logo
Ságats eAvis Laatasveien, PB 53, 9711 LAKSELV  -  Tlf: 78 46 59 00  -  Fax: 78 46 59 01  -  E-post: avisa@sagat.no

Siste nyheter

Boland anker kjøre-dommen

Biti og Boland

mistillit til lokal reindrift:

I Indre Finnmark tingrett kunne fire vitner fra Njeaiddán siida, en av dem vitne for aktor Ernst Pettersen (til høyre), underbygge Tor Reidar Bolands (i midten) forklaring om at hensikten med turen var reindrift, ikke kos. Dette la ikke tingretten vekt på: «For retten fremstår noen av vitneforklaringene som etterfølgende konstruert for å underbygge at unntaksbestemmelsen var oppfylt.» Advokat Trond P. Biti (til venstre) reagerer sterkt på dommen, som er anket til lagmannsretten. – Retten må ha lagt til grunn at de snakket usant. Dommen kan ikke stå. Den vitner om stor mistillit til den lokale reindriftsnæringen, fastslår Biti overfor Ságat.

(Foto: Bjørn Arne Johansen)

Tor Reidar Boland fra Lakselv er i Indre Finnmark tingrett dømt for ulovlig skuterkjøring i Stabbursdalen nasjonalpark. Boland må ifølge dommen betale 18.000 kroner i bot, subsidiært 30 dager i fengsel, samt saksomkostninger på 5.000 kroner.

Det var natt til 3. mai i fjor at Boland og tre andre kjørte skuter til Jeagilskoahpajávri i Stabbursdalen nasjonalpark. Vannet ligger cirka 8 km fra offentlig skuterløype. Boland erkjente de faktiske forhold, men hevdet at kjøringen fant sted i forbindelse med reindrift. Boland har arbeidskontrakt med reineier Nils Anders Guttorm, og har jobbet som dreng i reindrifta i omtrent 40 år.
 
Det var etter tips om ulovlig skuterkjøring at reinpolitbetjent Magne Persen ankom vannet fredag 3. mai. Da satt Boland og en annen reindreng og fisket på vannet. Innen i en gumpi som også sto på vannet, fant politibetjenten to andre. Politibetjenten vurderte begge disse til å være beruset.

Boland og fire vitner fra Njeaiddán siida oppga at det var observert rein i Jeagilskoahpajávri, som ligger innenfor Vuorji siida, slik at det var nødvendig å reise dit for å drive reinen tilbake.

En reineier fra Vuorji siida oppholdt seg i lavvo på Jeagilskoahpajávri med kone og barnebarn, og hadde planlagt å fiske på vannet. I stedet valgte mannen å forlate vannet og tipse reinpolitiet. Retten la til grunn at denne reineieren oppholdt seg i området under utøvelse av reindrift. Dette på tross av at mannen sjøl forklarte i retten at han over mange år ikke har sett rein i området, samt at dette ikke er beiteområde for rein på denne årstida.

Siidaleder Samuel John Larsen Anti fra Vuorji siida forklarte i retten at han har drevet reindrift i omtrent 50 år, og aldri observert rein i området på den tida av året. Anti konkluderte med at Boland og de øvrige var i området for å fiske. En enstemmig Indre Finnmark tingrett festet lit til dette og dømte Boland skyldig på begge tiltalepunktene.

Tor Reidar Bolands forsvarer, advokat Trond Pedersen Biti, opplyser at Boland anker dommen. – Boland vet med seg selv at dommen er uriktig. Dette var ingen kosetur. Han stoler på reindriftsutøveren, som sier at nå pakker vi gumpien og drar for å se etter rein, forklarer Biti om grunnen til anken.

– Like mye er det at tingretten viser mistillit til de fire reindriftsutøverne fra Njeaiddán siida som vitnet. Retten må ha lagt til grunn at de snakket usant. Dommen kan ikke stå. Den vitner om stor mistillit til den lokale reindriftsnæringen, fastslår Biti overfor Ságat.

Indre Finnmark tingrett ble ledet av dommerfullmektig Lene Sandberg (utlånt fra Alta tingrett) med Øyvind Johansen fra Lakselv og Mary Kristianna Boine fra Billefjord som meddommere,

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 14.03.2014 |

Trosten i front mot 5-kilometerssonen

Trosten

vil ikke gi seg:

Jánoš Trosten mener FeFo ikke følger befolkningens ønsker i saken omkring fiskesonen, og krever en ny behandling i styret.

