logo
Ságats eAvis Laatasveien, PB 53, 9711 LAKSELV  -  Tlf: 78 46 59 00  -  Fax: 78 46 59 01  -  E-post: avisa@sagat.no

Siste nyheter

Muladal: – Det fiskes lite innlandsfisk i Finnmark

Muladal: – Det fiskes lite innlandsfisk i Finnmark

(Illustrasjonsfoto)

Det er bebudet kamp for gjeninnføringen av den såkalte fem-kilometer-sonen for utlendingers adgang til innlandsfiske i Finnmark. Det er Sametingets nærings- og kulturkomité som har kastet seg inn i debatten, som er tuftet på påstanden om at utlendingers fritidsfiske i Finnmark representerer en trussel mot fiskebestandene. Når Sametinget frykter tomme fiskevann, er det ubesvarte spørsmålet: Hvilke vitenskapelige data støtter påstanden? Komitéleder Mariann Woll­mann Magga sier man har tatt tak i saken basert på de tilbakemeldinger politikerne har fått fra folk rundt omkring.

Hun sier saken ikke er kommet opp basert på den forskning som er gjort på dette feltet. – Men det er ikke basert på synsing. Dette skal kartlegges, sier hun, og sier dette arbeidet skal starte i Tana. Hos fylkesmannen i Finnmark har man overvåket innlandsfiske­ressursene i årtier. – Det er fryktelig mang­e innsjøer og små og store elver i Finnmark. Det er blant annet derfor jeg bor her, sier seniorrådgiver Harald Muladal hos fylkesmannen i Finnmark. Hans erfaring er ikke overfisk­e generelt, selv om det kan skje i lokale innsjøer. – Generelt så fiskes det for lite innlandsfisk, mener han. Da viser han til at det er gjort en ressurskartlegging av innlandsfisken i fylket.

– I fylket finnes nesten 179.000 vann med et samlet areal på 2.760 kvadratkilometer, sier han.  Beregningene som Aquaplan-Niva i sin tid gjorde for fylkesmannen i Finnmark viser at den totale årlige produksjonen av ferskvannsfisk i fylket er på 414.000 kilo. Muladal tror ikke uttaket er i nærheten av dette i dag. Magga deler dette synet, og sier hun nok tror det er en liten del av dette som fiskes opp årlig. – Det vi har lagt vekt på er de områder lokalbefolkningen mener det er press på ressursene. Der det er innført garnbegrensninger, blant annet, må det nok gjøres et kartleggingsarbeid, sier hun.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 28.05.2014 |

Inspirerte med humor og alvor

Törnblom

65.000 tanker:

95 % er de samme som i går.

(Foto: Roger Albrigtsen)

Hvor ofte sier du til deg selv at du er verdifull? Den svenske livsstilscoachen og foredragsholderen Mia Törnblom oppfordrer deg til å si det hver eneste dag. Fredag gjestet hun Lakselv med et forrykende en-kvinnes-show.  Törnblom ble rusavhengig etter å ha begynt med slankepiller som inneholdt amfetamin. For henne var konsekvensene fengsel, psykose og kriminelle handlinger. Hun måtte øve seg på å forandre måten hun tenkte på. I dag er hverdagen hennes en helt annen. Med humor og alvor i en herlig miks drar hun publikum inn i den mentale treningen.

Vi må påvirke hodet og det vi velger å tenke på. Det er ifølge Törnblom viktig at vi styrer hva som blir igjen i hodet. – Mange personer som fremstår med sterk selvtillit, kan mangle grunnleggende selvfølelse. Den delen av hjernen som fungerer som en lagrings-/minnekonto for våre følelser heter Amygdala, forteller Törnblom. Vi tenker 65.000 tanker hvert eneste døgn og mer enn 95 prosent av det vi tenker i dag, er det samme som i går, sier Törnblom og latteren runger i salen.

