logo
Ságats eAvis Laatasveien, PB 53, 9711 LAKSELV  -  Tlf: 78 46 59 00  -  Fax: 78 46 59 01  -  E-post: avisa@sagat.no

Siste nyheter

Seppola overtar på Lakselv Motor

Seppola og Pettersen

Løfte bedriften:

Frank Seppola blir nye daglig leder og skal sammen med nåværende daglig leder, Jon Arne Pettersen, løfte Lakselv Motor mot nye høyder.

(Foto: Kristin Marie Ericsson)

Jon Arne Pettersen har solgt, og Porsangers næringssjef har kjøpt. Frank Seppola har orientert ledelsen i Porsanger kommune om at han i neste uke sier opp sin stilling i Porsanger i Utvikling (PIU). Seppola har kjøpt seg inn i Lakselv Motor, og vil fra juni måned fungere som daglig leder for bedriften. Jon Arne Pettersen, som per i dag er daglig leder for Lakselv Motor, skal fortsette i bedriften, men jobbe under Frank Seppola. Pettersen sier til Ságat at han kan avkrefte alle rykter om at han skal slutte i jobben og flytte fra Lakselv.

– Frank har kjøpt seg inn så han blir med på laget her. Det blir fint å få en dyktig mann inn på eiersiden, som kan hjelpe til med å løfte Lakselv Motor mot nye høyder. Jeg har drevet bedriften i 11 år, og jeg tror vi har godt av å få inn nye folk, sier Pettersen. Ingen av dem ønsker å svare på hvor stor andel av Lakselv Motor Seppola har kjøpt. Pettersen har fortsatt sin andel i bedriften,. Denne helga tyvstarter Seppola litt, og stiller på stand for Lakselv Motor, på Øvrevann i Skoganvarre, i forbindelse med dragracet som arrangeres.

– Jon Arne Pettersen skal delta på drag, og stiller til start i klassen Trail 800, sier Seppola, som skal stå på sidelinjen og heie frem sin nye arbeidskollega. Tor Håkon Solheim fra Alta eier 60 prosent av aksjene i Lakselv Motor. Han sier til Ságat at han fortsatt har alle sine aksjer. – Seppola har kjøpt Pettersens aksjer, sier Solheim, og bekrefter at det er han og Seppola som nå er aksjeeiere i Lakselv Motor, med henholdsvis 60 og 40 prosent.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 05.04.2014 |

Skepsis til samisk superkommune

Sápmi kommune

«Sápmi-kommune»?

En sammenslåing av Kautokeino, Karasjok, Porsanger, Tana og Nesseby kommuner  kan bli resultatet av kommunereformen om språkforvaltningsomrdet hensyntas.

Kartgrunnlag: Kartverket (Creative Commons Attribution ShareAlike 3.0)

Ekspertutvalget for kommunereformen mener at kommunene bør ha minst 15. 000 - 20.000 innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning. I Finnmark blir det svært vanskelig å oppnå et slikt mål, av flere grunner. Den eneste kommunen i Finn­mark som er i nærheten av dette er Alta, som har vel 19.800 innbyggere. Fem av kommunene i Finnmark er også med i det samiske forvaltningsområdet, nemlig Kautokeino med vel 2.900 innbyggere, Karasjok med nesten 2.700 innbyggere, Porsanger med nesten 4.000 innbyggere, Tana med vel 2.800 innbyggere, og Nesseby med vel 900 innbyggere. Til sam­men er det ca. 13.300 innbyggere i disse kommunene.

Hvis man skulle tenke seg en sammenslåing av disse kommunene for å unngå å komme i konflikt med folkeretten, slik eks­pertutvalget påpeker, vil det altså ikke være mange nok innbyggere i en slik tenkt samisk storkommune til å oppfylle ekspertutvalgets kriterium for antall innbyggere. Stemningen blant de fem ordførerne i samekommunene i Finnmark er i helt klar. De mener at en sammenslåing av alle kommunene innenfor det samiske forvaltningsområdet i Finnmark ikke er aktuelt.De fleste av ordførerne peker på de enorme avstandene man ville få innenfor en slik «superkommune». Ordførerne mener også at man ikke bare kan telle antall hoder, men også se på de praktiske sidene av sammenslåing.