(Arkivfoto)

FeFo sa på styremøte 25. februar enstemmig nei til å gjeninnføre den såkalte 5-kilometerssonen. Det vedtaket vil Jánoš Trosten omgjøre. Trosten vil ikke uten videre finne seg i FeFos styrevedtak der de sier nei til å gjeninnføre 5-kilometerssonen. Han begrunner sin klage med historiske fakta, gjeldende og anerkjent forståelse om samenes sedvanerett og historisk rett til sine nedarvede områder, samt at klagen forkaster FeFo-styrets fordreining av bygdenes historiske rettigheter til sine nærområder. Trosten klager også på at FeFo-styret her aksepterer avhending av samenes landrettigheter og overfører disse til utenlandske brukere uten tilknytning til området og uten dokumenterte rettigheter til de samme områdene.

Og det er ingen tvil om at Trosten har bred støtte for sitt syn. Vibeke Larsen i Arbeiderpartiet sier de vil ha en 5-kilometerssone tilbake, men er også åpen for andre muligheter til å begrense turistfisket der det er et for stort press. – Fra Same­tingets jurist har det kommet klare signaler på at en slik sone kan gjeninnføres, og det er også politisk flertall for det. Finnmarksloven åpner jo også for å legge til rette for samisk kultur og samfunnsliv. Vi mener det er godt mulig å få innført en slik fiskesone igjen, selv om FeFos innleide jurister ser annerledes på det, sier Larsen.

Også sametingspresident Aili Keskitalo tar til ordet for å etablere innskrenkningssoner. I et leser­innlegg peker hun på at det er mulig å etablere innskrenkingssoner for innlandsfiske for andre enn personer bosatt i Finnmark.  Keskitalo sier det er en klar forventning fra et flertall i Sametinget om å se på muligheter for å gjeninnføre en 5-kilometerssone. Hun er også klar på  at hun har registrert en stor skuffelse på Sametinget om at denne saken ikke løste seg på det første styremøtet. – Våre medlemmer i FeFo-styret er også klar over hva som er Sametingets syn i denne saken, sier hun.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 14.03.2014 |

Høyere premier i Sápmi Awards?

Adjagas

tidligere vinnere:

Tidligere har blant annet Adjágas vunnet (i 2012) musikkprisen. I år er det tredje gang Sápmi Awards arrangeres.

(Foto: Elin Margrethe Wersland)

Sápmi Awards 2014 arrangeres i Jokkmokk mellom 12. og 14. juni. Dette er en pris som Jokkmokk kommune deler ut i samarbeid med samebyene og samiske organisasjoner. De nominerte er kunstnere og utøvere fra hele Sápmi. Vinnerne kåres av publikums- og jurystemmer. Målet er å dyrke frem samiske rollemodeller og ambassadører som ivaretar det tradisjonelle, samtidig som de fornyer samekulturen.

Det er tidligere delt ut Sápmi Awards innenfor fire kategorier: samisk musikk, samisk mat, reindrift, og innen sløyd, duodji og kunst. Tidligere (i 2012) har blant annet Adjágas vunnet.  I 2013 vant Tinjas kjøkkensjef Vegard Stormo prisen innen matkunst. Nils Åstot ble kåret til beste reindriftsutøver. Martin Kuorak vant prisen innenfor duodji, design og kunst. I år er det tredje gang Sápmi Awards arrangeres.

Arrangør Mattias Berglund sier at kategoriene ikke er låst. – Heller ikke prissummen er satt enda, men den kan bli høyere enn tidligere år, dersom alt går bra, sier Berglund, som har påbegynt planleggingsarbeidet. Han forteller at de skal ha en stor markering og prisutdelinger i juni. Hele helgen vil bestå av konserter og seminarer, med samiske artister og en svensk kjendis. Arrangørene til Sápmi Awards er sikre på at det har kommet for å bli.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 14.03.2014 |

Karasjok: Datakjøp skal granskes

Laiti

starter it-granskning:

Ingvald Laiti, leder i kontrollutvalget i Karasjok, har hentet inn tilbud på granskning av kommunens IT-kjøp i perioden 2008 til 2012. – Innkjøpene fra IT Nord er en del av det vi skal se på, sier Laiti til Ságat.

(Arkivfoto)

Ságat avslørte i en artikkelseri­e i november 2012 at Karasjok kommune kjøpte IT-utstyr, programvare og tjenester fra selskapet IT Nord AS for mer enn åtte millioner kroner over seks år. Selskapet er deleid av kommunens IT-sjef Håkon Bysheims sønn, Stein Roald Bysheim.  Tirsdag 18. mars skal kontrollut­valget i Karasjok avgjøre hvordan granskningen skal foregå. Utvalget har bedt om tilbud på granskningen fra to interkommunale revisjonsselskaper, KomRev Nord og Vestfinnmark kommunerevisjon IKS (Vefik).

