logo
Ságats eAvis Laatasveien, PB 53, 9711 LAKSELV  -  Tlf: 78 46 59 00  -  Fax: 78 46 59 01  -  E-post: avisa@sagat.no

Siste nyheter

Stengte veier stopper Ságat

Stengte veier medfører at noen av Ságats abonnenter ikke vil få avisa i posten som vanlig i dag.

Stengt E6 ved Veines i Porsanger rammer posten til Russenes, Honningsvåg og Kokelv/Snefjord.

Stengt FV 98 over Børselvfjellet rammer postgangen til Kunes, Lebesby, Kjøllefjord, Skjånes og Mehamn.

Både Posten og Ságat beklager forsinkelsen.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 11.12.2013 |

– Man må kunne være samisk uten å kunne samisk

3711-Mikalsen,-Amalie-kaffe.jpg

SERVERER KAFFE OG SJØSAMISK POLITIKK:

Amalie Mikalsen har sett seg lei på at det å være samisk til tider utelukkende knyttes opp mot det å beherske samisk språk. – Identiteten sitter i blodet! fastslår hun.

(Foto: Lars Birger Persen)

Amalie Mikalsen (83) synes det er synd at den samiske identiteten låses til det å beherske samisk språk. Amalie Mikalsen er ivrig Ságat-leser, og godt orientert i de samiske debattene vi reiser. Nå har hun latt seg engasjere av vårt intervju med sosialantropologen Leif Pareli. Pareli tok i intervjuet til orde for at morgendagens samiske selvbilde ikke nødvendigvis knyttes opp mot det truede samiske språket. – Det var en vettig mann! sier Amalie, som selv i høyeste grad er samisktalende. Mikalsen er flittig brukt som orakel når det gjelder ord og uttrykk, gjerne med sjøsamisk tilsnitt.

Men viktigheten av å kunne samisk språk toner hun likevel sterkt ned. – Vi var elleve søsken, og alle de ti som kom først brukte samisk daglig, sånn som foreldrene gjorde. Mine barn og barnebarn snakker norsk og ikke samisk, og jeg kan ikke se nytten i at man absolutt skal lære språket. Hva i all verden er nytten i det, om man da ikke tjener penger på det i en jobb der samisk brukes? spør hun. – Barndomshjemmet vårt var uten tvil samisk, men foreldrene mine godtok norsk og begynte selv og snakke norsk etter hvert som barna vokste opp, forteller hun.

Amalie forteller om oppveksten i en bygd der det samiske var fremtredende, men likevel forskjellig fra det skolebarn i dag lærer om. Det samiske knyttes fortsatt i alt for stor grad kun til det å være fra Indre Finnmark, og å drive reindrift, mener hun. – Vi levde svært ulikt fra for eksempel de som kom fra Karasjok eller Kautokeino, og ville ikke sammenlignes med dem. Ikke noe galt med de som kommer derifra, men det er jo forskjell på kyst og innland, fremholder hun. Amalie Mikalsen mener identitet er viktigere enn språkkunnskap:

– Det er vel kanskje 10 stykker igjen i Kokelv som snakker samisk i daglig tale. Alle er mer enn 60 år gamle. Men identiteten, den har vi i blodet. Levemåten er den samme. Så egentlig er det lettere for meg som same å snakke norsk, sier Amalie Mikalsen fra Kokelv.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 07.12.2013 |

Barnepornosaken: Fem pågrepet i Finnmark

3712-Kripos-beslag.jpg

FULLSPEKKET MED BARNEPORNO:

Det ble tatt beslag i 173 datamaskiner og omtrent 500 lagringsmedier under den landsdekkende barneporno-aksjonen «Operasjon Share». I ett av beslagene tror politiet at de kan ha funnet mer enn 600.000 bilder. (Foto: Kripos)

Torsdag ble fem personer i Øst-Finnmark og en person i Vest-Finnmark pågrepet og siktet for besittelse av barneporno. Alle ble de pågrepet i forbindelse med en nasjonal aksjon kalt «Operasjon Share». Under etterforskningen av fildelingsnettverk­et ble det plukket ut 68 saker som ble oversendt til de lokale politidistriktene, som har gjort alle pågripelsene i saken. Personene er utvalgt med bakgrunn av om de gjennom jobb eller i familien har tilgang på barn, eller om de tidligere er domfelt for seksuallovbrudd. Det ble tatt beslag i 173 datamaskiner og omtrent 500 lagringsmedier. I ett av beslagene tror politiet at de kan ha funnet mer enn 600.000 bilder.

