logo
Ságats eAvis Laatasveien, PB 53, 9711 LAKSELV  -  Tlf: 78 46 59 00  -  Fax: 78 46 59 01  -  E-post: avisa@sagat.no

Siste nyheter

Karasjok: Politikerne jobber gratis for ungdommen

Balto og Teigmo danser

kanskje noe å lære bort:

Barne- og ungdomsklubben i Karasjok åpner igjen, selv om det ikke fins økonomiske midler for drift. Ordfører Anne Toril Eriksen Balto (SP), formannskapsmedlem Amund Peder Teigmo (SP) og de andre i flertallsgruppa i Karasjok kommunestyre har likevel vedtatt åpning, og skal være med på dugnad for dette. Ságats tips er at de eksempelvis kan lære ungdommen å danse swing.

(Arkivfoto: Hanne Klemetsen)

Om to uker åpner barne- og ungdomsklubben i Karasjok igjen, etter at den ble stengt for over ett år siden, av mangel på penger. Det har ikke kommet mer penger i den kommunale kassa siden sist, men kommunestyret vedtok likevel før jul at klubben igjen skal bli et fritidstilbud for barn og ungdom i Karasjok.

– Det er ikke lagt av midler til ungdomsklubben, men vi satser på en dugnadsånd, hvor blant andre vi som er politikere skal stille opp, forteller ordfører Anne Toril Eriksen Balto til Ságat. Hun sier at det er laget en turnus, hvor i alle fall politikerne fra flertallsgruppa bestående av Senterpartiet, Venstre, Árja, Flyttsamelista og Samefolkets parti, er med.

– Jeg oppfordrer i tillegg de andre politikerne også til å stille opp, sier hun. 29. januar er det åpning hvor ordføreren, hovedutvalgslederne og inviterte ildsjeler vil være tilstede. På åpningskvelden er det idédugnad, hvor først og fremst ungdommen selv får fortelle hva de vil skal settes på agendaen.

– Men vi ser også for oss tilrettelagte temakvelder, og har vært i kontakt med politiet og andre lokale sam­ar­beids­partnere, som kan belyse aktuelle temaer for barn og unge. Kom­mu­ne­sty­re­re­pre­sen­tantene kan jo også nyttiggjøre seg fra sine fagfelt, sier Eriksen Balto. Kommunen ønsker også at foresatte og andre voksne møter opp og engasjerer seg i det fremtidige klubbarbeidet.

Karasjok kommune stiller fortsatt med lokaler, men penger til aktiviteter må søkes om andre steder: – Det fins mange steder man kan søke om midler eksternt. Og hvis ungdommen vil lage arrangement som diskotek eller kanskje karneval, er kommunen behjelpelig med å søke om dette, sier Eriksen Balto.

Før var barne- og ungdomsklubben åpen hver dag, men til å begynne med blir det nå én gang i uka. – Men hvis noen har arrangement de vil gjennomføre, kan klubben være åpen flere dager, sier ordføreren.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 15.01.2014 |

Porsanger: Skyttersamarbeid midt i blinken

Nyttårstreffen 2014

Følger med:

Halkkavarre skytterlags leder Jan Arne Jakobsen (stående lengst til høyre) og Porsanger skytterlags leder Ola van der Eynden overvåker skytingen.

(Foto: Porsanger skytterlag)

Porsanger ­skytter­lag er fornøyd med arr­angementet nyttårs­treffen som de arrangerte i sam­­­arbeid med Halkka­varre skytterlag. De retter skryt til Karas­jok og deres rekruttering.  – Det gikk bra, vi har ikke hatt så mange deltakere de siste ti årene, forteller sekretær Josef Ved­hug­nes i Porsanger skytterlag. 

– All ros til Karasjok skytterlag som har en stor gruppe aspiranter, sier Ved­hug­nes. På stevnene merker man hvem som har flest skyttere. – Karasjok stiller opp med flest deltakere jevnt over, forteller han og skryter over hvor flinke de er.

Informasjonsansvarlig Roy Evert Gutt­orm i Karas­jok skytterlag takker for komplimentet, og takker de som jobber med rekrutteringen. På nyttårstreffen i Indre Bil­le­fjord var det elleve nye aspiranter som stilte for Karasjok. – Det er ganske mye i forhold til resten av Finnmarks skytterlag, forteller han.

