logo
Ságats eAvis Laatasveien, PB 53, 9711 LAKSELV  -  Tlf: 78 46 59 00  -  Fax: 78 46 59 01  -  E-post: avisa@sagat.no

Siste nyheter

Helseanbud i Porsanger: Utrolige prisforskjeller

Helseanbud i Porsanger: Utrolige prisforskjeller

vedtok innsparing:

Under budsjettbehandlingen i fjor vedtok flertallet i kommunestyret at en full gjennomgang av helsesektoren i Porsanger skulle gi en innsparing på 4,5 millioner kroner fra 2016. Nå har KS Konsulent blitt tildelt oppdraget og en rapport skal være ferdig i løpet av høstens budsjettarbeid opplyser helse- og omsorgssjef Therese Thomassen.

(Arkivfoto)

Kommunestyret i Porsanger vedtok under budsjettbehandlingen i desember 2013 at helse- og omsorgsektoren skulle spare 4,5 millioner i året ved i gjennomgå sektoren med lusekam. Vedtaket skal effektueres fra 2015. KS Konsulent vant anbudet i konkurranse med Bedrifts­kom­pe­tanse AS fra Tromsø.

Total pris for gjennomgangen er 112.375 kroner, en tredjedel av prisen det konkurrenten greide med sin­e 360.000 kroner. I tillegg skal KS Kon­sulent gjøre jobben på 7,75 dager. Omtrent en fjerdedel av tiden Bedriftskompetanse AS skulle bruke med sine seks uker. – 14. august skal vi ha oppstartsmøte med konsulenten. Vi skal være ferdig med gjennomgangen før budsjettprosessen i desember, opplyser helse- og omsorgssjef Therese Thomassen i Porsanger kommune.

Forlenges oppdraget skal KS konsulent ha 14.500 kroner dagen ekstra, samt reise- og diettkostnader dekket. Ságat har prøvd å få en kommentar fra KS Kon­sulent uten å lykkes med det.  Men om innsparingen på 4,5 millioner kroner i budsjettet er reell, er ikke helse- og omsorgsjef The­rese Thomassen 100 prosent sikker på.  – Det er ikke sagt at det lar seg gjøre, men nå kommer det en ekstern inn for se hvor vi eventuelt gjør feil og hva vi kan gjøre bedre, kan helse- og omsorgssjef Therese Thomassen forklare til Ságat.  

 

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 08.08.2014 |

– Smått, men viktig landbruk i Finnmark

– Smått, men viktig landbruk i Finnmark

Norsk institutt for skog og land­skap har utviklet et eget areal­baro­meter for Finnmark fylke. Det nye arealbarometeret for Finn­mark viser at jordbruksareal­et utgjør 147.400 dekar (1 dekar = 1 mål). Dette utgjør en 0,3 prosent av landarealet i fylket og tilsvarer arealet på om lag 20.600 fotballbaner. I Norge er det totalt 11.282.000 dekar jordbruksareal og drøyt en prosent av dette befinner seg i Finn­mark. Informasjon om ressursgrunnlag­et er hentet fra arealressurskartet AR5.

– Det aller meste av jordbruks­arealet i Finnmark er det som kalles fulldyrket jord. Fulldyrket jord er arealer som er dyrket til vanlig pløyedybde som kan brukes til åkervekster og eng, og som kan fornyes ved pløying. I tillegg er det også noe innmarksbeite. Dette er arealer med sterkt kulturpreg som kan benyttes til beite, men ikke høstes maskinelt, forklarer seksjonsleder Jostein Fry­denlund ved Skog og landskap på Ås.

