logo
Ságats eAvis Laatasveien, PB 53, 9711 LAKSELV  -  Tlf: 78 46 59 00  -  Fax: 78 46 59 01  -  E-post: avisa@sagat.no

Siste nyheter

Barnas advokat er motpartens venn

Biti

vil ikke fortelle om vennskapet med de to tiltalte:

Bistandsadvokat Trond P. Biti (nummer 2 fra venstre) anklages for å ha et nært og langvarig vennskapsforhold til det mishandlingstiltalte samboerparet. Det settes spørsmålstegn ved om Biti gir barnet han skal bistå fullgod representasjon. Biti vil ikke redegjøre for sitt vennskapsforhold med barnevernlederen og kommunelegen overfor Ságat. Indre Finnmark tingrett opplyser at retten ikke anser forholdet så vennskapelig at det rammes av habilitetsregler.

(Foto: Lars Birger Persen)

I forrige uke ble rettssaken mot den kvinnelige barnevernlederen og den mannlige kommunelegen avsluttet. Samboerne var tiltalt for mishandling av tre barn, ett eget og to fosterbarn. Ifølge tiltalen hadde legen tvunget barna til å sitte med rett rygg i opptil to timer. Barnevernlederen var tiltalt for medvirkning, ved at hun ikke grep inn for å hindre det som skjedde. Strafferammen for dette er fire års fengsel. Legens advokat avviste i lørdagsutgaven av Ságat at det er begått lovbrudd, noe som betyr at også barnevernlederen nekter straffskyld. Ságat måtte forlate rettslokalet fordi Indre Finnmark tingrett bestemte at rettsmøtet skulle lukkes. Ságat er derfor avskåret fra å viderebringe hva som skjedde etter at retten ble stengt, innbefattet hvorvidt habilitetsspørsmål var oppe under rettsbehandlingen.

De tre barna som ifølge tiltalen er mishandlet hadde hver sin bistandsadvokat til stede i retten.
En av disse var Trond P. Biti fra Karasjok. Biti og hans samboer har ifølge våre kilder i mange år tilhørt barnevernlederen og legens indre krets i Karasjok kommune, der samboerne er bosatt. Bitis samboer er søster av bar­ne­vernlederens tidligere ektemann. Bitis samboer er også søster av den lensmannsbetjent­en legens advokat Frode Sulland innkalte som vitne for forsvaret i siste liten. Lensmannsbetjenten skal altså vitne til fordel for politiets og aktoratets motpart i saken. Kild­er med god kjennskap til denne rettssaken reagerer sterkt på at Trond P. Biti representerte et av barna, mens han i virkeligheten er nær venn med de som står tiltalt.

– Han må jo være inhabil så det holder! Det er svært uheldig for barn å bli representert av en nær venn av de tiltalte, sier en person som ønsker å være anonym. Vedkommende har meget god kjennskap til rettssaken. – Bistandsadvokaten skal ivareta fornærmede i hele prosessen. Det er fare for at advokaten kan tilpasse sitt arbeid slik at det går på bekostning av hva barna egentlig har opplevd. sier vår kilde. Trond P. Biti forteller til Ságat at barnevernleder­en var gift med hans svigerbror for 15 år siden, og at han orienterte retten om dette. – Jeg så ikke noe grunnlag for inhabilitet på grunn av det. Jeg opplyste også rett­e­n at jeg ikke kunne se at kontakten med de tiltalte var av en sånn art at den gjorde meg inhabil, svarer Biti.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 11.06.2014 |

Daniel blir hotellsjef i Karasjok

Johansen

melder overgang til Karasjok:

Daniel Johansen drev Lakselv hotell frem til nyttår. Tirsdag ble Johansen ansatt som nestkommanderende ved Rica-hotellet i Karasjok.