Alle fem pågrepne i Øst-Finn­mark er nå avhørt og det er gjort beslag av datautstyr. Sakene vil nå bli videre etterforsket. Politifullmektig Linn Eidissen ved Østfinnmark politidistrikt kan overfor Ságat avkrefte at man har med en lokal barneporno-ring å gjøre. – Vi har ingen holdepunkt­er som tilsier at disse personene kjenner hverandre. Det de har til felles er at de har brukt det samme fildelingsnettverket, eDonkey2000, for å laste ned eller dele filer som viser overgrep mot barn, sier Eidissen.

Kripos har foreløpig ikke informasjon om fysiske overgrep i de 68 sakene. Kripos-sjef Ketil Haukaas utelukker likevel ikke at dette komme frem senere i etterforskningen. – Dette vil avklares gjennom videre etterforskning i politi­distriktene. Basert på tidligere saker vet vi imidlertid at en stor del av dem som besitter og deler overgrepsmateriale også selv begår seksuelle overgrep, opplyser Haukaas ifølge Nettavisen. Hvem ofrene i overgrepsmaterialet er kjenner ikke politiet til. Ofrene kommer fra mange land og spenner aldersmessig fra spedbarn til tidlig pubertet, med overvekt av barn under 10 år.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 07.12.2013 |

Alina fra Porsanger flyr jumbojet

3713-Alina-Andersen-Eira-ved-fly.jpg

LITEN DAME, STORT FLY:

Pilot Alina Andersen Eira ved flyet på King Abdulaziz International airport i Jeddah, i Saudi Arabia. (Foto: Privat)

Alina Andersen Eira (26) fra Dyp­bukt like ved Olderfjord i Pors­ang­er, har et yrke litt utenom det vanlige. Hun er pilot, med base i Jed­dah i Saudi Arabia. Da Alina begynte sitt yrke som pilot i 2009, fløy hun det hun kaller domestic. Det vil si fly på størrelse med Widerøes fly. – Da fløy jeg bare til og fra destinasjoner. Å fly småfly ble lite variert. Litt for mye rutine for meg. Jeg fikk ikke oppleve så veldig mye annet enn å se flyplasser, forteller Alina til Ságat. I 2012 gikk hun over til større fly, noe som er mer utfordrende og spennende, mener hun.

– Nå flyr jeg jumbojet, noe som ikke er vanlig for ei jente å gjøre, i hvert fall ikke i Skandinavia. Jumbojet er et av de største flyene man kan fly sivilt, og jeg flyr både passasjerer og gods. Når man flyr jumbojet får man oppleve mer, se mer av verden. Flyr man fra Europa til Kina, for eksempel, da er man på stedet i noen dager, før man flyr videre. Det er nye destinasjoner hele tiden, og jeg får sett mange land, noe jeg synes er veldig spennende, forteller Alina. Hvor mange land hun har besøkt har hun ikke oversikt over. – Når jeg ikke jobber, reiser jeg rundt og ferierer. Jeg har vært overalt, ler hun.

Alina ler og sier «hvorfor ikke», da Ságat spør henne om hvorfor hun valgte å ta en utdanning som pilot. – Det ble bare sånn. Jeg vet ikke hva jeg skal si. Yrkesvalget kommer helt an på hva man interesserer seg for. Utdannelsen sin tok hun delvis i Norge og delvis i USA. – Det tok rundt tre år, og det var like mye teori som det var praksis, forteller hun, og avkrefter at man under en pilotutdanning er oppe i lufta mesteparten av tiden. – For meg var dette rett yrkes­valg. Enten trives man bak spakene, eller så trives man ikke. Så enkelt er det, sier Alina.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 07.12.2013 |

NSR: – Sametinget vil følge opp fiskerne

3708-Olsen-Torulf-og-Muotka-Silje.jpg

LOVER STØTTE:

Det er en prioritert oppgave å støtte og sikre kyst- og fjordfiskerne, seir NSRs Silje Muotka, som her lytter til fisker og Bivdis nestleder, Torulf Olsen.

