logo
Laatasveien, PB 53, 9711 LAKSELV  -  Tlf: 78 46 59 00  -  Fax: 78 46 59 01  -  E-post: avisa@sagat.no

 

Riksvei 883 stengt

Det har gått ras på fylkesvei 883 ved Skillefjord, forteller Finnmark fylkeskommune i en pressemedling tidlig onsdag ettermiddag.. På grunn av rasets omfang er det usikkert når veien åpnes igjen. I mellomtiden vil det settes opp ekstrabåt på strekning som opprettholder dagens rutetilbud. For nærmere informasjon om ekstrabåt, kontakt Veolia på nummer 78407000.
Det er også gått et mindre ras på fylkesvei 19. Det vurderes fortløpende behovet for alternativ transport på strekningen, meldes det.

| 28.07.2010 | Les mer i Ságat |

Mari Boine-suksess i Baskerland

1169-Mariboinebaskiskflagg.jpg

(Corinne Ibanez, tekst og foto)
Maris stemme stoppet folk fra å flykte unna regnstormen på stranda i Donostia- San Sebastian. Baskerne lot seg begeistre, og hun sjarmerte dem i senk ved å henvende seg til dem på baskisk.

Onsdag kveld var nær 30.000 mennesker samlet på stranden midt i Donostia-San Sebastian for å høre legenden Patti Smith som startet konserten 20.30. Da startet også regnet og paraplyene kom opp, og mange valgte å forlate konserten. Få minutter før Smiths suksesskonsert avsluttet, økte regnet voldsomt i styrke, og folk rømte i ly.
Så startet Mari sin konsert på naboscenen, og folk stanset og lyttet, tiltrukket av hennes stemme.
Regnet stoppet og snart fyltes det opp med mennesker som satte seg foran scenen, stille og rolige. De kikket opp på henne med stor interesse, totalt fascinert av hva de så og hørte. Publikum var menn og kvinner i alle aldre. I økende grad reiste de seg og ga henne varme applauser mens dansen tok løs tett opp mot scenen.
Viste repsekt
Da hun viste den baskiske kultur respekt ved å henvende seg til baskerne med noen ord på euskera, deres eget språk, så bredte smilet seg i folkemengden og man kunne virkelig føle hennes nærhet til publikum vokse.
– Hvem er hun? Hun snakker jo baskisk, kom det fra en overrasket person.
En mengde ungdommer danset og ropte opp sin entusiasme til henne da hun hevet det baskiske og det samiske flagget og startet å danse med dem i sine hender. Nå var publikum helt revet med av sceneshow­et. Det ble rett og slett en symbiose mellom Mari og det baskiske publikumet.
Folk hoppet og danset og skrek av entusiasme – og var hørbart skuffet da hun annonserte siste melodi. Publikum skrek og krevde mer på både baskisk og spansk. Hun ble nødt til å komme tilbake siden hun hadde tent flammen i de mange.

– Jeg skal si deg at denne samiske artisten gir en mye bedre konsert enn Patti Smiths, selv om Smith er mye mer berømt. Her er mye energi, så jeg foretrekker virkelig denne konserten. Mari er virkelig god, sier baskeren Nineou til Ságat.
– Hun var på festivalprogrammet i fjor, og det var en stor skuffelse at den konserten ble kansellert, sier Ingnico Galavas i festivalledelsen for Jazzaldia.
– Jeg synes det er svært interessant for oss å ha en slik artist her. Festivalorganisasjonen ser ikke lenger på om musikken er jazz, men om det er god musikk. Mari leverer god musikk og vi vil at folk her skal få oppleve henne, sier han.
– Dette er det beste øyeblikk jeg har hatt i dag, konkluderer Jaume Girbau som har reist fra katalanerns hovedstad, Barcelona for å oppleve festivalen.
– Jeg var på Patti Smith-konserten, og da den sluttet så hørte jeg denne nydelige stemmen, og så henne danse og synge om ørner, forteller Didier Noblia fra Ipparalde (Nord-Baskerland, på fransk side av grensen).