(Arkivfoto)

Daniel Johansen fra Lakselv vil i slutten av juni begynne som hotellsjef i Karasjok. Johansen, som inntil nyttår drev Lakselv hotell, ble tirsdag ansatt som hotellsjef på Rica-hotellet i Karasjok. – Jeg har savnet hotell-livet så mye at jeg måtte ut av bygda for å komme i gang igjen. Da denne muligheten dukket opp kunne jeg ikke si nei, sier Johansen til Ságat. Johansen har ingen planer om å ta med seg familien og flytte til Karasjok. – Å pendle 14 mil hver dag blir nok en belastning. Men etter å ha snakket med kona, skjønte hun nok at dette var det beste for å få meg rolig og blid, humrer han.

I februar gikk meldingen om at Scandic-kjeden overtar 64 Rica-hoteller i Norge. Blant dem det lokale «fyrtårnet» i Karasjok som også driver turistattraksjonen Sápmi park. – Jeg er sikker på Daniel vil gjøre en god jobb og gjøre sitt for på bidra til videre vekst. Vi begge er mennesker med mye lidenskap, og han vil utfylle det gode teamet i Karasjok. Vi gleder oss veldig til Daniel begynner, sier hotelldirektør John Arne Mathiesen til Ságat.  Johansen vil begynne sin opplæring i slutten av juni, og vil 1. juli tiltre rollen som nestkommanderende ved hotellet i samehovedstaden. Johansen vil blant annet ha ansvaret for resepsjonen, husøkonomien og salg, kan Mathiesen opplyse.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 11.06.2014 |

Samiske barnehagebarn fra Oslo i Sápmi

Nystad, Guttorm og barn

hestestell:

Hos Toralf Nystad (til venstre) i Karasjok fikk førskolebarna fra den samiske barnehagen i Oslo blant annet prøve å børste en hest og rense hovene. Her er det Dina Vargas Guttorm som renser hov, mens Liam Nordal og Anne Lise Guttorm følger med.

(Foto: Hanne Klemetsen)

Dina Vargas Guttorm var ikke spesielt imponert over oppholdet i Sametingets plenumssal, da Oslos samiske barnehage var på tur i Karasjok. – Ja, det var litt kjedelig på Sa­metinget. De snakket så mye. Det ble så lenge å vente før jeg kunne få drikke, for de snakket så mye, sier Dina. Noe som var mer spennende for Dina, var turen på museet i Karasjok: – Der så vi en bjørnestatue, og ulvestatue. Det var min oldefar som skjøt ulven. Sammen med to andre førskolebarn, to ansatte og to foreldre var hun nylig på en fem dagers tur i Karasjok og Porsanger.

– Hvert år reiser vi nordover med førskolebarna i barnehagen. Vi velger ut steder der barna har slekt og røtter, forteller daglig leder, Máret Helander. – Vi er en urban barnehage i Oslo, hvor barna får samisk språk og hvor vi prøver å fremme samisk kultur. Det er likevel en stor forskjell fra dette og å være midt i den samiske virkeligheten, hvor de hører samisk over alt, som i Karasjok. Og vi håper en slik tur skal motivere barna ytterligere til å snakke samisk.

På turen i nord har barnehagen vært og besøkt Ajanas samiske barnehage i Lakselv, som er deres vennskaps-barnehage. Besøk der er fast hver gang barnehagebarna fra Oslo er i nord. De var også på sjøen og prøvde fiskelykken - uten hell. I Karasjok ble foruten Same­tinget og museet, også NRK Sápmi sitt mánáid-tv studio og et hestesenter besøkt. Tidligere år har barnehagen vært på tur i blant annet Kautokeino, Nesseby og Tana. Lulesamisk og sørsamisk område står også på planen. Den samiske barnehagen i Oslo har 28 barn og 10 ansatte. Barnehagen ble startet opp i 1986.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 11.06.2014 |

Porsanger: Unge Høyre foreslår lokal drivstoffavgift

Ingar og Sunniva

FORSLAGSSTILLERE:

Ingar Jonas og Sunniva Mjelde.