Vi har høye forventninger til oss selv. Vi gjør mye bra på jobben, men vi «asser» ikke en eneste gang, vi «disser». Törnblom forklarer at når man asser så setter man positive følelser til de gangene man gjør noe bra. Man må holde negative tanker unna når ting ikke går bra. Törnblom bruker eksempler fra fotballkamper. Følelsene vises når man skårer mål, men når man bommer eller mislykkes i en pasning så viser man ingen følelser. Slik programmerer vi Amygdala, sier Törnblom. Har du asset så reflekterer hjernen over dette om kvelden. Disser du, ja da er du den samme negative som da du la deg.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 27.05.2014 |

Langt fra vårslapp!

Vinterstøing

Nordisk mester 1985 anno 2044:

«Den tidligere nordiske mester i sneskutercross som 80-åring, blir herlig spilt av Britt Elin Hætta Isaksen, i «Tanacrossen 2044».

(Foto: Tone Beate Maurstad)

Tanafolket er flinke til å stille opp på revygruppa «Vinter­støings» forestillinger. Begge kveldene var det fullt hus, og publikum og artister så ut til å stortrives sammen med hverandre. Med humørfylt skråblikk på samfunn og aktuelle temaer og en god porsjon harselering med fremtredende profiler gikk de to timene veldig fort. Inn i mellom numrene var det i likhet med Facebook-farsotten «Hopp i havet», forskjellige badende figurer i blant annet en balje, bøtte, kaffekopp og en tissepotte som utfordret til ulike bragder. Blant annet ble Tana kommune oppfordret til å lage enda flere fartsdumper og Vadsøværingene til «å rulle opp gardinene». Også varaordføreren som har talt varmt for å få flyttet Tanabrua fremfor å rive den når det kommer ny, var gjennomgangsfigur.

Tana har hatt mange storheter innenfor sneskutercrossmiljøet gjennom mange årtier.  I avslutningsnummeret «Kortidsminneløpet år 2044», befinner de sterkt aldrende sneskuterkjørerne Frode Utsi, Tormod Nilsen og Hugo Erlandsen seg igjen på crossløp, men nå med sine rullatorer på omsorgssenteret. En dyktig speaker får publikum til å forestille seg et riktig crossløp mens de fordums helter får publikum til å vri seg av latter der de også inn i mellom må inn i «depotet» for å få litt stell og pleie. Revygruppa har bl. a fått med seg detaljer som at Tormod Nilsen brukte å kjøre løp i Tanakofte den gang han var aktiv.

Revygruppa hadde flere monologer om varme temaer i Tanasamfunnet. FeFo ble benevnt av en av profilene spilt av Håkon Kjølås, som «Finsk-etnisk-fiskeriorgansiasjon». Profilen mente Hartvig Hansen etter hans mening er et feilplassert medlem i FeFo og burde i stedet starte HHFFFFFFFFFF - «Hartvig Hansens forening for fremming av fri ferdsel for finske fisketurister til ferskvannsfiskevann i Finnmark». I god Tana-ånd hvor man har tradisjon for å opprette interesseorganisasjoner for det meste, ville profilen selv starte foreningen TJFFFF, «Tana jager finske fiskere til fa…»

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 27.05.2014 |

Statssekretær Hoksrud til Porsanger

Hanssen og Hoksrud

Vert for besøket:

Ordfører Knut Roger Hanssen (H) er vert når statssekretær Bård Hoksrud (FrP) tirsdag kommer til Porsanger.

(Arkivfoto)

Tirsdag kommer Bård Hoksrud (FrP) for å se på Skarvbergtunnelen i Porsanger. Verten for veibesøket kommer til å benytte anledningen til å vise han resten av det elendige veinettet. – Jeg vil vise frem mer enn bare Skarvbergtunnelen, sier ordfører Knut Roger Hanssen til Ságat. Skarvbergtunnelen er tema for at statssekretæren i samferdselsdepartementet kommer på besøk til kommunen tirsdag. Den aldrende tunnelen har i veldig lang tid vært i elendig forfatning. Utbedringene er planlagt, men ligger ikke inne i Nasjonal transportplan før helt på slutten av planperioden. Hanssen vil på sin side at tunnelen gis prioritet tidligere i perioden, for å få arbeidet i gang mye tidligere.