Også sametingspresident Aili Keskitalo avfeier muligheten av å slå sammen de samiske kommunene i Finnmark til en eneste stor kommune. Hun understreker at man ikke bare kan se på folketallet, men også på geografien og avstandene.– Jeg er fornøyd med at utvalget nevner ivaretakelse av samiske rettigheter utenfor det samiske forvaltningsområdet. Det er svært viktig å drøfte dette nå, før man setter i gang med en kommunereform. Også ivaretakelsen av samiske rettigheter må vært en del av beslutningsgrunnlaget for reformen. Og skal man reformere offentlig sektor, så må det være for å gi befolkningen bedre tjenester. Det må også gjelde samene: Tilbudet kan jo ikke bli dårligere etter en slik reform, sier Aili Keskitalo.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 05.04.2014 |

Walisisk gjeterhund må lære seg norsk

Robert og Zac

viktig og nødvendig:

Sauebonde Robert Severin Pedersen sier til Ságat at for han er hunden er viktigere enn traktoren.

(Foto: Kristin Marie Ericsson)

Noen vil kanskje si at det er galskap å bruke en formue på en tre år gammel hund, men for sauebonde Robert Severin Pedersen i Lakselv er det en viktig og nødvendig investering. – Hunden kostet like mye som en brukt sneskuter, sier Pedersen og ler litt. – Folk kjøper nye sneskutere til to hundre tusen kroner, til bruk i fritiden. Jeg bruker hunden til arbeid, og for meg er den et viktigere arbeidsverktøy enn traktoren. En god traktor kan man leie, det kan man ikke gjøre med en god gjeterhund, sier Pedersen til Ságat.

– Zac er godt trent. Han har gått gjeterhundprøve i Wales. Jeg må ha ihvertfall to voksne gjeterhunder jeg kan bruke til sanking av sau. Om han er så fantastisk som jeg tror gjenstår å se. Det får jeg se når jeg får brukt han mer.  Robert Severin Pedersen har fått en liste over hvilke kommandoord Zac har lært. Nå gjenstår en viktig ting: å lære Zac de samme kommandoene på norsk. – Han skjønner ikke norsk, så jeg må snakke engelsk til han, sier Pedersen.

Litt språkproblemer har hund og eier, men Pedersen sier at de stort sett blir enige. Og at hunden raskt vil begynne å forstå norsk er han ikke i tvil om. – Jeg skal lære han norsk ved å gjenta kommandoene han allerede kan. Først på engelsk, så på norsk.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 05.04.2014 |

Seppola blir bilmann igjen

Næringssjef Frank Seppola i Porsanger slutter. Han har kjøpt seg inn i Lakselv Motor, og starter der som daglig leder. Dermed er Seppola tilbake i bilbransjen, der han tidligere var i mange år. Les mer i e-avisa og papirutgaven.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 04.04.2014 |

Porsanger hyllet Dagny

Larsen

glad prisvinner:

Sjøsamiske Dagny Larsen fra Igeldas ble kåret til årets porsangerværing. Porsanger kommune mener hun har vært en «fremragende ambassadør for sjøsamisk næringsutøvelse», samt en «ressursperson og god historieforteller om sjøsamisk språk og kultur.»

(Foto: Bjørn Arne Johansen)

Onsdag delte ordfører Knut Roger Hanssen ut prisen som årets porsangerværing. Det var hele åtte nominerte inkludert ordføreren selv. Men hans egen sjef, høyreleder Jonas Nymo, avfeide innledningsvis Hanssens vinnersjanser, og mente han nok måtte prestere mer før det deles ut noen pris.

Sjøsamiske Dagny Larsen fra Igeldas endte opp som vinner. – Jeg kan ikke skjønne at jeg vant prisen. Jeg er jo såpass gammel. Det er nesten for mye. Det er sikkert mange andre som hadde fortjent den, sier Larsen til Ságat.

I sin begrunnelse sier kommunestyret: «Hun har på sitt levesett vært en fremragende ambassadør for sjøsamisk næringsutøvelse og har gjennom sitt levesett vist at det er mulig å livberge seg og en storfamilie på gammel sjøsamisk vis. Hun er en ressursperson og god historieforteller om sjøsamisk språk og kultur. Hun har deltatt aktivt i samfunnslivet og delt sin kunnskap med glede.»

Larsen, som har bodd hele sitt liv i Porsanger, blir mye brukt i undervisningøyemed for å fortelle om sjøsamisk kultur og næring, og lære bort sine duodji-kunnskaper.

