logo
Ságats eAvis Laatasveien, PB 53, 9711 LAKSELV  -  Tlf: 78 46 59 00  -  Fax: 78 46 59 01  -  E-post: avisa@sagat.no

Siste nyheter

Skal svømme over Porsangerfjorden

Skal svømme over Porsangerfjorden

Første tur:

Knut Einar Kristensen gjør seg klar til første treningstur i Porsangerfjorden 27. juli i år.

(Foto: Privat)

Knut Einar Kristensen (51) kan bli den ­første til å svømme over Norges fjerde lengste fjord, Porsanger. Svøm­me­tur­en kan strekke seg til over en mil, og det er ingen spontantur. – Dette har jeg planlagt i mange år. Jeg skulle egentlig gjøre det tidligere, men det er skjedd andre ting i livet mitt som har gjort at det måtte vente litt, forteller Kristiansen til Ságat. Kristiansen er opprinnelig fra den lille sjøsamiske grenda Bren­na i Porsanger kommune, men har i de siste 14 årene bodd i Leeds i England. Startstrek er ved Aronberget, som ligger litt sør for Børselv. Plan­­lagt målstrek er på den andre siden av fjorden i Troll­holm­sund.

Han har aldri svømt så langt før. – Det lengste jeg har svømt utendørs er fem kilometer. Det var under en treningstur i Eng­land. Men jeg er sikker på at jeg skal klare distansen. Det er heller værforholdene som kan gjøre det utfordrende, sier Kristiansen. For det er mye strøm i fjorden og vannet er kaldt. Den siste uka har vannet holdt rundt 15 grader celsius. Kristiansen skal ha på seg en våtdrakt under svømme­tur­en, som er designa for svømming. – Det er litt annerledes fra bass­engsvømming i badebuks­e. Man får litt oppdrift av den og svømmer litt fortere, men det er en tilvenningssak, sier han.

– Jeg trener ganske mye. Både sykling, løping, svømming og styrke. I hele vinter har jeg svømt i innendørsbasseng. Da har jeg svømt 1.500 meter tre ganger i uka. Jeg har også svømt i et utendørsbasseng, sier Kristiansen. – Jeg har vært og sett litt rundt Reinøysundet på veien inn til Troll­holmsund. Jeg har hørt at det skal være kraftig strøm der, så jeg kommer nok til å svømme utenom det. Strømforholdene endrer seg med tidevannet. Mest sannsynlig kommer Kristiansen til å starte turen om morgenen, da det nå for tiden er flo. Svømmeturen er anslått til å ta fire timer, men alt kommer an på vær og vind.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 02.08.2014 |

Kongekrabbe: – Urettferdig å kaste ut de små båtene

Kongekrabbe: – Urettferdig å kaste ut de små båtene

ILLE for sjøsamene:

– Det er ille at fiskeriministeren ikke har hørt på Sametinget i denne saken, sier Helga Pedersen.

(Foto: Leif T. Trosten)

Nylig ble det kjent at fiskere med båter under 6 meters lengde ikke får delta i den neste sesongen av det kommersielle kongekrabbefisket. Fiskeriminister Elisabeth Aspaker kommer med endringene etter innspill fra næringen, og tror større grad av proffe fiskere vil være bra for alle ledd. Dette reagerer nestleder i Ar­bei­der­partiet og tidligere fiskeriminister Helga Pedersen sterkt på. – Det er totalt feil å straffe de med liten båt, sier Helga Pedersen til Ságat. – Da vi utvidet kongekrabbefisket i 2006-2007, mente vi at de som var sterkest rammet av kongekrabbens inntog i norske fjorder, også skulle ha den største retten til å fange kongekrabbe. Og det er de minste båtene som er rammet sterkest, påpeker Helga Pedersen. Hun peker på at de små båtene er svært viktige i krabbefisket både i Tana, Nesseby og Porsanger.