(Foto: Sonja E. Andersen)

En ekstra avgift på toppen av ordinær drivstoffpris kan bli realiteten i Porsanger dersom Unge Høyre får det som de vil.  Det bekrefter leder Ingar Jonas overfor Ságat, og legger til at et samlet Porsanger Unge Høyre står bak ønsket om å innføre en lokal drivstoffavgift for å finansiere oppgradering av det kommunale veinettet. Han medgir også at ideen har de unge politikerne fått fra Tromsø, som allerede på 1990-tallet fikk innføre en lokal drivstoffavgift for å finansiere sine tunnelprosjekter. – Vi tipper at det vil utgjøre bare noen få hundrelapper i året for den enkelte. Folk vil ikke merke det en gang. Men vi regner likevel med at det vil bli bråk i begynnelsen, sier Jonas.

Jonas innrømmer at Unge Høyre i denne sammenheng også tenker på miljøgevinsten, men understreker at det er veiene som er hovedårsak til innspillet. – Slik som mange av vei­ene er i dag blir det stor slitasje på bilene. Ødelegger du et bildekk løper utgiftene fort opp i tusenlapper. Så jeg tror vi samfunnsmessig vil tjene godt på å få hevet den kommunale veistandarden, sier han. – Vårt mål er å få rustet opp de kommunale veiene, både sentralt og ute i distriktene. Vi vet at kommunen ikke kan innføre en lokal drivstoffavgift uten videre. Men lokal drivstoffavgift er for oss en mer rettferdig sak enn eiendomsskatten som vi vil ha fjernet, sier Jonas. Porsanger­ordfører Knut Roger Hanssen (H) har lovet sine unge partifeller svar, og har allerede igangsatt prosessen med avklar­ing av regler og lover.

Forslaget møter ingen begeistr­ing i drivstoffbransjen lokalt. – En ekstra avgift kun i Pors­anger kan på sikt bli en dårlig løsning for kommunen, med tap av arbeidsplasser og i verste fall stasjoner, sier Mona Lind, daglig leder av Lind & Sønn i Olderfjord. Lind mener bygdefolket kommer til å fylle på Skaidi eller i Kok­elv i nabokommunen hvis avgiften blir innført. Heller ikke Lakselv Auto AS (Esso) møter forslaget med begeistring. – Prisene er høye nok fra før. Med en lokal avgift på toppen vil vi tape en del salg til Karasjok, Finland og Skaidi. Når folk kan spare 60-70 kroner på en fylling, kjører de gjerne ekstra, sier daglig leder Geir Ståle Lid ved Lakselv Auto AS. – En slik avgift vil underminere Lakselv som handelssted, sier han.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 07.06.2014 |

Ofrer til lakseguden

Solbakk

Turistattraksjon:

Mange av offersteinene i Tana er blitt registrert og etterhvert blitt populære turistattraksjoner. Solbakk har til og med fått laget en benk ved Goavddes­gursieidi, slik at besøkende kan få sitte og be, eller bare hvile og nyte utsikten.

(Foto: Ida M. Varsi Solbakk)

Etter en eldgammel tradisjon ofres innvollene og hodet til sesongens første laks til lakseguden. Denne tradisjonen sverger historiker og laksefisker Aage Solbakk til. «Jeg smører deg, jeg smører deg, min hellige sieidi. Om du spiser eller ikke, vær likevel min gud» var ordene Solbakk sa da han la innvollene på offersteinen Goavddesgursieidi i Storfossen i Tana. I tradisjonens tro heter det seg at sesongens første laks skal ofres til lakseguden. Ofringen vil da gi hell og lykke for resten av laksesesongen. Dette har historiker og laksefisker Aage Solbakk gjort i mange år.

– Da jeg ble ferdig med studiene for mange år tilbake, fikk jeg enorm respekt for gamle tradisjoner og troen på naturgudene. Etter den tid har jeg hvert år ofret til lakseguden, sier han. Ofring handler om troen på å gi for å få noe tilbake. Aage sier det ikke nødvendigvis handler om tro for hans del. – For min del handler det mer om å bevare og videreføre en urgammel tradisjon. Om jeg tror på det eller ikke, er en annen sak, sier Solbakk.

