte områder for digitalisering av samisk kulturarv.

Prosjektet kan besøkes på nettsiden www.niku.no/digsam.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 24.04.2014 |

Hun har et brennende engasjement for samisk kultur

Gollejietna

samisk kulturfremmer:

Rosie Holmestrand sto for flere arrangement i påske i Karasjok med sitt brennende engasjement for samisk kultur. Her overrekker hun «Gollejietna 2014» statuetten til joikekonkurransevinneren.

(Foto: Åse Márgget Anti Holm)

Takket være Rosie Holme­strand (44) og hennes flammende engasjement for samisk kultur, ble det arrangert flere konserter og aktiviteter for folket i Karasjok i denne påsken.  Man kan nesten kalle henne for årets Karasjoks påskegeneral. Denne aktive damen vært med å koordinert flere store arrangementer tidligere og  siden hun har tett samarbeid med Jergul Astu var det for henne like greit å starte for seg selv og opprette dermed sitt eget firma. – Jeg har dyp interesse for joik og synes fantastisk å høre gode joikere rundt omkring i Sápmi. Og denne Gollejietna joikekonkurransen er en mulighet og fin start for å ta steget til en større scene, siden dette er en såkalt «uhøytidelig» scene, sier hun.

Hun som er vokst opp i i Jergul med sterke joiketradisjoner i slekta. Det var tredje gang en slik joikekonkurranse arrangeres, og denne gang sto Rosie alene for arrangementet. Og i år ville hun ha et annet navn på konkurransen nemlig «Gollejietna» gullstemme, fordi det  finnes så masse vakre joiker og joikestemmer. Hun ville også at publikum kan få stemme, og dermed fikk hun lånt mentometere. Arrangementet tiltrakk seg publikum fra fjern, og nærpå 230 stykker. Konkurransen endte med at hennes nabo i Jergul vant, men dette er noe publikum har stemt, påpeker hun og synes selvsagt at det er artig. At 3 fettere tok pallplass er det ikke noe Holmestrand kan si noe om, annet enn at de viser at det er dyktige joikere i den slekta som publikum har stemt frem.

Holmestrand er takknemlig for å ha fått veldig mye positiv respons. Alt i alt er Gollejietna-arrangøren veldig fornøyd og stolt siden alt gikk fint fra A til Å. – Ja jeg brenner for kulturen, for det samiske og at Karasjok-påsken skal være bra, sier den positive arrangøren. Hun ønsker ikke å kommentere det en gang hva hun synes om det at kommunen ikke engang støttet barne- og ungdomskonserten med en søknadssum på 8.000 kr.  – Det at kan man gi til andre og vise at for en selv at man kan få til ting, selv om det kan bli tungvint, så har jeg hatt mange gode hjelpere som jeg ønsker å takke, sier hun ydmykt.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 24.04.2014 |

/assets/images/reklame/Davvi_26_11_2014.gif
/assets/images/70_000_bingo_2.jpg
/assets/images/eAvis.gif

google plusfacebooklinkedintwitteremail