Sametingsråd Silje Karine Muotka har ansvaret for marineressurser i sametingsrådet. Hun frykter ifølge NRK at forbudet mot småbåter kan ødelegge for kyst­samfunnene. Muotka forteller til NRK at Sametinget både i konsultasjoner med departementet og i høringsuttalelse har krevd at båter under seks meter skal kunne anvendes til krabbefangst. Muotka sier hun på politisk nivå vil forsøke å påvirke regjering­en til å omgjøre vedtaket til departementet. – Dessverre har ikke departementet fulgt vårt syn i saken, men jeg kommer til å følge opp saken på politisk nivå til høsten, sier Muotka til NRK.

– Det er ille at fiskeriministeren ikke har hørt på Sametinget i denne saken. Kongekrabbefisket er svært viktig i de samiske områdene, og jeg regner faktisk med at fiskeriministeren nå vil lytte til de mange protestene som vil komme. Hun sier at folk kan kjøpe seg større båter. Ja, man kan sitte og si sånt på et kontor i Oslo, men så enkelt er det ikke, for disse fiskerne har marginale inntekter, sier Helga Pedersen. – Nå skal kongekrabbereguleringene behandles i Stortinget til høsten, og AP vil passe på de minste båtene under behandlingen, sier APs nestleder Helga Pedersen.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 02.08.2014 |

– Diskriminering kan gi dårligere helse

– Diskriminering kan gi dårligere helse

TANKEVEKKENDE INNSPILL:

– Etnisk diskriminering kan gi dårlig helse, påpeker Anne Kalstad Mikkelsen.

(Arkivfoto)

– Mangel på anerkjennelse kan føre til avmakt og det igjen kan påvirke sykdom. Etnisk diskriminering kan gi dårlig helse og vi vet lite om dette i Tysfjord, men folkehelseundersøkelser foretatt av SSB viser at Tysfjord ligger lavt på folkehelsemålingene. Det fortalte Anne Kalstad Mik­kelsen, rådgiver ved Árran og universitetslektor ved Uni­ver­si­tetet i Nordland under en konferanse i Tysfjord. Kalstad Mikkelsen har i den senere tid vært engasjert i et prosjekt hvor man har foretatt kvalitativ intervju med folk om deres levekår og helse i Tysfjord.

Blant temaene på denne to dagers konferansen var hvordan kan man sikre at det nye tjene­ste­tilbudet i samhandlingsre­form­en blir likeverdig for norsk og samisk befolkning, og vilke fakta­kunnskaper har man når det gjelder helsetjenester for samer. – Det sentrale er at et slikt senter blir et robust senter med høy kompetanse og et godt fagmilljø. Et robust senter vil kreve en bred samhandling i regionen, og slik være mindre sårbar, mente seniorrådgiver Rolf Winspoll i Helse­direktoratet.

– For å kunne gi et likeverdig helsetjenestetilbud må tjenesten legge opp til pasientens språk og kultur, sa sametingsråd Henrik Olsen. Han understreket ­viktighet­en av kompetansebehov innen pleie- og omsorg og rusproblematikken, og viste til blant annet SANKS som en særskilt institusjon i psykiatrien.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 01.08.2014 |

Lakselva på det jevne i år

Lakselva på det jevne i år

Tross alt fornøyd:

Daglig leder Egil Liberg i Lakselv grunneierforening er tross alt fornøyd med sesongen til nå. Man kan alltids håpe på bedring, men statistikken viser at sesongen er helt på det jevne.

(Foto: Marius Thorsen)

Til og med forrige uke var det tatt omlag 3,6 tonn laks i Lakselva. I sum er det en sesong på det jevne, viser tall Ságat har hentet ut. – Vi går nok ikke mot noen ny rekordsesong, den blir nok litt sånn på det jevne, forteller daglig leder Egil Liberg i Lakselv grunneierforening. Selv om det er langt til toppåret 2012, er det ikke noen dårlig sesong, sett opp mot andre normalår i elva. – Om man studerer tallene ser man at starten og sesongen hittil har vært helt grei. Fra tidligere vet vi at august er en god måned, så fortsetter det som tidlig­ere år, tror jeg vi vil kunne komme opp i åtte til ni tonn. Men det er viktig å understreke at vi ikke vet helt hvordan neste måned utvikler seg, så jeg vil fortsatt anmodne om å vise måtehold, sier han til Ságat.