I Goavddesgurra ligger den hellige offersteinen (sieidien) Goav­d­desgursieidi, hvor Solbakk har gjort sine ofringer de siste tiår­ene. Stedsnavnet Goavddes­gurra, «Trommeskaret», kommer av at samer og spesielt noaidier flittig brukte offersteinen i gamle dager. Det nordsamiske ordet «goavdd­is» betyr tromme og «gurra» betyr skar. I tillegg til offersteien er det tre fangstgroper i Goavddesgurra, bare noen få meter unna offersteinen. – Jeg kan tenke meg at hi­sto­rien går slik at når første dyret gikk i fangstgropa, kokte de og spiste kjøttet og alt av bein ble lagt igjen under offersteinen. Slik «kjøpte» de seg videre lykke på jakta, forteller Aage Solbakk til Ságat.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 07.06.2014 |

Samepolitikere formerer seg

Sametingsmødrene

Bidrar til folkeveksten:

Disse kvinnene tar ansvar for folkeveksten i Sápmi: Fra venstre: Marie Therese Nordsletta Aslaksen, Laila Susanne Vars, Vars sin seks uker gamle datter Maja Elita i armene til Charlotte Solli Larsen og Inger Eline Eriksen.

(Foto: Stein Torger Svala)

Formeringsviljen er stor blant unge samepolitikere. Globalt sett har problemet aldri vært at det er for mange samer i verden. Det tar samepolitikerne på alvor, for nå formerer de seg seriøst. Árjas Laila Susanne Vars deltar i plen­umssamlingen med sin seks uker gamle Maja Elita til stede. Den lille er hennes tredje datter, og hennes andre «sametingsbarn». Da forrige ble født satt hun i sametingsrådet. Eldste datt­er har permisjon fra skolen for å være sammen med mor disse dagene. Her gis politikken med morsmelka, for Vars må amme den lille i pausene.

Her har hun søkt tverrpolitisk støtte hos Ar­bei­der­par­ti­ets Vibeke Larsen som velvillig har stilt sin 17 år gamle datter, Charlotte, til disposisjon som barnevakt under sesjonen. Barnevakta synes jobben er hyggelig. Hun er selv et «sametingsbarn», og har vært med mor Vibeke på plenumssamlingene opp gjennom årene. I den formeringsvillige gjengen finner vi også Inger Eline Eriksen, også Árja, en ekte fjellets datter fra selveste Mollešjohka. Hun har termin i august. – Vi hadde ikke tatt det med i programmet, men vi har jobbet for å forøke Sápmi, smiler hun.

– Jeg synes Árjas sametingsgruppe er forbilledlig, for hvert halvår får vi tre babyer. Det er bra uttelling på fire sametingsrepresentanter, mener Vars som håper at ikke partifelle Hartvik Hansen også må ta pappapermisjon. – For vi trenger noen som kan være tilstede under voteringene når vi andre må ut og amme, sier hun. Også hennes partifelle, representanten Lars Oddmund Sandvik, er i ferd med å bli far i disse dager. Tobarnsmoren Marie Therese Nord­sletta Aslaksen (Samer sørpå) har med sin seks år gamle datter, Emilie, som har, mer eller mindre frivillig, vært med på politiske møter siden hun var født. I tillegg er moren igjen i lykkelige omstendigheter.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 07.06.2014 |

Tana: Lukket rett i mishandlingssaken

Eidissen

ønsket åpenhet:

Aktor Linn Eidissen ville ikke ha lukket rett. Hun fører saken på vegne av påtalemakten, og anklager barnevernlederen og legen for mishandling. Strafferammen i denne saken er på fire års fengsel.

(Foto: Lars Birger Persen)

Torsdag startet rettssaken mot kommunelegen og barnevernlederen som er tiltalt for mishandling av eget barn og to fosterbarn. De to tiltalte er ektefeller, og arbeider i hver sin nabokommune i Indre Finnmark. Et av de tre fornærmedes bistandsadvokat, Gisle Loso, fremmet begjæring om lukket rett, av hensyn til det han anså som mulige alvorlige skadevirkninger av medieomtale av saken. Losos begjæring ble behandlet bak lukkede dører. Så trakk retten, som i tillegg til formann Selfors besto av yrkessjåfør Jan Hansen og landbruksrådgiver Therese Nyborg, seg tilbake for å avsi kjennelse. Etter ett kvarter ble det klart at kjennelsen ble lukket rett.