– Vi ønsker å se på hele det samlede innkjøp av IT-utstyr i perioden, forklarer kontrollutvalgets leder, Ingvald Laiti, til Ságat. Granskningen er satt i gang på grunn av Ságats avsløringer. – Innkjøpene fra IT Nord er en del av det vi skal se på, sier Laiti. Kontrollutvalget har kun mottatt skriftlig tilbud på granskningen fra KomRev Nord som har tilbudt seg å gjøre jobben for 327.750 kroner. I tilbudet ligger fakturakontroll (85.500 kroner), en innkjøpsgjennomgang (166.250 kroner), samt habilitetsundersøkelse (76.000 kroner). Kommunen må også betale reise og opphold for to personer. Men dette mener kontrollutvalgets leder og sekretariat blir for dyrt.
 
Dermed har man to alternativer. Det ene er å sende saken tilbake til kommunestyret i Karasjok og be om pengene man trenger for å benytte seg av tilbudet fra KomRev Nord.  Det andre alternativet er å omprioritere revisjonsplanen slik at granskningen kan starte så raskt som mulig. Da faller oppgaven på Vefik som er kommunens daglige revisjonsselskap.  – I dag ligger ikke denne inne som prioritert oppgave. Men ved å endre revisjonsplanen kan vi gi den førsteprioritet, sier Ingvald Laiti til Ságat.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 13.03.2014 |

Hodeløs rein i Lakselv: Mysteriet er løst

Reinhode

PASS PÅ:

Ivar Utsi ber bilførere varsle om de kjører på reinsdyr, og ikke la dyrene lide.

(Foto: Stein Torger Svala)

En dypfrossen hodeløs rein plassert utenfor rådhuset i Lakselv var det makabre synet som møtte de ansatte om morgenen onsdag den 22. januar. Det fantes ingen umiddelbare svar på gåten, og spørsmålene som ble reist var om dette var en drøy spøk, uttrykk for misnøye med politiske beslutninger eller  byråkrati. Eller en trussel. Ulike fagfolk innen samisk kultur ga sine tolkninger av hendelsen. Reinskrotten ble overlatt til Reinpolitiet som fraktet den til Statens naturoppsyn for obduksjon, uten at gåten fikk sin løsning.

Det var observert en hodeløs rein i Skoganvarre, omkring 40 kilometer sør for Lakselv, som forsvant. Ivar Utsi, opprinnelig fra Lávkajávri er mannen som har alle svar på gåten. Utsi tilhører en av de eldste reindriftsfamiliene i Porsanger. Han dukker opp på Ságats kontor i Karasjok med reinens hode i hendene. – Her er syndebukken, og den savnede delen, innrømmer han. Utsi forklarer at reien tilhørte hans niese. Den ble påkjørt like sør for Skoganvarre, der noen stilte den stående på brøytekanten. Utsis vesle niese tok det tungt. – Jenta hun gråt, stakkars jenta, sier onkelen.

Utsi kappet så hodet av reinen, og tok hode og skrott med seg. Hodet ønsket han å levere på lensmannskontoret i Porsanger slik at påkjørselen av reinen ble registrert, men der var det stengt. Der plasserte han den hodeløse skrotten. – Jeg ville se hvordan folk reagerte, forklarer han.  Og reaksjoner ble det, for historien om den hodeløse reinen gikk land og strand rundt. Utsi sier han har varslet politiet om hendelsesforløpet. For Utsi handler det om å få bilførere til å kjøre forsiktigere og vise mer hensyn i reinbeiteland, så dyretragedier og materielle skader unngås. Han er spesielt opptatt av at sjåfører som kjører på rein må varsle, slik at dyrene slipper å lide.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 13.03.2014 |

Drapstruet politiet med trollmann Kaaven

Kaaven

sterk, truende, aggressiv og krakilsk:

Fiskeren i 40-årene fra Lofoten ble pågrepet av politiet da han ble oppfattet som «sterk, truende, aggressiv og krakilsk». Under pågripelsen, der det ble brukt pepperspray, drapstruet mannen politiet med noaiden Johan Kaaven. Her illustrert gjennom teatergruppa Dramatikas forestilling om den kjente samiske noaiden med Arnfinn Aslaksen i rollen som Kaaven.

(Arkivfoto)

To menn i 40-årene fra Lofoten er i Indre Finnmark tingrett dømt til henholdsvis 24 og 18 dager i fengsel for vold mot politiet. Det var i oktober i fjor at de to fiskerne besøkte et utested i Lakselv. Ut på natten ble politiet tilkalt av betjeningen på utestedet, da den ene av mennene hadde sovnet på utestedet. Politiet foreslo for ham at de kunne hjelpe han i en taxi.