Liberg sier likevel at den jevne tonen hos mange fiskere er at de har slitt med å få fisk. Litt lengre oppe i elva har også flere ment at de har sett mindre fisk enn før. Alt tyder likevel på at det nå er greit med fisk i hele vassdraget. – Men vi ser jo likevel at det er bra med fisk. Spesielt synlig mener jeg det er lengst nede i elva. Der ser man stadig store flak med fisk gå forbi, sier han. Liberg har selv også hatt fiskelykken med seg i år, og onsdag landet han en storlaks på 14,3 kilo, som han valgte å beholde.

– Det er den andre storlaksen jeg velger å beholde i løpet av de fem siste sesongene, så jeg følte at jeg var berettiget til å ta en nå, fastslår Liberg overfor Ságat. Liberg setter normalt ut det aller meste av storlaks, og nye tall viser at stadig flere blir flinkere til det. I vekt er 28,3 prosent av sesongens laks blitt gjenutsatt. Det er litt bedre enn tidligere år. – I 2011 var gjenutsettingsprosenten ved utgangen av juli nede på 23 prosent, året etter var den 27,6 prosent, og i fjor 26,6. Så vi ser en liten forbedring der!

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 01.08.2014 |

Willliam Webb fant slektsrøttene i Tana

Willliam Webb fant slektsrøttene i Tana

på jakt etter slekTsrøtter:

William Webb på gården Kildesli i Austertana, hvor hans bestemor Ingvarda Henriette Schanche vokste opp. Kvartsittbruddet til Elkem sees i bakgrunnen. Sist helg var William og familien i Tana der de søkte hans slektsrøtter. Til venstre hans kone Sue Webb og til høyre datteren Corinne Webb.

(Foto: Tom Hardy)

William Webb (59) og familien har vært i Tana for å trå i fot­sporene til hans beste­mor Ingvarda Henriette Schanche som utvandret til USA i 1912. – Mitt liv største opplevelse, fortalte amerikaneren etter å ha vandret i slektas fotspor i to dager. Ingvarda Henriette Schanche (1887-1966) kom fra Leir­poll­en i Tana. Hun var født og oppvokst på gården Kildesli der Wivi­an John­sen og Øystein Hauge driver leirsted i dag. Hun flyttet til Minnesota i USA i 1912. Ing­varda var i 20-årene da, og giftet seg med Andrew Knute Berge, innvandret fra Valdres. Hennes første mann døde og hun giftet seg igjen med den svenske innvandreren Albin Olson (1886-1967).

I helga var Webb-familien i Tana. William Webb hadde tatt med sin datter Corinne Webb (28) og kona Sue Webb (59) for å gå i sine forfedres fotspor. – Min bestemor Ingvarda bodde stort sett i Minneapolis, men var i Tana flere ganger, og bodde i flere måneder i Tana i slengen. Og noen ganger i Bergen. I 1940- og 50-årene var hun i lange perioder i Tana og Bergen, der vi har slekt, forteller William Webb til Ságat. Til daglig er han musikklærer i Min­ne­sota. – Vi tilbrakte også tre dager i Sogne­fjorden ved Lavik/Hillestad med slektninger i Schanche-familien, forteller amerikaneren med røtter i Tana.

Ingvarda Schanche fikk fem barn i sitt andre ekteskap. Den yngste var Bills mor Lois Marie Olson (84). Hun giftet seg i 1953 med Harry Webb (94). De fikk fire barn, og William Allen Webb (59) er den eldste sønnen. – Vi bor i dag i en forstad til Min­nea­polis. Jeg besøkte Norge i 1974 da jeg gikk på college. Jeg og kona var også i Norge for et par år siden. Mange i familien min har vært mye i Norge. – Som barn fortalte min bestemor hvordan det var å vær­e i Tana. Hun sang ­barnesang­er, blant annet «Ro, ro til fiskeskjær», husker jeg. Hun fortalte at hennes kjæledyr var reinsdyr og seler. Det er mange i Schanche-slekta som fortalte historier hjemme. Min bestemor hadde flere søskenbarn og onkler «over there». Jeg ville se hvordan familien bodde her i Tana, forteller Webb.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 01.08.2014 |

Billefjord: – Skolen ryker når jeg flytter!