– Finnmarkslandbruket er preget av småskalaproduksjon, men det er likevel viktig i et uforutsigbart verdenssamfunn, sier landbruksdirektør Torhild Gjølme hos fylkesmannen i Finnmark. – Landbruket i Finnmark er en kulturbærer og bidrar til sysselsetting, bosetting og utvikling i distriktene. I Finnmark driver vi et effektivt jordbruk ut i fra de naturgitte premisser, med unike produkter av høy kvalitet som resultat, sier Gjølme.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 08.08.2014 |

Tana: Helsesportsuka med pangstart

Tana: Helsesportsuka med pangstart

ridEINSTRUKSJON:

Birger Dervo er instruktør på hesteridninga og gir deltakere og ledsagere tips. Hesten heter «Ariel» og eier er Ramona Dervola som står rett ved siden av den. – Det er artig å se gleden og ansiktet på deltakerne når de får til noe de ikke hadde trodd de skulle klare, sier Ramona Dervola. 

Tana & Nesseby Lions Club sin norgesberømte helsesportsuke (HSU) ble innledet i begynnelsen av denne uken og hele 33 deltakere og 23 ledsagere fikk plass på årets arrangement. Ett flott sommervær velsignet deltakere, ledsagere og arrangører da helsesportsuka startet i Tana på mandag. Rekordmange fra hele fikk være med på den populære aktiviteten. Det er Britt Elin Hætta Isaksen (50) som er ukesjef i år. – Det er vanlig opplegg bortsett fra at vi har funnet plass til en del flere i år. Interessen er stor fra hele landet og vi har tatt imot det vi kan makte. Vi har blant annet flyttet kontorene våre her på landbruksskolen for å gi plass til flere.

Både hun og president Viggo Klaussen (53) i lionsklubben i Tana og Nesseby sier de håper på flott vær hele uka. – I morgen tirsdag drar vi på tur til Harrevann, og spesielt da er det viktig med fint vær. Men kommer det regn, takler vi det også. Været tar vi som det kommer, vi kan ikke styre det, sier Isaksen og Klaussen. «Uka» som den kalles, startet søndag og mandag var det fullt kjør på Tana videregående skole i Bonakas, på skytebanen i Bona­kas og på kaianlegget ved Smal­fjordvannet. Distriktsguvernør Halvdan Rok­stad (54) for Lions i Nord-Norge er i Tana for å se hva HSU går ut på. Han har latt seg begeistre allerede i starten av årets «uke».

– Jeg ser veldig mange glad­e deltakere her og mestring. Jeg er også imponert over alle som er med på å arrangere dette. De bruker ferie og fritid. Det er noe vi i Lions er stolte av. Jeg har hørt mye på forhånd, men får nå oppleve det selv, sier distriktsguvernør Halvdan Rokstad (54) for Lions i Nord-Norge. Mange benytter anledning­en til å hoppe i vannet. En av de frivillige, gruppeleder Solveig Dani­loff Jonas (16) fra Alta, tar seg et bad. Hun har vært med i 16 år på «uka». Fra hun var baby. Den er helt grei. Rundt 17-18 grader, forteller Solveig Daniloff Jonas til Ságat.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 06.08.2014 |

Vil gjenåpne Austertana helsesenter

 Vil gjenåpne Austertana helsesenter

VIL HA ELDRESENTER I AUSTERTANA:

Kåre Breivik er leder av interimsstyret som jobber for få kjøpt og gjenåpne eldresenteret i hjembygda Austertana. Med seg i styret har den tidligere tanaordføreren Mona-Lill Jessen og Robert Hermansen.

(Arkivfoto)

Det jobbes hardt for å gjenåpne eldresenter­et i Austertana. Det inviteres i den sammenhengen også til et åpent folkemøte i neste uke.  Det er etablert et interimsstyre bestående av Mona-Lill Jessen, Båtsfjord, Robert Hermansen, Tromsø, og Kåre Breivik, Tana. – Det har pågått et forberedende arbeid de siste måneder med en klar målsetting om å bygge opp en organisasjon som skal drive et bofellesskap i Austertana med et omsorgs- og pleietilbud under trygge omgivelser. Inkludert i dette skal det også være aktiviteter og arrangementer for de eldre, sier interimsstyrets leder Kåre Brei­vik. 