(Foto: Stein Torger Svala)

NSR lover å følge opp fiskerne og fiskeri­rettigheter. Sametingets fiskeriseminar forplikter, lover NSRs Silje Muotka. – Sametinget er allerede involvert som en av de viktige partnerne til finansiering av investeringer til fiskebåter og redskaper, sier hun. I tillegg har Sametinget en rolle i fondet for investeringer og vedlikehold av fiskemottak. Hun berømmer fiskernes forslag om at Sametinget går i direkte dialog med de få fiskebruk som nå finnes i fjordområdene. – Vi vil gjøre alt vi kan for å sikre distribusjonsmulighetene. Også fiskemottakene. Det er et høyt prioritert tiltak, lover Muotka.

Hun sier seminaret ga flere gode innspill, og i budsjettet som ble behandlet i går, er det foreslått avsatt mer penger til arbeidet med sjøsamisk fiskeristrategi, sier hun. Fiskeriene er eneste tradisjonelle samiske næringen som står på egne bein økonomisk, og mottar ingen driftsstøtte. Det er en næring tuftet på fornybare ressurser, og som høster enorme verdier fra havet. Det er også en næring der en fjord alene kan representere større høstningsverdier per år enn hele reindrifta i Norge tilsammen. – Dette er vi veldig aktsomme på i politisk ledelse, sier Muotka og minner om at fiskeriene var blant de aller første saker som kom opp i det aller første sametingsplenum i 1989.

– Vi må komme oss videre fra kystfiskekompromisset, og vi må komme oss inn i et framtidsrettet, og målrettet arbeid, for å sikre ytterligere engasjement i fiskerinæringa. Fordi den er så sentral for de sjøsamiske samfunnene, sier hun. Arbeidet med å få anerkjennelse for kyst- og fjordfiskernes lett dokumenterbare historiske rettigheter til fiskeriressursene har verken vært gitt opp av forrige sametingsråd, eller er det av nåværende. Stoltenberg-regjeringens historieløse avvisning av disse rettighetene, er ingen parkert sak for Sametinget, understreker Muotka. – Historiske rettigheter står i vår tiltredelseserklæring, sier Muotka.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 06.12.2013 |

Nytt kafétilbud i Lakselv

3709-Kafe.jpg

FØRSTE ÅPNINGSDAG:

I første etasje på Industribygget i Lakselv har Lakselv bakeri sitt nye bakeriutsalg.

(Foto: Porsanger i Vekst)

Torsdag åpnet Lakselv bakeri sitt nye bakeriutsalg. Bakeriutsalget holder til i første etasje på Industribygget i Lakselv, med nyinnredning i nyoppussede lokaler. Lakselv har dermed fått tilbake bakeriutsalget bygda mistet for noen år siden.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 06.12.2013 |

Sjøsamisk mat fra Siam

3710-Olsen,-Kesaring.jpg

SJØSAMISK MAT MED THALANDSK VRI:

– Her ser du Lyngsalpene, og her er båten jeg rodde med fra Thailand til Kåfjorden, sier Kesarin Olsen, med glimt i øyet. (Foto: Elin Margrethe Wersland)

Kesarin Olsen gikk fra å være restauranteier i Thailand til å bli sjarkfisker i Kåfjord. Men nå er hun byggherre og har seks ansatte: Et nytt gjestehus ser dagens lys i Olderdalen. Kesarin Olsen er tidligere kjent fra NRK-dokumentaren om da hun og hennes to barn nettopp hadde kommet fra Thailand til en sjøsamisk bygd. Hun var ikke sein med å ta fatt på oppgavene som «fiskarkjerring» i Kåfjord. Hun lærte fort, og jobbet hardt i det barske nordnorske klimaet.

Nå er hennes mann død, og tilbake står hun alene med sjarken, naustet og huset. – Først ville jeg lage et lite sjøsamisk museum i naustet, men så tenkte jeg at et lite gjestehus, med de sjøsamiske gjenstandene til pynt inne, var tingen. Jeg har oppkalt gjestehuset etter min mann: «Håkons gjestehus» sier Kesarin Olsen til Ságat.