Billefjord: – Skolen ryker når jeg flytter!

Forlater Porsanger:

Hans Jørgen Andersen (FrP) forlater Porsanger til fordel for Alta neste måned. Han ser relativt dystert på distriktenes fremtid i Porsanger.

(Arkivfoto)

I løpet av noen få uker forlater Porsanger FrPs skoleforkjemper Hans Jørgen Andersen kommunen han har bodd i de siste 15 årene. Med seg har han det man må kunne karakterisere som relativt dystre spådommer for distriktene. Andersen har flere ganger tidligere stoppet sin­e partifellers forsøk på å kutte i distriktsskoletilbudet i Porsanger. Dette har ført til at det er blitt rettet hard kritikk mot ham, både fra hans egne partifeller, og fra samarbeidspartiet Høyre, som i flere omganger har beskyldt ham for å være den direkte årsaken til at kommunens økonomi er dårlig. 

Andersen sier det de siste årene har blitt vanskelig å være bosatt i distriktet og han tror heller ikke at det vil bli noe enklere fra nå av. – Jeg tror ikke det vil gå særlig lang tid før både skole og butikk er lagt ned. Saken kommer kanskje ikke opp enda, men det er jo helt soleklart at den kommer opp i desember. Alle signaler fra posisjonen tilsier jo det, sier han. Han sier grunnen til at det er blitt så tungt å være distriktsboer den senere tida er delt, men viser både til det stadig tilbakevendende nedleggingsspøkelset, og at flere i distriktet ikke ønsker utvikling.

– Det har blitt fryktelig tungt å bo her. Jeg har hele tida ønsket å utvikle bygda, men her finnes det en god del personer som ikke vil ha noe av det, og som er prinsipielt imot alt. Vi har for eksempel et politisk vedtak på at vi ønsker å bli en hyttekommune, men i det distriktet jeg bor i er det en rekke folk som ikke ønsket noe slikt. På sikt blir det veldig slitsomt å måtte kjempe mot disse. Kort fortalt synes jeg det er blitt ganske utrivelig her, sier Andersen. Han legger til at han mener slike holdninger i enkelte lag av bygdebefolkningen bidrar til å svekke muligheten for å kunne ha et levende distrikt.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 31.07.2014 |

Tana: Uforsvarlig tilbud, men vil ikke fire

Tana: Uforsvarlig tilbud, men vil ikke fire

ØNSKER UTREDNING:

– Vi vil be rådmannen utrede en omgjøring fra omsorgssenter til sykehjem, selv om vi er trygge på at forholdene er forsvarlige i dag, sier leder Per Ivar Stranden i helse- og omsorgsutvalget i Tana kommune.

(Foto: Tom Hardy)

Fylkesmannen har fattet et vedtak der der en de fastslår at forholdene for en demenssyk dame ved Tana omsorgssenter ikke er forsvarlige.  Leder Per Ivar Stranden (Ap) i helse- og omsorgsutvalget sier kommunen nå bør utrede å gjøre om omsorgssenteret til sykehjem. – Når fylkesmannen kommer med et vedtak, må helse- og omsorgsutvalget behandle det, fastslår Henriksen. Han føyer til at politikerne har drøftet å omgjøre Tana omsorgssenter til sykehjem. 

– Vi vil be rådmannen om å utrede dette alternativet når han kommer fra ferie. Selv om fylkesmannen har kommet med et vedtak er jeg skeptisk til å gjøre det om til sykehjem etter så kort drift. Hvis noen føler at de ikke makter ekstraarbeidet i forholdet til å betale for tjenestene er kommunen pliktig til å hjelpe.  Men, da må kommunen få vite om dette. Erfaringsmessig er dette et problem i begynnelse som vi håper går seg til på sikt, sier Stranden.