De har som kortsiktig målsett­ing er å få etablert en interesseforening og deretter et selskap som et samvirkeforetak som kan gi bud for kjøp av Austertana eldresenter som nå selges av Tana kommune. – Det vil bli utarbeidet et eget budsjett for både investering og drift av eldresenteret. Alle lag og foreninger er skriftlig invitert til et samarbeid om prosjektet. Og etter hvert som ferietiden avvikles, og bygdas folk er tilbake i normale rutiner, ventes det svar på vår henvendelse, opplyser Kåre Breivik.

Nå inviterer interimsstyret til en bygdemobilisering for et åpent folkemøte på samfunns­hus­et i bygda den 14. august. Kommunestyrerepresentant Bryn­ly Ballari (73) fra Høyre er skeptisk til at man fortsatt ikke har gitt opp driften av et eldresenter i Austertana. – Vi har tross alt vedtatt at vi skal bygge et godt pleie- og omsorgstilbud i Tana, sier Ballari som i tillegg til å være kommunestyrerepresentant også er medlem av helse- og sosialutvalget i Tana kommune. – Jeg har tillit til fagfolk som jobber innen tjenesten i Tana kommune. Jeg har snakket med pårørende som har gitt et helt annet uttrykk for tilbudet ved Tanabru enn det som kommer frem i media, sier Brynli Ballari.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 06.08.2014 |

Eneste lavvoprodusent i USA

Eneste lavvoprodusent i USA

Amerikansk lávvu:

Slik ser den ut, den amerikanske lávvuen. 

 

Mens Indre Finnmark tingrett i en rettskjennelse har besluttet å oppløse verdens eldste lavvoprodusent, 30 år gamle Venor AS, er situasjonen lysere for Chris Pesklos lavvoproduksjon i USA. Han er bosatt i Saint Paul, Minnesota. Pesklo er av samisk ætt fra Troms, Nordland og Jämtland i Sverige. Hans forfedre flyttet til USA på 1930-tallet. Han er den første og eneste kjente produsent av kommersielt solgte lávvuer i USA.  Det er 20 år siden Pesklo begynte å lage lavvoer. Det skjedde da samiske etterkommere oppdaget at han var i besittelse av industrielle symaskiner, som han brukte til å lage sine egne klær. 

På deres oppfordring og instruksjon, kombinert med hans interesse for hans samiske opprinnelse og bakgrunn, begynte han å intensivt studere detaljene i tradisjonelle lávvukonstruksjoner. 

Det var da at hans selskap, nordamerikanske Lavvu, ble startet opp. For mange amerikanere med utrente øyne, er lávvuen nesten umulig å skille fra indiansk tipi eller lignende konstruk­sjon­er som Bell-teltet, et telt som deler likheter med lávvu, men Bell-teltet er hva Pesklo kaller et «krigstelt», brukt under USAs borgerkrig eller av koloniimperi­ene. 

Pesklo selger mellom 75 til 100 lavvoer i året, det meste til fri­luftsentusiaster. Han bemerker at mange som kjøper sine telt, ikke i utgangspunktet vet eller forstår forbindelsen til det samiske folk. – I Nord-Amerika vet ingen hva en lavvo er, så jeg markedsfører den som en tipi, fordi her vet alle hva det er. Men når de gjør en sammenligning, så velger de lavvoen fordi det er et utmerket naturtelt. Deretter forteller jeg om lavvoen i seg selv, og det er en god introduksjon til samisk kultur, sier han. Pesklo gir en informativ brosjyre med hver lavvo, med bakgrunnsinformasjon og historien til teltet fra den samiske kultur.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 06.08.2014 |

Fylkesmannen stoppet gapahuk

Fylkesmannen stoppet gapahuk

på gjengrodde stier:

Eva (til venstre) og leder Åse fra grendelaget på en av bruene som de har bygget på ferdselsåren fra tidlig 1900-tall, som nå brukes som turløype.