Guttorm synes Porsanger skytterlag gjorde en flott jobb med årets nyttårsstevne, men de trenger nytt utstyr. – De gjør en flott jobb med tanke på deres ressuser, sier han og sikter til at de ikke har oppgradert til elektroniske skiver. Porsanger skytterlag er en av få som ennå bruker gammeldags pappskiver.

Stevnet som gikk på Billefjord sjø­samiske oppvekstsenter hadde stor deltakelse med 70 personer. Dette gjorde at skytestevnet gikk over to dager. – Dette er det beste året på ti år, slår Vedhugnes fast.  Stevnet i Indre Billefjord var hektisk, egentlig skulle det bare gå over én dag.

– Det gikk i ett. Fra morgen til kveld på fredagen, men på lørdagen gikk det fra ni på morgenen til fire på ettermiddagen. Alle nybegynnere får premie og poengscore.
– Men det er viktig å huske på at det er aller viktigst å delta, sier Ved­hugnes.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 15.01.2014 |

Tine i Tana går så det griner

Tana TINE

GODE MEDARBEIDERE:

Eirin Utsi roser sine medarbeidere ved TINE i Tana, her representert av Leif Eirik Pettersen (midten) og Roland Jonsson.

(Foto: Erik Brenli)

Hos TINE i Tana går skiftene nå nesten døgnet rundt etter at de har kommet med, og skal produsere gresk yoghurt i en mellommåltids­serie som lanseres i morgen i Narvesen.  Det har vært mye hemmelighetskremmeri med den nye lanseringen.

Nå kan meierisjef Eirin Utsi gå ut med at Tana vil, som ett av tre meierier i hele landet, være med i en storsatsing på en mellommåltidsserie kalt 14. Der skal de driftige arbeiderne i Tana produsere gresk yoghurt.

Nå er de første pallene på vei ut til Narvesen-kjeden i hele landet. Kjeden lanserer produktene i dag 14. januar 2014, godt passende for en serie som har fått navnet 14. Dette er da også den største satsingen til TINE i hele 2014.

Meieriet i Tana har fra før av kesam-produksjonen, og nå, med et nytt satsingsprodukt, er det aktivitet i meieribygget nesten døgnet rundt.

– Vi har doblet kapasiteten i høst og tatt inn to medarbeidere på engasjement. I tillegg har vi tatt inn en til på teknisk, slik at vi også har en til der på ettermiddagstid. Nå har vi produksjon hos oss fordelt på flere skift. Vi har en krevende situasjon med et lite anlegg, forteller meierisjef Eirin Utsi, som i dag har en arbeidsstokk på 25 ansatte.

– Grunnen til at vi som ett av tre meierier har fått jobbe med et slikt nytt produkt, er våre flotte medarbeidere. Alle ansatte fra produksjon til lager, gjør en så god jobb, at det blir lagt merke til. Derfor får vi stadig nye oppdrag, og nå et nytt produkt som vi har fått lov til å utvikle til yoghurt-markedet, forteller Utsi. 

– Jeg er spent på hvordan markedet mottar dette produktet. Satsingen vil i hvert fall være enorm fra TINE sin side. Det vil bli store reklamekampanjer på TV, og profileringen vil bli stor, sier meierisjef Eirin Utsi.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 14.01.2014 |

Porsangers jubeljenter

Pil småjenter

LAGET SOM HENTET VANDREPOKALEN HJEM:

– Jentene har snakket om denne turneringen lenge og de visste at hvis de vant så får de vandrepokalen til odel og eie, sier trener Helge Nicolaisen. Fra venstre bak: Kristin Hansen, Emilie Abrahamsen, Frida B. Pedersen, Maria Lindbäck, Emma Hesjevik, Cecilie Nicolaisen, Helene T. Johansen, Kaisa Olsen. Foran fra venstre: Tanja Trevland, Fredrikke Mathiesen, Andrea Nicolaisen, Kamilla Andersen, kaptein og målscorer i finalen Nora Blomkvist samt keeper Julie Slåttedal liggende med pokalen foran.