– Duodji har jeg drevet med helt siden jeg var ung. Jeg holder fortsatt på, og syr rett som det er festdrakter og slikt, forteller Larsen.

Med heder og ære fulgte det også en sjekk på 10.000 kroner. Pengene går nok rett i duodji-kassa, forteller hun til Ságat. – Det blir nok innkjøp. Det koster å kjøpe inn varer. Det er dyre ting, fastslår Dagny Larsen.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 04.04.2014 |

Hoff og Gaup med krim

Hoff og Gaup

samarbeider om samisk krimhelt:

Stig Henrik Hoff falt naturlig på plass som etterforsker Aslak Eira når Nils Gaup debuterer som krimregissør for filmen «Glassdukkene».

(Foto: Erik Brenli)

Stig Henrik Hoff spiller Aslak Eira i «Glassdukkene» mens Gard Emil Elvenes fra Kautokeino spiller sønnen Niillas. Sistnevnte får skamros av den rutinerte skuespilleren. – Gard Emil gjorde en fantastisk jobb. Vi fikk en kjempetone. Han mangler bare erfaring. Han er vakker, kul og morsom. Det var en opptur å spille sammen med han altså, sier en ærlig Stig Henrik Hoff til Ságat.

Elvenes er kjent fra både «Norske talenter», og ikke minst fra TV-serien «Hjerterått». Og sammen med Hoff skal han nå spille i tre filmer der Hoff er etterforsker Aslak Eira, som er alenefar for sønnen Niillas (Gard Emil).

– Dette var en helt fantastisk opplevelse. Stig Henrik var veldig enkel å samarbeide med. Vi fant fort tonen. Vi er jo trommeslagere begge to, så mens vi ventet på en scene, satt vi begge og trommet i bilen i takt, forteller Gard Emil til Ságat. Det var moren til Gard Emil som sendte en e-post og tipset om sønnen og sendte med et videoklipp. Så fikk han telefonen han håpet på.

– Plutselig en helg fikk jeg vite at jeg hadde fått rollen. Det var stort, forteller han. Nå håper han at filmen også vil fenge publikum, for han vil gjerne spille inn flere filmer med Stig Henrik Hoff og Nils Gaup.

Nils Gaup debuterer som krimregissør når han trer inn i Jorun Thørrings univers om den samiske etterforskeren Aslak Eira. – Ja, det er første gang jeg regisserer en krimfilm som den her. Jeg har lest boka, og det er kanskje første gang jeg har lest noe så troverdig om Nord-Norge. Hun har sett de tingene vi helst vil skjule, forteller regissør Nils Gaup til Ságat.

– Så var det å finne en skuespiller som kunne gjøre Aslak Eira på en slik måte. Det kunne vært vanskelig i utgangspunktet, men så fant vi Stig Henrik Hoff. Da falt alt på plass. Stig Henrik er troverdig når han fyrer opp bål, fisker og går på jakt. Han har det i seg, og man slipper å lære han det. Gi mannen en hagle, så ser du at han kan det, sier Gaup.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 04.04.2014 |

Klagesak mot Finnmarkssykehuset

Nicolaisen

anklager finnmarkssykehuset for å kjøre solo-show:

Assisterende rådmann Helge Nicolaisen mener at man er satt tilbake til tida før samhandlingsreformen om helseforetakene får ture fram som Finnmarkssykehuset har gjort i saka om DPS i Porsanger.

(Arkivfoto: Oddgeir Johansen)

Porsanger har fortsatt ikke gitt seg i kampen om DPS. Nå klager de helseforetaket inn for tvisteløsningsnemnda for å hindre flyttingen. – Vårt overordnede mål er å få reversert vedtaket, og få satt i gang en ordentlig prosess, sier assisterende rådmann Helge Nicolaisen.

Bakgrunnen for at kommunen har sendt prosessvarselet til Nasjonal tvisteløsningsnemnd er at de mener Finnmarkssykehuset i denne saken har tatt seg friheter de ikke har anledning til, dersom en skal følge samhandlingsreformen.

– Det mener vi først og fremst fordi de ikke har evnet å inkludere kommunene og pasientene på en god nok måte. Vi føler oss overhodet ikke inkludert i arbeidet, sier Nicolaisen til Ságat. Han sier rett ut at hans syn på saken er at Finnmarkssykehusets behandling av saken bryter både med avtalene som ligger til grunn og samhandlingsreformens visjoner. Nicolaisen sier at dette varselet vil bli fulgt opp av en mer utfyllende klage når de først har fått respons på varselet sitt.