– Hele veistrekningen fra rundkjøringen i Lakselv og ut mot tunnelen er gammeldags, og i dårlig forfatning. Både veien og bruene på strekningen er konstruert i en helt annen tid. Mye må gjøres for å bedre standarden, for å unngå ulykker og så videre, understreker Hanssen overfor Ságat. Han vil i forkant av møtet ikke si noe om hvilke forventninger han egentlig har, eller om han forventer at han vil få konkrete lovnader på handling. Sentrale personer i Statens vegvesen vil også ta del i selve befaringen som skal gjøres. Regiondirektør Torbjørn Naimak og avdelingsdirektør Bjørg Anita Joki blir med på befaringen.

Hanssen sier det også vil være naturlig å trekke frem snuhavnprosjektet, dersom det blir tid til det. Men han understreker likevel at fokuset først og fremst vil ligge på tunnel- og veistandard. – Vi får bare se hvor langt tida strekker til, men jeg kommer til å fortelle om prosjektet, det er naturlig, og jeg håper vi også rekker å ta en liten tur til Hamnbukt for å se oss rundt på området, avslutter ordføreren overfor Ságat. Kommunen har for øvrig også invitert pressen til å følge befaringen som skal skje ved tunnelen.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 27.05.2014 |

Gøril ble voldtatt i sju timer

Gøril ble voldtatt i sju timer

(Foto: Privat)

I august 2013 flyttet Gøril Hvidsten (48) fra Lakselv til Albir i Spania, av helsemessige årsaker. Kun uker etter at Gøril kom til Spania opplevde hun noe som hun tror kommer til å prege henne resten av livet. – Jeg var på en nattklubb en kveld i september i fjor. Jeg visste at nattklubben var videoover­våk­et, så jeg følte meg veldig trygg der, forteller Gøril til Ságat. Gøril sier at hun ved en tilfeldighet ble stående og snakke litt med to menn i 30-årene. En rumener og en spanjol. Hun ville etterhvert ut og trekke litt frisk luft, og mennene sa de ville bli med henne.

– Jeg tenkte at det gjør da ingenting. Det jeg ikke visste da var at i gangen ute var det ingen videoovervåking. Det visste tydeligvis de to mennene, for da vi kom ut i gangen stakk en av dem fingeren under nesa på meg og sa at jeg skulle få litt kokain. Beina mine ble borte. Jeg klarte å gå som normalt, men jeg følte ikke kroppen min, sier Gøril. Utenfor nattklubben sto det en taxi. Gøril øynet et håp om at taxisjåføren, skulle se at noe var galt, men det viste seg at han hadde kjennskap til de to hun gikk sammen med. Gøril ble plassert i baksetet på taxien, og etter det husker hun bare glimt av de følgende syv timene.

Naken, redd og mørbanket kom Gøril til seg selv i en fremmed leilighet. – Jeg var så redd. Jeg fikk med meg det som skjedde, men jeg var lammet og klarte ikke å gjøre noe. De gjorde ingenting for å dekke seg til mens de voldtok meg, så jeg var redd de skulle drepe meg etterpå, sier hun. I fem dager lå Gøril i leiligheten sin i Albir, og var flau over det som hadde skjedd. En venninne av henne fikk overtalt henne til å gå til legen. – Etter så mange dager var det vanskelig å finne spor, men de klarte å finne DNA fra en av mennene. Ifølge legen var det det narkotiske stoffet Skopolamin de brukte for å dope meg ned. Skopolamin kalles også for voldtektsdopet. Man blir som en slave. Ute av stand til å gjøre motstand. Politiet har funnet frem til to av de tre voldtektsmennene.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 24.05.2014 |

Roses for anti-mobbing på Facebook

Roses for anti-mobbing på Facebook

vil mobbingen til livs:

Mariell Haugli skapte liker-storm på Facebook med sitt innlegg mot mobbing. Over 760 hadde likt innlegget som ble delt og kommentert en rekke ganger utover torsdagen. Tilbakemeldingene har utelukkende vært positive, sier Haugli til Ságat.  