(Foto: Oddbjørn Nicolaisen)

Småjentelaget til Porsanger IL tok gull og fikk vandrepokalen til odel og eie. – Det er utrolig morsomt å være med på å vinne vandrepokalen og det er fortjent sier lagleder og trener for småjentene, Helge Nicolaisen til Ságat.

Dette er tredje året på rad småjentelaget til Porsanger IL vinner turneringen. Når laget vinner vandre­pokalen tre ganger, tilhører den klubben for alltid. – Den blir stående på klubbhuset, forteller Nicolaisen.

I helgens G-Hagen Cup spilte laget i finalen mot HIF/STEIN 3. – Jentene var giret og forberedt til finalen. I finalen jobbet de godt, forteller treneren. Han skryter av bredden i laget og hvordan de står sammen.  – Vi har et jevnt og godt lag som spiller bra sammen, sier han. For ham er ikke vandrepokalen det største i løpet av helga.

– Det største for meg var samholdet og at de tar vare på hverandre, sier treneren som påpeker at det var stort å få pokalen hjem. Laget fra Porsanger tapte åpningskampen, men treneren ser ikke helt svart på situasjonen. – Å tape første kampen for så å komme tilbake og vinne turneringa kjennetegner vinnere, forteller Nicolaisen.

Under cupen i Hammerfest var de 14 spillere og ingen sykdom eller skader til tross for flere kamper på kort tid. – Vi er ikke like sårbar for skader som andre. Vi har stort fokus på styrke- og kondisjonstrening. Det hjelper på skadeforebygging, sånn at de tåler flere kamper på rad, forteller han til Ságat.

De avsluttet cup-helgen med pizza på søndagen. – Det smakte godt for alle, sier treneren. Småjentelaget lever i seiersrus helt fram til onsdagen. – Da er det kondisjonstrening, forteller Nicolaisen.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 14.01.2014 |

Kulturministeren og samepresidenten: Fornøyd etter møte

Sametinget og kulturministeren

SMIL:

Statssekretær for samiske saker Anders Bals, sametingspresident Aili Keskitalo, kulturminister Thorhild Widvey og sametingsråd Henrik Olsen i korridoren på Kulturdepartementet i Oslo før helgen.

(Foto: Kenneth Hætta)

Kulturløft sto på agendaen da Sametinget møtte den nye kulturministeren Thorild Widwey (H) på Kulturdepartementet i regjeringskvartalet i Oslo fredag: To byggesaker - det sørsamiske museet og kultursenteret Saemien Sijte på Snåsa og Beaivváš teaterbygg i Kautokeino, samt «Bååstede», et prosjekt som tar sikte på å tilbakeføre samiske kulturskatter fra Norsk Folkemuseum på Bygdøy og Universitetet i Oslos kulturhistoriske avdeling.

Sametingspresident Aili Keskitalo har hatt erfaring med at det tidligere har vært utfordrende å få ulike kulturministre i tale, og hadde på forhånd karakterisert møtet så tidlig i perioden som en god start på samarbeidet mellom Sametinget og den blå-blå regjeringen.


Etter møtet gir deltagerne uttrykk for å være godt fornøyd. – Vi har snakket generelt om hva som er viktig i forhold til kulturtilbud for den samiske befolkningen. Sametinget har fokusert på de tre viktigste områdene. Det er kjempeviktig. Alle disse prosjektene er høyt prioritert av Sametinget, og vi har fått grundig informasjon om hva ønskene er. Også er det budsjettdiskusjoner rundt alle disse sakene, og de får vi ta i vanlig budsjettsammenheng, sier kulturminister Thorild Widvey til Ságat.

– Det er veldig viktig for oss å etterkomme ønsker i forhold til å ha dette høyt opp på den politiske agendaen. Det er det ikke noen tvil om. Det er like viktig for den samiske befolkningen å få uttrykke sine kulturuttrykk, sier Widvey.

Sametingspresident Aili Keskitalo er optimistisk etter å ha møtt Widvey. – Jeg er veldig fornøyd med møtet, og fornøyd med at ministeren har uttrykt interesse for å besøke samiske kulturinstitusjoner og Sápmi. Vi har også avtalt å ha halvårlige møter på politisk nivå om samiske kulturpolitiske temaer. Det er et uttrykk både fra Sametingets og ministerens side om at samisk kultur skal stå på saksfeltet i denne perioden, sier Aili Keskitalo.