Men den tiltale satte seg kraftig i motverge. – Politiet oppfattet siktede som råsterk, kan man lese i rettspapirene. Vanlig arrestasjonsteknikk viste seg å være nyttesløs, og politibetjentene valgte da å bruke pepperspray. Det gjorde at politiet fikk kontroll over situasjonen. De satte tiltalte i bilen, som selv da fremsto svært aggressiv. Mannen ropte ut at han skal få den kjente noaiden Johan Kåven til å hjelpe han med å få politiet drept.

Mannen er tre ganger tidligere dømt for voldshandlinger. I Lofoten tingrett i 1998 og 2001 samt, i Østfinnmark tingrett i 2005. Mannen, som ikke møtte under rettsaken, forklarte seg over telefon. Mannen forklarte for retten at saken var «en storm i et vann­glass», og at forholdet opprinnelig var bagatellmessig. Han erkjente seg ikke skyldig etter tiltalen. Mannen ble enstemmig dømt til 24 dagers fengsel, og til å betale saksomkostninger på 3.000 kroner. Den andre tiltalte, en 42 år gammel mann ble dømt for å ha slått etter politiet og for å ha vært truende.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 13.03.2014 |

Kvænsk protest mot samiske skilt ved Lakselva

Johansen

sier nei til samiske skilting:

Nestleder Kjell Edmund Johansen i Norske Kvæner Lakselv er negativ til at Lakselv grunneierforening ønsker å skilte på samisk langs Lakselva. Kvænforeningen mener Lakselvdalen fikk sin bosetting av kvæner og av danske Gudmand Carlsen den gang navn langs elva ble etablert.

(Foto: Bjørn Arne Johansen)

Norske Kvæner Lakselv/Ruijan Kväänit - Lemmi­jokilaiset vil ikke ha samiske skilt i Lakselva. Kvænforeningen protesterer mot at Lakselva skal skiltes på samisk etter at Lakselv grunneierforening i Ságat kunne fortelle at de er positive til tiltaket.  Nestleder Kjell Edmund Johansen i Norske Kvæner Lakselv sier Laks­elv­dalen fikk sin bosetting av kvæner og av danske Gudmand Carlsen den gang navn langs elva ble etablert.

– Det var ikke en samisk bosetting i Lakselv til å begynne med. Lakselva er ikke som Karasjok, som først ble befolket av kvæner som senere flyttet videre eller ble assimilert inn i den samiske befolkningen. I Skoganvarre er det derimot en samisk bosetting, sier Johansen til Ságat.  Han sier de kvænske navnene fortsatt er i bruk, og er de som er på eksister­ende skilting.

– Å oversette disse navnene til samisk ville være å vise forakt for det opprinnelige. Bare i de delene av elva hvor samiske navn er i bruk, er samisk skilting akseptabelt, fastslår Johansen overfor Ságat. – Dersom kommunen påberoper seg tre-språklighet, burde alle tre språk vært i bruk på skiltene. Det ville føre til kaos for brukerne med en slik navnepraksis, konstaterer Kjell Edmund Johansen.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 12.03.2014 |

Engstad leder utmarksdomstolen

Engstad

leder utmarksdomstolen:

Nils Asbjørn Engstad er gjennom sitt virke som lagdommer ved Hålogaland lagmannsrett godt kjent med samiske rettsforhold. På bildet er han rettsformann for ankesaken om reinbeiterettigheter ved Máskevárre i Tana.

(Foto: Erik Brenli)

Nils Asbjørn Engstad (55) er utnevnt av kongen i ­statsråd som leder for den nye utmarksdomstolen i Finnmark. Engstad er lagdommer i Hålo­ga­land lagmannsrett, og har tidligere vært partner i et advokat­firma. Han har også politisk bak­grunn fra Arbeiderpartiet, og har vært politisk rådgiver i Uten­riks­departementet og statssekretær i Justis- og po­li­ti­­departementet. Utmarksdomstolen er en særdomstol i medhold av finnmarksloven.

– Jeg søkte på stillingen fordi jeg er interessert i rettighetsspørsmål og det rettsområdet. Jeg har brukt en del tid på også den samiske dimensjonen i norsk rettsvesen og har det jeg vil kalle en generell interesse for spørsmål om rettighetsforhold i Finnmark, sier Engstad til Ságat. Engstad har en politisk fortid også innenfor samepolitikken. – Men jeg har ikke vært politisk aktiv siden jeg var statssekretær i Justis- og politideparte­mentet. Jeg gikk aktivt ut av politikken i 1994, sier Engstad.