(Foto: Bjørn Arne Johansen)

Mariell Haugli skrev status om hvordan hun en rekke ganger hadde grepet inn overfor mobbing på Lakselv skole. De positive reaksjonene lot ikke vente på seg.  Innlegget skapte liker-storm på Facebook-gruppa «Oppslags­tavla i Porsanger».  Over 760 hadde likt innlegget til Haugli, og de positive kommentarene strømmet på utover torsdagen. Haugli selv hadde ikke forventet den massive reaksjonen. Når Ságat intervjuer skoleeleven får hun en tommel opp og skryt fra lærer Roger Mjelde som spaserer forbi: – Bra skrevet! Haugli selv sier innlegget ikke var ment som et angrep på skolen og lærerne, som hun synes gjør en god jobb. 

– Det var en oppfordring om å snakke åpnet om mobbing og at vi må ta vare på hverandre, sier hun til Ságat. – Mobbingen skjer ikke bare på skol­en. Det skjer på fritida også, om det er innen idretten, privat eller på sosiale medier hvor man lett har tilgang til å sende skjulte meldinger, forklarer hun. Også foreldre og samfunnet rundt må ta ansvar for å kvitte seg med ondet, men­er Haugli som til daglig går på Lakselv videregående skole. – Alle må gå inn i seg selv. Foreldrene, som står barna sine nærmest, må være de som skaper holdninger og påvirker ungene positivt, fastslår Mariell Haugli avslutningsvis. 

Porsangers egen «sjefer over alle sjefer», høyreleder og politisk leder for oppvekst- og kultursektoren, Jonas Nymo, støtter Hauglis tanker fullt ut. – Hauglis innlegg må være det viktigste Facebook-innlegget som er skrevet fra Porsanger noensinne. Jeg berømmer Haugli for det hun gjør og har gjort. Det er beundringsverdig, fastslår Nymo overfor Ságat. Nymo støtter Hauglis tanker om at vi alle står ansvarlige for mobbingen blant barn. – Alle har et ansvar for å forebygge. Selvsagt er det skolens ansvar når barna er der, men det er også en samfunnsoppgave. Spesielt foreldrene er viktige her, sier Nymo.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 24.05.2014 |

Karasjok/Lakselv: Posten sentraliserer

Karasjok/Lakselv: Posten sentraliserer

Får mer å gjøre:

Posten skal spare penger og har bestemt seg for å redusere antall manuelle sorteringssteder for brevpost ytterligere. For distribusjonsavdelingen i Lakselv og leder Eirin Johansen betyr endringen at hun og hennes ansatte fra nå av også skal sortere brev til Karasjok.

(Foto: Marius Thorsen)

Posten har bestemt at den manuelle brevsorteringen for Karasjok i fremtiden skal gjøres i Lakselv. – Vi begynte å sortere brevposten til Karas­jok i forrige uke, sier Eirin Johansen som leder Postens distribusjonsavdeling i Lakselv. Det aller meste av brevposten blir sortert av maskiner på sentralen i Tromsø. Den automatiserte sorteringen klarer likevel ikke alle brev, og disse må fortsatt sorteres manuelt av ansatte ved de ulike distribusjonsenhetene. Det er denne jobben som for Karasjoks del forsvinner fra den lokale avdelingen, og flyttes til avdelingen i Lakselv.

– Det at vi sentraliserer mer av sorteringen vår handler selvfølgelig om økonomi. Det er en sentralisering som foregår i hele landet, forklarer Morten Mathisen som er distriktssjef i Posten Norge AS. Han sier omleggingen betyr at de ansatte i Karasjok får mindre å gjøre. Dette betyr i neste rekke et redusert personellbehov. Tre personer er i dag ansatt på kontoret. – Vi ønsker å finne løsninger som virker minst mulig belastende på de ansatte, og vi håper å løse saken uten å måtte gå til oppsigelse av noen, sier han.