– Absolutt, det er kjempeviktig, sier kulturministeren og fortsetter: – Når forespørselen om å intensivere møtepunktet mellom Sametinget og kulturministeren kom, så er det noe som jeg sa ja til umiddelbart.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 14.01.2014 |

Politiker, elevrådsleder - og selvskader

Sara Olaussen

Skadefri:

I over to hundre dager har Sara vært skadefri. – Jeg kan ikke gi meg nå. Jeg er ferdig med det, sier hun.

(Foto: Kristin Marie Ericsson)

Sara Olaussen (20) levde et dobbeltliv i mange år. Hun var glade Sara som var elevrådsleder, og som sto på talerstolen under kommunestyre­møter, og hun var Sara som satt alene på badet og skar seg opp fordi hun ikke hadde det bra.

– Det begynte som et dumt påfunn da jeg var 10-11 år gammel. Jeg hadde sett en film der noen drev med selvskading, og det skulle vissnok hjelpe når man hadde det vondt inni seg, forteller Sara Olaussen fra Lakselv til Ságat.
Hvor mange ganger hun har vært på legevakta i løpet av sine ti år som selvskader har hun for lengst mistet oversikten over.
– Enkelte ganger har jeg blitt lappet sammen igjen med opptil 70 sting. En periode skar jeg meg opp fem, seks ganger i løpet av en dag. Det var like vanlig som å ta en røyk eller en kopp kaffe. Etterhvert ble det færre ganger, men desto dypere sår. Jeg måtte inn på legevakta for å sy, jeg måtte på sykehuset for å opereres.

ADHD

Om det å kutte seg opp hjalp mot den innvendige smerten, vet hun ikke. Men det tok i allefall oppmerksomheten bort fra det som faktisk var vondt.
– Det ga meg en følelse av kontroll. Jeg visste at om jeg ville, kunne jeg ta livet mitt. Jeg har aldri aktivt gått inn for å faktisk gjøre det. Jeg bare var likegyldig. Skjer det så skjer det. Jeg var slem mot de som var rundt meg. Gikk bevisst inn for å støte folk fra meg, for å få være i fred med det jeg holdt på med, forteller Sara.
Hun har aldri fått noen andre diagnoser enn ADHD. Men at hun har vært veldig syk, det er hun klar på.
– Man kan nok kalle det en psykisk lidelse. Man organiserer, finner sine måter. Jeg stilte utstyret opp, fant frem papir, tørket blod. Vannet måtte renne. Etterpå blir man litt hjernedød, sier Sara, og kaller det en psykose.

En kamp om å ha det verst

Sara forteller om en tøff oppvekst i den lille bygda Olderfjord i Porsanger. Hun ble behandlet dårlig, av både voksne og barn. Skoledagen var preget av mobbing, og hun hadde ikke mange venner.
– Jeg flytta over til Lakselv da jeg gikk på ungdomsskolen. Da ble det litt bedre. Ikke bra. Men bedre, sier hun.
Hun fikk venner i Lakselv, men selvskadingen fortsatte, og den skapte etterhvert en splid i mellom henne og enkelte i hennes vennekrets.
– I enkelte kretser blir det nesten litt trendy å kutte seg opp. Det er ikke heldig, sier Sara, og forteller at da sårene hennes ble oppdaget var det flere som også begynte å skade seg selv.
– Jeg fikk kjempedårlig samvittighet. Det var jeg som hadde gitt dem ideen liksom, sier Sara.
Det ble en kamp om hvem som hadde det verst.
– Hver gang jeg hadde det tøft, var det alltid noen som hadde det verre enn meg. Det ble nesten sånn at jeg ikke våget å si noe, for jeg visste at det jeg fikk tilbake var at noen andre hadde det verre enn meg.