Kesarins mat er en suksess i Kåfjord. Hun er tidligere kjent for sin gode juleribbe med peanøttsaus, og nå lager hun egne sjømatkvelder, der lokal fisk får en thailandsk vri. – Det ble fullt hus. Det ble faktisk ikke plass til alle som ville komme og spise sjømat, så jeg vil gjenta suksessen, sier Olsen til Ságat. Det nye gjestehuset åpner etter jul. Det blir fem rom med egne bad. I tillegg leier hun ut to leiligheter i overetasjen. Alt er splitter nytt og flott, og Kesarin vil selv servere nydelig frokost til gjestene, noe som blir kjærkomment for slitne reisende som kjører E6 gjennom Olderdalen vinterstid, og som sårt trenger hvile og mat.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 06.12.2013 |

– Blått lys for sjøsamene

3704-Wilhelmsen-Bernt-Muotka-Silje-5.jpg

PÅ SOTTESENG:

Uten strakstiltak bidrar også Sametinget til undergangen for den viktigste samiske primærnæring, mener Bivdi-leder Bernt Wilhelmsen. (Foto: Stein Torger Svala)

– Redningsaksjonen for sjøsamisk næringskultur burde skjedd i går, mener Bivdi-leder Bernt Wilhelmsen om situasjonen for den viktigste samiske primærnæringen.

Været reduserte oppmøtet til Sametingets fiskeri­strategiske seminar noe, men budskapet blåste ikke bort: Tiden er i ferd med å renne ut for sjøsamiske fiskerier. Det skjer i all hovedsak på grunn av ugunstige politiske tidevannsstrømninger, ifølge Bivdi-leder Bernt Wilhelmsen. Han forventer at sametingspolitikerne gir dette en seriøs oppfølging. – Mange påpekte at den sjøsamiske fiskeri­kulturen er på halv tolv. Den viktigste tingen er mottak av fisk, mener han.

Avviklingen av mottaksleddet langs hele kysten favoriserer havflåten, og bidrar til avfolking, er et syn mange deler med fiskeren fra Kistrand. Dette handler om strakstiltak som Wilhelmsen mener er så fundamentale at de ikke kan repeteres for ofte.

For uten strakstiltak kan Sametinget ifølge Wilhelmsen bli medskyldig i undergangen til den aller viktigste samiske primærnæringen. Forøvrig den eneste samiske primærnæring som eksisterer uten offentlig økonomisk støtte. På seminaret ble dette enkelt illustrert. En fjord alene, som Altafjorden, gir større samlet inntekt enn hele den samiske reindriften inklusive statsstøtten.

Wilhelmsen mener at Sametinget straks må gå i dialog med de få mottaksanlegg som ennå finnes, og lytte til hva de mener skal til for å holde hjulene i gang.

– Det er veldig positivt at Sametinget har tatt tak i de sjøsamiske fiskeriene. For oss i fjordstrøkene har det vært et savn lenge. Det er de som sier at Sametinget bare viser seg her hvert fjerde år, og så hører man ikke noe, sier Wilhelmsen.

Under seminaret ble det pekt på Sametingets sterke vilje til symbolpolitikk gjennom støtte til ulønnsom utmarksnæring og duodjitradisjoner med store årlige millionbeløp, men samtidig lukke øynene for virkelig samisk økonomisk grunnfjell.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 05.12.2013 |

Nesseby: Ordførerlønn øker til over 700.000

3705-Store,-Knut-nesseby.jpg

VIL TJENE MER ENN NABOORDFØRER:

Ordfører Knut Store kan heve godtgjørelsen sin til 711.092 kroner om kommunestyret følger formannskapets innstilling. (Arkivfoto)

Arbeiderpartiet og SV i Nesseby kommune, med i underkant av 900 innbyggere, har gått sammen i formannskapet om å sørge for at ordfører Knut Store får en godtgjørelse på godt over 700.000 kroner. Det er formannskapet i Nesseby som fastsetter godtgjørelsene i kommunen som teller i underkant av 900 innbyggere. Tidligere har Store tjent 77 prosent av det stortingspolitikerne har gjort, men etter forslag fra Hanne Iversen (AP) sa formannskapets flertall ja til å øke godtgjørelsen til 85 prosent av stortingslønna. Går formannskapets vedtak gjennom også i kommunestyret, vil Store tjene rundt 70.000 kroner mer enn sin ordførerkollega i Tana som «server» en kommune som er tre ganger så stor. Godtgjørelsen vil da ligge på 711.092 kroner.