– Retten mener at alle sider av saken, også innledningsforedrag, må gå i lukket rett, sa dommer Selfors da kjennelsen ble lest opp. Tingretten godtok heller ikke at deler av rettssmøtet kunne gå med pressen til stede, ei heller et helt eller delvis referatforbud. Selfors vektla i begrunnelsen hensynet til at omtale av saken vil kunne få alvorlige skadevirkning­er for barna. Ságat har forsøkt å påkjære kjennelsen, blant annet fordi et referatforbud ville hindret omtale av detaljer fra rettsbehandlingen, og av hensyn til prinsippet om åpenhet i domstolene. Påkjæringen er avvist.

Den mannlige kommunelegen og kvinnelige barnevernlederen må møte i retten fordi aktor Linn Eidissen vil ha dem dømt for mishandling. Ifølge tiltalen fra statsadvokat Lars Fause skal de ha fkrenket sine to fosterbarn og eget barn. Barna skal ifølge tiltalen ha blitt tvunget til å sitte på kne med rett rygg i opptil to timer. Mannen er tiltalt for å ha utført mishandlingen, mens kvinnen er tiltalt for at hun ikke har gjort noe for å hindre den. Barna det er snakk om er tre gutter, født i 2004, 1999 og 1997. Ifølge berammingslista for tingretten skal rettssaken gå over to dager, og avsluttes altså da fredag.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 06.06.2014 |

Same-AP vil legge ned to sykehus

Larsen

Ett stort:

Vibeke Larsen har fått sametingsrådet med på å jobbe videre for å vurdere nedleggelse av sykehusene i Harstad og Narvik, for å etablere et nytt, stort sykehus i Evenes.

Vibeke Larsen (AP) har på vegne av APs sametingsgruppe levert et forslag til Sametinget hvor de ber sametingsrådet jobbe for å legge ned lokalsykehusene i Harstad og Narvik og opprette et nytt stort sykehus i Evenes, som ligger midt mellom de to byene.  – Sykehusene i Harstad og Narvik har ikke synlige tilbud til den samiske befolkningen, og spesialhelsetjenesten er begrens­et på grunn av sykehusenes størrelse, sier Larsen. Hun mener at et nytt samlokalisert sykehus kunne utvikle et tilbud til en samiske befolkningen i Nordre Nordland og Sør-Troms, og forbedre spesialhelsetjenesten.

Hun utdyper hva som ligger i et samisk tilbud: – Det handler om språk, pasienter må kunne legge frem sykdomsærender og problemer på sitt eget språk. Men det handler også om at sykehuset har personale som kjenner til kultur og måten samene kommuniserer på. Vi må huske at når man oppsøker helsetjenesten handler det om veldig nære og personlige forhold. Kommunikasjonen på aksen Narvik-Evenes-Harstad-Lofoten og Vesterålen har blitt stadig bedre de siste årene, fortsetter Larsen. De som skal jobbe ved sykehuset, kan de velge om de vil bo i by eller landlig. Reiseavstanden fra Evenes til hver av de to byene vi være bare 40 minutter.

– Alt dette taler for at det er naturlig å slå sammen sykehusene i Harstad og Narvik til et nytt på Evenes, sier Larsen. På spørsmål fra Ságat sier Larsen, som selv bor i Narvik kommune, at hun kanskje ikke vil bli møtt med jubel i hjemtraktene. – Jeg forstår at Narvik og Harstad tenker på arbeidsplasser innen egen kommune, men mitt hovedanliggende her er å ta hensyn til den samiske befolkningen og befolkningen generelt i Nordre Nordland og Sør-Troms.  Sametingsrådet er positiv til innspillet og ser det naturlig å ta dette opp i dialogen med regjeringen.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 06.06.2014 |

Hete dager i samehovedstaden

Karin og Vigdis

ute til lunsj:

Karin Johansen og Vigdis Guttorm brukte lunsjpausen til å kose seg i sola.