(Foto: Privat)

To og et halvt etter at Vargsund grendelag søkte om å bygge gapahuk ved allmenn tursti, har fylkesmann­en nullstilt og returnert saken til kommunen for ny behandling.   – Klart man mister litt motet når så mange skal ha et ord med i laget. Ting tar så lang tid at man mister gløden, sier grendelagsleder Åse Pettersen lettere oppgitt. I likhet med hjemkommunen Kvalsund trodde hun det var en enkel sak å få tillatelse til å sette opp en gapahuk i forbindelse med en offentlig godkjent tursti, men må skuffet konstatere at slik er det ikke. Søknaden om å sette opp gapahuk ved Storvannet i nærheten av Porsa ble sendt kommunen i februar 2012, og innvilget der i september 2013 etter høringsrunde.

Imidlertid var reindrifta negativ til søknaden, og fylkesmannen opphevet kommunens vedtak. Laget ville i 2012 tilby gapahuk ved Storvannet så folk kan søke ly for rasting i dårlig vær. – Løypa følger en gammel ferdselsåre mellom Kvalsund, Never­fjord og Porsa. Tidligere har vi bygget to nye bruer for å kunne bruke den gamle veien, og ville nå tilby en gapahuk for å få flere opp av sofen og ut på tur, for dette er også et fint bær- og jaktterreng, sier Pettersen til Ságat. Men fordi reindriftsforvaltningen ble statlig myndighet fra nyttår, skal deres ­innsigelse mot gapahuken tas hensyn til i mye større grad enn Kvalsund kommune har gjort.

Dette kommer tydelig fram i klagebehandlingen som er gjort av fylkesmannen i Troms som settefylkesmann. Fylkesmannen påpeker at det ikke er blitt tatt hensyn til berørte sektormyndigheters syn. Reindriftsforvaltningen i Vest-Finnmark har uttalt seg negativt til søknaden. Det vises til plan- og bygningslovens paragraf 19-2, der det heter at det ikke bør gis dispensasjon fra planer når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om søknaden. Fylkesmannen i Finnmark erklærte seg inhabil fordi oppgavene til reindriftas områdestyrer og i reindriftsforvaltningen ble overført til fylkesmannsembetene fra 1. januar.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 05.08.2014 |

Stadig flere kyr blir forkjølet

Stadig flere kyr blir forkjølet

KAN BLI FORKJØLET:

Stadig flere kuer og okser blir forkjølet. Men smitten kan reduseres med forholdsvis enkle hygienetiltak.

(Arkivfoto)

Luftveisinfeksjon, dvs. forkjølelse, hos ­storfe er et stort og ­økende problem i Norge. Stadig flere kuer og okser begynner å hoste og puste tungt. Hovedsynderen er det smittsomme viruset BRSV - eller bovint respiratorisk syncytialvirus (BRSV). Det har Thea Blystad Klem påvist gjennom sitt doktorgradsarbeid. Hun har også dokumentert at infeksjon med viruset kan føre til langvarige negative konsekvenser for dyra. Det skriver nettstedet forskning.no. BRSV tilsvarer humant RS-virus som er årsak til forkjølelse hos mennesker og som kan gi alvorlig infeksjon hos små barn. I de fleste besetningene i studien som hadde luftveisutbrudd forekom BRSV alene, uten at infeksjoner av andre virus var involvert.

– Det er derfor sannsynlig at antall utbrudd av luftveisinfeksjoner i norske storfebesetning­er vil synke betraktelig om vi får kontroll med viruset. Smitte­fore­byggende tiltak som god hygiene, overtrekkssko ved besøk i fjøset, atskilte beiter og så videre vil redusere forekomsten av luftveislidelser hos kyr og okser, sier Klem. Kyr og okser spiser dårligere og utnytter det de spiser dårlig­ere, slik at kyrne melker mindre og slaktedyr vokser saktere når de er smittet. Det får igjen negative konsekvenser for bondens økonomi.