– Vi må bare være ærlige på at det har vært noen innkjøringsproblemer. Det kommer av at adressekvaliteten har vært svært dårlig for en del brev, men det er i ferd med å gå seg til, sier Mathisen. Det bekrefter også lederen av distribusjonsavdelingen i Lakselv. – Det går bedre fra dag til dag, forteller Eirin Johansen til Ságat. Flere har også merket at posten kommer senere eller tidligere enn den har gjort før. Dette kommer av at rutene er snudd om på, for å effektivisere utkjøringen. – Det berører ikke bare kunder i Karasjok, for også Skoganvarre, Porsangmoen og Øvre Lakselv vil heretter få post til andre tider.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 24.05.2014 |

Samerettsutvalgets arbeid: Avslører «Deep Throat» etter 30 år

Samerettsutvalgets arbeid: Avslører «Deep Throat» etter 30 år

RØPER 30 år gammel hemmelighet:

– Oscar Varsi var irritert over hemmelighetskremmeriet rundt Samerettsutvalget, forteller journalist Eilif Aslaksen.

(Foto: Tom Hardy)

NRK-journalist Eilif Aslaksen (51) har sin egen blogg «Eilif Aslaksen Produksjoner» der han tre tiår etter går ut og forteller historien om hvordan han og journalistkollega Thor Thrane fikk kunnskap om Samerettsutvalgets arbeid. Det som resulterte i en rekke artikler og debatt om retten til land og vann i Finnmark. – Oscar Varsi, som var med i utvalget, var irritert på at det var sånt hemmelighetskremmeri omkring Samerettsutvalget. Når det kom folk som hadde kunnskap, bestemte han seg for å fortelle, sier Aslaksen som i dag jobber som journalist i NRK Sápmi i Tana bru.

– I desember 1994 begynte jeg og Thor Thrane og diskutere og få ut ting, forteller han til Ságat. Opplysningene fikk de av nå avdøde Oscar Varsi, med betingelse om at de ikke røpet noe før han var avgått ved døden. – Vi har holdt det løftet og vel så det. En del av grunnen til at jeg kom på å fortelle historien nå er at arbeidet til Samerettsutvalget har fortsatt. Det skal utredes rettigheter i forhold til områder sør for Finnmark. En baktanke å få sparket i gang dette blant same- og rikspolitikere. Men det er enda stillere nå, enn da Samerettsutvalget og Oscar Varsi jobbet med det, sier Eilif Aslaksen til Ságat.

 – Vi satte i gang noe som trolig hele Finnmark hadde godt av - en diskusjon om det som skulle komme mange år senere, skriver Eilif Aslaksen. Finnmark Journalistlag belønnet dem med Årets Journalistpris i 1996 for å ha «fått fram de viktigste forslagene i Samerettsutvalgets innstilling lenge før offentliggjøringen. Avsløringene til Aslaksen og Thrane satt for alvor i gang debatten om hvem som skal eie land og vann i Finnmark», sa Finnmark Journalistlag i begrunnelsen. Eilif Aslaksen forteller at Oscar Varsi aldri fikk oppleve resultatene av arbeidet han hadde vært med på, bortsett fra etableringen av Sametinget. 

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 23.05.2014 |

Sametinget kutter i politikerpengene

Sametinget kutter i politikerpengene

kutter:

– Vi vil kutte der det smerter minst mlig, sier NSRs Laila Nystad.

(Arkivfoto)

 Planen for å dekke inn Same­ting­ets merforbruk på 6,9 millioner kroner er i boks i god tid før plenumssamlingen. – NSR er glad for enighet i komiteen, med signaler fra komiteen om at en skal ta ansvar for budsjettunderskuddet på 6.9 millioner kroner, sier representanten Laila Nystad (NSR) til Ságat. En samlet komité konkluderer med at det er politikernes eget ansvar å rydde opp i elendigheten de selv har skapt. Det betyr at det vil bli tatt nødvendige grep å redusere politisk aktivitet, og samtidig unngå å svekke virkemidler til det samiske folk for mye, forklarer Nystad. 