Han mener den nå utnevnte utmarksdomstolen innehar mye kompetanse, også om samiske forhold. – Jeg har selv jobbet mye med denne type spørsmål, og ser også at andre har god, samisk kompetanse. Mitt inntrykk av domstolen er at den er sammensatt med bred samisk kompetanse, sier Engstad.  Som leder for utmarksdomstolen får han med seg sorenskriver Marit Nervik. I tillegg er advokat Benny Solheim, seniorforsker Jan Åge Riseth og arkeolog Kjersti Schanche medlemmer av domstolen.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 12.03.2014 |

Blir han den nye rådmannen i Karasjok?

Hopperstad

Variert bakgrunn:

Træna-rådmann Thor Hopperstad er en mann med en svært variert yrkesbakgrunn, og et brennende engasjement for zulu-barn.

(Foto: Privat)

Rådmannen i Træna kommune, Thore Hopperstad (50), er enstemmig foreslått av for­mann­skap­et til åremålsstillingen som ny rådmann i Karasjok kommune. Blir kommunestyret enige denne gangen,  så beveger han seg fra en isolert øykommune med knapt 500 innbyggere til en kommune med 2.900 innbyggere.Hopperstad er bondesønn fra Vangsnes i Vik kommune på Vestlandet, og han lar ikke jubel­en gå i taket riktig ennå. – Jeg har valgt å ikke ta endelig stilling til jobben, for jeg vet hva som skjedde siste der oppe, sier Hopperstad til Ságat.

Torsdag behandler kommunestyret an­sett­elsen. Hopperstad begynte i stillingen i Træna i april i fjor. Han var den eneste anonymiserte blant fem søkere. – Det har rett og slett med at jeg ikke ønsket å skape noe uro her jeg er, og at dette skulle bli kjent her før jeg hadde tatt endelig stilling. Og her på Træna bor det et par stykker som er fra Finnmark som følger nøye med, humrer han. Den tidligere Senterparti-po­li­tikeren har også søkt stillingen som rådmann i sin tidligere hjemkommune, Askim. I tillegg har han søkt rådmannsstillingen i Lindås kommune samt i Gloppen kommune.

– Jeg har tidligere bodd i Askim, men også i Lakselv og Kirkenes da jeg jobbet i Forsvarets sanitet i Finnmark fra 1984 til 1987, forteller han. Han ser utfordringen med at han ikke er samisktalende i en kommune som er frontlinjen for bergingen av et levende samiske språk. – Det blir en utfordring, men jeg har søkt stillingen med den kompetansen jeg har. Så har det vært en prosess i det politiske i kommunen, og de har gjort sine vurderinger. Da har de forhåpentlig funnet ut at jeg har så mange andre ting at de har funnet at de kan satse på meg, sier han.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 12.03.2014 |

Retro-skuterdrag i «ekstremvær» i Skoganvarre

SkiDooBlizzard

retro-vinner:

Ski Doo Blizzard ble vinner av Retro skuter.

(Foto: Hannah Persen)

Ekstremvarsel skapte både spenning og stemning i Finnmark på kvinnedagen. Men temperamentsfulle Jorun oppførte seg akseptabelt under Retro-sneskuterdraget på Øvrevann i Skoganvarre lørdag.  I stedet for å skremme finnmarkingene til å holde seg trygt hjemme, satte den varslede stormen Jorun heller en spiss på lørdagens arrangement. Ingen ble tatt av vinden.

 I Skoganvarre gikk folkefesten av stabelen med retro-sneskuterdrag som happeningen under Finnmarksløpets sjekkpunkt på kvinnedagen 8. mars. Øvrevann var fullpakket av blide mennesker i alle aldre. Mens de voksne mimret tilbake til gamle dager lekte barna i snehuler og på de fargerike veteranskuterne. Parkeringsplassen var full og det var også fullt i i kafételtet. Og stormen Jorun? Hun passerte uten å forstyrre lune Skoganvarre, men litt vindpust merket vi jo.

Ságat traff Eirik Albertsen (19) fra Lakselv som studerte skuter-klenodiene på Øvrevann: –Jeg skal være her hele helga for å kjøre skuter. Jeg skal se på alle de forskjellige skuterne og Finnmarksløpet. Det er veldig mye vind, men sola skinner så jeg overlever nok, sier en blid Eirik Albertsen til Ságat.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 11.03.2014 |

/assets/images/reklame/Davvi_21_10_2014.gif
/assets/images/70_000_bingo_2.jpg
/assets/images/eAvis.gif

google plusfacebooklinkedintwitteremail