Ble tatt med narkotika

– Jeg var en trøblete unge under hele oppveksten. Jeg fikk tidlig en form for hjelp for å si det sånn. Men ikke riktig hjelp. Det tok mange år før jeg fikk diagnosen ADHD, og fikk hjelp til å takle det. Jeg ble sendt fra terapeut til terapeut. Jeg fikk aldri tid til å bli kjent med bare én. Opp i gjennom årene har jeg nok hatt et tredvetalls ulike behandlere, forteller Sara.
Det er et tungt system, mener hun. Særlig om man allerede er syk og kanskje litt ressurssvak. Sara skryter av familien sin, for alltid å ha vært en stor støtte for henne, til tross for at de også har lidd.
– Man er sliten. Familien er slitne. Man trenger at noen utenfra kommer inn og tar kontrollen. Men ingen gjør det. Jeg ble ikke sett eller hørt før jeg ble eldre, og ble tatt med narkotika på meg. Da tok helsevesenet meg på alvor, og jeg fikk innleggelse og ordentlig terapi, forteller Sara.
Hun har aldri hatt narkotikaproblemer, men etter å ha vært innom flere ulike institusjoner uten å ha fått riktig hjelp, skjønte hun hvem som prioriteres. Hvem som blir tatt på alvor.
– Narkomane og alkoholikere kommer først i køen. Å bli tatt med narkotika ble min vei ut, sier hun.

Flink ungdom

Sara levde et slags dobbeltliv i flere år. Hun kunne oppfattes som den perfekte ungdom, utad. Innvendig var det kaos.
Hun var leder i elevrådet på videregående, og hun var politisk aktiv i Arbeiderpartiet i Porsanger kommune. Hun satt som folkevalgt i kommunestyret.
– Det har alltid vært viktig for meg å ikke bare være den lille, deprimerte jenta som alltid havnet på sykehus hver helg. Jeg ville også være en man så opp til. Å ha noe jeg var flink til, noe jeg mestret, var viktig. Jeg følte meg verdsatt, sier Sara, og legger til at hun var glade Sara som smilte og sto på talerstolen, og hun var Sara som satt alene hjemme på badet og skar seg opp fordi hun ikke hadde det bra inni seg.

Merket for livet

– Selvskading blir en avhengighet. Det må tas på alvor. Ikke aksepteres, men man må forstå at når selvskaderen først er inne i det, så bare må man. Man klarer ikke å la være. Jeg har prøvd å bli skadefri flere ganger, men den selvdestruktive oppførselen var likefullt der, og jeg sprakk. Gang på gang, sier Sara.
Å skade seg selv er en bevisst handling. Sara forteller at hun kunne ha valgt å slutte. Og hun skulle ønske hun hadde gjort det, tidlig allerede.
– Jeg var opprørsk og sint. Ingen forsto, ingen kunne hjelpe. Jeg bare dreit i alt. Nå må jeg leve med arrene. Leve med at folk kommer med grusomme kommentarer om arrene mine. Også folk jeg ikke kjenner, sier hun.
Sara har arr over hele kroppen, flest på armene, men også på lår, legger og på magen.
– Jeg er merket for livet, og jeg angrer. Det var en dum ting å gjøre. Andres kropper er uten arr, og jeg kjenner på misunnelsen. Når jeg pynter meg med venninner eller er på stranda på sommeren ser man det ekstra godt. Man ser forskjellen. Min kropp kan være så fin som bare det, men den er full av arr, sier Sara.
Familien hennes og kjæresten hennes ser gjennom arrene. De ser Sara. Men Sara selv synes det er tungt å akseptere at sånn er det. Dette er Sara, og det vil alltid være Sara, eks-skaderen.
– Ute blant folk er det fortsatt litt sånn at der går Sara, hun som alltid blir sendt med ambulansen. Sara som det er så mye drama rundt, sier hun.

Skadefri

– Jeg vil ikke ha sympati. Jeg er ferdig med det. Jeg er skadefri, og har vært det i over to hundre dager, sier Sara fornøyd.
Hundre dager var det første målet. Så kom hun opp i to hundre. Nå teller hun ikke så nøye mer. Hun bare vet at hun ikke kan gi seg. Hver dag er en kamp, men samtidig en seier.
Ikke engang det at hun og kjæresten mistet sitt barn i spontan­abort kunne vippe henne av pinnen. Hun er ferdig.