– Det hele var gripende og genialt i tillegg til at hun sa noen ord på baskisk, sier Didier.
– Hennes stil og stemme er veldig spesiell, og trompetisten hennes får meg til å tenke på Jan Garbarek. Dette var en virkelig god overraskelse, og det å høre henne snakke noen ord baskisk for meg som selv er baskisktalende, var bare helt fantastisk. Hun gjør ære på vårt folk, sier Susanna Rosdano.
– Personlig så elsker jeg dette. Denne musikken får meg til å fly. Det er som en transe og får meg til å tenke på sjamanisme. Vi kom hit uten å kjenne henne, men da vi hørte stemmen hennes ble vi hele konserten. Det er bare helt strålende, sier Ani Arosteguy.

Ságat snakket med mange blant publikum etter konserten, og alle som opplevde Mari Boine var begeistret. Det lover godt for hennes neste konsert i Baskerland som finner sted i millionbyen Bilbo/Bilbao, som er Baskerlands største by, i oktober. Da i forbindelse med den årlige ytringsfrihetsfestivalen.
– Det var kjempemoro og utrolig interessant. Og så mye folk som ga så mye og viste at de satte pris på konserten, sier en glad Mari Boine til Ságat etter konserten.
– Det var en kjempestor opplevelse. Jeg sa noen ord på baskisk og da var kontakten der, forteller hun til Ságat, før hun pakker kofferten med kurs for Riddu Riđđu der hun har konsert lørdag.

| 2010-07-23 |

Politimester tok garn og fangst, tapte i retten

1168-hjalmar.jpg

Laksebreveier Hjalmar Hansen (bildet) fra elvesamebygda Båteng i Tana vurderer nå erstatningskrav etter å ha vært rammet av ulovlig politibeslag.

Politimester Håkon Skulstad var i juli 2008 på rutinesjekk sammen med to kvinnelige oppsynsbetjenter på Tanaelva. De mente Hansen fisket ulovlig og inndro laksebruket. To storlaks ble sluppet løs. Hansen ble bøtelagt, men nektet å godta politimesterens forelegg.

Nå har Indre Finnmark tingrett frifunnet Hjalmar Hansen. I motsetning til politimesteren fastslår en enstemmig rett at Hansen fisket lovlig. Han vil nå få dekket sine saksomkostninger av staten, men vurderer i tillegg å kreve erstatning etter å ha vært offer for falsk politianmeldelse.

– Jeg har ikke jukset med laksegarnet. Det har vært vondt å få inndratt garnet og bli uretttmessig gjort til kjeltring, sier Hansen til Ságat. I Tana snakkes det om de to oppsynsjentene ville imponere politimesteren (eller omvendt), eller om hele politiaksjonen skyldes manglende kompetanse på fiske.

| 2010-07-21 |

Mikkel røper hemmeligheter

1167-Mikkelogdamene.jpg

– Jeg har opplevd mye gjennom livet, og alt vil jeg komme inn på, sier Gaup til Ságat. På denne siden av jul kommer han med sin selvbiografi.

– I boka som kommer får en vite alt om Mikkel Gaup, både på godt og vondt. Hans opplevelser av å være alt fra rørlegger til skuespiller på besøk i Hollywood blir skildret. Han kommer også inn på perioden i fengsel og alt det vonde han har opplevd i forbindelse med den episoden, sier Diana Johnsen i Licentia forlag til Ságat.

Ifølge forlaget jobbes det med at Gaups bok også skal komme ut på samisk.

| 2010-07-17 |

Kondom-skilt fikk ikke stå

1166-Eliassenskilt.jpg

Stian Eliassen og Midnattsrocken i Lakselv i Finnmark fikk seg et «hyggelig» problem da skilt forsvant fra strandområdet på festivalcampen.