I tillegg sa flertallet i formannskapet også ja til å øke godtgjørelsen til varaordfører Oddvar Betten fra 64.400 kroner til 100.000 kroner, samt å øke møtegodtgjørelsen med en hundrelapp i formannskap og kommunestyre. De som stemte for mer lønn til ordfører i formannskapet, var ordfører Store selv, og varaordfører Oddvar Betten. Også formannskapsmedlem Hanne Iversen stemte for. Tor Gunnar Henriksen (H) var eneste representant som sa nei til å heve ordførerlønna. Han argumenterer for at ordfører uansett vil få en økning da lønna hans justeres i takt med stortingspolitikerne.

– Så lenge stortingslønna øker, vil også ordførers lønn øke. Jeg mener ordføreren tjener nok slik tilfellet er per i dag. Jeg kan ikke se noe godt argument for at ordføreren i Nesseby skal ha en høyere lønn enn ordføreren i eksempelvis Tana, sier Henriksen til Ságat. En økning som foreslått, kunne være med og skape et lønnspress fra ansatte i kommunen, og et ønske for disse å øke lønnen mer enn ordinær lønns- og prisstigning. Det vil føre til et ytterligere press på kommuneøkonomien, tror Henriksen.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 05.12.2013 |

Fra tropeparadis til snekaos

3706-bilvindu.jpg

PÅ STEDET HVIL:

Bo Morten Paulsen tok bilde av stormen, gjennom bilvinduet mens han sto og ventet på å komme seg videre, etter en veldig lang hjemreise. (Foto: Privat)

Etter en ti dagers ferietur på øynasjonen Mauritius, i det sørvestlige Indiahavet, snudde Bo Morten Paulsen, kona Elin Aslaksen og et vennepar, nesa hjemover mot Lakselv. Turen viste seg å ta rundt 60 timer. – At hjemreisa ville ta lang tid, det visste vi, i og med at vi skulle innom øya Réunion også. Da vi skulle derfra måtte vi tilbake til Mauritius, og der hadde vi noen timer før flyet skulle gå videre til Paris. Fra Mauritius til Paris tok det tolv timer med fly. I Paris hadde vi også god tid, sånn omtrent ti timer. Så vi fikk sett litt der også, før turen gikk hjem til Norge, forteller Paulsen til Ságat. Turen ble likevel noen timer lengre, på grunn av stormen som herjet i Finnmark.

– Vi landet i Alta på tirsdag. Flyet kom akkurat ned da det var en luke i skydekket. På grunn av at Sennalandet og Hatter var stengt, måtte vi kjøre innenriksveien fra Alta til Lakselv. Det gikk helt greit, helt til vi kom fem hundre meter fra GP. Da var veien stengt, sier Paulsen, som sto på stedet i to og en halv time, før det var mulig å kjøre hjem til Lakselv. Bo Morten Paulsen har i tidligere år opplevd å måtte kjøre i kolonne på strekningen mellom GP og Lakselv, men at man har stått bom stille med stengt vei, det har han aldri opplevd tidligere, sier han.

Juletreet på torget i Lakselv knakk da vindstyrken nærmet seg 122 km/t. Juletreet sto godt tjoret fast i nærmeste lyktestolpe. Men også denne knakk. Ifølge teknisk sjef Rudi Larsen begynte også taklukene på Storhallen å klapre i vinden. – Da løsner skruene. Nå må vi trolig leie inn klatreklubben for å drive litt vedlikehold, forteller Larsen til Ságat. Også i Tana var det skikkelig uvær tirsdag og onsdag. Men bussene kjørte og skolen i Seida ble holdt åpen. Ute i fjordstrøkene ble det meldt om skikkelig ruskevær og storm i kastene allerede tirsdag kveld. I innlandet var det nærmest vindstille. Uværet rakk imidlertid Tana bru utpå natta, og morgenen på onsdag da elevene skulle til skolen var det sterk kuling i kastene og tett snevær.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 05.12.2013 |

/assets/images/reklame/Davvi_20_06_2014.gif
/assets/images/70_000_bingo.gif
/assets/images/eAvis.gif

google plusfacebooklinkedintwitteremail