Åpen om skadingen

Sara har hele tiden vært åpen om selvskadingen på Facebook, bloggen sin og på Instagram.
– Mange mener at det er fordi jeg vil ha oppmerksomhet. Men jeg har bevisst prøvd å ikke vinkle selvskadinga som en kul og positiv ting. Det jeg har gjort er å vise den virkelige verden. Et virkelig liv, sier Sara.
Venninnene la ut bilder fra treningsstudio, bilder av sine nye klær og sine perfekte liv.
– Jeg la ut et bilde med teksten: Hei, jeg er på Åsgård igjen! Det må være greit å vise kontrasten, liksom. Det er så mye dritt, og det må være greit å kunne legge ut en statusoppdatering eller et bilde der man sier at i dag gidder jeg ikke å trene, for livet mitt suger. Det må være lov å si at man ikke har det helt bra, sier Sara.
Det som er viktigst for Sara i dag er å kjenne på hvem hun er.
– Jeg setter pris på meg selv, og alle rundt meg, og jeg ser på det som viktig å ta vare på det. Jeg setter pris på alt som er bra i livet mitt, avslutter Sara.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 13.01.2014 |

Sterk ung dame

Lone Norås

STERK UNG DAME:

Lone Norås spiller en tøff mekaniker i action-filmen «Writing on the wall» som på norsk blir «Skriften på veggen». Dette er bare del 1 av filmen ifølge regissør Robert Rønning.

(Pressefoto)

Fitness-utøver Lone Norås fra Lakselv har vært i Oslo og spilt inn filmen «Skriften på veggen». Nå venter hun spent på resultatet. Forrige lørdag startet jobben for lakselvjenta der de lærte slosscener og forskjellige teknikker de skulle bruke i filmen. Stuntmann Tyrone Cortez Wiggins var mannen som lærte lakselvjenta teknikk før filminnspillingen. Han har vært stuntmann i filmer som Bad boys II og Rosewood.

I kortfilmen kommer vi til å få servert slosscener som Norås er med i. Filmbransjen har gitt mersmak, og hvis hun får mulighet til å være med i en stor norsk film, kommer hun til å si ja. Det er allerede snakk om en oppfølger. I løpet av to år med fitness og mental trening er hun tøffere enn hun har vært. – Jeg lar meg ikke like lett kødde med. Mye med hjelp av treningen. Hva alle andre sier spiller ingen rolle. Jeg vil ikke la folk komme i veien for målet mitt, forteller lakselvjenta.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 11.01.2014 |

Rovviltnemnda snudde

Fred Johnsen

SERVERTE GLADNYHET:

Fred Johnsen i rovviltnemnda bekrefter at det ikke lenger vil være en egen B1-sone.

(Foto: Tom Hardy)

Rovviltnemnda region 8 besluttet torsdag i et telefonmøte å ikke innføre noen ny sone, en såkalt B1-sone.  Samtidig besluttet en enstemmig nemnd å gi tillatelse til å felle sju gauper, hvorav fire hunngauper i B-området, hvor beitedyr har forrang.

Det er tidligere satt en kvote på én gaupe i A-området, der rovdyr har forrang. I det området ble det imidlertid tatt en gaupeunge i en felle, så i A-området er det nå ikke tillatt å ta ut flere gauper.

Sauebonde Jon Inge Henriksen fra Billefjord i Porsanger var en av de som uttalte seg kritisk om den planlagte B1-sonen. I dag er han en glad mann. – Dette gikk vår vei. Jeg fikk beskjed etter møtet, og det var virkelig en god nyhet for oss. Det blir ingen B1-sone, og det var viktig for oss, sier Henriksen.

Rovviltansvarlig Truls Halvari i Finnmark bondelag gleder seg også over at rovviltnemnda snudde. – De har nå åpnet hele B-området for jakt, og tatt bort grenseområdet B1. Det var akkurat det vi ba om. Nå er vi meget fornøyd med at vi har blitt hørt på dette punktet, sier Halvari.

Også nemndmedlem Fred Johnsen fra Austertana, selv bonde, er glad for at beitebrukerne tar i mot vedtaket med glede. – Det er bra at vi kan glede beitebrukerne, avslutter han.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 11.01.2014 |

NRL-lederen tror på avtaleenighet

Nils Henrik Sara

FORHANDLINGSKLAR:

NRL-leder Nils Henrik Sara har lagt inn krav på vel 122 millioner kroner.

(Arkivfoto: Lars Birger Persen)

Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) har levert sitt krav til årets reindriftsforhandlinger. Totalt er kravet på vel 122 millioner kroner, og 12,7 millioner mer enn det som ble resultatet for inneværende avtaleperiode.