For skiltet, med påskriften; «Se opp for puling i fjæra. PS: Bruk kondom», forsvant på mystisk vis allerede torsdag kveld.
– Vi hadde satt opp to skilt langs fjæra, men begge forsvant natt til torsdag. Dagen etter forsvant det også flere slike skilt. Det er tydelig at det var noen som likte de, gliser Stian Eliassen.
Han forteller at skiltene fikk stå oppe i kun 12 timer første gang.
– Jeg har også lagt merke til at det kom noen rullende i en rullestol med skiltet roligcamp, men dette er jo mest på bare gøy, forteller Eliassen.
Neste år vurderer han å trykke opp skilt som souvenirer for salg.
– Ettersom de forsvant så fort kan vi bare anta at de var populære., og kanskje kan vi selge de som suvenirer neste år, slutter Eliassen.

| 2010-07-15 |

Omkommet i Karasjok

1165-Gjenopplivning-Karasjok.gif

Per Aslaksen Eira (65) fra Karasjok ble tirsdag kveld funnet omkommet i Iešjohka etter et båtvelt omkring 20 kilometer vest for Karasjok kirkested tirsdag ettermiddag. En annen person ble funnet i live.

Da Ságat ankom stedet omkring klokken 17.30 var en ambulansesjåfør og en politibetjent i gang med opplivningsforsøk. Den forulykkede var da bragt på land like ved Sáđejohka bru. Klokken 19.00 ble mannen erklært død av lege som kom til stedet med helikopter.

En annen mann som klarte å komme seg i land med egen hjelp, ble tatt hånd om av hjelpemannskaper lenger oppe i elva. Begge mennene skal ha befunnet seg i en elvebåt som kantret omkring klokken 16.50. Den forulykkede klarte ikke å komme seg opp på land og ble ført med elva et kort stykke før han forsvant under vann.

Både politi, brann, lege/ambulanse samt redningshelikopter deltok i bergingsaksjonen, opplyser Østfinnmark politidistrikt til Ságat.

Bildet er tatt klokka 17.47 og viser ambulansepersonell og politibetjent som forsøker å få liv i den forulykkede. (Foto: Stein Torger Svala).

| 2010-07-13 |

Leter etter lilla lávvu - gander rosa elefanter

1163-Antilavvo.jpg

Ikledd sin rosa selvdesignede kofte storkoste Anne Berit Anti seg under helgas Midnattsrock i Lakselv. Det gjorde hun helt til da tyver slo til midt under folkefesten på neset, og lávvuen hennes brått forsvant!

– Lørdag klokken ni var den borte. Bare stengene stod igjen, forteller den fortvilte eieren, Anne Berit Anti til Ságat. Da hadde lávvuen allered huset henne i flere døgn inne på festivalcampen.

Det dreier seg ikke om en hvilken som helst lávvu, men en som eieren selv har designet og fått sydd av lávvuspesialisten Chris Pesklo i Minnesota, USA.
– Jeg ville ha lilla lávvu med rosa kanter og rosa dør fordi dette skulle være en festivallávvu, forteller hun.

At hennes egen koftedesign og lávvuen var skapt for å matche hverandre, har ikke gjort tapet mindre. For tyvene har ikke bare stjålet et stykke fargesprekende teltduk, men et helt festivalhjem, slår den mildt fortvilte eieren fast.

Mysteriet blir forsterket av at ingen observerte noen ting.
– Den var borte, men ingen hadde sett noe. Min søster var innom bilen like før, men uten å ha sett noe, forteller Anne Berit. – Men nå har de tatt feil lávvu. De kan ikke slå den opp noen steder, for det er bare en slik lávvu i hele verden, sier hun.

Hun understreker at lávvuen ikke er laget med tanke på fjelliv, men kun som innsmett under festivaler. Lávvuen var ikke en billig investering i sin tid der prisen ble toppet av et par tusen kroner i overlastgebyr på flyet.

– Jeg har gandet tyven. De skal se rosa elefanter som skal tråkke på dem og spyle dem med snabelen sin i den lávvuen om den ikke leveres tilbake, sier hun.

