logo
Ságats eAvis Laatasveien, PB 53, 9711 LAKSELV  -  Tlf: 78 46 59 00  -  Fax: 78 46 59 01  -  E-post: avisa@sagat.no

 

Hugos helvete

1504-14.jpg

– Å bli spent fast med belter i en seng er ikke noe jeg unner noen. Når de gir deg sprøyter med medisiner og virkninga inntreffer... Det går ikke an å beskrive det. Man får helt panikk, forteller den 46 år gamle mannen som har gått inn og ut av institusjoner siden 1988.

– De mener at jeg er skadet. Selvfølgelig er jeg det. Jeg har senskader etter blant annet å ha blitt fastspent i beltesenger. I tillegg er det alle medisinene man får. Jeg føler meg som et eksperiment, sier Hugo.

Hugo ønsker å snakke. Fortelle om et liv som kanskje kunne ha vært annerledes. Ságat møter Hugo på Døgnavdelingen ved SANKS (Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern) i Lakselv, der han har vært innlagt de siste fjorten dagene. Før han kom til Lakselv var han innlagt på Subakutt Nord i Tromsø, som i hovedsak behandler pasienter med rusproblemer, bipolare lidelser, schizofreni, personlighetsproblematikk, selvskading og suicidal adferd.

– Jeg er sterkt medisinert. I grove trekk går det utpå at man er til fare for seg selv og andre. Jeg vet ikke hvorfor de mener at jeg er farlig. Går du bak ryggen min er jeg farlig, ja. Jeg er en farlig person. Jeg glemmer aldri. Men jeg er ikke voldelig, sier han.

Han hadde sitt første møte med psykiatrien i 1987. Første gang han ble lagt inn på Åsgård psykiatriske sykehus var i 1988. Det samme året ble han medisinert første gang. – Jeg herja litt på hjemplassen. Knabba en lastebil i fylla og litt sånt. Det var liksom starten, forteller han. I tillegg var han uteligger.

I femte klasse fikk han juling av en lærer. En opplevelse han enda husker godt. Hugo hadde kasta en sneball på en medelev. Mens han var i millitæret i 1983 mistet hans beste kompis livet. Seks stykker kjørte seg i hjel på den tiden. Som en reaksjon på det drakk han seg full og havnet i slåsskamper. En behandler mente det var grunn til å tro at han kanskje var blitt misbrukt som barn.

– Jeg vet ikke om det stemmer. Om det er tilfelle, så har jeg fortrengt det. Det ville ha forklart mye, sukker han, og drukner temaet i kaffekoppen. (Les mer i papiravisen)

| 2011-01-22 | Les mer i Ságat |

Siste overskrifter