– En så stor omlegging vil ta tid får alle blir trygg på noe, sier kommunepolitikeren. Og legger at man må forholde seg til det som er fakta. – Det er flere på jobb enn minimumskravet, det er et bevisst valg vi politikere har tatt. Jeg er også trygg på at beboerne på omsorgssenteret har et vedlig godt tilbud, sier leder Per Ivar Stranden i helse- og omsorgsutvalget. 

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 31.07.2014 |

Reindriftsdag i verddevuohtas ånd

Reindriftsdag i verddevuohtas ånd

DUGELIG RORSKAR:

Krister (6 år) ror så det fosser.

(Foto: Jon Egil Nilsen) 

Lørdag 26. juli ble den tradisjonelle reindrift­ens dag arrangert på Sjøsamisk tun i Smør­fjord i Porsanger. Omkring 100 fastboende, reindriftsutøvere og folk fra lokalom­rådet hadde funnet veien til Sjø­samisk tun i Smørfjord i Pors­anger kommune. Vær­gudene viste seg fra sin gode side med små gløtt av sol og med en vestlig bris. Inne i grillhuset finner vi Eldbjørg Mathisen og Jon Eira ivrig opptatt med å øse opp margebein. – Det her er en ny måte å treffes på, og det er bra at vi kan ha en slik arena, hvor verddetradisjonene kan videreføres, i god gam­mel ånd, sier Jon Eira, mens dungen av margebein vokser seg stadig høyere. 

På utsiden har en liten kar funnet frem til sjekta, og han ror som en helt. Han heter Krister, er 6 år gammel og er fra Norge, sier han. Mora Anna Løvland skyter inn at de nylig har vært på en ferietur i Sverige, men at de bor i Nordvågen, og har campingvogn i Olderfjord. Vi beveger oss videre og treffer på Elle Marit Eira som sitter og demonstrerer bruken av grindvev. Hun vever bárggeš, som er et tilbehør til komagbånd, forteller hun. Selve veven er laget av reinhorn. Elle forteller at hun lager mye forskjellig annet også, blant annet kofter og skaller, og at hun ikke har noe å selge nå, men kan ta imot bestilling hvis noen er interessert.

På trappa inn til kiosken sitter noen ungdommer, Nils Mathis og Lemet Aslak. – Det er viktig og trivelig å treffes og slå av en prat, sier Nils Mathis. Han er verdde og har akkurat kjøpt seg en is. Inne i kiosken lukter det godt av nystekte vafler og kaffe. Bak disken står Gunn-Eli Utsi og John Erik Nyberg (Jonas), som begge er fra Leirpollen. De har funnet seg sommerjobb i Smørfjord og sier de trives veldig godt. I dag har de mye å gjøre, for det er stadig kø av folk som vil ha kaffe og kaker. Det samiske ordet verddevuohta kan oversettes til gjensidig vennskap, men det er mer enn bare vennskap. Verddevuohta var svært viktig i eldre tider, hvor de fastboende og folk fra reindrifta hjalp hverandre og byttet varer.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 31.07.2014 |

Første cruisebåt til Hamnbukt neste år

Første cruisebåt til Hamnbukt neste år

Empress:

Pullmantur har ikke bare bekreftet anløp i 2015, men også i 2016.

(Foto: News Øresund, Johan Wessman)

 

Pullmantur har såpass tro på snuoperasjoner i Hamnbukt at de allerede har bekreftet nye anløp i 2016. Den spanske cruiseoperatøren er foreløpig alene om å ha bestilt anløp i Hamnbukt. Det ­første skip­et deres, Empress, gjør sitt første anløp i Hamnbukt i juni 2015. Allerede ett år før de gjennomfører sin første snuoperasjon i Laks­elv, har Pullmantur bekreftet at de returnerer til Lakselv i juni 2016. Ordfører Knut Roger Hanssen, som også er styremedlem i snuhavnselskapet, bekrefter at de nå har fått informasjon om at nye anløp er bekreftet fra Pullmantur.