(Foto: Bjørn Arne Johansen)

Denne uken kom sommeren i aller høyeste grad til samehovedstaden. Mens det tirsdag var 26 varmegrader i Karasjok, slo sommeren til med hele 30 varmegrader på onsdag. Ved midnatt var det 19 varmegrader. På nippet til årets første tropenatt. Torsdag klokken 11.45 viste gradestokken 28 grader. Men prognosene sa at det skulle bli enda varmere. Til og med ons­dag­ens topp sto i fare for å ryke.

På Sametinget denne uken har det vært plenumssamling. På utsiden i lunsjpausen møter Ságat Karin Johansen og Vigdis Guttorm som begge har sin arbeidsplass her. Og begge er de storfornøyd med været. – Blir det varmere nå så flytter vi, ler Vigdis. – Jeg er veldig glad i varme. Vi har hatt mange kalde somre, sier Karin, før Vigdis skyter inn: – Også var våren kald i år.

Høytrykket over Russland skal holde seg. Det er derfor meldt strålende vær hvertfall til lørdag. Men damene har ingen planer om å ta en tur til «Mággi Beach», den lokale badestranden. – Det tror jeg ikke, det er fortsatt kaldt i vannet, fastslår Vigdis, og legger til: – Tror nok at jeg blir på verandaen hjemme. – Og blir det for varmt kan man gå inn, ta seg en kald dusj for å kjøle seg ned, og gå ut i sola igjen, forklarer Karin.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 06.06.2014 |

Finnmarkskommisjonen: Skepsis på Sametinget

Gauslaa

kommisjonsleder:

Jon Gauslaa gikk detaljert gjennom Finnmarkskommisjonens utredninger.

(Foto: Steinar Solaas)

I spørrerunden etter Finn­marks­kommisjonens redegjørelse for Sametinget mandag kom det fram kritiske spørsmål om statens rolle og Finnmarkskommisjonens utredninger fra flere sametingsrepresentanter. Torsdag skal Sametinget behandle oppfølging av Finnmarksloven.  Inger Lise Eriksen (Àrja) var bekymret for at kildene blir borte etterhvert som den eldste generasjonen dør. – Det fins ikke skriftlige kild­er, så vi er avhengig av å få denne informasjonen muntlig viderelevert før det er for sent, framholdt hun.

Hun dro også fram statens dobbeltrolle. På den ene siden er staten grunneier, og på den andre er den myndighetsutøver. Hun pekte også på hvilken effekt den langvarige fornorskningspolitikken og undertrykkelsen har gitt. – Mange har taust godtatt statens avgjør­elser, uten at de nødvendigvis har vært enige, sa hun. Finn­markskommisjonens medlemmer mente å ha kontroll på alle disse forholdene. – Vi har satt i gang med intervjuer for å sikre at muntlig informasjon ikke blir borte, fortalte kommisjonsmedlem Anne Marit Pe­der­sen. – Når det gjelder de som taust har godtatt statens avgjørelser viste hun til at det var omtalt i utredningen for Nesseby.

Johan Vasara (AP) mente at bevisbyrden ligger på lokalbefolkningen, ikke på staten, og at dette ikke er rettferdig. Han viste også at forarbeidene for Finnmarksloven sier at FeFo i sin natur er en midlertidig konstruksjon. – Hvordan henger dette sammen med at utredningene ser ut til å konkludere med at nesten alle FeFo eiendommer fortsatt skal ligge under FeFo? Ole Henrik Magga viste at det ikke er noe i loven som sier at FeFo er midlertidig. Han understreket at FeFo er ikke det samme som staten. – Da finnmarksloven ble vedtatt ble alt statens land i Finnmark lagt i «felleskaret» Finn­marks­ei­en­dom­men. Kommisjonsleder Gauslaa minnet om at hittil er bare en brøkdel av Finnmark utredet.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 05.06.2014 |

/assets/images/eAvis.gif

google plusfacebooklinkedintwitteremail