Klems undersøkelse viste at totalt 54 prosent av storfebesetningene i landet hadde tegn på BRSV-infeksjon i løpet av det siste året. Dette ble påvist gjennom måling av antistoffer mot viruset, noe som ble gjort i to omganger med seks måneders mellomrom. Totalt 134 besetninger ble undersøkt.  – Det ser ikke ut til at viruset holder seg særlig lenge i de smittede besetningene og mange smittede besetninger kvitter seg med viruset uten tiltak. En god strategi vil derfor være å identifisere negative besetninger og hindre at disse infiseres på nytt, forteller Klem.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 05.08.2014 |

Tøffe Lakselv-brødre på offroad

Tøffe Lakselv-brødre på offroad

Familiestøtte:

Mamma Ellinor og pappa Tor Johan Jolma med sønnene Ken-Jøran og Tor-Espen og Ken-Jørans kjæreste Marielle Frantzen.

Offroad Finnmark ble arrangert for femte gang i forrige uke, og brødrene Tor-Espen Jolma (29) og Ken-Jøran Jolma (27) fra Lakselv deltok for første gang, uten sponsorer, men med foreldene som støttespillere. I nesten ett døgn har de slitt seg fram på sykkelen og tilbakelagt 300 kilometer i området rundt Alta og på Finnmarksvidda. Mamma Ellinor og pappa Tor Johan Jolma, har fulgt sønn­ene med bil sammen med Ken-Jørans kjæreste, Marielle Frantzen, og familiens tre hunder. – Vi har kjørt hele runden og har verken sovet eller hvilt det siste døgnet. Dette er kjempespennende, sier Ellinor mens hun venter på sønnene ved mållinjen.

Ellinor legger ikke skjul på at det har vært et hektisk døgn, og at hun er stolt av guttene sine. – Guttene har bare hatt en punktering. Det er ikke bare flaks, det betyr at de er gode til å sykle teknisk, sier speakeren på høytaleren. Brødrene ser uforskammet opplagt ut, det er ingen som kan se at de har syklet i 21 timer og tilbakelagt 30 mil i ulendt terreng. – Jeg kjenner det litt på kroppen, men det føles overraskende bra ut, sier Tor-Espen. Han forteller at det var mye berg og dalbane og en psykisk tung løype. – Når kroppen er sliten og alt du ser er endeløs vidde foran deg og du vet at det er mange timer til det er over, så må man hente fram motivasjon og styrken du ikke vet du har, forteller han.

Brødrene er tilfreds med å komme i mål som nummer 11 av 47 lag. Begge brødrene er yrkesmilitær­e og jobber i nærheten av hverandre, Tor-Espen jobber i Målselv og Ken-Jøran i Bardu. – Man må være i fysisk god form i de jobbene vi har, og vi trener jevnt hele året, forteller Tor-Espen. Mens Midnattsrocken pågikk var brødrene opptatt med å syk­le gjennom løypa til Offroad Finn­mark. Den gangen hadde de overnatting og ikke samme tempo som under selve konkurransen. – Vi har syklet en del og har det i beina, men det at mamma og pappa har stilt opp har vært gull verdt. Uten dem hadde det ikke gått så bra, og de har faktisk vært mer stresset enn oss, avslutter Tor-Espen Jolma med et smil.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 05.08.2014 |

Tana: Må gi opp etter tørkekatastrofe

Tana: Må gi opp etter tørkekatastrofe

brunsvidde jorder:

Ekteparet Arnfinn og Maria Carmen Hoigari i Tana er i en fortvilt situasjon. Tidenes tørreste sommer har påført dem store avlingsskader, som til syvende og sist kan tvinge dem til å avvikle 50-års gårdsdrift i Leirpollskogen.

(Foto: Hans-Petter Tapio)

Tana-bonden Arnfinn Hoi­gari kan bli tvunget til å slakte kyrne sine og legge ned gårdsdrifta grunnet den uvanlige regnfattige sommeren. Hoigari sier at normalt skulle gresset ha vært grønnere og lengre på denne tiden av året. – Her i Leirpollskogen har det bare regnet en gang. Se hvor kort og gråhvit timoteien er, sier han og trekker opp et strå fra det tørrsvidde jordet. – Vi har hatt tørre somre tidligere, men i år opplever jeg en tørkekatastrofe, fastslår han. Hoigaris jorder har rett og slett tørket inn. Han anslår at han har 20-25 prosents avling i år, noe som er nærmest for ingenting å regne.