Nicolaisen sier at saken er av stor viktighet både for Porsanger og andre kommuner i landet. – Jeg har virkelig hatt trua på samhandlingsreformen, men hvis det viser seg at det er helt greit at helseforetakene kjører solo-show i slike saker, ja, da er vi ikke bare tilbake der vi startet. Da er vi faktisk satt mye lengre tilbake enn vi var før vi fikk reformen, sier Helge Nicolaisen.

Finnmarkssykehuset er enig med Porsanger kommune i at saken bør avklares i tvisteløsningsnemnda. – Vi ser at prosessen kunne vært bedre, men vi mener ikke å ha begått avtalebrudd eller oppført oss lovstridig på noen måte. Finnmarkssykehuset vil fortsatt tilstrebe godt samarbeid med både kommuner og kommunale helsearbeidere i Finnmark til felles beste, sier direktør Torbjørn Aas i Finnmarkssykehuset. 

 

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 04.04.2014 |

Bevæpnet politi fakket tyvene

Pedersen

ny champagnefeiring på grunn av skuteren:

I august i fjor vant Ken-Gøran Grøtte Pedersen tur til verdens største skutermesse i USA etter at han forhåndsbestilte en Polaris PRO RMK 800. Dette ble selvsagt feiret med champagne.

(Arkivfoto)

Det måtte både biljakt og bevæpnet politi­sperring til for å pågripe en ung mann i tyveårene etter et våpentyveri i Alta.  Vakthavende ved Vestfinnmark politidistrikt, Bjørn Tore Svendsen forteller at en mann i begynnelsen av tyveårene ble pågrepet ved Gjøkenes i Porsanger tirsdag. Mannen var etterlyst etter et inn­brudd, våpen- og biltyveri i Alta natt til mandag. Tirsdag ble en sort VW Passat observert på vei fra Karasjok mot Lakselv. Politiet fikk tips om den stjålne bilen og startet biljakten over Karasjokfjellet mot Lakselv. Det ble også satt opp en bevæpnet politisperring like sør for Gjøkenes.

– Vi har hatt en forfølgelse av en bil. Den ble etterhvert stoppet og personen i bilen ble pågrepet, forteller Svendsen til Ságat. Biltyven er det vakthavende karakteriserer som en «kjenning av politiet».  I Finnmark Dagblad kunne bilens eier, Jim Daniel Pettersen fra Alta, fortelle at det blant annet var blitt stjålet våpen etter innbruddet. Pettersen befinner seg i Tromsø når Ságat intervjuer han, og han har tirsdag ettermiddag, kort tid etter at både bil og tyv er tatt i politiets varetekt, ennå ikke kjennskap til om våpenet er funnet.

– Politiet har ennå ikke helt oversikten. Men de lovte å ta kontakt med meg når de hadde fått det, sier Pettersen til Ságat.  Etter innbruddet savnet han en rekke eiendeler. – Det var ikke bare våpen som var stjålet. Det var en hel del ting. Kredittkort, bærbar datamaskin, videokamera, speilreflekskamera, smykker og dåpsgave til min datter, samt en masse penger, forteller Pettersen til Ságat.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 03.04.2014 |

Var med og stiftet NSR - fyller 90

Nergård

DIAMANTBRUDEPARET:

Gunvor Olea og Hans Nergård giftet seg i 1954 og kan i år feire diamantbryllup.

(Foto: Máret Sárá)

I dag torsdag 3. april 2014 ­fyller han 90 år. Men Hans Nergård fra Karasjok, tidligere lærer, rektor, samepolitiker, samisk håndverker, skiløper, forteller og forfatter sitter ikke med hendene i fang­et. Han vokste opp i en småbrukerfamilie på Niitonjárga i Karasjok. Han ble ferdig med folkeskolen i 1939, og ble konfirmert året etter. På grunn av krigen fikk han ikke fortsette før i 1947. Han fullførte realskolen på Lyngseidet i 1949 og fortsatte deretter på Tromsø offentlige lærerskole, der han tok eksamen i 1953. – På den tiden var det ikke mange samer som fikk høyere utdanning, og samisk hadde ingen status. Jeg måtte til Universitetet i Oslo for å lære å lese og skrive morsmålet mitt, og fullførte samisk grunnfag i 1962/63, forteller Nergård.