Anne Berit ønsker tips fra den del av publikum som ikke er fargeblinde. Hun har forespurt både Midnattsrocken og politiet, men ingen har fått inn en slik lávvu blant etterlatenskapene etter festivalen. Hun vil nå politianmelde tyveriet.
– Forøvrig var det kjempeartig på Midnattsrocken, humrer hun til selvtrøst.

| 2010-07-13 |

Inviterer til «massedrap» i Karasjok

Hjelpen kan komme fra Kongo hver vår, om man bare våger å invitere den innom. Dit drar den igjen når høsten nærmer seg. Morderen er et lite fjærkre og mordofferet er myggen.

For så mye mygg og knott kan det tidvis være i Indre Finnmark at turistene kvier seg for å bli - med tapte kroner for næringslivet som konsekvens. Blodsugerne legger også en demper på lokalbefolkningens livskvalitet med tidvis begrensede muligheter for både soling og utegrilling. Enkelte dager er folk fanger i eget hjem eller grillhytte.

Giftsprøyting av myggens fuktige klekkeplasser er forbudt, og mange er sikkert glad for det. Men finnes det noe mer effektivt til massakrering av plageåndene enn propanbrennende fangstinnretninger?

Naturen har, nær sagt som vanlig, svaret. Bygg noen koselige «husbankfuglekasser» spesialdesignet spesielle fuglearter, så blir det vei i vellinga, skal vi tro professor i biologi ved Universitetet i Oslo, Glenn-Peter Sætre. Lett tilbakelent i en fluktstol på Sicilia foreslår han for Ságat at man inviterer den svart-hvite fluesnapperen til bygda.

Hvor mye mygg eter fluesnapperne på en sommer? Hvor mange mygg går det på ett kilo? Oppslagsverkene sier at myggen veier mellom 1 og 5 milligram, altså mellom 0,001 og 0,005 gram. Stikkmyggen vi terroriseres av er kanskje blant de største artene, og da kan vi kostatere at det går 200 mygg på et gram, eller 200.000 på et kilo. Hvor mange kilo mygg spiser en av de mest effektive bevingede myggjegere i løpet av en sommer?

Sætre er en av verdens fremste spesialister på fluesnapperen, og han sier disse fuglene eter hver mellom 3.000 og 7.000 mygg i døgnet. Et par av fuglene klarer dermed en million mygg i løpet av 60 sommerdøgn.

Hvor komplisert er det så å invitere fluesnapperne til myggfest? Sætre sier det viktigste er at man bruker riktig hullstørrelse på fuglekassene slik at ikke konkurrerende arter flytter inn først. Og den forløsende hullstørrelsen er nøyaktig 30 millimeter. – 30 er ideelt. Er hullet større, så slipper du inn kjøttmeisen, sier han.

Dernest må kassene plasseres ut systematisk slik at det blir 50-60 meter mellom hver kasse, altså et territorium på opp mot 3.600 kvadratmeter per fuglepar. Det vil si omkring 280 fuglekasser per kvadratkilometer. – Når kassene henges opp er det viktig å huske på at fluesnapperen liker god sikt, og gjerne sydvent på grunn av solvarmen, sier han.

For sentrumsområdene og boligfeltene i Karasjok som omfatter nær seks kvadratkilometer, trenges det dermed 1.700 fuglekasser for å dekke hele området.
Sætre sier det vil ta litt tid å få besatt alle kassene, men en del av et årsungene vil komme tilbake til der de er født, og slik vil kassene fylles opp etterhvert.

Professoren sier at det å invitere fluesnapperne til massedrap på mygg i et slikt omfang ikke får noen negative biologiske konsekvenser.
– Ikke i det hele tatt. Det er helt uproblematisk. Og det blir merkbart mindre mygg, sier han og sier fluesnapperne vil slå propanbrennerne ned i støvlene når det gjelder effektivitet. – Men man kan jo gjøre begge deler, da, sier han.