– Det er bra at alle tar ansvar, og at vi står samlet om kuttene. Det synes jeg er spesielt viktig, sier hun. Reaksjonen fra opposisjonen forteller om skepsis til NSR-rådets økonomistyring. – Nok en gang har Same­tingets flertall måttet ta ansvar for at Sametinget skal ha et forsvarlig budsjett. Sametingsrådets innstilling til innsparinger var rett og slett ikke akseptabel da kuttene rammet tilskuddsposter som skal ut til folket, og innebar en økning i utgifter til politisk drift, heter det i en uttalelse fra gruppelederne Vibeke Larsen (Arbeiderpartiet), Laila Susanne Vars (Árja) og Toril Bakken Kåven (Nordkalottfolket). 

Høyre og Åarjel Saemien Gielh stiller seg bak budsjettforslaget som dermed har flertall og kommer til å bli vedtatt under Sametingets plenum i juni. Opposisjonen mener NSR-rådet opptrer  uansvarlig. – Sametingsrådet opptrer her høyst uansvarlig. De vil verken redusere på administrasjonens drift eller eget politisk arbeid - alt underskudd skal dekkes over tilskuddspostene - og vi da gå direkte utover dem som søker om midler til ulike tiltak, sier Larsen, Vars og Kåven. – Det blir noen kutt i søkerbaserte ordninger, men vi har forsøkt å begrense det så mye som mulig. Der det smerter minst mulig, sier Nystad.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 23.05.2014 |

Nytt ungdomspolitisk utvalg

Nytt ungdomspolitisk utvalg

Det nye SUPU:

Fra venstre foran - Ánde Trosten, Kristine Marie Inga, Ánná Káisá Partapuoli og Marte Mari Kvitfjell. Bak - Dávvet Solbakk, Johan Daniel Mikkelsen og Jon Christer Mudenia.

 (Foto: Pål Hivand - Sametinget)

Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU/SáNuL), har fått nye medlemmer. Det nye utvalget består av: Ánná Káisá Partapuoli (leder), vara: Ida Ristiinna Hætta Ophaug, Risten-Marja Inga (nestleder), vara: Jon Christer Mudenia, Dávvet Solbakk, vara: Isak Danielsen, Johan Daniel Mikkelsen, vara: Ánde Trosten, Marte Mari Kvitfjell, vara: Siw Kristin Johnsen SUPU ble opprettet som permanent organ i 2003, med den hensikt å forbedre samisk ungdoms muligheter til å påvirke Sametingets politikk. 

Utvalget består av fem faste medlemmer som er oppnevnt av Sametingsrådet. Medlemmene kommer fra hele landet og er mellom 16 og 28 år gamle. Utvalget skal fungere som et kontaktledd mellom samisk ungdom og Sametinget, men også som høringsinstans og som «vakthund» overfor Sametinget når det gjelder ungdomssaker. På den måten kan SUPU bistå Sametinget i utformingen av tingets ungdomsprofil og ungdomspolitikk.

SUPUs hovedoppgaver er å bidra til å styrke samiske unges medbestemmelse og innflytelse på Sametingets politikk, samt å planlegge og arrangere Sametingets årlige ungdomskonferanser. Utvalget skal også arbeide for å motivere flere samiske ungdommer til politisk engasjement, og for å få flere unge til å registrere seg i Sametingets valgmanntall, for å øke unges deltakelse ved valg til Sametinget, og for å få flere unge representert på Sametinget og i andre av tingets styrer og utvalg. SUPU er gitt en fri rolle og kan arbeide med de saker de selv finner relevante. 

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 23.05.2014 |

/assets/images/reklame/Davvi_27_02_2015.gif
/assets/images/70_000_bingo_2.jpg
/assets/images/eAvis.gif

google plusfacebooklinkedintwitteremail