Han påpeker at høyet som er lagt inn på siloen er av tvilsom kvalitet, og det gjen­står å se om det i det hele tatt er brukbart som dyrefôr. – Konsekvensen av tørken er at jeg kan bli nødt til å selge alt av okser og oksekalver, for å ha nok fôr til melkekyrne. – Det er uansett ikke nok fôr, så jeg blir nødt til å kjøpe en masse. Og dersom det ikke kommer mer regn nå blir vi nødt til å åpne siloene alt nå, konstaterer han. Vanligvis åpnes ikke siloene før i september. Tanabonden mener at i verste fall blir han nødt til å vurdere og legge ned melkeproduksjonen. Per i dag har han en kvote på rundt 160.000 liter, og totalt 60 dyr med stort og smått.

Det finnes ordninger for avlingsskader, og sier at han skal søke erstatning. – I år er det 30 år siden jeg overtok gården Øvermo etter foreldrene mine, som etablerte gårdsdrifta for 50 år siden, sier han Etter at Hoigari overtok har han restaurert og utvidet siloen, og bygd avdeling for ungdyr. Arnfinn Hoigari hadde håpet at en av barna hans ville overta gården på sikt. – Men nå ser det mørkt ut for generasjonsskifte, og jeg må sette med ned å tenke i gjennom om det er liv laga for vid­ere drift, legger han til. – Det er ikke noe godt 50-årsjublieum, og jeg vet at flere i bygda er rammet av avlingsskade, men jeg tror at det er verst hos meg, avslutter Arnfinn Hoigari.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 02.08.2014 |

Skal svømme over Porsangerfjorden

Skal svømme over Porsangerfjorden

Første tur:

Knut Einar Kristensen gjør seg klar til første treningstur i Porsangerfjorden 27. juli i år.

(Foto: Privat)

Knut Einar Kristensen (51) kan bli den ­første til å svømme over Norges fjerde lengste fjord, Porsanger. Svøm­me­tur­en kan strekke seg til over en mil, og det er ingen spontantur. – Dette har jeg planlagt i mange år. Jeg skulle egentlig gjøre det tidligere, men det er skjedd andre ting i livet mitt som har gjort at det måtte vente litt, forteller Kristiansen til Ságat. Kristiansen er opprinnelig fra den lille sjøsamiske grenda Bren­na i Porsanger kommune, men har i de siste 14 årene bodd i Leeds i England. Startstrek er ved Aronberget, som ligger litt sør for Børselv. Plan­­lagt målstrek er på den andre siden av fjorden i Troll­holm­sund.

Han har aldri svømt så langt før. – Det lengste jeg har svømt utendørs er fem kilometer. Det var under en treningstur i Eng­land. Men jeg er sikker på at jeg skal klare distansen. Det er heller værforholdene som kan gjøre det utfordrende, sier Kristiansen. For det er mye strøm i fjorden og vannet er kaldt. Den siste uka har vannet holdt rundt 15 grader celsius. Kristiansen skal ha på seg en våtdrakt under svømme­tur­en, som er designa for svømming. – Det er litt annerledes fra bass­engsvømming i badebuks­e. Man får litt oppdrift av den og svømmer litt fortere, men det er en tilvenningssak, sier han.

– Jeg trener ganske mye. Både sykling, løping, svømming og styrke. I hele vinter har jeg svømt i innendørsbasseng. Da har jeg svømt 1.500 meter tre ganger i uka. Jeg har også svømt i et utendørsbasseng, sier Kristiansen. – Jeg har vært og sett litt rundt Reinøysundet på veien inn til Troll­holmsund. Jeg har hørt at det skal være kraftig strøm der, så jeg kommer nok til å svømme utenom det. Strømforholdene endrer seg med tidevannet. Mest sannsynlig kommer Kristiansen til å starte turen om morgenen, da det nå for tiden er flo. Svømmeturen er anslått til å ta fire timer, men alt kommer an på vær og vind.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 02.08.2014 |

/assets/images/eAvis.gif

google plusfacebooklinkedintwitteremail