Fluesnapperspesialisten tar gjerne i mot en invitasjon til en offisiell åpning av et biologisk krigsanlegg mot mygg, om noen i nord velger å gjøre det. – Det hadde vært hyggelig. Jeg kommer gjerne, sier professor Sætre til Ságat.

| 2010-07-13 |

Midnattsrocken: Pangåpning

1162-publikum.jpg

Det ble en regelrett «Supertorsdag» på Midnattsrocken. For maken til så mye folk, allerede på festivalens første ordentlige dag, det hadde ikke rockens hard menn og kvinner regnet med.

– Vi har forhåndssolgt over 2.500 festivalpass, noe som gir et publikum på 7.500 personer totalt. Det ser veldig bra ut så langt, og for å være ærlig, hadde jeg ikke trodd vi allerede i dag, torsdag, skulle hatt så mye folk innenfor området, sier Stian Eliassen i Midnattsrocken til Ságat.

Med en massiv tilstrømning, og færre og færre telt- og campingplasser, skapte det en del utfordringer for Midnattsrocken.

– Vi har måtte se på mannskapslistene våre om vi har hatt nok folk hele veien, og har jobbet hardt med å fylle opp listene. Heldigvis har vi mange frivillige, og kanskje litt spesielt er det at vi henter opp mot 40% av våre frivillige utenfor Lakselvs grenser. Tilstrømningen må jo også kunne sies å være et luksusproblem, smiler Eliassen, som mente torsdag kveld at festivalen kunne bli utsolgt. Slår det til, snakker vi om 16.000-16.500 mennesker fordelt på festivalens tre dager.

– Vi har fått en god start på rocken, og jeg synes det var fint å se at også familiekonserten trakk godt med folk, avslutter Stian Eliassen.

| 2010-07-10 |

Gode laksefangster i Tana

1161-laks.jpg

En stangfisker dro fire laks på en dag og totalt ni i forrige uke i Skiippagurrastryket. Stengselsfiskerne rapporterer om gode fangster. Er det virkelig krise i Tanaelva?

– Krisen har ikke jeg merket noe til i hvert fall. Jeg er godt fornøyd med sesongen så langt. Det er mye laks i elva for tiden, i alle størrelser, sier Einar Trosten i Holmesund. Han begynte sesongen med drivgarnsfiske. Det gikk ikke så bra. Men stangfiske (dorging med båt) og stengselsfisket har vært meget bra så langt. I årets stangfiskefangst inngår også en storlaks på hele 18 kg. Denne uka fikk brødrene Einar og Arild Trosten en laks på 20 kilo på stengsel.

– På stengsel har vi fått bra med laks i alle størrelser, så årets sesong har vært meget bra. Det er også mye smålaks i elva, og det er jo et positivt tegn, sier Trosten. Han skjønner lite av snakket om laksekrise i Tanaelva. – Det har vært noen dårlige sesonger, men årets sesong har motbevist de dystre spådommene, mener den dyktige laksefiskeren.

Stengselsfisker Ingvald Guttorm i Hillágurra er helt enig. – Det har vært bra sesong, mye bedre enn i fjor. Jeg har fisket bra så langt og er godt fornøyd, sier han til Ságat. Han vet også om flere andre som har fisket bra, både på stengsel og på stang. Guttorm mener snakk om krise er tull, og mistenker det er krefter som vil ha bort garnfisket som fronter slike dystre spådommer.

Fiskeforvalter Harald Muladal hos fylkesmannen i Finnmark er glad for å høre at det tas laks i Tanaelva. Men han vil på ingen måte avblåse krisen. Snarere tvert imot. – Det er et faktum at det nesten ikke er gytelaks igjen i øverste deler av vassdraget, og det er et svært alvorlig problem som rammer fisket i hele vassdraget. At det tas noe mer laks nederst i vassdraget igjen, endrer ikke på dette dystre bildet. Det gjør det faktisk verre, for da tar man også mer av den laksen som er å vei til øvre deler av vassdraget for å gyte, sier Muladal.

| 2010-07-10 |