Han startet yrkeslivet som lærer Segl­vik, et avsideliggende samfunn ytterst mot Kvænangenfjorden. Der møtte han som 29-åring Gunvor Olea Hansen fra Jøkelfjord. De giftet i 1954 og har holdt sammen i 60 år. De fikk fem barn og har nå både barnebarn og oldebarn. I Segelvik jobbet han som lærer i ett skoleår og deretter som lærer i Kjækan, de siste to år som rektor ved Kjækan folke- og framhaldsskole. Årene 1953-61 var åtte gode år i Kvænangen. I 1961 flyttet de til Karasjok, der Hans Nergård jobbet ved Karasjok barneskol­e i tre år. I Karasjok var han aktiv i Same­for­eningen. Foreningen oppnevnte en tremanns arbeidsgruppe for å jobbe med samiske skole­spørsmål. Hans ble valgt til leder.

– Jeg hadde foreslått at vi burde få et samisk gymnas i Kárášjohka, og ikke slik som Karasjok Arbeiderparti foreslo, nemlig å opprette samisk undervisning ved Alta gymnas. Foreningens leder Marit Stordahl ekspederte notatet videre til de rette myndigheter. Nå er det flere samiske videregående skoler, sier Hans Nergård. Han var med og stiftet Norske Samers Riksforbud i 1968 i Kautokeino. Hans var også med og stiftet Sáme­álbmot lista/Samefolkets Liste til kommunevalget i 1963, og satt to valgperioder som medlem av formannskap og kommunestyre i Karasjok kommune.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 03.04.2014 |

Truer med å ta Tine i Tana til tingretten

Utsi

gresk tradisjon:

Meierisjefen på TINE Meieriet Tana, Eirin Beate Utsi sier det er ingen tvil om at de produserer gresk yoghurt i henhold til tradisjonelt gresk vis.

(Foto: Ida M. Varsi Solbakk)

Synnøve Finden mener TINE driver med villedende markedsføring med merkingen av «gresk yoghurt» og «gresk type». Nå trues TINE med rettsak. Synnøve Finden sin «gresk yoghurt» er faktisk produsert i Hellas hos den greske leverandøren Mevgal, mens TINE sin variant er produsert på meieriet i Tana. Dette mener TINEs utfordrer, Synnøve Finden, bryter med markedsføringsloven. Synnøve Finden mener TINE presenterer sine greske yoghurter slik at forbrukerne tror det dreier seg om produkter produsert i Hellas, når de egentlig produseres i Tana. PR-rådgiver på TINE, Veronika Skagestad mener de er i tråd med internasjonal praksis generelt og at merkingen er riktig.

– «Gresk Yoghurt» er etter TINEs oppfatning en tilsvarende betegnelse som «gresk salat» og «italiensk pizza» hvor geografiske navn ikke blir oppfattet som et opprinnelsessted, men som en beskrivelse av varetypen. Vi har likevel valgt å spesifisere på emballasjen at den greske yoghurten er produsert på norsk melk. Synnøve Finden mener at de var først ute med å lansere gresk yoghurt, og hevder at TINE, ved å kopiere deres produkt, forsøker å knekke de som utfordrere. TINE derimot hevder at de var først ute med det gresk-inspirerte produktet. – TINE lanserte Go’Morgen Gresk Type Naturell allerede i 2012, mens Synnøve Finden kom med sin greske yoghurt i 2013, sier PR-rådgiver på TINE, Veronika Skagestad.

Veronika Skagestad sier til Ságat at de skal vurdere påstandene som Synnøve Finden kommer med i brevet de fikk, men mener likevel at merkingen er i tråd med regelverket. Meierisjef på TINE Meieriet i Tana, Eirin Beate Utsi, hevder at de produserer de greske yoghurtene i henhold til gresk tradisjon. – Det er ingen tvil om at vi som produsenter filtrerer og produserer yoghurtene i henhold til den tradisjonelle greske måten. Vi mener at våre greske yoghurt går mer på å beskrive en varetype og ikke et opprinnelsessted.

(Les hele saken på papir eller i eAvisa)

| 03.04.2014 |

/assets/images/reklame/Davvi_26_11_2014.gif
/assets/images/70_000_bingo_2.jpg
/assets/images/eAvis.gif

google plusfacebooklinkedintwitteremail