– Vi har ikke skrudd forventningene så veldig høyt opp, sier NRL-leder Nils Henrik Sara til Ságat. Han tror dette oppgjøret kommer i havn omtrent slik NRL har krevd det. Han har allerede vært i forsiktige forpostfektinger med landbruksminister Sylvi Listhaug (FrP).

Sara har tro på at den nye regjeringen er mer «næringsvennlig» enn den forrige, og sier det har ligget bak når reindriftas krav er utformet. – Statsråden er i hvertfall lydhør, selv om hun ga uttrykk for at hun ikke har nådd å sette seg inn i alt det som måtte røre seg innen reindriftsnæringen, sier han.

Listhaug har lovet et besøk i reindriftas kjerneområder i Finnmark. NRL-lederen ønsker nå dialog med alle departementer som er berørt av næringen i arbeidet med strukturendringer i reindrifta. Men også for å oppnå full aksept som en næring i regjeringskorridorene.

Likebehandling er hva den nye regjeringen lover reindrifta. Til alle tider har reindriftsnomadismen vært diskriminert kraftig i forhold til andre næringer. Også i forhold til sin nærmeste nabo, landbruket. Mens landbruket alltid har fått fradrag for moms og drivstoffavgifter, har reindrifta ikke fått det. Nå har den nye regjeringen bebudet likebehandling når det gjelder avgifter på driftsmidler.

– Er det en realitet i det de sier der, da er det plutselig en inntektsøkning, sier NRL-lederen. Men han er forsiktig optimist, for i det siste har bøndene fått en avgiftsskjerping på drivstoff. – Det kan gå dit hen at også traktoren blir avgiftsbelagt, sier Sara som mener «likestilling» kan være så mangt.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 11.01.2014 |

Unge vil legge ned ungdomstrinn i Børselv og Billefjord

Unge vil legge ned ungdomstrinn i Børselv og Billefjord

Vil ha 8.-10. klassene fra Børselv og Billefjord til lakselv:

Ingar Jonas (til venstre) tar Anette Myrheim i hånden. Hun mener det er bra at de stiller felles front i denne saken.

(Foto: Sigurd Schanke)

Ungdomspartiene til AP og Høyre vil ha ny runde med distriktsskolenei Porsanger. Mer effektiv pengebruk er målet. – Vi tenker på det psykososiale med at ungdom burde gå på skole med andre ungdommer, sier leder Ingar Jonas i Porsanger Unge Høyre.

Han står sammen med leder Anette Myrheim i AUF i Porsanger  i denne saken. De to partiene har hatt felles budsjettmøte, hvor begge er enige om å ha en ny runde angående distriktsskolene. – Det er en viktig sak og det har vært mye styr rundt saken, forteller lederen i AUF.

Unge Høyre mener at kommunestyret må revurdere saken, men ingen av ungdomspartiene vil legge ned distriktsskolene. – Vi ønsker å flytte ungdomsskoleelevene til Lakselv, mens 1.-7. klasse i mindre bygg vil man sparer penger på, sier Myrheim.

Lederen i Porsanger Unge Høyre vil sette barneskoleelevene i mindre bygg og i stedet bruke penger på lærertetthet og utstyr. – Håpet er å kunne frigi midler så man kan få en bedre lærertetthet i porsangerskolene, sier Ingar Jonas til Ságat.

Partilederne forteller at noen av ungdommene som kommer fra mindre ungdomsskoler til videregående, sliter mer enn de som er vant å være sammen med andre på egen alder. – Vi tenker på det psykososiale med at ungdom burde gå på skole med andre ungdom, sier begge to.

Når Ságat spør om partilederne tror det blir kaos etter forslaget blir kjent,  er svaret klart: – Det kommer til å bli kaos, men jeg kan ikke gjøre alle fornøyd, sier Anette Myrheim.

Ingar Jonas er av samme mening. –Det kommer nok til å bli ampert ut i distriktene, men samtidig er jeg spent på hva politikerne har å si.

 

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 10.01.2014 |

/assets/images/reklame/Davvi_20_06_2014.gif
/assets/images/70_000_bingo.gif
/assets/images/eAvis.gif

google plusfacebooklinkedintwitteremail