– Det er den første bookingen som er gjort for 2016, så det er vi selvsagt veldig glad for. Det viser at vi er på rett spor, sier Hanssen. Han mener forutsetningene for å gjøre konkrete innsalg er betydelig bedret etter forrige ukes nyhet om at de har funnet finansiering til snuhavna i Hamnbukt. – I den vanskelige situasjonen vi har vært i frem til nå nylig har vi vært nødt til å være litt tilbakeholdne med å love for mye. Nå er det ikke lenger behov for å tenke på det, det er bare å trøkke til og selge anløp, fastslår han.

Hanssen bekrefter samtidig at de er i svært god dialog med flere andre internasjonale rederier. – Det har vært interesse fra en rekke rederier, og vi har også hatt andre rederier enn Pullmantur her på befaring, sier Hanssen som sier at minst et av rederiene de er i dialog med har ønsker om å starte vintercruise via Hamnbukt. – Vi hadde nylig besøk av den aktøren, og de kommer tilbake nå i vinter. Samtidig jobber vi mot en rekke andre rederier, for nå er det som sagt på tide å trøkke til, sier han til Ságat.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 30.07.2014 |

Karasjok - kommunen som ikke svarer

Karasjok - kommunen som ikke svarer

Svarer ikke:

Verken ordfører Anne Toril Eriksen Balto (bildet) eller nytiltrådt rådmann Elfrid Boine finner det betimelig å svare statlige myndigheter. 

(Foto: Stein Torger Svala)

Administrasjonen og ordfører i Karasjok er konsekvente: De svarer verken på henvendelser fra publikum eller statlige myndigheter.  I denne saken har Karasjok kommune unnlatt å besvare henvendelser både fra en av sine egne innbyggere, fra fylkesmannen i Finnmark og fra Statens helsetilsyn. Saken gjaldt opprinnelig en klage over vedtak om utmåling av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) fra en navngitt bruker.  Da brukerens henvendelser til Karasjok kommune ikke ble besvart, kontaktet brukeren fylkesmannen i Finnmark. Da Karasjok kommune heller ikke besvarte fylkesmannens henvendelser opprettet fylkesmannen tilsynssak mot kommunen. 

Da Karasjok kommune fremdeles ikke besvarte fylkesmannens henvendelser, ble saken oversendt Statens helsetilsyn for videre oppfølging. Ved brev av 21. juni 2013 til rådmannen påla Statens helsetilsyn Karasjok kommune å utlevere de etterspurte opplysningene til fylkesmannen i Finnmark. Da Karasjok kommune heller ikke etter dette utleverte de etter­spurte opplysningene, ba Hel­se­tilsynet i brev av 18. oktober 2013 ordfører Anne Toril Eriksen Balto som Karasjok kommunes øverste rettslige representant sørge for at opplysningene ble utlevert. Heller ikke denne henvendelsen ble besvart. Stat­ens helsetilsyn ser svært alvorlig på saken.

Men helse- og omsorgstjenestelov­en hjemler imidlertid ingen sanksjonsmuligheter ved brudd på lovens bestemmelser. I praksis står fylkesmannen og Helse­direk­toratet derfor uten virkemidler i saker der kommuner unndrar seg tilsyn slik som Karasjok gjør i denne saken. Helse- og omsorgsdepartementet er gjort oppmerksom på Karasjok kommunes oppførsel, og de manglende sanksjonsmulighetene. Verken ordfører Anne Toril Erik­sen Balto eller nytiltrådt rådmann Elfrid Boine har vært tilgjengelig for kommentar. – Jeg kjenner ikke til den saken, sier organisasjonssjef Lisbeth Faltin. – Jeg vil ikke kommentere den før jeg har fått sjekket opp hva dette gjelder, sier Lisbeth Fal­tin.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 30.07.2014 |

/assets/images/eAvis.gif

google plusfacebooklinkedintwitteremail